Seminaret om Oslohistorie er kommet for å bli

3C3FEE25-EF59-4578-8C41-E077FD4ECBC1Vellykket seminar – Oslohistorien på 120 minutter på Bymuseet i går! Oslo Museum, Oslo Byarkiv og Byantikvaren sto bak arrangementet som nå skal bli en årlig foreteelse!
Tusen takk til Byantikvarens dyktige medarrangører og til bidragsytere og deltakerne som bidro til at alle gikk hjem litt klokere enn da de kom!

Murbyforedrag: Bærekraftig oppussing og ENØK i gamle murgårder

 

BA5DC6B1-0034-4D5D-BD43-1E5B81C0F40E

Foto: Murbyen

Har du ambisjoner om å sette i stand eller pusse opp en murgård? Lær mer om hvordan du kan ta riktige valg, både for deg og for miljøet. Bli med til #ByKuben på tirsdag 9. oktober kl 17:00!

Murbyen Oslo inviterer til foredrag om bærekraftig oppussing og ENØK i gamle murgårder.
Marte Boro fra Riksantikvaren og energirådgiver Bjørge Kristoffersen (Energibygg) forteller om hvorfor det er miljøvennlig å ta godt vare på murgårdene, og hvordan eiere kan gå fram for å spare miljøet og de kulturhistoriske verdiene.

Arrangementet er gratis og avholdes i lokalene til ByKuben i Myntgata 2. Begrenset antall plasser.
Send e-post til post@murbyenoslo.no for å melde deg på

 

 

En glad budsjettsak

3E0562E2-D072-49EE-808B-E209BA0235EFEn glad byantikvar! Takk til byrådet som i sitt budsjettforslag sikrer at Byantikvaren har ressurser til å forberede og motta nye oppgaver som blir overført fra Riksantikvaren til Oslo kommune i 2020 som del av regionreformen.

Oslo-Aker: Byggeskikk og arkitektur i småhusområdene

holen og kurvmaker__1503736621464__w1500

Sveitserhusene som ble bygget på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet hadde eget kjøkken, stue, soverom og kjeller med bryggerpanne (stor gryte til bl.a. klesvask).  Husene var moderne, rommene var lyse, luftige og hygieniske, og planløsningen var tilrettelagt for et praktisk liv. Fra 1900 og framover skjer det lite med planløsningen, men utvendig fikk husene nye stiluttrykk. Jugend og nybarokk preget tiden fram til ca. 1920, deretter overtok nyklassisismen. Funksjonalismen i 1930-årene tok de moderne tankene videre. Å bo i et funkishus på 1930-tallet var ensbetydende med noe moderne, det var «siste skrik». Den nye stilen brøt med det gamle. Husene skulle ikke lenger ha mye dekor og formen skulle være et resultat av funksjonelle behov. Rette linjer, geometriske former og flate tak preget de arkitekttegnede husene, men for mange var den nye stilen fremmed, og de gamle byggestilene levde videre side om side med funkisen. En del bygde hus i såkalt byggmesterfunkis. Dette var bygninger i to etasjer med pyramidetak og hjørnevinduer. Funkishusene var fargerike, både utvendig og innvendig. Ofte hadde fasaden to farger, “skjørt og bluse”, eller man skapte variasjon ved å kombinere materialer som tre og mur.

Byantikvaren har jobbet særlig med nordre Groruddalen i forbindelse med Stovnertårnet og dette området viser godt periodens variasjon i byggeskikk og arkitektur. Husene som ble bygget på Høybråten, Stovner og Furuset varierte i størrelse og stil. Økonomi og klassetilhørighet var ofte avgjørende. Vi ser for eksempel at doktor Holen og hans kone som var lærerinne på Høybråten skole bygget et arkitekttegnet funkishus, mens kurvmaker Halvar Hansen oppførte et lite, og mer tradisjonelt hus. De fleste husene ble tegnet av en lokal byggmester eller de ble oppført etter typetegninger som var tilgjengelig. Egeninnsatsen var stor, og byggingen kunne ta lang tid. Ofte ble det oppført en liten hytte/redskapsskjul først.På Høybråten er flere hus, fra forskjellige perioder, ført inn på Gul liste som bevaringsverdige. Huset til Dr.Holen (venstre) ble tegnet av den kjente arkitekten Hans Backer Furst og stod ferdig i 1933. Kurvmaker Hansen sitt hus ble bygget i 1925, Den lille innebygde verandaen er fra1930-tallet.