Modernismens kulturminner: Hallagerbakken

Hallagerbakken OBOS.jpg

Over hele byen var det fokus på boligbygging på 1970- og 80-tallet. OBOS’ store prosjekt var utbyggingen av Søndre Nordstrand, et naturskjønt område der man kunne starte med helt blanke ark. Fra 60- og 70-tallets høyhus gikk strømningene nå i helt motsatt retning. Lavt og trivelig skulle det være, med mye bruk av tre som materiale. Hallagerbakken borettslag på Holmlia er et av periodens fineste rekkehusområder. Det ble oppført i 1982 og er tegnet av ark. Hultberg, Resen, Throne-Holst og Buoslawski for OBOS. Totalt er det 216 leiligheter og husene er lagt slik at de følger det bratte terrengets former. Arkitektenes forbilde var murhus i Marokko. Arkitekturhistoriker Anne Kristine Kronborg har skrevet om periodens arkitekturuttrykk: “lekende, uhøytidelig og fantasifull”, med sine ujevne fasader og vinduer i forskjellige fasonger. Husene i Hallagerbakken er så godt tilpasset terrenget at noen av rommene er trekantede. Mellom husene ble det lagt bilfrie, grønne gangveier. Beboerne var fornøyde, og er det fremdeles. (Foto/faksimile: OBOS: Hele folket i hus 1970-2009)

Modernismens kulturminner: Casinetto

Casinetto Teigen NTM.jpg

I februar og mars skal vi ha fokus på bolig, både blokker, rekkehus og villaer og vi starter i Casinetto. Borettslaget ble oppført for OBOS i 1981-83 og er tegnet av Telje-Torp-Aasen AS. Casinetto består av tre blokkområder med tilsammen 289 leiligheter og er typiske for perioden, både med sin fargebruk og detaljering. Fasadene er kledd med horisontalt monterte, profilerte og lakkerte metallplater. De utenpåhengte balkongene og svalgangsløsningene er varierte, i slanke, lette materialer. Adkomsten til blokkene er gjennom frittstående betongtårn. Fargebruken er en essensiell del av arkitekturuttrykket; det ble forsøkt å male det ene inngangspartiet grått, istedenfor opprinnelige singalrødt, men forsøket falt ikke heldig ut og det har blitt bestemt at man holder seg til rødfargen. Også de gjennomgående gangveiene og tundannelsene er typiske for boligområder i tidsperioden. Det skulle være trygt og barnevennlig, med grøntområder og lekemuligheter. Bilen er henvist til egne parkeringsanlegg. Casinetto er et flott eksempel på 80-tallets lekne, men ikke overlessede, boligarkitektur, medbevisst  bruk av farger, tidstypiske materialer, med gode proporsjoner og i en skala som virker menneskelig og innbydende. (Foto: Teigens fotoatelier/Norsk Teknisk Museum)

Etterkrigstidens kulturminner: Fiskebutikken på Risløkka

042s84dmyjtn

 I Rabbeveien, midt i boligstrøket, ble det i 1961 oppført en tidstypisk liten bygning, tegnet av arkitekt R. Skefstad. Stilen var umiskjennelig 50-talls, med flislagt fasade og teakdør. Det var byggherren Ellef Andersen, i samarbeid med fiskeridepartementet og ut fra analyser om folketetthet og annen forretningsvirksomhet i området, som mente det var behov for en fiskeforretning på Risløkka. Etter oppstart begynte imidlertid flere andre aktører i nærområdet å selge fisk, og butikken måtte legges ned etter fire år. Både kolonial og frukt- og tobakkforretning ble forsøkt drevet i lokalene, men heller ikke dette var lønnsomt.
 
I 1969 åpnet Økern senter med flere forretninger. En ringbussrute ble etablert og flere ganger i timen gikk det busser til Økern senter. De lokale forretningene mistet kunder. Ellef Andersen fikk etterhvert innvilget bruksendring til lokaler for kjemiskteknisk konsulentvirksomhet. Bygningen er fremdeles godt bevart, som et fint minne over en tid hvor det ennå var rom for små, selvstendige og lokale butikker. Den utgjør også en tidstypisk representant for tidens rådende forretningsarkitektur og er ført på Byantikvarens Gule liste. (Tekst: Gry Eliesen/Kulturminnegrunnlag for Hovinbyen, Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum)

Etterkrigstidens kulturminner: Bryn industrihus

philips-data-system-1972

Etterkrigstidens kulturminner: Bryn industrihus, Hovinbyen I nils Hansens vei 2 på Bryn ligger Bryn industrihus, tegnet av Georg Greve og Geir Grung. Bygget sto ferdig i 1969 og navnet kan tyde på at flere virksomheter holdt til her, men på 1970-tallet flyttet Philips inn og bygget fikk navn etter Philips Data System. Huset er et typisk eksempel på kontor- og industribygg fra perioden, på Bryn ble det på 1960-tallet oppført en rekke kontorbygg i dette området. Arkitekturen er helstøpt og elegant, med den inntrukne førsteetasjen som blikkfang. Da Bryn industrihus ble ført på Gul liste i forbindelse med registrering av kulturminner i Hovingbyen, het det følgende i begrunnelsen: “Formålet med bevaring er å ta vare på et representativt kontoranlegg med arkitektonisk verd som representant for kontorbebyggelsen i området”. (Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum)

Veileder for metallsøking

Stadig flere har metallsøking som hobby. Når du er ute og søker kan du også finne kulturminner, det vil si gjenstander som er fredet. Alle gjenstander som er eldre enn 1537 og mynter som er eldre enn 1650 er automatisk fredet og innleveringspliktige, og det er viktig at du kjenner til lovverket for at ikke kulturminner skal bli skadet eller gå tapt.

Byantikvaren deler derfor veilederen som Kulturhistorisk museum har utarbeidet for metallsøking, og håper at metallsøkere i Oslo følger denne.

Dersom du lurer på noe, ta gjerne kontakt med oss. Vi hjelper gjerne til med veiledning og håndtering av eventuelle funn!

Her finner du veilederen