Julehilsen til våre venner og samarbeidspartnere

Kjære FB-venner!

Kan du ikke klemme en venn, kan du klappe et kulturminne! :)Byantikvaren takker dere for stort kulturminneengasjement og for spennende og hyggelige tilbakemeldinger!
Som dere vet har Sagene hatt en viktig rolle her på siden i den siste tiden og selvsagt måtte julekortet vårt være derfra. Gjenkjennelse er en viktig del av tradisjonene våre og det er derfor vi er opptatt av å ta vare på det som bidrar til den kollektive hukommelsen i byutviklingen.
I år må vi alle nøye oss med en porsjonsjul. Lite, men godt er også fint! Og tenn gjerne et lys for et tomt hus!

Informasjon fra Byantikvaren

Åpningstider

Åpningstid sentralbord: Sentralbordet er åpent alle dager fra kl. 09:00 til 11:30.

Det er fysisk stengt i Maridalsveien 3.

Åpningstid Kundesenteret: Kundesenteret i Maridalsveien 3 (saksbehandling over disk) er stengt inntil videre for fysisk fremmøte.

Telefontid Kundesenteret:

Telefontiden opprettholdes som vanlig tre dager i uken: tirsdag-torsdag kl 1230 til 1500. 

For tiden har Byantikvaren svært stor saksmengde, og covid-19-situasjonen i Oslo bidrar også til ytterligere forsinkelser. Vi er pålagt å prioritere saker som kommer til oss fra Plan- og bygningsetaten og andre offentlige aktører, og lovpålagte oppgaver som søknader om dispensasjon fra fredning i medhold av kulturminneloven. Vi må derfor varsle at henvendelser om forhåndsuttalelser i nye bygge- og rivesaker kan få en saksbehandlingstid på opptil 12 uker. Pr. desember 2020 er estimert saksbehandlingstid 8-10 uker.

Vi gjør også oppmerksom på at på grunn av restriksjonene som følger av covid-19-situasjonen i Oslo, kan Byantikvaren for tiden ikke stille i fysiske møter og kun på enkelte utendørs befaringer.

Resepsjon og arkiv er stengt for personlig oppmøte i Maridalsveien 3, men sentralbordet er åpent for telefoner fra 09:00 til 11:30 alle hverdager.

Saksbehandling over disk med personlig oppmøte er stengt inntil videre. Telefontiden opprettholdes som vanlig tre dager i uken: tirsdag-torsdag kl 1230 til 1500. Siste åpningsdag i kundemottaket før sommeren er 25.juni.

Sagene kulturmiljø – kulturminnegrunnlaget lanseres

I dag lanserer Byantikvaren sitt «Sagene kulturmiljø», kulturminnegrunnlag for Sagene. Vi er glade og stolte over å kunne løfte fram et så verdifullt strøk av byen. Her startet den industrielle revolusjon i Norge, og innenfor vårt verneområde ligger kulturminnene tett. Her er gamle fabrikkbygninger og annen industri, en mølle, arbeiderboliger, gammel trehusbebyggelse, den eldste fra 1600-1700-tallet, murgårder, en skole, et bad, et bryggeri, representative byvillaer, funkisgårder, en tidligere bank, forsamlingslokale, og noen nyere, god tilpassede bolighus og blokker, som også er en viktig del av områdets historie. Og dessuten en stor dominerende blokk som representerer den utviklingen som var planlagt her, men hvor bevaringsinteressene vant kampen for befaring av dette flotte området som til sammen utgjør en unik helhet i norsk sammenheng.

Resultatet av vernekampene var en reguleringsplan som ble vedtatt i 1981

Men bare deler av området inngår i den ne planen. Og vi ser at utbyggingsinteresse stadig ønsker seg en tyngre utvikling med større bygningsvolumer inne i kulturmiljøet eller i områdene rundt. Kulturminnevernet har utviklet seg mye siden den gangen. Den kulturhistoriske betydningen har fått større betydning når vi vurderer verneverdier og arkitektur fra nyere tid har interesse på linje med tidligere tiders bygningsarv.

Det samlede miljøet har høy nasjonal verneverdi og er derfor etter Byantikvarens mening fredningsverdig. Med Kulturmiljø Sagene ønsker Byantikvaren at Sagene skal få status som et fredningsverdig kulturmiljø og slik få sin fortjente plass blant Riksantikvarens utvalgte kulturmiljøer i Norge. Kartleggingen skal også bidra til større forutsigbarhet i forvaltningen slik at alle eiere, utviklere og beslutningstagere vet at dette er et område som skal forvaltes på kulturminnenes premisser.

Vi ønsker samtidig at både byens befolkning og tilreisende i enda større grad skal få øynene opp for de mange kvalitetene området har; den morsomme og mangfoldige historien som Sagene representerer. Gjennom dette dokumentet håper vi at flere vil ta turen langs Akerselva til «industrialismens vugge» i Norge.

Kulturminnegrunnlaget består av en historisk del, som forteller Sagenes historie innenfor vårt verneområde i tekst og bilder, helt fram til i dag. I vedlegget er hvert enkelt hus beskrevet, med bilder. Et kart viser avgrensningen av området og bygningene som er ført på Gul lis

Byantikvaren vil gjerne takke alle som har bidratt til kulturminnegrunnlaget. Hos Byantikvaren, Gry Eliesen, Morten Stige, Olaf Steen, Janne Wilberg, Tove Solbakken og praktikant Iga. En ekstra takk til Gro Røde ved Arbeidermuseet/Oslo Museum, som har vært til uvurderlig hjelp, både med historisk info og med korreksjoner.

Vi håper mange får glede av kulturminnegrunnlaget, kanskje lærer noe nytt og får lyst til å gå ut på Sagene og oppleve strøket, som en gang var et levende arbeidermiljø, og i dag har fått nytt liv gjennom ny virksomhet og gode boliger, både i gamle og nye hus.

Her kan du laste ned kulturminnegrunnlagt (pdf).

God fornøyelse!

Sagene kulturmiljø – Sagveien 8, arbeiderboligen «Brenna»

Sagveien 8 er en helt spesiell bygning med svært høy verdi. Den ble oppført som i 1848 for arbeidere ved Vøyens Bomuldsspinderi, bedre kjent som Graahs spinderi, i Sagveien 21. En arbeiderbolig var viktig på flere måter. Først og fremst styrket det grunnlaget for arbeidsstokkens lojalitet mot bedriften og bedriftseieren. Videre styrket det arbeids-plassens konkurransedyktighet overfor andre industribedrifter, i og med at bolig kunne være vanskelig å skaffe for arbeidere som kom utenbys fra. Arbeidernes levekår og boligstandard var dessuten gjenstand for offentlig debatt, og arbeiderklassens velferd ble av flere betraktet å være et samfunnsansvar. Vi må regne med at industriherrer som Graah hadde interesse av å fremstå som ansvarsbevisste samfunnsborgere, og at dette hensynet også kan ha vært en medvirkende grunn til å bygge en arbeiderbolig. I tillegg kunne arbeiderboligen være en måte å holde sosial kontroll med arbeiderne på. En annen kjent fabrikkeier Halvor Schou bygget også en arbeiderbolig, i tilknytning til Hjula veveri i Sagveien 23.

Brenna hadde små leiligheter, med ett rom og kjøkken. Ved folketellingen i 1875 bodde det 65 mennesker i bygningen, som med sine tre etasjer ruvet i landskapet. Den var rett og slett sin tids og strøks skyskraper. Konstruksjonen er laftet tømmer, kledd med panel. Svalgangene på bakfasaden er karakteristiske.

Da vernekampen på Sagene tok til på 1970-tallet, var Sagveien 8 sliten, som mange andre hus i strøket. Utover 80-tallet ble det ikke bedre, bildet øverst er tatt i 1988. I 1987 skrev Byantikvaren: «Eiendommen står tom fra 01.08.1987. Tilstanden er mindre bra, spesielt er tak og vinduer i dårlig forfatning. Elektrisk anlegg er krevet omlagt av Oslo Lysverker». Heldigvis ble Brenna samme år solgt fra Oslo kommune til Sagene bevaringsselskap samme år. Dermed begynte en istandsetting av bygningen, i samarbeid med Byantikvaren Flere leiligheter ble slått sammen, slik at det nå er 12 små hybler i bygget, selvsagt med bad og WC. En av leilighetene er innredet til museumsleilighet for Arbeidermuseet/Oslo Museum.

Bildene her er fra 1988 og 1989 og viser Brenna under rehabilitering. Det siste bildet av gården ferdig istandsatt er tatt våren 1989. I dag er Brenna en av byens aller viktigste bygninger, som tidligere arbeiderbolig oppført i kjernen av arbeiderstrøket på Sagene, der Norges industrielle revolusjon startet.

Sagene kulturmiljø – Hjula Veveri

Dette stemningsfulle vinterbildet fra av Hjula Veveri tatt fra Beierbrua passer godt nå som vi nærmer oss kaldere tider. Det er ikke så alderstigent som bildene vi vanligvis legger ut, men det er tatt i 2002, så det er faktisk nesten tyve år gammelt. Hva har skjedd siden den gang? Kanskje ikke de store, gjennomgripende endringene, men dette bildet illustrerer de tidløse verdiene i Sagene kulturmiljø på en god måte.

I 2002 var Sagene et revitalisert område. Bydelen var attraktiv og gamle trehus som sto til nedfalls var blitt rehabilitert og forvandlet til gode boliger. Hjula Veveri, som med sin karakteristiske gavlfasade og fabrikkjentene foran kan betegnes som et nøkkelmotiv på Sagene, hadde også fått ny bruk. Veveriet kom i drift i 1855 og var en av byens største arbeidsplasser, og blant de viktigste langs Akerselva. I 1957 ble Hjula nedlagt, og på 60- og 70-tallet ble gamle Sagene sett på som litt slitent. Divere virksomheter, som et billakkeringsfirma, holdt til i de gamle veverisalene, og det hele ga et noe forsoffent inntrykk.

Med planen for vern og opprustning av gammel bebyggelse på Sagene fikk også Hjula nytt liv. Det var på et tidspunkt foreslått å rive bygningene, men det ble heldigvis ikke noe av. En brann i 1971 ødela dessverre mye av hovedbygningen, men gavlene sto og innmaten ble bygget opp igjen. I dag holder et mylder av ulike aktører til i de gamle industribyggene. Mange kreative bransjer er representert, i tillegg til andre. Bildet fra 2002 viser det nye Sagene, skapt av det gamle Sagene, som fortsatt er attraktivt i dag. Og i dag vil ingen drømme om å foreslå riving.

Sagene kulturmiljø – Maridalsveien 91

I Maridalsveien 91, tomten med trehusene midt i bildet her, lå engang Sagene politistasjon. Nærmeste nabo var Sagene brannstasjon, Maridalsveien 87B, den store teglbygningen med buede vinduer til høyre i bildet. Sagene brannstasjon ble opprettet i 1855, som den første bistasjonen i Kristiania. De første årene måtte kommunen leie lokaler privat, men mot slutten av 1850-årene fikk de oppført ny politistasjon nettopp her i Maridalsveien 91. Anlegget besto av våningshus for konstablene, et arresthus og et uthus. Våningshuset var laftet, i to etasjer med kjøkken i hver etasje, og på det meste bodde det én politibetjent og to konstabler her med sine familier, totalt 15 mennesker. Bildet er tatt i mars 1961.

Politistasjonen ble nedlagt i 1962. En av bygningene ble dessverre revet i 1950. og de øvrige i 1971. Dette var før bevaringsplanen for Sagene ble vedtatt. I forbindelse med rivingen ble disse bildene tatt av Byantikvaren. Arkivkortene har dessverre ingen opptegnelser over hvilke hus som hadde hvilken funksjon i politistasjonens tid, men hvis vi sammenligner dette et av Byantikvarens bilder med et fra Justismuseet tatt 1950, ser det ut som bygningen til høyre var hovedbygning for stasjonen.

Tomten lå brakk i flere år og var i bruk som parkeringsplas, før dagens bygg sto ferdig i 1986. Det brukes i dag som kontorer (foto 1988).

Sagene kulturmiljø – Maridalsveien 61

Maridalsveien 61, her fotografert i 1965, var et av de aldre trehusene som dessverre ble revet før bevaringsplanen ble vedtatt. Vi ser naboen, funkisblokken i nr. 59, som fremdeles står. Dette huset vil nok ikke blitt revet hvis det hadde fått bli stående fram til bebyggelsen ble regulert til bevaring i 1981. En tankevekker. I

Maridalsveien 61 1965. Bak ser vi murgården i Maridalsveien 62B og funkisblokken i nr.64.

Maridalsveien 61 like før riving i 1971. Tomten lå brakk i mange år og ble bl.a. brukt til parkering før en ny boligblokk ble oppført 1983.

Maridalsveien 61 like før riving i 1971. Fine detaljer fra taket.


Dør fra Maridalsveien 61. Foto like før riving 1971.

Sagene kulturmiljø – Vøyensvingen 1,3,5,

Vøyensvingen 1,3 og 5 er nyere enn de gamle trehusene vi forbinder med Sagene kulturmiljø, men likevel en viktig del av området. Oppført i 1929-30, tegnet av arkitekt Reidar Johnsen, er den en fin representant for nye boliger fra mellomkrigstiden, der lyse, sunne leiligheter med gode sanitære forhold var målet. Blokken i Vøyensvingen hadde riktignok små leiligheter, for det meste 1-roms, og de måtte dele dusj og WC, som ble innstallert i oppgangen. Det var likevel et framskritt, mange murgårder fikk ikke WC før på 80-tallet, i forbindelse med byfornyelsen.

Det bodde mange ulike mennesker i gården da den var ny. I 1933 finner vi bl.a. en sporveiskonduktør, en bakersvenn og en murer på adressen, i tillegg til en kapellmester, en kvinnelig skuespiller, en sjømann, en gartner, en drosjeeier, en skredder, en sykepleier, flere kelnere, flere sjåfører og en musikkfenrik.

Disse bildene er tatt av Byantikvaren i forbindelse med vindusutskiftning i 1981. De er gode eksempler på hvordan synet på kulturminner endrer seg. I dag ville vi ikke synes de nye vinduene var gode kopier, men i 1981 var de helt fine. Plan- og bygningesetaten uttalte dessuten at man godt kunne droppe de vertikale, løse sprossene, det var helt greit. Nå valgte man å beholde denne, og det er vi glade for. Likevel kan man se godt forskjell på vippevinduet til høyre, og originalvinduet til venstre, nederst til høyre i 1.etasje. Støyproblematikk var nok en viktig faktor til hvorfor vinduene ble skiftet, i sakspapirene kan vi lese at de nye vinduene hadde tre lags glass. Trafikken rundt Alexander Kiellands plass var ikke den samme i 1980 som i 1930.

Sagene kulturmiljø – Maridalsveien 86A

Vi syns det er veldig stas å vise bilder fra vårt arkiv som ikke tidligere er publisert. Dette er fra mars 1965 og viser et fint gatemiljø, som faktisk ikke er så forandret i dag. Murgården til venstre er Maridalsveien 86A. Ved siden av det lille trehuset i Maridalsveien 84, som dessverre ble revet ulovlig, men i dag er gjenoppbygget som kopi. Videre nedover kan vi skimte Biermannsgården. Det lille, lyse huset ut mot venstre med skrått tak og karakteristiske arker er Maridalsveien 70. Bak ruver den mørke (på bildet) funkisgården i Maridalsveien 64. Helt ytters til venstre billedkant skimter vi en flik av melkebutikken i Maridalsveien 75. Bilparken er en annen i dag, men så er også Maridalsveien blitt gågate fra nr.75 og et stykke nedover. Den fine lyktestolpen er dessverre borte. Kanskje burde vi fått den tilbake?

Bakgården i Maridalsveien 86A fotografert høsten 1967. Den er en gammel murgård, oppført allerede 1856, den er altså blant byens eldste. Det var baker Ole Fossum som fikk gården oppført, han hadde sitt bakeri i 1.etasje. I årene 1861-1872 leide kommunen plass for Sagene brannstasjon på adressen. Det har også vært kolonialforrettning her. På 1990-tallet ble butikklokalene endret til boliger. Tidligere sto det også et bygg i bakgården, som ble oppført ca.1860 og fungerte som bolig for enslige kvinner.