Modernismens kulturminner: Den nye byen – Vaterland – Oslo Spektrum

Spektrum

Da den gamle trehusbebyggelsen i Vaterland forsvant tok det mange tiår før man ble enige om hva som skulle bygges istedet. Oslo Spektrum ble et høydepunkt, ikke bare på Vaterland men i hele Oslo forøvrig. Det var klart at byen trengte en storstue for konserter, idrett osv og i 1990 sto Oslo Spektrum ferdig. Den er tegnet av LPO arkitekter og er det siste store byggeprosjektet der man benyttet norskbrent tegl. Fasadene er rikt utsmykket, av billedkunstneren Guttorm Guttomsgaard og keramikeren Søren Ubisch i samarbeid med arkitektene. Kanskje legger man ikke merke til det når man haster forbi, men stopp opp neste gang og kikk på detaljene. Oslo Spektrum er av periodens beste bygg og er under oppføring på Byantikvarens gule liste. (Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum)

Modernismens kulturminner: Det nye sentrum

Storebrand

På 1960- og 70-tallet ble store områder av Oslos sentrum fullstendig endret. Det gamle Vika var et av områdene som ble transformert og gikk fra boligområde til kontorområde. Et av høydepunktene i det nye, moderne Vika er Storebrand-gården. Den sto ferdig i 1963 og var tegnet for Storebrand forsikringsselskap av arkitektene Rune Lund og Alf Valentin, med F. S. Platou som medarbeidende arkitekt. Platou hadde en hånd med i mye av det om skjedde med byens modernistiske byggeri. Storebrand-huset er slående, både i størrelse og med sine konkave langfasader. Materialbruken  med glatte hvite betongelementer gir et mer eksklusivt preg enn den råere, ubehandlede betongen vi finner i mange andre bygg fra perioden. I dag holder ulike foretak til i bygningen, som er godt bevart og står på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygg og anlegg. (Foto: Teigens fotoatelier 1963/Norsk Teknisk Museum)

Kulturminner er mer verdt!

Verdien av kulturminner infoark

Byantikvarens nye informasjonsark om verdien av kulturminner – boliger med kulturminneverdi vs. boliger uten erkjent kulturminneverdi – er ute. Det bygger på publiserte resultater i Martin Austvoll Nome og Morten Stiges artikkel “Verdien av kulturminner – økonomisk merverdi på boliger i Oslo 2004-2013”. Undersøkelsene viser at bevaringsverdige bygninger er verdt mer. Hele informasjonsarket finner du her. 

Byfornyelsen fortsetter

 

IMG_8363

Modernismens kulturminner: Byfornyelsen fortsetter

Sofienberggata 13 er et godt eksempel på nøkterne, fint tilpassede nybygg i indre by, fra perioden med byfornyelse på 80- og 90-tallet. I 1984 ble “Handelsskolekvartalet Grünerløkka” oppført, oppkalt etter skolen litt lenger ned i gaten. Alex Christiansen arkitektkontor tegnet den store gården, som fikk garasjekjeller og loftsleiligheter. Leilighetene forøvrig er i mange størrelser, 2-5 roms. Slik kunne man få en variert beboersammensetning. Det var også ønskelig med større leiligheter, slik at barnefamilier kunne bli boende i indre by. Legg merke til skala og materialbruk. Huset tilpasser seg høyde og gesims på murgårdene lenger ned i kvartalet, og den slemmede teglfasaden glir godt inn i miljøet. Samtidig har bygget sin egenart og egenkvalitet, som vitner om tiden det er bygget i.

Modernismens kulturminner: Fjellhaug skole

IMG_8273

I dag har Byantikvaren vært på befaring på Fjellhaug skole, først og fremst for å se på skolens modernistiske bygg (da de eldre bygningene hadde åpenbar, eller åpenbart fravær av, verneverdi) og velge ut objekter for oppføring på Gul liste. Allerede i 1913 sto bibelskolen/misjonsskolens første bygg ferdig, i en helt annen arkitektonisk stil, men skolen har vokst og den har således blitt utvidet flere ganger. To særlig interessante objekter for våre antikvarøyne var skole- og internatbygget fra 1966 (over) og skole, internat og administrasjonsbygget fra 1979 (under). Det første er tegnet av Selvaag-Bygg og holdt i stram modernisme, med skolefløyen og internatfløyen separert. Inngangspartiet med vestibyle binder dem sammen. Bygningen er bygget etter korridorprinsippet. Et uventet høydepunkt finner vi på fasadens vestre del – spiraltrappen – Selvaags varemerke.

IMG_8286

Skole, internat-  og administrasjonsbygget fra 1979 (ark. Hans-Kjell Larsen) er av en helt annen karakter. Den har lekne og industrielle fasader, og mye liv og detaljer preger arkitekturen. Innvendig er ventilasjonen lagt synlig, vi finner betong, glass og en svært variert romutforming. Bygningen roper etter å bli tatt i bruk av studentene, til alle tenkelige formål. I bakkant ligger internatfløyen, med noe enklere fasadeuttrykk. Mens 1966-bygget kan kalles modernisme, er vi her over i postmodernismen.

Byantikvaren må stadig oftere vurdere verneverdiene til relativt nye bygg, vi ser at utviklingen går raskt, og ønsket om rivning eller endring betyr at det stadig oftere er for sent for bygg som er oppført nært til vår egen tid. Jo flere bygg og anlegg fra de nyere periodene vi får se og oppleve, jo enklere er det å vurdere kulturminnenes verdi og få et helhetlig overblikk. Vi jobber kontinuerlig med 60- og 70-tallet, og 80-tallet er nå også en del av vårt naturlige arbeidsfelt. Besøket på Fjellhaug ga oss kunnskap om et skoleanlegg som har vært i kontinuerlig utvikling gjennom mange tiår, som vi i liten grad kjente fra før. Hvor rykker vi ut neste gang?

IMG_8279

Praktikant Marte beundrer spiraltrappen!

Modernismens kulturminner: Regjeringskvartalet

Regjeringskvartalet

Mange stemmer debatterer for og mot forslaget til nytt Regjeringskvartal, for og mot bevaring av både Høyblokka og Y-blokka, men Byantikvaren har hele tiden vært klare på de skyhøye bevaringsverdiene. Før 22.juli var Høyblokka og Y-blokka i ferd med å bli fredet. Verdiene er ikke lavere i dag, tvert i mot. Fotoet er tatt ca.1970 og viser at selv nede i trafikken åpenbarer det seg en arkitekturopplevelse, med Høyblokka og Y-blokka i hovedrollene. De to byggene er uløselig knyttet sammen, og er to av våre mest ikoniske bymotiver. (Foto: Teigens fotoatelier, Norsk Teknisk Museum)