Symra kino

Symra kino

Etterkrigstidens offentlige bygg: Symra kino
I vår første drabantby Lambertseter ligger fremdeles Symra kino. Da drabantbyen var ny på 1950-tallet måtte de mest prekære nødvendigheter som skole og kolonial komme først, deretter fikk man fritidstilbud. Man ønsket at drabantbyen skulle dekke mange behov. Symra kino sto ferdig i 1965 og er tegnet av Frode Rinnan og Olav Tveten, som også sto bak planen på Lambertseter. Opprinnelig var det 454 sitteplasser. Nå trengte man ikke lenger dra til sentrum for å gå på kino!
 
En gang tronet den karakteristiske kinobygningen i gul tegl i ensom majestet vis-a-vis det opprinnelige senteret. I dag er den bygget helt inn i det nye Lambertseter senter og arkitekturen kan bare delvis oppleves. Det positive er at kinoen er i full drift. Planene om nedleggelse var reelle, men istedet ble kinoen stengt i 2008 og bygget om. Til gjenåpningen i 2010 hadde den fått to saler, med hhv. 200 og 90 plasser. Symra er forankret i Lambertseterbeboernes lokale sjel og er vår eneste drabantbykino i drift. Stovner Amfi og Edda på Kalbakken er lagt ned. Av de lokale “grendehus”-kinoene, er det vel fremdeles bare på Godlia det fremdeles vises film. Som offentlig byggeri er imidlertid Symra i en særstilling blant kinoene fra perioden, både utfra et arkitektonisk og et kulturhistorisk perspektiv. (Foto: Teigen/Norsk Teknisk Museum, Leif Ørnelund/Oslo Museum)

Etterkrigstidens boliger: Trosterudstien 1

Wenche Selmer Trosterudstien

Etterkrigstidens boliger: Trosterudstien 1, Wenche og Jens Selmers eget hus.

Wenche Selmer (1920-1998) hører til pionerene av kvinnelige arkitekter i norsk arkitektur. Fra 1953-97 tegnet hun en rekke bolighus og hytter og også kunstnerkolonien på Ekely, denne sammen med sin mann, arkitekten Jens Selmer De hadde et bredt samarbeid, men betraktet hverandre som selvstendige og uavhengige fagpersoner.

Wenche Selmers bygg kjennetegnes av bruk av tre og andre naturmaterialer. Husene er alltid godt tilpasset terrenget, og nærheten til naturen er ivaretatt gjennom store lysflater og ofte utgang direkte til hage eller annet uteområde. Man kan si at Wenche Selmer virkelig var opptatt av hva en god bolig skulle være. Hennes arkitektur er skapt med tanke på å skape rammer for et godt familieliv. Dette er også tydelig i huset hun tegnet for seg og sin mann, i Trosterudstein 1. Dette er oppført i 1963 og fikk Sundts premie for god arkitektur samme år.

Wenche Selmer var amanuensis ved Arkitekthøgskolen i Oslo (tidligere Statens arkitektkurs) 1976–87. To av hennes tidligere studenter karakteriserte henne slik: “I den perioden Wenche Selmer var fagområdebestyrer på Bygg 1, var hun for oss – ved siden av Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz – en av skolens tre ubestridte faglige autoriteter.”

(Foto:Teigen/Norsk Arkitekturmuseum)

Etterkrigstidens boliger: Villa Ystgård

Ing. Ystgård

Villa Ystgård, Erling Viksjø 1955. Vi må unne oss noen virkelig perler her i spalten, denne gang en av Erling Viksjøs privatvillaer. Viksjø er kjent for sine høye, ruvende betonghus, men i eneboligene sine fikk han sjansen til å eksperimentere med betong og tre i mindre skala.

Villa Ystgård (for ingeniør Odd Ystgård) var Viksjøs første enebolig bygget i naturbetong. Byggetillatelsen ble gitt på eksperimentbasis, slik at han faktisk kunne benytte naturbetong som materiale. Hallvard Trohaug skriver om villaen: “Huset ligger i lett skrånende terreng og er i to etasjer. Huskroppen består av en grunnetasje i naturbetong med vindusvegg i tre og en overetasje i beiset treverk med pulttak. Førsteetasjen er utført i sandblåst naturbetong og består av garasje, kjøkken, hall, spisestue og stue. De enkelte rommene ligger forskjøvet i forhold til hverandre og skaper forskjellige funksjoner. Stuen ligger i et eget volum, tre trinn ned i forhold til resten av første etasje. Villaens andreetasje er bygget i tre og inneholder soverom og bad. Naturbetongen er på en virkningsfull måte kombinert med treverk både i interiør og eksteriør”.

I dag er huset fremdeles godt bevart. Da det var nytt fikk det god omtale. Arkitekt og kritiker PAM Mellbye uttalte: “Det er deilig å kunne rose et hus fullt ut. Det er deilig å se kjernesunn, moderne arkitektur!”

(Kilde: Arkitekt Erling Viksjø, Norsk Arkitekturmuseum. Foto: Teigen/Norsk Teknisk Museum)

Etterkrigstidens boliger: Kjedehus på Korsvoll/Nordberg

DSC01380
Korsvoll/Nordberg-området er en spennende del av byen, der vi kan følge etterkrigstidens boligutvikling. Her finner vi villaer i ulike størrelser, to- og firemannsboliger, rekkehus, kjedehus og blokker, de fleste meget godt bevart, flott beliggende i naturterreng, der trær, knauser og naturlig vegetasjon er bevart. I Langmyrgrenda finner vi disse kjedehusene, tegnet av Bjarne Howlid og Bent Næss, oppført 1961. Flott arkitektur med slående detaljer, volumene er enkle, men virkningsfulle. Materialbruken er også meget god. Nordberg/Korsvoll har flere kjede- og rekkehusfelt som er oppført for ulike firmaer og organisasjoner, f.eks. NEMCO og Forskningsrådet. Byantikvaren kommer til å kikke grundigere på bebyggelsen på Nordberg/Korsvoll, og etterhvert føre en del hus på Gul liste. Vi anser Nordberg/Korsvoll å være et av byens beste boligområder fra 1950-60 tallet og også et av de aller best bevarte, med intakte hager.