Ny kulturminnemelding i Oslo

OB.A7847

Foto: Ottar Gladtvedt, 1958/Oslo Museum

Hva skal vi ta vare på i Oslo – og hvordan? Dette skal være temaet for den nye kulturminnemeldingen som politikerne i Oslo skal vedta i 2019. Nå har du sjansen til å fortelle oss hva meldingen bør inneholde. Det er mange små og store fortellinger, parallelle og sammenvevde, som utgjør historien om Oslo som sted og by. Kulturminnene er den beste kilden til opplevelsen av denne historien. De er ressurser for fremtiden som gir kunnskap, forankring og identitetsfølelse, enten det er en gravhaug, et gammelt hus eller en gate. Gamle hus og hager bidrar også til at Oslo er attraktiv som turistmål, arbeidsplass og bosted. Bevaring vil også ofte være en bedre ressurs- og klimaløsning enn å bygge nytt. Hva er viktigst for deg? Hvordan mener du at vi best kan fortelle Oslos historie ved hjelp av kulturminnene?

Innspill merket “kulturminnemeldingen” sendes til postmottak@bya.oslo.kommune.no

Bystyremelding 4/2003:  Kulturminnemeldingen
Bystyrets vedtak av 28.02.2018: Bystyrevedtak Kulturminnemeldingen
Byantikvarens høringsnotat: Høringsnotat kulturminnemeldingen

Oppstartseminar om ny kulturminnemelding i morgen

CBC9AD89-F782-457E-B807-96F31256A781

Byantikvaren og byråd for utvikling Hanna Marcussen inviterer til oppstartseminar for ny kulturminnemelding i morgen. Seminaret er for spesielt inviterte fra en rekke virksomheter, etater og organisasjoner og byens politikere stiller selvfølgelig opp her. Arrangementet finner sted på historisk grunn i Chat Noir teater, en kulturhistorisk institusjon i byen. Men alle er invitert til å delta med innspill til meldingen.  Du finner mer om hvordan øverst på bloggens nyhetsoppdatering eller på Byantikvarens Facebook-side.

Saken ble omtalt av VårtOslo i dag. Her kan du lese mer:

Vårt Oslo 6.9.18 Oppstart ny kulturminnemelding

Oslo-Aker: Skolehistorie

IMG_3653

Etter å  ha sett på Akers skolebyggeri i mellomkrigstiden i forrige uke, må vi også ta for oss forholdene i Oslo på samme tid. Vi husker at Georg Greve var særdeles aktiv som kommunearkitekt i Aker og tegnet en hel rekke funkisskoler. Det interessante er at Oslos byarkitekter ikke gikk i samme grad gikk i retning av det modrene, og holdt på eldre stiluttrykk mye lenger enn Greve. Balthazar Lange var byarkitekt i Oslo 1898-1920 og Harald Aars fra 1920-1940. Lange tegnet bl.a. Ila skole (øverst, 1916) og Rosenof, begge i monumental, nybarokk stil. Harald Aars tegnet bl.a. Fagerborg (1916), Hersleb (nederst, 1922) og Sagene (1926), også disse med tårn, spir og et historiserende fasadeuttrykk. Funkisskolene kom sent til Oslo. Framhaldsskolen for piker i Osterhaus’ gate 22 fikk et nybygg i funkisstil i 1939, tegnet av ukjent arkitekt. Likeså fikk Ruseløkka skole (midten, venstre) et moderne tilbygg samme år, bl.a. med svømmebasseng. Tegningene er signert Byarkitektens kontor, men skal vi gjette at det var en av Aars’ medarbeidere som hadde hovedansvaret denne gangen? Det flotteste rendyrkede, nye skolebygget i funksjonlistisk stil i Oslo kom helt på tampen av perioden – i 1940 sto Oslo handelsgym (midten, høyre) ferdig, tegnet av stjernarkitektene Blakstad & Munthe-Kaas. Byen fikk imidlertid ingen glede av bygget før i 1946, under krigen var det i bruk av tyskerne. Så kom kommunesammenslåingen i 1948, og snart var det andre stiluttrykk som gjaldt. (Foto: Ila og Hersleb: Wilse, Oslo Museum. Ruseløkka og Handelsgym: ukjent, Oslo Museum).

Oslo-Aker: Skolestart

IMG_3543

Til uka begynner skolen igjen og det er på sin plass å se litt på skolehistorien i Oslo og Aker. Vi har tidligere skrevet om de små skolehusene i tre i Aker, bl.a. på Rommen. Disse sto i sterk kontrast til de store murskolene i Oslo, som Tøyen, Uranienborg og Sagene. I tiden fra 1900 og fra til sammenslåingen i 1948 ble det virkelig satset på skole i begge kommunene. Akers to kommunearkitekter Harald Bødtker (1899-1923) og Georg Greve (1923-1947) sto bak en rekke nye skolebygg. Førstnevnte tegnet bl.a. Bekkelaget (øverst). Nybygget sto ferdig i 1904 og er et eksempel på Bødtkers typeskole. Nokså tilsvarende bygg finner vi f.eks. på Høybråten og Teisen (det tidligere gymnaset). Da Greve overtok som kommunearkitekt var det funkis som gjaldt og Greves produksjon var stor. Han fikk nok god hjelp av sine assistenter. På bildet ser vi Huseby skoles nybygg, som sto ferdig i 1935. Begge disse nye, store skolene erstattet første generasjons skolebygg på stedet – trehusene, i en eller to etasjer, som var blitt for små. På Bekkelaget var det store barnekull, og snart kom ennå et nybygg til, denne gang i funkisstil, selvsagt tegnet av Georg Greve, 1937.

(Foto: Esther Langberg, Oslo Museum og Leif Ørnelund, Oslo Museum)