Byantikvarens åpningstider for saksbehandling over disk julen 2017:

Siste dag før jul er onsdag 19. desember. Vi stenger kl 1130 både for direkte oppmøte og for telefonhenvendelser. Publikumsmottaket er stengt i romjulen.

Vi åpner igjen til normal arbeidsuke tirsdag 2. januar 2018.

Byantikvaren ønsker alle en riktig god jul!

F595F49D-37E5-40DA-87B8-8818045F8AE9.jpeg

Og det ble lys……

I dag 13.12.2017  klokken 17.15, er det 125 år siden elektriske gatebelysningen i Christiania ble tent for første gang!

Karl Johan gatebelysning 13.12.

Karl Johans gate ca. 1906. Fotoet viser Christianias første praktfulle lysmaster for elektrisk lys langs Karl Johans gate fra 1892. Mastene var antagelig kjøpt fra Tyskland og designet av professor Schupmann. Tilhører Oslo Museum

På Lucia-dagen den 13. desember 1892 ble den elektriske gatebelysningen i Christiania tent for første gang. De første praktfulle lysmastene var reist i 1892, med plassering langs Karl Johans gate, på Eidsvolds plass, Stortorget og på Jernbanetorget. Disse var beregnet for elektriske buelamper som ble forsynt med elektrisk kraft fra det nyetablerte «Christiania Elektricitetsværks dampstasjon». Bygningen som rommet byens første elektrisitetsverk står fortsatt i Rosenkrantz gate 14. Til å begynne med hadde gatelyktene hver sin bryter, slik at kommunens folk, på samme måte som med gasslyktene, måtte gå rundt og tenne hver enkelt lykt.
Byens innbyggere var begeistret. Med det nye sterke lyset, ble gatene et sted hvor også «anstendige» borgere kunne ferdes etter mørkets frembrudd. Aftenposten rapporterte dagen etter:
”Utover ettermiddagen begynte folk å samle seg. Snart bølget det av mennesker i gatene. Noen stod i klynger og ventet, trosset kulde og sur tåke, stampet med føttene og kikket på klokken. Endelig kvart over fem glimtet de øverste buelampene, og snart skinte hele Karl Johan. Begeistrede utrop hørtes, og folk spaserte opprømt i elektrisk belysning.”
Christianias Elektricitetsværks dampstasjon i Rosenkrantzgate 14 hadde ved åpningen 13.12.1892, tre kullfyrte dampmaskiner som drev et likestrømsanlegg på 240 volt, med en generatoreffekt på 900 kW. De første tre dampmaskinene var bygget i Stuttgart, mens den fjerde, som kom noen år senere, var bygget ved Nylands Verksted. Dampsentralen må ha medført mye larm og røyk, for i samtiden ble det påstått at man kunne høre stempelslagene helt opp til Grensen.

 

 

 

Modernismens kulturminner: Den nye byen – Vaterland – Oslo Spektrum

Spektrum

Da den gamle trehusbebyggelsen i Vaterland forsvant tok det mange tiår før man ble enige om hva som skulle bygges istedet. Oslo Spektrum ble et høydepunkt, ikke bare på Vaterland men i hele Oslo forøvrig. Det var klart at byen trengte en storstue for konserter, idrett osv og i 1990 sto Oslo Spektrum ferdig. Den er tegnet av LPO arkitekter og er det siste store byggeprosjektet der man benyttet norskbrent tegl. Fasadene er rikt utsmykket, av billedkunstneren Guttorm Guttomsgaard og keramikeren Søren Ubisch i samarbeid med arkitektene. Kanskje legger man ikke merke til det når man haster forbi, men stopp opp neste gang og kikk på detaljene. Oslo Spektrum er av periodens beste bygg og er under oppføring på Byantikvarens gule liste. (Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum)

Modernismens kulturminner: Det nye sentrum

Storebrand

På 1960- og 70-tallet ble store områder av Oslos sentrum fullstendig endret. Det gamle Vika var et av områdene som ble transformert og gikk fra boligområde til kontorområde. Et av høydepunktene i det nye, moderne Vika er Storebrand-gården. Den sto ferdig i 1963 og var tegnet for Storebrand forsikringsselskap av arkitektene Rune Lund og Alf Valentin, med F. S. Platou som medarbeidende arkitekt. Platou hadde en hånd med i mye av det om skjedde med byens modernistiske byggeri. Storebrand-huset er slående, både i størrelse og med sine konkave langfasader. Materialbruken  med glatte hvite betongelementer gir et mer eksklusivt preg enn den råere, ubehandlede betongen vi finner i mange andre bygg fra perioden. I dag holder ulike foretak til i bygningen, som er godt bevart og står på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygg og anlegg. (Foto: Teigens fotoatelier 1963/Norsk Teknisk Museum)

Kulturminner er mer verdt!

Verdien av kulturminner infoark

Byantikvarens nye informasjonsark om verdien av kulturminner – boliger med kulturminneverdi vs. boliger uten erkjent kulturminneverdi – er ute. Det bygger på publiserte resultater i Martin Austvoll Nome og Morten Stiges artikkel “Verdien av kulturminner – økonomisk merverdi på boliger i Oslo 2004-2013”. Undersøkelsene viser at bevaringsverdige bygninger er verdt mer. Hele informasjonsarket finner du her.