I 2011 ble Byantikvaren gjort oppmerksom på at Ormsund leir fra 2. Verdenskrig på Nedre Bekkelaget og området rundt kunne være truet at store rivings- og utbyggingsplaner. Samtidig ble vi smertelig klar over at det var et stort hull i kunnskapsgrunnlaget vårt når det gjaldt okkupasjonsmaktens byggevirksomhet i hovedstaden under krigen. Det gjorde det vanskelig å kunne begrunne både bevaring og riving av tyske anlegg på en faglig forsvarlig måte.

Vi visste at dette også gjaldt store deler av resten av landet og også at det derfor «brant et blåt lys» for de gjenværende kulturminnene fra krigen. Den eneste landsdekkende kartleggingen som fantes var Landsverneplan for Forsvaret, gjennomført av Forsvarets kulturminneprosjekt 1995-2000. Dette var et omfattende arbeid, men som bare inkluderte arealer og bygninger i Forsvarets bruk eller eie. Store deler av okkupasjonsbyggeriet var tilbakeført til sivilsamfunnet etter krigen og dette gjaldt også for Oslo. Dette var det ingen som hadde oversikt over og veldig få som hadde kunnskaper om.

Det var behov for å ha en strategisk tilnærming temaet og vi tok kontakt med Fortidsvern, Fortidsforeningens landsdekkende publikasjon. Resultatet ble en større satsning hvor vi skreve fem artikler som dekket både det landsdekkende perspektivet, men også hentet frem Ormsund leir. Fra 2012-15 gjennomførte Byantikvaren i samarbeid med byhistoriker Øyvind Reisegg en kartlegging av tyskerbyggeriet i Oslo. Riksantikvaren tok opp tråden og 2. Verdenskrig og Den kalde krigen ble en landsdekkende kartleggingssatsning i 2015. Byantikvaren fikk gjennom dette finansiert innlegging i kulturminnedatabasen Askeladden av våre funn fra krigen. Gjennom etterlysning i mediene fikk mange tips, men særlig tidligere driftsansvarlig i HV-02 Erling Vold leverte dokumentasjon som var uvurderlig i arbeidet. Det har også historielagene som har en stor innsats i deler av byen for å kartlegge krigen.

Okkupasjonsmaktens byggevirksomhet viste seg å ha et mye større omfang enn først antatt. Vi fant at tyskerne og nazistene hadde vært 900 steder i Oslo (inkludert Aker) og det var flere enn 100 mer enn man tidligere hadde vært klar over. Dette kom i tillegg til det store antallet villaer og leiligheter som var rekvirert over hele byen. Til sammen fant vi ut at tyskerne bygget rundt 1400 bygninger her. Av dem er det knapt 50 som står igjen «på rot». Det meste av dette var brakker, men det ble også bygget murhus, for eksempel lege- og søsterboligene på Aker sykehus, også kalt Sinsen Kriegslazarett. I tillegg fant vi 24 store bunkere/fjellanlegg spredt over hele byen. I ettertid er disse blitt supplert blant annet av tunnellanlegget på Hovedøya slik at antallet nå er 26.

Der vi trodde at vi skulle finne et lite antall tyskerleire endte vi med å identifisere 58 leire som omfatter alt fra transportleire med noen få bygninger til store leire som Lambertseter og Sjursøya med mer enn 40 store bygninger hver. I tillegg fikk vi \ oversikt over de store festningsanleggene som preget store deler av byen. Dette omfattet kanonbatterier, radio- og radarstasjoner, bunkere, nærforsvaranlegg, pansersperringer, minefelt osv. Svært lite av dette er i dag bevart.

Byantikvaren har forsøkt å samle så mye informasjon om krigsbyggeriet som mulig innenfor forvaltningens rammer. Det betyr at det fortsatt er rom for at forskere kan gå nærmere inn i materien, ikke minst i det store Organisation Todt- (O.T.) arkivet som ble åpnet for publikum i Arkivverket for få år siden. Samtidig har vi skrevet flere artikler og holdt mange foredrag om temaet og det er også publisert ulike deltemaer på våre FB-sider.

Som oppfølgning av vår kartlegging har vi også laget en bevaringsstrategi og valgt ut to anlegg for fredning noe Riksantikvaren sluttet seg til. Ormsund leir, Oslos eneste gjenværende tyskerleir, ble fredet i 2018 og Oslo Handelsgymnasium med tilhørende bunker er under fredning. OHG var hovedkvarter for den samlede tyske militærmakten under krigen. I krigens siste måneder holdt Rikskommisariatet, den tyske sivile administrasjonen under ledelse av rikskommissar Joseph Terboven til der.