Med det eneste bildet vi har funnet som viser begge skolebygningene samtidig, innleder vi vår post om Vaterland skole. Den ble bygget som folkeskole, og selv om bygningene ble tatt i bruk av andre skoler etterhvert, holder vi oss til betegnelsen «Vaterland skole», for enkelhets skyld. De andre skolevirksomhetene kommer vi til etterhvert, da selvsagt under deres riktige navn. Bildet over er tatt i 1962 (Ukjent/Oslo Museum). Vi ser funkisgården Lilletorget 1 til høyre, så den inneklemte murgården i Karl XIIs gate 27 og de to skolebygningene til venstre. Den prangende jugendbygningen midt i bildet er folkeskolens nybygg fra 1913, mens den opprinnelige skolebygningen fra 1873 ligger litt mer unnselig på venstresiden. Mellom dem gikk Sukkehusgata.

Kartet under er fra slutten av 1930-tallet.  Folkeskolen er nedlagt og den eldste bygningen har blitt Fortsettelsesskole for gutter, den nyeste Elementærteknisk skole. Vi ser skolen midt på kartutsnittet, med den grønne parken i mellom. På tomten i Stenersgata 11, den eldste bygningen, ser vi også gymnastikksalen og vaktmesterboligen.

Flyfoto fra 1956 og 2019 hjelper oss å orientere oss. I dag finnes det nemlig ikke spor av skolebygningene. De ble revet i 1971, og i dag står Oslo Spektrum der skolen sto.

Men hvorfor heter det Sukkerhusgata? Vi må starte fra begynnelsen.

Igjen er fotograf Caroline Colditz en unik kilde. I 1903 tok hun det eneste bildet vi har greid å oppdrive av det såkalte «Sukkerhuset», et sukkerraffineri som lå på den senere skoletomten til det nyeste bygget. Dermed fikk også gaten sitt navn.

I andre halvdel av 1800-tallet ble det planlagt ny folkeskole i Vaterland. Den opprinnelige Vaterland skole var en en fattig- og almueskole som ble opprettet 1806 og nedlagt 1861 da Nordre skole, senere Møllergata skole, ble tatt i bruk.

Vaterland var som vi har fortalt tidligere en litt sliten bydel. Oslo Byleksikon skriver:
«Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde leiegårder og dystre bygg til industriformål».  Barnetallene var høye, og arkitekt Henrik Thrap-Meyer tegnet en ny folkeskolebygning, som sto ferdig i 1873, etter tidens nye kaserneprinsipp – midtkorridor med klasseværelser på begge sider. Bildet over er tatt i 1910. Vi ser at skolen har to innganger – en for gutter og en for piker. Thrap-Meyer sto bak flere skolebygg i Oslo, bl.a. Ruseløkka og Aars & Voss, begge revet i dag.

Vaterlands tekniske aftenskole ble opprettet 1876, og fikk også plass i bygningen.

 

Denne tegningen fra rundt 1912 viser situasjonsplanen på tomten til den eldste skolebygningen. Sukkerhusgaten til høyre, like utenfor kartutsnittet.

Vi er ikke sikre på om skolen 1912-14, samtidig som det nye skolebygget ble oppført, fikk ny gymnastikksal, eller om den gamle ble endret, men i alle fall har vi funnet disse tegningene, signert Henry Bucher. Han var en aktiv arkitekt i hele landet, og hadde bl.a. tegnet turnhallen i St.Olavs gate. Av plantegningene ser vi at gymnastikksalen hadde lekesal og garderober i 1.etasje, og turnsal og galleri i 2.etasje.

 

 

Så, i 1912 begynte man å arbeide på tomten der folkeskolens nybygg skulle reise seg. Sukkerhuset var revet. Barnetallene fortsatte å stige. I 1910 hadde skolen ca. 1500 elever. Det var behov for mer plass.

Arkitekt Hans Jacob Sparre har signert tegningene av det vakre jugendsbygget, med mange fine detaljer i fasadene. Man hadde gått bort fra kaserneprinsippet. Det nye skolebygget hadde to innganger, en på hver kortside, med trapprom opp til klasserommene, som lå i bygningens kjerne. På loftet var det tegnesaler med overlys.

Sparre var en arkitekt som hadde erfaring med monumentale bygg, han hadde tegnet justisbygningen i Oslo, som sto ferdig i 1903. Han var kjent for god rommelighet i sine bygg, og kvalitet og variasjon i materialbruk. Det ble også sagt om Sparre at han hadde en sikker smak og stilfølelse. Dessverre har vi har ingen opplysninger om eller fotografier av interiørene i skolebygningen. Den ble oppført i en tidsperiode da det ikke ble spart på noe, det kan vi f.eks. se på Hersleb og Sagene skole (det nyeste bygget) og vi kan bare forestille oss at også Vaterlands nybygg ble flott. Om ikke så flott som justisbygget, tar vi med en beskrivelse derfra likevel: «Fasadene er velproporsjonerte med 1. etasje i grovt tilhugd kvader i granitt. Annen etasje er forblendet med rød teglstein. Gesimser, vindusomramninger og dekorative detaljer er i granitt. Innvendig er hovedtrappen i lys stein med balustrade i sort marmor med hvite årer. Rettssalene er innredet i eik».

 

Det fine gjerdet langs Stenersgata. Men denne tegningen er signert Henry Bucher? Hva har skjedd? I følge våre opplysninger ble prosjektet etterhvert overtatt av Bucher. Vi vet at Sparre var bygningssjef i Oslo 1912-28. Dermed hadde han ansvar for slike store, kommunale prosjekter. Muligens delegerte han etterhvert noen prosjekter videre, hvis arbeidsmengden ble for stor.

I 1913 sto nybygget ferdig. Vaterlands folkeskole sto rustet til å ta i mot strøkets barn. Om man ikke befant seg i byens beste område, var kommunen seg sitt ansvar bevisst. Barna, og byens innbyggere forøvrig, skulle eksponeres for vakre omgivelser. Dermed ble den fine parken anlagt mot Sukkerhusgata.

Vi legger merke til at tegningens påskrift lyder «Kristiania Stadsarkitektkontor» og er datert så tidlig som 1911.

Her ser vi nybyggets planløsning. Det var åtte klasserom i hver etasje.

Den tekniske aftenskolen flyttet over fra gamlebygget til nybyggets kjeller. Her var det verksted for boktrykkere og opplæringsrom for elektrikere og rørleggere.

Vaterland skoles kanskje mest kjente lærer var Tilla Valstad. Hun arbeidet ved skolen fra 1898 til 1920 og bildet over viser en av hennes gutteklasser i perioden (ukjent/Akershusbasen). Tilla Valstad hadde i 1893 giftet seg med læreren Otto Valstad. På den tiden var det vanlig at kvinner sluttet å jobbe når de giftet seg, men Tilla Valstad ville ikke høre snakk om dette. Hun nektet å bøye seg for konvensjonen, hun fortsatte å arbeide, så hun kunne forsørge mannen mens han tok kunstnerutdanning, og ble dermed Kristianias første gifte yrkesaktive lærerinne.

Tilla og Otto Valstad var radikale, de tilhørte den såkalte Askerkretsen, et kunstnermiljø som inkluderte bl.a. Arne og Hulda Garborg, Oskar Braaten og Johan Bojer. Innsikten i østkantbefolkningens levekår førte imidlertid til at ekteparet i 1920 startet opp Hvalstads Friluftsskole Vangen, som tilbød friluftsliv og utdanning til vanskeligstilte og syke barn fra Kristiania. Den ble overtatt av Oslo Sanitetsforening i 1922, men Tilla Valstad fortsatte som lærer der i mange år etterpå. I dag heter den Brusetkollen barnevernssenter.

Tilla Valstad skrev i sin levetid en mengde artikler i aviser og tidsskrifter og også boken «Et år i Vaterland» der hun skildrer bydelen. Boken er tilgjengelig på biblioteket.

 

Lekende skolegutter på besøk i Tilla Valstads hage. Tilla ba ofte elevene hjem til seg. (Otto Valstad/Akershusbasen).

Takket være dette bildet, kjenner vi også navnet på en annen lærerinne ved skolen; Dagny Solberg. Her med sin jenteklasse i 1926. Vi legger merke til at den korte hårmoten er på vei inn, mens noen fortsatt har sine lange fletter.

Lekeplassen ved skolen var selvsagt populær. Det ser ikke ut til at alle disse barna er lekekledd, de har nok pyntet seg for fotografen. Året er 1925.

I 1925 var også skolens gymsal i bruk som postkontor. Vi vet dessverre ikke hvorfor, men bildet gir oss en liten flik av interiør (ukjent/Norges Postmuseum).

I 1932 ble folkeskolen på Vaterland nedlagt. Folketallet i bydelen gikk nedover, og barna i strøket fikk plass bl.a. på Møllergata skole. Bygningene ble overtatt av Framhaldsskolen for gutter og Oslo Elementærtekniske skole. Her kunne gutter lære ulike håndverk og få et yrke, både på dag- og kveldstid. Tilbudet var viktig, og det ble populært, men man merket at det var vanskelig for elevene på kveldsskolen å yte maksimalt, da de allerede hadde en lang arbeidsdag bak seg. Postkortet over viser skolen slik den så ut på denne tiden, kortet er fra 1935.

 

Lekeplassen ble opprettholdt, selv om folkeskolen ble nedlagt. Dette bildet er tatt i juni 1938.

Et bilde som viser litt mer av skolen med omgivelser. Stenersgata går til høyre, og vi ser Brugata i enden. Lilletorget 1 rett bak skolen. På sokkelen står bysten av Ólafía Jóhannsdóttir, som viet sitt liv til å hjelpe de mest vanskeligstilte i Oslos slumkvarter ved Vaterlands bru tidlige på 1900-tallet. Hun etablerte et herberge for fattige, prostituerte og alkoholikere og tilbød bad, mat og en ren seng å sove i. Hun beskrev også disses skjebner i boken «De ulykkelige», som vekket internasjonal oppsikt. Bysten ble reist i 1930 og i dag står den i Vaterlandsparken.

Ca. 1952. Den daværende Oslo Elementærtekniske skole sett fra Rødfyllgata mot Karl XIIs gate.

1964. Her ser vi ned mot Rødfyllgata. Murgården hadde adresse Karl XIIs gate 30.

Den eldste skolebygningen fotografert 1966. Ved siden av ser vi Karl XIIs gate 15.

Etterhvert ble både Framhaldsskolen for gutter og Oslo Elementærtekniske skole lagt ned i sin daværende form og undervisningen ble overtatt av yrkesskolene. Vi kjenner ikke det nøyaktige årstallet for når skolene flyttet ut fra Vaterland, men på midten av 1960-tallet sto begge skolene tomme. I påsken 1969 inntok ungdomsaksjonen «Et sted å være» gamle Vaterland skole. Dette var ikke en okkupasjon, som det står å lese noen steder, initiativtagerne hadde på lovlig vis fått nøklene utdelt av politikerne i Rådhuset, som ønsket å støtte aksjonen. Den kom i stand som en protest mot messen «Teenage Fair», som skulle arrangeres i messehallen på Sjølyst. Denne var kommersiell og rettet mot ungdom, med store aktører som bl.a. Coca Cola. Aksjonistene på Et sted å være ønsket å tilby ungdom noe annet enn kjøpepress og kommersiell virksomhet og flyttet inn på skolen i noen hektiske uker, med bl.a. musikk, teater, debatt, kunst, arkitektur, seksualopplysning og sosialt samvære.

Disse ildene fra aksjonen viser ungdom og også unge voksne under Et sted å være. Mange kjente aktører var innom, bl.a. Arne Nordheim, og mange startet sitt engasjerte voksenliv her, bl.a. Erling Borgen og Mads Gilbert. At det ble informert om seksualitet og abort, samt delt ut kondomer, ble det mye oppstyr rundt. Aksjonen fikk i det hele tatt mye presseomtale og «alle» var innom for å se hva ungdommene på Vaterland hadde fått i stand. De lyktes også med det som var et av deres store mål – «Teenage fair» på Sjølyst ble avlyst.

Likevel, det kanskje viktigste som skjedde på Et sted å være, var «Aksjon Inneligger». Under ukene hovedaksjonen varte, tok man inn noen av byens uteliggere, og lot dem få tak over hodet, og etter at denne var over, fortsatt Aksjon Inneligger, i hele den ene skolebygningen, helt til 1971. Her fikk mange et sted å oppholde seg, en dusj, et måltid mat og en bedre tilværelse. Mange var tidligere krigsseilere, men alkoholiserte, og slet med ettervirkninger av opplevelsene fra krigen. Politikeren Kristen Nygård var blant ildsjelene i Aksjon Inneligger og det ble bevilget penger til virksomheten. Det ble også donert mat og tepper fra firmaer og butikker i strøket. De unge som frivillig jobbet med Aksjon Inneligger ble svært berørt av det de opplevde. Mange gikk videre i yrkeslivet med arbeid i sosialtjenesten. De forteller at de ikke glemte det de opplevde på Vaterland. I undertegnedes masteroppgave om Et sted å være kan man lese mer om aksjonen. Den ligger tilgjengelig på Universitetet i Oslos nettsider: https://www.duo.uio.no/handle/10852/24290?show=full

Scanpix har mange bilder fra aksjonen: https://scanpix.no/spWebApp/search.action?search.searchString=vaterland%20skole&search.mainGroup=editorial

 

Vaterland var på 50- og 60-tallet planlagt sanert, men man ble ikke enig om hva som skulle bygges. Dette forslaget er fra 1951, signert arkitekt Johan Ellefsen. Det var også planlagt et kjempebygg med kontorer, kino og kjøpesenter. Arkitektgruppen på Et sted å være arbeidet for at den nye bebyggelsen skulle bli lavere og mer menneskelig, og lyktes også i å stoppe det nevnte kjøpesenterprosjektet. Nå ble det kjøpesenter likevel, om enn noe senere.

Ca.1970. Her sang bydelen Vaterland på siste verset. Vi ser skolebygget fra 1913 øverst i høyre billedkant. Lilletorget 1 midt i mot, elva renner midt i bildet, og Brugata 24 med sin karakteristiske gavlvegg står ennå. Vaterlands bru til høyre, foran Brugata 19. Bebyggelsen i Karl XIIs gate og Vognmannsgata har stort sett forsvunnet og blitt til parkeringsplass.

23.2.1971 rykket Byantikvaren ut til Stenersgata 11 for å fotografere Vaterland folkeskoles eldste bygning, som var rivningsklar. Kildene oppgir ulike opplysninger om når bygningene ble revet, men i følge vårt arkiv er det februar 1971 som gjelder for denne. Det står også skrevet at en av bygningene brant før riving, men vi vet dessverre ikke hvilken av dem. Et sted å være og Aksjon Inneligger holdt til i sin bygning til den ble revet, men det hersker også noe usikkerhet rundt hvilken av bygningene det var.

23.2.1971. Lukket og låst.

Flyfoto fra 1971. Gamlebygget er revet, men nybygget står, øverst i bildet. All bebyggelse rundt Vognmannsgata og Karl XIIs gate er borte, og Schweigaardsgate er utvidet. Hotell Viking, nå The Hub, til venstre.

14.10.1971 var det like før også for nybygget fra 1913. Byantikvaren sørget igjen for dokumentasjon. Sukkehusgata i forgrunnen. Vi ser at parkanlegget foran bygningen har blitt parkingsplass.

Dette bildet er tatt fra skolegården. Et trist syn.

Det eneste nærbildet vi har funnet av det flotte inngangspartiet. Godt Byantikvaren kjente sin besøkelsestid. Vi ser at bygningen hadde adresse Stenersgata 15.

Svanesang i det klare høstværet for Vaterland skole. En flott jugendbygning det virkelig var synd at vi mistet!

I dag er det ikke så lett å ta bilder som er gjenkjennelige, men noen montasjer har vi forsøkt oss på.

Oslo Spektrum har tatt den gamle skolens plass. Lilletorget 1 fikk platebelagte fasader på 1980-tallet.

Stenersgata i dag. Murgården i enden holder stand.

Og faktisk er disse bildene tatt omtrent på samme sted. Det er andre tider.