Bøler samfunnshus, svømmehall og bibliotek

Bøler Samfundshus

Etterkrigstidens kulturminner: Bøler samfunnshus, svømmehall og bibliotek.
Det fantastiske anlegget på Bøler er typisk, både for tiden og for drabantbyen, som skulle utstyres med alle funksjoner beboerne måtte trenge. Samfunnshuset og biblioteket sto ferdige i 1972 og er tegnet av Sverre Fehn. Samfunnshuset er særlig fremtredende, med sin fasade av trestenderverk og opprutet vindusflate som fylle ytterveggene. Biblioteket har betongfasader med høytsittende vinduer og interiører i betong og tre, som er godt bevart. Biblioteket er i dag i bruk omtrent som da det var nytt. Svømmehallen var også planlagt av Sverre Fehn, og hadde et stort, buet tak. Imidlertid tok pengene slutt, til tross for innsamling blant Bøler-beboerne, og svømmehallen sto ikke ferdig før i 1980 (ark. Dag Endresen og Bjarne Grevskott Larsen). Det modernistiske anlegget har høy verdi, både som enkeltbygg og som helhet, og står på Byantikvarens Gule liste. (Foto: Teigens fotoatelier, Norsk Teknisk Museum)

Arkeologiske funn fra Kvadraturen.

 

gjenstandsfunn

Visste du at det er bevart arkeologiske kilder fra 16- og 1700-tallet under gateløp og plasser i Kvadraturen? Her ligger restene etter Christiania, som ble grunnlagt i 1624 etter at middelalderbyen Oslo ble forlatt etter en storbrann. De arkeologiske kildene spenner vidt, og forteller spennende historier om byen og dens innbyggere. De mange gjenstandsfunnene vitner om utstrakt internasjonal kontakt, da særlig mot Tyskland, England og Holland. Det er også gjort funn av bygningsrester som forteller om byggeskikken i perioden. Andre funn omfatter laftekasser og flåter hvor sjøareal ble omgjort til byggeklar grunn, bryggekonstruksjoner, brønner og vannledninger samt ikke minst flere interessante båtfunn i havneområdet. Ut i fra gamle kart vet vi at det har vært to lange brygger ut i havnebassenget, Søndre og Nordre brygge. For noen uker siden dukket det opp funn av deler av Nordre brygge i forbindelse med gravearbeid i Tollbugata, og Byantikvaren var på pletten for å dokumentere funnene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Deler av nordre brygge i Tollbugata
Kart over Christiania, Van Geelkercks perspektiv fra 1648
Van Geelcercks perspektiv over Christiania fra 1648. Her ser man nordre og søndre brygge som lange utstikkere i Bjørvika.

Les mer om Byantikvarens arbeid med disse kulturminnnene i denne artikkelen.

Tinghuset

1200px-Oslo_tinghus

Etterkrigstidens kulturminner: Oslo Tinghus
Vår postmoderne byvandring som gikk av stabelen tirsdag hadde ikke stopp ved Tinghuset, men mange påpekte på veien hvilken flott bygning det, noe vi selvsagt er helt enig i. Oslo Tinghus ble oppført 1992-94 (ark. Østgaard arkitekter A/S). Høy materialkvalitet og gjennomtenkt detaljering kjennetegner bygningen, som har fasader forblendet med naturstein. Vindusutformingen er svært variert og hovedfasaden oppleves som monumental mot plassrommet foran, likevel har bygget en eleganse over seg som gjør at det tilpasser seg byrommet på en god måte. Både utvendig og innvendig er bygget godt bevart og det er ført på Byantikvarens Gule liste.

Tøyenbadet – en 70-tallperle

Tøyenbadet OM Rude 1980

Ettekrigstidens kulturminner: Tøyenbadet
Snart sommer og badetid! Tøyenbadet, med sine basseng både inne og ute er Oslos best besøkte bad. Den buede takkonstruksjonen har blitt et landemerke øverst i Ola Narr-bakkene på Tøyen. Innvendig finner vi Oslos eneste 50-meters basseng, barnebasseng og et noe amputert stupetårn. Bildet er tatt i 1980, da ti-meteren fortsatt var inntakt.
 
Tøyenbadet åpnet i 1976 og er tegnet av Gert Thuesen. Det er bygget hovedsaklig i betong, noe som nå skaper problemer for en eventuell rehabilitering, da betongen er dårlig. Lekkasjer i bassenget er allerede utbedret flere ganger. Badets fremtid er ikke helt klar; et bad på Tøyen skal bestå, men om det blir utvidelse eller nybygg er ikke bestemt. Betongen er imidlertid også en viktig del av arkitekturuttrykket og badet har mange flotte detaljer, både i de store bygningsvolumene og i trapper, ganger og mindre konstruksjoner. Det er meget godt bevart og man kan her oppleve 70-tallet på sitt beste, i den lyse, åpne bassenghallen. (Foto: Atelier Rude, Oslo Museum)

Chateau Neuf

Chateau neuf.jpg

Etterkrigstidens kulturminner: Chateau Neuf
Lund og Slaatto tegnet St.Hallvard kirke og kloster som vi viste fram forrige uke, og de tegnet også studentenes eget hus, Chateau Neuf, i Slemdalsveien på Majorstuen. Det sto ferdig i 1971 og rommer mange ulike møteplasser for studentene – klubblokaler, bar, auditorium/scene, øvingsrom, samt kontorer og møterom. Bygget har høy arkitektonisk verdi og er typisk for tiden og for Lund og Slaattos strukturalisme – det er formet som en stor kube i ubehandlet betong, med fasadefelter i tegl og glassbyggerstein. Ventilasjonanlegg og tekniske installasjoner ligger synlig i interiørene, som er heftig fargesatt bl.a. i orange av kunstneren Gunnar S. Gundersen. Ominnredninger har endret det opprinnelige preget noe, men fremdeles er Chateau Neuf godt bevart, i all sin rufsete studentherlighet, og bygningen er fredet.