Etterkrigstidens boliger: Villa Ystgård

Ing. Ystgård

Villa Ystgård, Erling Viksjø 1955. Vi må unne oss noen virkelig perler her i spalten, denne gang en av Erling Viksjøs privatvillaer. Viksjø er kjent for sine høye, ruvende betonghus, men i eneboligene sine fikk han sjansen til å eksperimentere med betong og tre i mindre skala.

Villa Ystgård (for ingeniør Odd Ystgård) var Viksjøs første enebolig bygget i naturbetong. Byggetillatelsen ble gitt på eksperimentbasis, slik at han faktisk kunne benytte naturbetong som materiale. Hallvard Trohaug skriver om villaen: “Huset ligger i lett skrånende terreng og er i to etasjer. Huskroppen består av en grunnetasje i naturbetong med vindusvegg i tre og en overetasje i beiset treverk med pulttak. Førsteetasjen er utført i sandblåst naturbetong og består av garasje, kjøkken, hall, spisestue og stue. De enkelte rommene ligger forskjøvet i forhold til hverandre og skaper forskjellige funksjoner. Stuen ligger i et eget volum, tre trinn ned i forhold til resten av første etasje. Villaens andreetasje er bygget i tre og inneholder soverom og bad. Naturbetongen er på en virkningsfull måte kombinert med treverk både i interiør og eksteriør”.

I dag er huset fremdeles godt bevart. Da det var nytt fikk det god omtale. Arkitekt og kritiker PAM Mellbye uttalte: “Det er deilig å kunne rose et hus fullt ut. Det er deilig å se kjernesunn, moderne arkitektur!”

(Kilde: Arkitekt Erling Viksjø, Norsk Arkitekturmuseum. Foto: Teigen/Norsk Teknisk Museum)

Etterkrigstidens boliger: Kjedehus på Korsvoll/Nordberg

DSC01380
Korsvoll/Nordberg-området er en spennende del av byen, der vi kan følge etterkrigstidens boligutvikling. Her finner vi villaer i ulike størrelser, to- og firemannsboliger, rekkehus, kjedehus og blokker, de fleste meget godt bevart, flott beliggende i naturterreng, der trær, knauser og naturlig vegetasjon er bevart. I Langmyrgrenda finner vi disse kjedehusene, tegnet av Bjarne Howlid og Bent Næss, oppført 1961. Flott arkitektur med slående detaljer, volumene er enkle, men virkningsfulle. Materialbruken er også meget god. Nordberg/Korsvoll har flere kjede- og rekkehusfelt som er oppført for ulike firmaer og organisasjoner, f.eks. NEMCO og Forskningsrådet. Byantikvaren kommer til å kikke grundigere på bebyggelsen på Nordberg/Korsvoll, og etterhvert føre en del hus på Gul liste. Vi anser Nordberg/Korsvoll å være et av byens beste boligområder fra 1950-60 tallet og også et av de aller best bevarte, med intakte hager.

Kjedehus tegnet av Odd Jebe

rekkehus-eltonveien

Vi fortsetter å løfte frem etterkrigstidens boliger. På Refstad gårds grunn bygget Brødrene Konsmo, i 1969 17 kjedehus tegnet av arkitekten Odd Jebe. Bygningene er oppført i tre, har flatt tak og er karakteristiske for 1960-tallet. Kjedehusene ble ført på Gul liste og er løftet fram i forbindelse med arbeidet med Hovinbyen, der Byantikvaren har kartlagt kulturminner, og de er også med i vårt digitale kulturminneatlas Oppdag Groruddalen.
 
Kjedehusene ligger der hvor det gamle gårdstunet lå. Refstad gård hadde hovedbygning i mur fra 1863 og et av Akers største stabbur. I Ribsonveien litt lenger sør, ligger tre rekkehus/kjedede boliger av en litt annen type. De ble tegnet og planlagt i 1964. Arkitektene var R. Sølvsberg og T. Fjelstad, og byggherren Det Norske Travselskaps Landbane A/S.
 
Det er typisk for 1960-tallet at ulike bedrifter og selskap fikk oppført kjedehus og rekkehus for sine ansatte. Dette finner vi flere steder i byen. Odd Jebe er forøvrig en av 60-tallets mest sobre arkitekter, men kanskje ikke så kjent? Han har tegnet mange flotte villaer både i Oslo, Asker og Bærum. Vi kommer tilbake til villaarkitekturen litt senere i måneden.

Furuset – en menneskelig drabantby

Furuset. Ark. Klippgen, Holm & Halvorsen, aug. -78.

Da OBOS bygget ut Furuset på slutten av 70-tallet la arkitektene ikke bare vekt på selve husene, men også på områdene mellom husene. Det ble anlagt bilfrie grøntområder, gangveier, kvartalslekeplasser og lekeplasser for de minste nær oppgangene. Hvert borettslag fikk en egen barnepark med parktante. I fasadene brukte arkitektene tre og plater, i varme farger. De store betongtrauene på balkongene ga mulighet til å dyrke og gro.