Fredning av Lallakroken 6 i dag

A1CFD3E5-7D07-4041-A10C-D6B37B8387DDEn super dag på jobben! Så ble Lallakroken 6 – Lalla og Carsten Carlsens hjem – fredet av Riksantikvaren 😊Dette er et helt unikt kunstnerhjem og i realiteten Norges revy- og cabaretmuseum og fredningen danner «kronen» på barnebarnet Vibeke Sæther og hennes mann Gunnars livsverk for å bevare dette. Tusen takk til vertskapet og Riksantikvaren for et flott og veldig hyggelig fredningsarrangement! Og til alle de gode hjelperne! Byantikvaren som har forberedt saken for Riksantikvaren er meget fornøyd med fredningsvedtaket! Les Riksantikvarens pressemelding her:

Fredning av Lallakroken 6

Stovnertårnet – Det gamle Aker – landskap og natursyn på 1800-tallet

landtur tokereud 1895__1503606984648__w800

En rekke nyvinninger i landbruket i første halvdel av 1800-tallet ga mulighet til å brødfø en større befolkning enn tidligere. Blant de viktigste var nye sorter slik som poteten, bedre gjødselstell og nye redskaper som jernplog og hjulredskaper. De mer rasjonelle produksjonsformene førte til endringer i landskapsbildet. Hesteredskaper, slik som slåmaskin, krevde store sammenhengende jorder. Grøfting, nydyrking og utjevning av jordene ble viktige betingelser for rasjonell drift. Omlegging av jordbruket medførte også vekselbruk og allsidig drift med vekt på husdyrproduksjon og produkter som var innrettet på et marked. Korn kunne importeres fra utlandet, men ikke kjøtt og melkeprodukter. Derfor var det særlig husdyrholdet som ble modernisert, mens kornproduksjonen fikk en mer underordnet betydning.

Kulturlandskapet ble også endret av andre forhold. Anleggelsen av jernbanen på midten av 1800-tallet, utvidelse og utbedring av veinettet, industrivekst, spesielt i tilknytning til jernbanen og langs elvene og framvekst av småhusområder, bidro til at landskapet endret karakter. I Groruddalen var det få småhusområder sammenlignet med vestre og søndre Aker. Grorud og Bryn var etablert som tettsteder, men utover dette var jordbrukslandskap dominerende.

Samtidig som færre arbeidet i jordbruket og flere bodde i byene ble synet på landskapet endret. For den førindustrielle bonden var landskapet et produksjonslandskap, nå ble naturen i tillegg gjenstand for nytelse og opplevelse. Naturen og landskapet ble definert ved hjelp av begreper som vakker utsikt og ekthet. På Stovner samlet folk seg på fjellet (ved Stovner kirke) for å nyte utsikten og drikke kaffe. På bildet er familien fra Midtre Tokerud på landtur (Foto: Groruddalen historielag).

Åpningstider sommeren 2018

Byantikvarens publikumsmottak er sommerstengt fra 22. juni til 7. august.                 OBS! Torsdag 21. juni stenger publikumsmottaket på telefon kl. 13:00 .

Resepsjonen er åpen mandag til fredag kl. 09:00 til 11:30 i samme tidsrom.

Byantikvaren ønsker alle en god sommer!

Grønland kirke

 

Stovnertårnet – Det gamle Aker: Byggeskikk og arkitektur på 1800-tallet

012uMXArRvu9

Svalgangshusene som hadde vært vanlig på gårdene på 1700-tallet ble erstattet med det vi kaller midtgangshus. Husene var symmetriske med inngangsparti på midten, piper på hver side og innebygget trapp. På de store gårdene hadde de i to fulle etasjer, mens det vanligste på mindre gårder var halvannen etasje. Fortsatt bodde husmenn i små stuer med ett eller to rom. Stilmessig var husene preget av empiren. På Rødtvet og Øvre Høybråten gård (bildet) er det bevart midtgangshus i empirestil. Det finnes få bevarte husmannsstuer fra 1800-tallet, men stua på Smedbakken ved Ellingsrud er et eksempel.

 

Moderniseringa av jordbruket utover på 1800-tallet medførte endring i byggeskikken. De nye bygningene på tunet var uttrykk for en mer moderne måte å tenke på. Gårdene gikk fra mange til færre hus. Våningshuset i halvannen etasje plassert på en solid kjeller i grorudgranitt lå vendt mot sydvest, mens den store røde driftsbygningen med kjørebro opp i loftsetasjen, var plassert i motsatt ende av tunet. I den nye driftsbygningen ble en rekke funksjoner som fjøs, stall og låve samlet. Fjøsarbeidet ble forenklet, møkka kunne nå måkes ned i luker og dyra fores gjennom en lang sammenhengende fôrgang.

 

Stabburet var fortsatt en viktig bygning på tunet. Det hadde ofte synlig tømmer og stokkene kunne være industrielt produserte laftestokker, kanskje levert som byggesett fra en trevarefabrikk. Noen tun bestod fortsatt av upanelte og umalte bygninger. Dette var som regel husmannsplasser, eller det kunne være plasser som nettopp hadde blitt selveide småbruk.

 

Fra 1850-tallet ble bygningen preget av sveitserstilen. Våningshuset fikk store vinduer, glassveranda og utganger mot hagen. Vanligvis hadde det vært et mål å etterligne murarkitektur, nå ble det viktig å utnytte de dekorative mulighetene som lå i å bruke tre som byggemateriale. Dekor og utsmykning var viktig fordi det skapte trivsel, og et prydelig hjem ville ha en oppdragende effekt mente mange. Hus i sveitserstil er bevart for eksempel på Øvre og Nedre FossumStigSmedstuaTokerud og vokterboligen på Haugenstua.

(Foto: Fritz Holland/Oslo Museum)

Stovnertårnet: Det gamle Aker – Livet på 1800-tallet

steinhogger ca. 1890__1502655785730__w800

Tidligere skrev vi om hvordan det var å være husmann på 1600- og 1700-tallet. I siste halvdel av 1800-tallet ble mange husmannsplasser solgt til husmennene. Å bli selveier betydde mer frihet til å styre eget liv, men de nye småbrukerne levde fortsatt i trange kår. I den lille stua på Fossumberget ved dagens Stovner bodde i 1865 ekteparet Nils Bergersen og Maren Dortea Jacobsdatter med sine fem barn på 1, 3, 4, 6 og 8 år. Maren var 28 år og Nils 34. De hadde en ku og dyrket bygg, havre og poteter. I tillegg jobbet Nils som arbeidsmand. Også i fem andre hushold på Fossum hadde mennene andre yrker ved siden av jordbruket. På Røa bodde skomaker Ole Nilsen, på Jesperud var Jakob Olsen tømmermand og på en plass under Nedre Fossum bodde husmand og hjulmaker Andreas Andersen.

Mangfoldet og muligheten til å skaffe seg lønnsarbeid økte fram mot 1900, samtidig ble landbrukets betydning redusert. I Groruddalen fantes det nå jobber innenfor steinhogging, teglverk, trelast og tekstil- eller jernvareproduksjon. Steinindustrien tiltrakk seg mange svensker som bosatte seg i området. Utbygging av jernbanen mellom Oslo og Eidsvoll ga også arbeid til mange. I tillegg skapte flere seg et levebrød innen håndverk og småindustri. En del av industribyggene i Groruddalen står fremdeles og er viktige kulturminner. På bildet ser vi steinhuggere i et av bruddene på Grorud, ca.1890 (Foto: Groruddalen historielag)

Fire viktige kulturanlegg i Oslo fredet

0D08219D-EE2A-4DB5-A8C8-DFDF3A0CC76F

Foto: Janne Wilberg

I går ble 13 av Kulturdepartementets viktigste eiendommer fredet av Riksantikvaren. Dette er avslutningen på arbeidet med Landsverneplan for Kultursektoren laget i samarbeide med Riksantikvaren, sektoren og NIKU. Fredningen omfatter viktige anlegg som Erkebispegården i Trondheim og NRK Sápmi i Karasjok. I Oslo ble NRK Radiohuset med Store studio, kunstnerboligen Grotten i Slottsparken, Gamle Norges Bank/ Arkitekturmuseet på Bankplassen og skulpturene av Bjørnson og Ibsen på sokler utenfor Nationaltheatret fredet. Takk til Riksantikvaren og NRK for en flott festforestilling og fredningsmarkering i Store Studio der både kultur- og miljøvernministeren kastet glans over arrangementet!
Les mer her:

Fredning av Kulturdepartementets anlegg 25.5.2018

Stovnertårnet – det gamle Aker – skolegang på 1800-tallet

gamle rommen skole 1896__1500623198456__w800

Rommen skole 1896

 

Fra omgangsskole til fastskole

På Stovner var det fortsatt omgangsskole på 1800-tallet, og barna fra gårdene Romsås, Rommen, Bånkall, Tokerud og Fossum ble samlet til felles undervisning. Stua på Nerfossum skal ha blitt brukt som skolestue. Omgangsskolesystemet fungerte dårlig. Barna var mye borte og lærernes kunnskaper dårlige. Flere lærte verken å telle eller lese. Bønder med nok penger sendte sine barn på private skoler, eller hadde egne huslærere. Den offentlige omgangsskolen var i stor grad benyttet av husmannsbarna og barn fra mindre gårder.

1860 kom en ny lov som skulle bedre forholdene. Det skulle bygges skole der hvor det var minst 30 barn, og loven påla 12 uker med undervisning. I Groruddalen bygget kommunen skoler på Rommen, Furuset og Ulven. Rommen skole åpnet 1. mai 1861, og 58 barn ble delt inn i to klasser. De første årene var resultatene beskrevet som «bedrøvelig». «Bolette Bondkald er den eneste som skriver pent og riktig. Albertine Iledalen skriver godt, men er ikke kommet lenger enn til å skrive bokstaver.» På Furuset var det 56 elever, og her var resultatene bedre. Læreren var flink og flere kunne skrive feilfritt.

Fagene var nå blitt flere og det ble undervist i lesing, skriving, regning, religion, sang samt utvalgte stykker med tema historie, geografi og naturkunnskap. Fysisk avstraffelse var lovlig, og straffemetodene varierte fra slag med lærreim til å måtte stå i timen. Barna gikk på skole to dager i uka. I 1889 kom en ny lov om folkeskoler som la grunnlag for den skolen vi har i dag.

Gamle Rommen var en av en av byens eldste skoler og var i drift til 1911. Aker kommune bygde om lag femten fastskoleanlegg rundt 1860 som følge av fastskoleloven. Bare noen få av anleggene står i dag. Rommiskolen er den eneste med alle hus på plass, og den som er best bevart. Læreren bodde med sin familie i deler av første etasje, mens det var innredet en liten lærerinneleilighet i andre etasje. Det hørte 15 mål jordvei til Rommiskolen, og jordbruket utgjorde en viktig del av lærerfamiliens husholdning. Skolehuset er utformet i sveitserstil med store takutstikk og høye vinduer, blant annet for å gi godt leselys til skolestua. Etter at Grorud skole sto ferdig i 1900 var det meningen at skolen på Rommen skulle avvikles. Det skjedde ikke; den ble holdt i drift til 1911, godt støttet av gårdbrukerne i nabolaget. I skoleprotokollen, som er bevart i Byarkivet, finner vi navnet til Trygve Lie.