Vaterland – Vognmannsgata

V8 12 14 16 til høyre 1966

Dagens vandring går i Vognmannsgata. Den gikk fra Jernbanetorget til Brugata/Vaterlands bru, og på sin vei krysset den Tomtestredet, Vognmannsgang, Rødfyllgata og Elvegata. Gaten het til 1874 Lille Vognmandsgade, og den østligste delen Sagbankgangen, senere Søberggangen. I Vognmannsgata gikk trikken på Lambertseterbanen, fra 1957 og fram til t-banens åpning 1966. Her lå også en vendelsløyfte for vognene.

1949.png

Et overblikksbilde fra Vognmannsgata 1949. Murgården på hjørnet er nr.14. Den åpne tomten i høyre billedkant er nr.17. Her har det antagelig stått noen mindre, enkle hus, som er blitt revet, uten at tomten har blitt bebygget på nytt. På kart fra 1935 ligger tomten også brakk.

Vognmannsgata er nokså forvirrende, med ujevn nummerering, husnummer som mangler, små og store bygninger om hverandre, og tomter uten bebyggelse innimellom. Gatens første kvartal hadde en del hus med adresse og hovedfasade mot Karl XIIs gate. I gatens bygninger var det både boliger, forretninger og ulik håndverksvirksomhet i  og i nr.25 lå Vaterland småkirke.

Mange hus i gaten ble revet allerede på 1930-tallet. De øvrige forsvant på 60- og tidlig 70-tall.

V 2 4 ved persgangen 1966.png

Vognmannsgata 2 (til høyre) og 4, fotografert 1966. Det lave huset i midten hadde også adresse til nr. Her var det både Alladin restaurant, tobakksforretning, barberforretning og pensjonat. Nr. 2 lå ut mot Jernbanetorget og vi kan skimte Amerikalinjens bygg, som fremdeles står, i høyre billedkant.

ca 1965 fra V inn på Jernbanetorget.png

En av Ekebergbanens vogner svinger fra Jernbanetorget inn Vognmannsgata ca 1965. Hjørnegården er nr.2.

V4 1.7.1971.JPG

Vognmannsgata 4 fotografert av Byantikvaren før riving 1971. Gaten som går inn til venstre er Persgangen. Vi ser at Vognmannsgata 6 som sto til venstre allerede er revet.

V9 ca 1960.png

Vognmannsgata 9 er en litt forvirrende adresse. Det var tre hus på tomten, dette midt i bildet her lå ut mot Jernbanetorget. Det ble revet 1960. Murgården har bl.a. huset Hotell Royal og Royal delikatessebutikk. Oslo Byleksikon skriver at hotellet antagelig var rekvirert eller brukt av tyskerne under krigen.

 

V9 1960.png

Det tredje lille huset i nr. 9 er det kanskje noen som drar kjensel på? Det lå på hjørnet mot Persgangen og er i dag bevart på Norsk Folkemuseum. Det står i gamlebyen og brukes som kolonial. Det ble revet i 1961 og gjenreist på museet tidlig på 70-tallet. Opprinnelig var bygget antagelig fra slutten av 1700-tallet. Bildene nedenfor viser demontering av huset for flytting til museet.

 

V9 1961.png

V9 flytting 1961.png

V9 Karl baksider 1961

Vognmannsgatens første kvartal 1961. Gårdene til venstre har adresse Karl XIIs gate 4, 6 og 8.

V6.JPG

Vognmannsgata 6 ble målt opp av Byantikvaren i 1946, og antagelig er bildene tatt samtidig.  I 1935 bodde det en kjører, en sjåfør, en graver og en korkskjærer her, fru Gjøs hadde systue, og Ludvig Sivertsen drev konfeksjonshandel.

V6 også målt opp 1946 samtidige foto kanskje.JPG

Vognmannsgata 6. Bindingsverket og huset utforming tyder på at det er fra 1700-tallet. Bildene nedenfor viser bakgårdsmiljøet, med utedoer, svalganger, trapper, klessnorer og håndkjerrer. Svært verdifulle bilder som virkelig gir et inntrykk av hvordan det gamle Vaterland så ut. Ikke bare før sanering etter 2.verdenskrig, men også i mange tiår før det.

V6 bak.JPG

V6 kjerre

V6 igjen bak

V8 høst 1960.JPG

Nabogården til nr.6 var denne gården, som er nr.8. Her var det både såpefabrikk og torvstrøfabrikk, samt leiligheter. Byantikvaren tok bildet i 1960.

V 6 8 osv på hjørnet Persgangen 1966.png

Vognmannsgata 6, 8 og 12 fotografert østover i 1966. Persgangen går inn til høyre.

Karl 8 10 12 1938.png

På den andre siden av gaten lå disse husene, som har adresse til Karl XIIs gate 8, 10, og 12. Bildet er fra 1938.

V14 1.7.71.JPG

Vognmannsgata 14 fotografert like før riving 1.7. 1971. Vi har dessverre svært få bygningsopplysninger om de ulike gårdene i Vognmannsgata, og vi har heller ikke byggeår på denne. Her lå lenge Folkehotellet i Oslo, hvor Thora Gråten var bestyrinne på 1930-tallet.

 

V11 1927 28 Arno Berg.JPG

Vi har dessverre ingen bilder av nr.11, men Byantikvaren har oppmålingstegninger fra slutten av 20-tallet, utført av senere byantikvare Arno Berg.

V 13 midt i bildet Karl 16 til høyre 1936.png

Dette bildet er fra 1936, og viser en hverdagssituasjon i Vognmannsgata. Karl XIIs gate 16 helt til venstre. Vognmannsgata 13 midt i bildet. Her holdt Battericentralen AS til i 1935, i 1955 Bakke og Fredriksen avfallsartikler. Den ble rivemeldt i 1939. Nr.15 ved siden av.

 

V15 1925 Arno.JPG

Byantikvaren målte også opp Vognmannsgata 15 på 1920-tallet.

V15 1931.png

 

V11 13 15 1933.png

Nr. 11, 13, 15 sett mot vest i 1933.

V13 15 17 bakgården KXII 24 ca 1950.png

Ca. 1950. Tomten der nr.15 og 17 engang lå. Vi ser også baksiden av Karl XIIs gate 24.

V 18 20 revet 1905 foto samme

I 1905 så Vognmannsgata 18 og 20 slik ut. De ble revet samme år.

V18 1953.png

Istedet ble en murgård oppført. Dette bildet er tatt ca. 1950. Da må det ha gått mot slutten for bygget, for Oslo Adressebok 1955 lister ikke opp en eneste beboer på adressen, kun Kullberg &co maskinforretning i første etasje.

V20 22 26 24 28 1890.png

Vandringens eldste bilde, fra 1890. Det viser Vognmannsgata 20, 22, 26, 24 og 28. De lå på tomten der murgården nr.18 senere ble oppført.

V25 27 44 ca 1950.png

I 1950, da dette bildet ble tatt, hadde Vaterland småkirke i nr.25 akkurat feiret 50-årsjubileum. Det skjedde året før. I nr.27 lå menighetshuset. Småkirkemenigheten drev mye sosialt arbeid, kirkens beretninger forteller om fyll, alkoholisme, voldlige ektemenn, fattigdom og nød, og kirken var viktig i denne delen av byen. I tillegg til utdeling av mat og klær, drev de sangkor, ungdomsarbeid og feriekoloni for barn.

V25 27 1956.png

Dette bildet som viser menighetshuset og kirken, er tatt fra parken ved Vaterland skole i 1956, bare fire år før begge byggene ble revet. Menighetshus er kanskje ikke den rette betegnelsen, selv om det kalles det i flere bøker. Her drev menighetssøsterne gamlehjem og barnehage, her bodde kirketjeneren, og mange enkefruer og ugifte frøkner hadde leiligheter/hybler her.

V25 ca 1930.png

Interiør fra Vaterland småkirke 1930. Også Pipervika og Tøyen hadde sine småkirkemenigheter, i dag er det kun Tøyenkirken som er bevart. Da Vaterland kirke ble revet, ble menigheten overført til Grønland kirke. Bildene fra rivingen er tatt i 1960.

V25 31.3.1960.png

 

V25 kirken rives.png

V25 rivning.png

 

V44 høst 65 før riving.JPG

En av Vognmannsgatas siste adresser var nr.44. Det var en stor fabrikkbygning der Rieber & co drev innen huder. Oslo Pelsfabrikk AS holdt også til her. Bildene er tatt av Byantikvaren før riving høsten 1965.

V44 samme igjen.JPG

V44 samme som.JPG

V44 samme.JPG

 

V44 46 hjørnet Brugata 1961.png

Nr.44 fotografert fra Brugata.  Omtrent her ligger Vaterlandsparken i dag.

V46 juni 1938.png

Vognmannsgata 46 sett fra Brugata. Her var det kolonialforretning og fargehandel. Bildet er tatt i juni 1938, og gården ble revet før 1955. Da er den borte fra adresseboken. Vi kjenner ikke byggeåret, men den fine, lille funkispaviljongen ble ikke gammel.

Fra Viking 1958.png

Vi må ikke glemme Vognmannsgata som sporvognsgate. På dette flyfotoet som er tatt fra Hotell Viking (i dag The Hub) i 1958 ser vi trafikkknutepunktet Jernbanetorget, og en Høka-trikk på vei inn Vognmannsgata.

1958.png

En Høka på ukjent sted i Vognmannsgata 1958.

1963.png

Trikkens vendesløyfe i Vognmannsgata 1963.

Siste Lambertsetertog natt til 18 mai 1966.png

Natt til 18.mai 1966 gikk siste Høka på Lambertseterbanen. Vognsettet er fotografert på siste reis i Vognmannsgata. Nå tok t-banen over.

 

 

 

 

 

Smågatene i Vaterland

Repslagergangen mot vest 1966 OM.png

I området på Vaterland vi har startet vår rundtur i – østover fra Jernbanetorget langs Jernbanegata og Tomtegata, lå det flere små gatestubber, kun en av dem med egne adresse. På bildet over ser vi den av dem som hadde noen egne husnummer – Repslagergangen (foto fra 1966). Den gikk parallelt med Tomtegata og Jernbanegata, fra Tomtestredet til Rødfyllgata. Tre andre smågater uten egne adresser var Tomtestredet, Vognmannsgangen, Persgangen og Lygstergangen. Tomtestredet gikk fra Karl XIIs gate og krysset både Vognmannsgata og Tomtegata, før den endte i Jernbanegata mellom nr.10B og nr.12.

Lygsterstredet gikk ned fra Repslagergangen ved nr.11 og endte i Tomtegata ved nr. 16. Den var svær kort, kun ett kvartal. Vognsmannsgangen gikk fra Vognmannsgata og ned til Repslagergangen, mens Persgangen lå nesten borte ved Jernbanetorget. Den startet ved Karl XIIs gate 4 og endte mellom Tomtegaten 1B og 3B.

RG Henrik Backer 1928

Det finnes ikke så mange foto fra disse smågatene, men noen få, og også noen riktig gamle, som viser småbebyggelsen i Vaterland, som senere ble revet til fordel for større murgårder og lagerbygg. Maleriet over er malt av Henrik Backer i 1928. Backer er en våre viktigste kilder til gamle Kristiania i farger, han malte fra mange strøk av byen. På Olympen henger flere av hans malerier. Motivet over er fra Repslagergangen, og gir oss et stemningsinntrykk fra miljøet.

RG1 revet 1905

Repslagergangen 1 ble revet allerede i 1905. Vi vet ingenting om huset, men det er antagelig fra 1700-tallet og gir et godt inntrykk av det eldste Vaterland. Bildet er tatt året før rivning.

RG4 ca 1892.png

Allerede i 1892 ble dette bildet av Repslagergangen 4 tatt. Vi kan skimte gateløpet videre i venstre billedkant – et meget verdifullt fotografi.

Repslagergangen hadde forøvrig syv adresser: Nr.4/6, 5A, 5B, 7, 9, 11 og 13. Noen bygg i Tomtegata og Vognmannsgata hadde fasader mot Repslagergangen.

RG fra Tomtegata mot Øst kullkompaniet ca 1950.png

Repslagergangen sett mot øst, fra Tomtestredet. Bygningen til venstre er Vognmannsgata 18. På neste hjørne ser vi Repslagergangen 5A.

594814685.075769

594814633.748643

Byantikvaren har to foto av Tomtegata 5, begge tatt like før rivning i 1968. På Det øverste bildet ser vi muligens også 5B. I 5A var det tidligere lager og på 1930-tallet Vola AS Kjemisk Fabrikk.

Nr. 7 har vi dessverre ingen skikkelige bilder av, det var også en lagerbygning. Nr. 9 står det like dårlig til med, den ble rivemeldt i to omganger, 1956 og 1970. Kanskje gikk uthusbygningene først? Her var det på 1930-tallet Olaf Knudsen A/S Maskinverksted, samt flere lagervirksomheter. På 50-tallet var det et firma som solgte bygningsartikler i gården.

594814719.394371

Repslagergangen 11 var også et lagerbygg. Jens J. Jacobsen, Alex Eriksen & co og Alf Bjercke hadde alle lager her på 30-tallet. I flere tiår hadde også Kjuus Alfariveri tilhold her. Hva er Alfariveri? Det låter like mystisk som Shoddyfabrikk. Begge er i samme bransje. Om Selsbakk Vatteppe og shoddyfabrikk kan man lese på nett: “I fabrikken ble det produsert vattepper, vattplater, alfariveri, stoppull, vatt samt dyttestry”. Vi har ikke helt klart å bringe på det rene hva alfariveri er, men vi forstår sammenhengen.

594814764.899098

Byantikvaren tok disse to bildene av Repslagergangen 11 i 1968, da bygningen sto for fall. Det øverste bildet viser sydfasaden, det må bety at nr.13 allerede er revet. Dette blir ennå tydeligere på bildet over, som viser østgavlen. Parkeringsplasser har overtatt tomten der nr. 13 sto. Men vi får en annen godbit: Det må være Repslagergangen 9 vi ser på nr. 11s venstre side. Det lave skuret er nr. 7. Vi får et godt inntrykk av industrigaten Repslagergangen, og heldigvis er nr.7 og 9 delvis fotografert likevel.

Repslagergangen 13 er vi dessverre ikke så heldige med. Gården var gatens siste adresse og lå med en fasade mot Vognmannsgangen. Nr. 13 var også en lagergård. Den ble rivemeldt i 1967, dessverre vet vi ikke noe mer om den.

594814857.455816

Det videre gateløpet på nordsiden av Repslagergangen hadde ingen hus, på sydsiden lå husene med adresse til Tomtegaten. På bildet over ser vi nr. 19 og på bildet under nr.21. Begge foto er fra midten av 1960-tallet. Selv om dette er store gårder, får vi et inntrykk av det selvgrodde Vaterland, med hus og gårder skviset inn der man kunne. De små gatene og stredene er også eksempler på eldre gateløp som har blitt med i den nyere byen. De er ikke regulert slik, de har oppstått underveis som tomter ble etablert, kjøpt og solgt. Neste uke skal vi se på en mer ryddig gate, og en av de viktigste og lengste i Vaterland, nemlig Vognsmannsgata. Her gikk trikken, følgelig finnes det også et godt billedmateriale.

594817814.660833.JPG

Vaterland – Tomtegata

Fra Jernbanet Kari Paulsen OM 1966

Neste gate ute på vår tur i gamle Vaterland er Tomtegata. Den var parallellgaten til Jernbanegata og gikk fra Jernbanetorget til Schweigaards bru. På bildet over ser vi Tomtegata som går inn mellom Jernbanetorget 10 og 11 (1966). Her ligger Oslo S i dag.

Opprinnelig het Tomtegata Lille Strandgate, noe som vitner om nærheten til sjøen og elva. Navnet Tomtegata kommer fra Bordtomtene, som var opplagsplasser for trelast ved Bjørvika. Disse ble anlagt omkring 1750 mellom Akerselva og Strandgata, omtrent der hvor Østbanestasjonen senere ble anlagt. Bordtomtene var gjennomskåret av kanaler, med pirer der lasteprammene kunne legge til for utskipning av trelast. 4.mai 1819 ble bordtomtene herjet av brann, noe som førte til økonomisk ruin for mange av byens, og landets, største firmaer, bl.a. Det Ankerske fideikommiss og Collett & Sønn. Fra 1850 overtok Hovedbanen og jernbanesporene området, og lagerplassen ble flyttet til østsiden av Akerselva. Navnet Tomtegata ble et minne om Christianias storhetstid innen trelasthandel. I tillegg fantes både Tomtestredet, Tomtebrygga og Tomtekaia. Sistnevnte eksisterer fremdeles, der reiser nå det nye Munch-museet, Lambda, seg. Dessverre forsvant Tomtegata fullstendig i omreguleringen av Vaterland på 1960-tallet, og i dag er det ingen spor etter den. Imidlertid har gaten som går mellom Barcode og Oslo S fått navnet Trelastgaten, og dermed lever historien videre.

Tkaia 21 Wilse 1932

Tomtekaia 21, Jernbanens godshus, fotografert av Wilse, 1932. I bakgrunnen ser vi Tollboden.

Vaterland var en forstad til Christiania fram til 1839. Først da ble bydelen innlemmet i byen. Oslo byarkiv skriver i en artikkel at området hadde blandet karakter: “Med jernbanen begynte Vaterland å ta form som et sentrumsstrøk. Boliger måtte vike for butikker og herberger. Sosialt sett var Vaterland først og fremst et arbeiderstrøk, men ikke bare. Her bodde også flere hundre selvstendig næringsdrivende og dessuten enkelte embetsmenn. Allikevel var det forfall som preget Vaterland på 1800-tallet. Også de bedre områdene av strøket. De krokete og smale gatene var bebygd med småhus og enkle hytter av dårlig materiale”

Tomtegata var en typisk Vaterland-gate, med både boliger, kontorer, lagerbygg og industri av ulik størrelse. Hvert bygg huset mange ulike virksomheter. Det må ha vært et levende bymiljø, med mange lyder og lukter. Kuriøst kan det jo nevnes at Kanutten og Romeo Clive, i Anne-Kath. Vestlys og Alf Prøysens skikkelser, sang om “Tomtegata førr” i en av sine viser, et nummer som aldri har eksistert. Tomtegata sluttet på nr. 28.

1960 65 Frank T OM

Bildet over er tatt ca. 1965 og gir oss et inntrykk av stemningen i Tomtegata. Det viser en bebyggelse vi trygt kan kalle variert. Vi ser Tomtegata 3B på venstre hjørne, deretter 3C og den større gården nr.3. På høyre side ser vi nr.6, 8 og 10A, der Vaterland asyl en gang holdt til. Helt i enden av gaten ser vi Tollboden, som fremdeles står. Det er tydelig at bydelen var klar for sanering, men det er viktig å huske på at slik så også øvrige deler av byen ut på 1960- og 70-tallet, før byfornyelsen tok grep. Vaterland skulle derimot ikke byfornyes men rives, og i Tomtegata ble rivemeldingene sendt inn fra 1968-1972. Gårdene som sto tomme i påvente av rivning kunne by på en utfordring, da flere av disse ble okkupert av engasjerte ungdommer. Et sted å være-aksjonen på Vaterland skole i 1969 hadde nok påvirket disse, men den aksjonen var ikke en okkupasjon, aksjonen fikk nøklene til skolen fra Rådhuset og alt gikk lovlig for seg. Vi kommer tilbake til Et sted å være litt senere. Tomtegata 23 er i mellomtiden et godt eksempel på ringvirkninger av aksjonen. I et brev skriver den nye eieren Samferdselsdirektoratet v/Postdirektoratet: «Postdirektoratet har for tiden problemer med de fraflyttede gårdene på Vaterland. (…) Forholdene nå av en slik art at Postdirektoratet har måttet sette gårdene under vakthold døgnet rundt. I det vi viser til ovennevnte forhold tør vi be Bygningskontrollen velvilligst behandle saken snarest mulig, slik at rivingsarbeidet kan igangsettes straks» (20.10.1969).

T23 hjørne

Tomtegata 23, fotografert av Byantikvaren like før rivning, 3.11.1969.

Forrige uke så vi på Jernbanegata. Tomtegata har langt flere husnummer, selv om lengden er omtrent den samme. Gaten lå nært på Østbanestasjonen, og NSB eide mange av gårdene; i 1935 nr 2, 4, 6, 8, 10, 12 og 18. I 1955 hadde de også kjøpt nr. 20, 22 og 24. Mange NSB-ansatte bodde i gårdene, og flere av NSBs kontorer hadde lokaler her.

To hus i Tomtegaten har særlig kulturhistorisk interesse; nr. 10A, med Vaterlands asyl, og nr.11, der Knut Hamsun bodde som ung. Vi skal komme tilbake til disse, så vi starter på Jernbanetorget, med Tomtegata 1A og 1B.

T1A og B

Tomtegata 1A og B fotografert i 1946. Vi kjenner ikke husenes byggeår, men i 1899 vet vi at 1B ble utvidet med en stallbygning i bakgården, og noen av leilighetene i gården ble gjort om til kontorer. I 1935 bodde L. Christoffersen, kunstmaler i nr.1. I 1955 hadde Oslo Sangerforbund kontorer her. I nr.1B bodde det i 1935 bl.a. en ingeniør, en pressefotograf og en sjømann, i 1955 var det flest bedrifter, bl.a. Kellox motorrekvisita. Nr.1 ble rivemeldt i 1972, 1B  i 1971.

T2

Over gaten lå Tomtegata 2 og 4. Nr.2 (over) vet vi sto i 1870, da ble det byggemeldt forandringsarbeider. På bildet ser vi dessuten Jernbanetorget 4, der det i dag bl.a. er apotek i 1.etasje. Et godt referansepunkt.

Tomtegata 4 (under) fikk et påbygg allerede i 1863. Det er de tidligste opplysningene vi kjenner. Begge gårdene er fotografert i 1946. I 1935 var det hotell i begge gårdene – Dovre hotell i nr.2 og Otto Paulsen privathotell i nr.4, sammen med en bl.a. en barberforretning, en fiskehandler og NSBs svillekontor. Disse gårdene strakte seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasader mot Jernbanegata. I 1955 var det blitt leiligheter i gården, samt Nora parfymeri, bakeri, fisk og vilt, og flere av Justisdepartementets kontorer. Begge gårdene ble rivemeldt i 1968.

 

T4.JPG

T3B.JPG

På hjørnet ovenfor Tomtegata 6 lå 3B, med avholdskafeen “Bør”. I 1887 ble et gammelt pakkhus innredet til “restaurantrom og spisesal”. Gården er altså eldre enn som så. Vi mangler svært mange byggeår i Tomtegata, arkivene er mangelfulle. Bør holdt til her i mange tiår, sammen med Elipse mekanisk verksted.

 

Ukjent OM ca 1935.png

Foto fra 1935 som viser Tomtegata 3B/hjørnet Persgangen, en av smågatene i Vaterland.

 

T3C.JPG

Tomtegata 3C besto av både den lave bygningen midt på bildet, og huset i to etasjer ved siden av. Det fikk ferdigattest i 1888, og en stund holdt Steens dampkaffebrænderi til her. Dette bildet er tatt i 1946. I 1955 var det tobakksforretning i gården, sammen med Sverre Schreiner rørhandel og Simonsen & Knudsen vulkaniseringsverksted. Den ble rivemeldt i 1968.

T 6 8.JPG

Tvers over gaten for 3C lå Tomtegata 6 og 8. Også disse strakk seg gjennom hele kvartalet mot Jernbanegata. Nr.6 til høyre på bildet over ble byggemeldt som lager og kontorbygg i 1869. Nr.8 er en tidlig murgård, vi har opplysninger om vindusinnsetting fra 1862. Dette var en av gårdene NSB eide og følgelig holdt Statsbanenes kalkulasjonskontor til her. I 1955 var det mange jernbaneansatte bosatt her, bl.a. en baneformann og to banevoktere. I nr.6 fant vi i mange tiår «Bjørnesaalen» skoreparasjonsverksted og Norsk modellseilforening. Begge gårdene ble rivemeldt i 1972, samme år som bildet er tatt.

T3

Tomtegata 3 på hjørnet mot Tomtestredet var en av gatens stasligste gårder. Den fikk ferdigattest i 1898 og har huset bl.a. kolonial, radioforretning, syforretning, syatelier, smørbrød engros og Bøndernes hotel, senere Bøndernes hospits. Bildet over er tatt i 1971. Bildet under er tatt i 1895 og viser rivingen av eldre bebyggelse på tomten, før oppførelse av Tomtegata 3. Tomtegata 5 i bakgrunnen. “Den nye” Tomtegata 3 ble rivemeldt i 1971.

T3 1895.png

 

Mot Schwei Kari Paulsen OM 1966

Her ser vi gateløpet i Tomtegata mot Tollboden. Nr.3 på venstre hånd, nr.6, 8 og 10 på høyre hånd. Bildet er tatt i 1966.

T10A

Tomtegata 10 er et spesielt bygg. Her holdt et av byens første barneasyl til – forløperen til dagens barnehager. Grethe Flood skriver i Oslo Byarkivs tidsskrift Tobias 4/97 : “I vår egen hovedstad skjøt asylbevegelsen fart på 1830-tallet. En viktig initiativtaker var rådmann Saxild. Det første barneasylet i Kristiania ble åpnet 26. januar 1838 i Eugenia Stiftelses lokaler i Teatergata. I årene fram til 1886 ble det opprettet ytterligere 11 asyler i Kristiania og i forstedene, som ble innlemmet i byen: Vaterlands asyl i 1838, Grønlands barneasyl og Pipervikens asyl i 1839, Enerhaugens asyl i 1843 og Sagene asyl i 1845. I 1862 ble Dronning Louises asyl på Grünerløkka opprettet, i 1872 kom Hegdehaugens asyl, i 1882 ble det opprettet ytterligere tre asyler på Kampen, Vålerenga og Rodeløkka, og i 1886 kom Hammersborgs asyl.

På Lokalhistorie-Wiki står følgende: Vaterlands asyl flyttet fra den såkalte Spinderigaard på Vaterlands Torv i 1847 til den såkalte Tomtegården i Tomtegata 10, som asylet mottok som gave av kjøpmann Thor Olsen (1786–1868). Der holdt asylet til, til det flyttet til Sandakerveien 63. Virksomheten hadde da også skiftet navn til daghjem.

Men mer om asylet i Tomtegata 10, ved Grethe Flood: Ved opprettelsen av Vaterland asyl i 1839 ble det stiftet en såkalt dameforening, og medlemmene hørte til byens bedre stilte befolkning. Medlemmene skulle etter tur føre tilsyn med asylet og ved gaver og tiltrengt utstyr “sørge for Børnenes Gavn”.

Barneasylene skulle være “Tilholdssteder for Børn af den fattigere Befolkning i Alderen 2 à 3 indtil 7 Aar”, – slik som det f.eks. heter i statuttene for Vaterlands asyl (Thor Olsens testamente): “Fortrinnsberettigede til Optagelse i Asylet ere Børn fra 2 ½ til 7 Aar, af den fattige dagarbeidende Klasse”.

Asylene tjente et dobbelt formål: For det første skulle de gjøre det lettere for mødrene å søke arbeid utenfor hjemmet. Det andre og det viktigste var å venne barna til “Renlighed, Lydighed og Orden”, og sørge for at de kom seg unna “Gadelivets demoraliserende Indflydelse”.

Barna innfant seg gjerne i asylet mellom kl. 08.00 og 09.00 på morgenen, eller enda tidligere, og tilbragte dagen “under Tilsyn af dertil Ansatte Damer”. Barna skulle ha med seg brød som de skulle spise i den tiden de var i asylet.

Dagene i asylet forløp med “Leg og passende Beskjæftigelse”. Rundt kl. 09.00 holdt bestyrerinnen en liten andakt, og fram til klokka 12.00 skulle barna tilbringe formiddagen med varierende sysler og lek. Deretter var det fritid fram til kl. 14.00, hvor en del av barna dro hjem til middag, mens de fleste pleide å bli i asylet for å spise middag der. Middagen i asylet besto av en liten porsjon suppe. Fra klokka 14.00 og inntil mørkets frambrudd om vinteren og inntil kl. 18.00 om sommeren, ble tiden nyttet til det samme som om formiddagen. Dagen ble så avsluttet med en liten andakt”

 

Vaterland asyl 1920

Vaterlands asyls bakgård 1920. Etter at asylet ble nedlagt, holdt ulike virksomheter til her, bl.a. Røik tobakksforretning. Bygningen ble rivemeldt 1970.

 

Kari Paulsen OM 1966.png

Asylet til venstre, med Jernbanetorget 4 i front. Her ligger altså Oslo S i dag. Tomtegata 3 i ytterste billedkant til høyre.

T5 Ørnelund OM 1958

Tomtegata 5, en pakkhusbygning med store, åpne etasjer, brukt til lagervirksomhet i mange tiår. Tomtegata hadde flere tilsvarende bygninger. Dette bildet er tatt i 1958. Bildet under er fra ca.1965 og vi ser også Tomtegata 3, med sin fine smijernsornamentikk på taket.

T3 1965 OM FT

 

T10B.JPG

Tomtegata 10B i 1972. Den gamle asylbygningen skulle ligget i høyre billedkant, men den er på dette tidspunktet revet. 10B ble oppført i 1863, også denne med “åpne løsninger”, her fantes kun bærebjelkene, ingen innervegger.

T12.JPG

Tomtegata 12 lå tvers over gaten, en bygning av samme type. Vi ser også bensinstasjonen med adresse til Jernbanegata 3. Nr.12 huset bl.a. et møbellager, et motorverksted og et malerverksted, mens vi i 10B fant bl.a. Glimt teknisk kjemisk fabrikk, Fuglesang agentur og Phenosalg AL flytende plastikk. I 1967 ble nr.12 rivemeldt, og i 1972 nr.10B.

T7.JPG

Tomtegata 7 lå tvers ovenfor nr.12. Helt fra 1910 var det hotell her, i 1935 Østfold hotell, sammen med en bakerforretning. I 1955 var var disse to erstattet av Efa elektro og gullsmed, men kanskje fantes det fremdeles noen overnattingsmuligheter senere, jf. annonseringen på veggen på bildet over. Sammen med bildet fra bakgården (under), er de tatt i 1965. Det er tydelig at riving er nært forestående.

T7 bakgård

 

T9Tomtegata 9 lå tvers ovenfor Jernbanegata 3, med bensinstasjonen. Det øverste bildet er tatt i 1946. Nederst ser vi også bakbygningen, fotografert 1966. Tomtegata 11 har blitt revet i mellomtiden. I nr.9 lå i mange år Tomtegaten lær- og skotøimagasin. i 1935 lå også Løiten avholdskafé samt, frukthandel, bakerivareutsalg, malerforretning, og også flere leiligheter. I 1955 holdt Schrøders tobakksforretning og Tilla Foosnæs bakerivareutsalg til her. I bakbygningen huserte Jon Flaa’s efterfølger Fetevarer. Tomtegata 9 ble rivemeldt i 1967.

T9 Kari Paulsen OM 1966 2.png

 

T11.JPG

Tomtegata 11 har huset mange virksomheter, allerede i 1904 var det en dropsfabrikk her. Dette er også huset Knut Hamsun bodde i under sitt første opphold i Kristiania. Tomtegaten 11 blir beskrevet som huset med de to innganger:

Således kom vi ned til Tomtegaten. Kusken holder. Jeg stiger ut av vognen i all hast, tankeløst, slapt, tung i hodet. Jeg går inn gjennom porten, kommer inn i en bakgård som jeg går tvers over, støter mot en dør som jeg åpner og går ind gjennem, og jeg befinder mig i en gang, et slags forværelse med to vinduer . Der står to kufferter, den ene ovenpå den andre, i den ene krok, og på langvæggen en gammel umalt sofabænk som det ligger et tæppe i. Tilhøire, i næste værelse hører jeg røster og barneskrik og ovenover mig, i anden etage, lyden av en jærnplate som det hamres på. Alt dette mærker jeg så snart jeg kommer ind.
Jeg går rolig tværs over værelset, bort til den motsatte dør, uten å skynde mig, uten tanke på flugt, åpner også den g kommer ut i Vognmandsgaten. Jeg ser opover huset som jeg just har passert igjennem og læser over døren: Beværtning & logi for reisende. (s. 104)

Oslo Byarkiv skriver: Jeg-personen oppholder seg stadig i Vaterlandsområdet og dette logihuset for reisende. Han ble stadig ”fastere og fastere bundet til denne beværtning, dette logihus for reisende hvor jeg hadde fåt bo trods min forkommenhet”. på side 131 beskriver han utsikten fra vinduet i Tomtegata 11:

Jeg gikk til vinduet og så ut; mit vindu vendte ut mot Vognmandsgaten. Der lekte noen børn midt i den fattige gate; de kastet en tomflaske imellem sig og skrålte høit. Et flyttelass rullet langsomt forbi dem; det måtte være en fordreven familje som skiftet bopæl utenfor flyttetiden. Dette tænkte jeg mig øieblikkelig. På vognen lå sengklær og møbler, markstukne senger og komoder, rødmalte stoler med tre ben, matter jærnskrap, bliktøi. En liten pike, bare et barn, en riktig hæslig unge med forkjølet næse, sat oppe i lasset og holdt sig fast med sine stakkars blå hænder for ikke å tumle ned. Hun sat på en bundt av rædsomme, våte madrasser som børn hadde ligget på og så ned på de små som kastet tomflasken imellem sig…

 

T13

Tomtegata 13 skiller seg fra gatens øvrige bebyggelse med sitt jugenduttrykk. Det stammer fra en ombygningen i 1916, ved arkitekt Joh. Hansen. Allerede i 1924 fikk gården vannklosetter. Her var det lær som var hovedgesjeft i mange tiår, bl.a. ved Den norske Læderfabrik AS. Det var også flere leiligheter i gården. I sidebygningen lå et tapetsererverksted. Byantikvaren har her fotografert bygningen før rivning i 1970.

T16.JPG

Nok en stor lagergård, Tomtegata 16. Det L-formede bygget med fasade mot tre gateløp ruvet i miljøet. Vi tror bygningen ble oppført i 1863, og gjennom årenes løp huset den mange ulike lagervirksomheter. Det øverste bildet er tatt i 1946. På bildet under fra 1938 ser vi hjørnet på Tomtegata 16 på høyre hånd, bak plankegjerdet. Midt i mot ser vi nr 15-17, og bortenfor, det fine jugendtaket på nr.13. Det er litt uklart hvor fotografen har stått, kanskje på en ubebygget tomt omtrent ved nr.20?

1938 T15 17.png

 

T15 17

Tomtegata 15-17 har vi vist fram på Facebook tidligere. Begge bildene er tatt av Byantikvaren like før rivning 3.11.1969. Opprinnelig var den store murgården full av både forretninger og leiligheter. De fleste leilighetene var små, med dagligværelse, kammers og kjøkken. Ingen hadde bad eller toalett. Noen leiligheter hadde kun kammers og kjøkken. Av virksomheter i gården i 1935 var Tomtegubben spiseforretning og blant beboerne finner vi en enkefru, en sjømann, en lastebileier, en skomakersvenn og en typograf. I 1955 er beboerne noenlunde de samme, det er også en maskinforretning og et firma som drev innen krydderimport i bygningen.

T15.JPG

 

T18.JPG

Tomtegata 18 var et lite hus med bakbygning mot Jernbanegata. Vi vet ikke mye om det, men vulkaniseringsverkstedet holdt til her i mange tiår. Tomtegata 16 sees til høyre på bildet.

T20.JPG

Her er Tomtegata 18 til høyre, med nr.20B og 20C, den lave lagerbygningen. Heller ikke disse vet vi så mye om, men bl.a. følgende virksomheter har holdt til i bygningen: Flere møbeltapetserere, Autohallen, Landbrukets Emballageforretning, Øst-Norges bærlag, Norsk Fruktmat. I leilighetene bodde blant annet en snekker, en tapetserer og en arbeider. Bildet over er tatt i 1946.

Bildet under viser gårdsrommet i 20A i 1968, samme år som gården ble rivemeldt.

T20A bakgård.JPG

 

T19.JPG

Tomtegata 19 lå rett ovenfor den lave lagerbygningen i nr.20C. Den var en del av husrekken vi ser under, nr.21, 21B og 23. Alle disse ble rivemeldt i 1969. I nr.19 var det ingen beboere, men firmaene Meieribuerauet AS og Kjøleteknik AS holdt til her i mange tiår. Hele husrekken med Tomtegata 15, 17, 19, 21 og 21B hadde enten fasader eller bakbygninger mot Repslagergangen.

T21 m fl

Tomtegata 21 midt i bildet vet vi ble påbygget en etasje i 1866. Den var altså blant våre tidligste murgårder. Her var det marsjandiseforretning, melkehandel, og bedriftene Fortuna transport og Bulldog aluminium. Gården hadde også flere leiligheter, der bodde bl.a. en barbersvenn, en sjåfør, og flere enkefruer. I bakbygningen var det lakkverksted og vektverksted

T21B.JPG

Tomtegata 21B var et flott bygg, med fint skifertak og store butikkvinduer i de to nederste etasjene. Det ble tegnet av arkitekt Olaf Boye og byggemeldt 1900. De første årene var det et flaskeskylleri her. Senere kom tobakksforretning, barberer og kolonial. Det var hele tiden også leiligheter i gården. Bildene er tatt like før rivning i 1969. Under ser vi porten mot gårdsplassen.

T21B port.JPG

T24

Over gaten for Tomtegata 21B lå nr. 24. På bildet over fra 1968 ser vi den sammen med naboen Jernbanegata 19, som strakte seg gjennom kvartalet. Lastebilen ser ut til å frakte vekk dører og andre materialer fra den rivningsklare bygningen.  Tomtegata 24 ble byggemeldt i 1891, og inneholdt “værelser og butikker”.

T28.JPG

Den tre-etasjes gården på hjørnet Rødfyllgata var Tomtegata 28. Her ser vi Jernbanegata 19 til høyre i bildet, Jernbanegata 21 til venstre. Bildet er tatt i gårdens siste dager, 7.10.1968. Tomtegata 28 var også en meget tidlig murgård, den ble utvidet allerede i 1862. Her bodde det en gang en ekspeditør, en frøken, en sjåfør, en kontormann, en lagersjef, et bud og en selger. Også restaurant “Hjorten” holdt til i Tomtegata 28, senere “Speed” avholdskafé, i tillegg til et renseri og “Fotoutsalget”.

T23 1960 65.png

Tomtegata 23 lå på hjørnet vis-a-vis nr. 28. Her ser vi den i ettermiddagslys. Bildet er fra ca. 1965 og viser tidens bilpark, samt gjerdet mot tomten der Rødfyllgata 11 en gang sto. Bildet under er tatt i 1961, altså omtrent samtidig, og fotografen har stått i krysset Rødfyllgata/Repslagergangen/Schweigaards bru. Gården helt til venstre er Tomtegata 23, vi er altså nå kommet til gatens slutt. Gården bak gjerdet er bakerste del av Tomtegata 21B. Midt i bildet er vi Hotell Viking, i dag The Hub, og traktorhuset, i dag en del av Oslo City. Dermed kan vi lett orientere oss.

T23 1961 Ved Repslagergangen.png

 

T23 Rødfyll.JPG

Tomtegata 23 og 21B på 1960-tallet. Ennå henger klesvasken ute og det er gardiner i vinduene. Under et fargebilde (ca.1965) av Tomtegata 28 (gul) og Tomtegata 23 til venstre, tatt fra Tomtebrygga. Den store gården er Jernbanegata 21.

T23 Frank.png

 

T23.JPG

Tomtegata 23 like før rivning 3.11.1969. Vi husker at gården var okkupert og måte bevoktes i månedene i forkant. Her er gården strippet for vinduer og øvrig inventar. 21B er borte allerede.

T23 Schwe bru 1935.png

Mange av Byantikvarens bilder er tatt så tett opptil rivning at det nesten er for sent. Bygningene står strippet tilbake, med gapende vindushull og rufsete murverk. Heldigvis finnes det foto fra dengang Vaterland var en levende bydel. Bildet over er tatt i 1935. Gården i venstre billedkant er Tomtegata 23. Her ser vi den flotte fasadedekoren, glasskilt i første etasje, velholdte markiser og livlig virksomhet. Det er fart i bildet, både kvinnen som kanskje er ute og gjør ærend, og den unge mannen på sykkel som kommer midt mot oss. Han har nettopp krysset Schweigaards brus ved Oslo Kjøtthall og slaktehus (jugendbygget til høyre). Skal han rekke toget på Østbanen? Retningen er i alle fall riktig. Midt i bildet ruver den nybygde Steplagården, Grønland 4, et flott funkisbygg som fortsatt står. Dessverre er perspektivet umulig å gjenskape i dag, da jernbanespor, Postgirobygget, Galleri Oslo og alt omkring sperrer utsikten. Akerselva til høyre hjelper oss å forstå hvor vi er. Omtrent her går Schweigaards gate i dag.

Neste uke ser vi på noen av de mindre gatene i Vaterland, noen av dem helt uten egne gatenummer: Persgangen, Tomtestredet, Vognmannsgang og Lygstergang. Vi tar også med Repslagergangen, som ligger midt i mellom dem.

 

 

Vaterland – Jernbanegata

OM 1962 Randulf Kure.png

Den første av Vaterlands gater vi skal ta for oss er Jernbanegata. Den avgrenset Vaterland mot den gamle Østbanestasjonen og gikk fra Jernbanetorget og stanset i Akerselva. Fortsatt kan man ane en rest av den langs den eldste delen av stasjonsbygningen. På bilde over strømmer reisende ut i Jernbanegata fra Østbanen på høyre hånd i 1962.

Kart

Kart 1935

Jernbanegata hadde ikke så mange husnummer, gatens første strekk besto av stasjonsbygningen mot sør, og mot nord en hel husrekke som hadde adresse mot Tomtegata. Faktisk besto hele Jernbanegatas sørside av stasjonsbygningen og stasjonsområdet på Østbanen. På nordsiden lå nummer 3, 7, 11-13-15 og 17, alle industri- kontor- og lagerbygninger av relativt beskjeden størrelse. I enden av gaten lå to murgårder, nr. 19 og nr.21. Nr.19 strakk seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasade mot Tomtegata, mens nr. 21 lå som fondmotiv ut mot Rødfyllgata og Akerselva. Mesteparten av gatens bebyggelse ble revet på slutten av 1960- begynnelsen av 1970-tallet, mens nr.19 ble stående ensom igjen i ennå noen år. I tekstene til hvert enkelt bilde kan dere lese mer om husene og litt hvem som holdt til i dem.

 

Frank Thommessen OM 1960 65

Jernbanetorget 1960-65. Jernbanegata startet her og gikk inn mellom Østbanen og den brune gården til venstre i bildet. Den hadde adresse Jernbanetorget 11. I dag er plassen i front bygget opp og Oslo Sentralstasjon ligger i venstre billedkant.

OM 1967 Knut B. Eng

Jernbanetorget 11 fotografert 1967. Jernbanegata gikk inn på gårdens høyre side, Tomtegata på den venstre.

 

T 4 6 8 10 mot Jernbanegata OM 1966 Kari Paulsen

Gårdene i Jernbanegatas første strekk 1966, vis-a-vis Østbanestasjonen. Dette kvartalet hadde adresse til Tomtegata 2-4-6-8-10-10B.

 

T12 T16 mot Jernbanegata OM ca 1950.png

Videre bortover Jernbanegata ca.1950, fremdeles med gårder som har adresse Tomtegata – her nr.12 og 16. Østbanestasjonen til høyre.

 

J 11 BYA 1968

Første adresse vi har bilde av i Jernbanegata er nr.7 (foto 19.11.1968). Her var det lager, i 1935 bl.a. for A. Ringvold & c/o lær engros og Joh. Baumann & c/o fetevarer og korn engros. På 1950-tallet var de samme firmaene fremdeles aktive på tomten. I tillegg finner vi Robert Dahl – film, Gaaserud & Haug malerverksted og Copal kjemiske fabrikk på adressen, samt til Norsk Blomstertelegramforening. Bygningen ble rivemeldt i 1971.

I Jernbanegata 3 lå det en mindre bygning, som også var kontor og lagerbygg. I alle år holdt Oslo Drosjeeieres Indkjøbslag til her, sammen med en bensinstasjon. Vi ser litt av bensinstasjonens perogolakonstruksjon på bildet over, av Jernbanegata 12 og 16.

 

J11 BYA 19.11.1968Naboen til Jernbanegata 7 har blitt revet. Nr. 11-13-15 har vi dessverre heller ikke bilder av. Kartet og leietagerne tyder på at dette var mindre, enkle bygninger. De ble brukt av “Maskinkraft” maskinforretning i mange tiår. Nr.17 lider samme skjebne, ingen bilder, men også dette bygget ble brukt som garasje og lager.

 

J19 20.1.1970 BYA.JPG

Jernbanegata 19 var en klassisk murgård, som lå nesten helt borte mot Akerselva. Den strakk seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasade mot Tomtegata. I 1935 var det en tobakksforretning i første etasje, i tillegg til en barberforretning og en møbelforretning. Av beboerne i gården finner vi en bryggeriarbeider, en kranfører og en maskinist, men også en arkitekt, en tanntekniker, en politikonstabel og en formann. I 1955 var det for det meste arbeiderfamilier i gården – f.eks. en sjåfør, en sveiser, en snekker og en montør.

J19 mot sør BYA 20.1.1970

Gårdrommet i Jernbanegata 19, mot Jernbanegata. Vi har ikke lykkes i å finne byggeår eller arkitekt. Begge de to ovenstående bildene er tatt av Byantikvaren 20.1.1970. Normalt ville det si at rivning var nært forestående, som regel rykket Byantikvaren ut like før det var dags. Gården ser også ganske fraflyttet ut på bildene. Av en eller annen grunn ble imidlertid Jernbanegata 19 stående ennå noen år. På bildene under har Byantikvaren fotografert J19 i 1975. Som ensom representant for det gamle Vaterland står den mellom jernbanesporene og Postgirobygget med brevterminalen, som er under bygging.

J19 1975 BYA

J19 BYA 1975 N. Saugstad

Halve gården er borte, men den delen av bygget som lå mot Jernbanegata klorte seg fast. Vi har ikke lykkes å fastslå nøyaktig når denne delen ble revet.

J19 BYA 17.7.1975.JPG

Fasade 1975.

J19 BYA 1975

Et fascinerende bilde. En bedre illustrasjon på saneringen av Vaterland får vi kanskje ikke?

 

J21 BYA 1969

Det siste huset i Jernbanegata er nr.21, her fotografert av Byantikvaren 20.1.1970. Heller ikke her har vi byggeår eller arkitekt. Dette er fasaden ut mot Rødfyllgata og Akerselva. Jernbanegata skimtes nederst til venstre. I 1935 var det flere butikker og foretak i gården – En kafé, butikk for autorekvisita, en melkehandler og en fugleforretning. I 1955 var Augustas kafé der fremdeles, i tillegg til biltilbehørsbutikken, vi ser av bildet at den holdt ut til siste slutt. Beboerne i gården hadde noenlunde samme yrker som i nr.19.

 

J21 BYA 20.1.1969

Hjørnet Jernbanegata (t.v.) /Rødfyllgata. Ettersom Byantikvaren har fotografert vinteren 1970, går vi ut fra at gården ble revet omtrent da. Jernbanegata 19 til venstre.

J19 J21 OM 1965 Leif Ørnelund

Dette bildet fra 1965 viser Jernbanegatas avslutning (nr.19 og 21) og diverse aktivitet i Akerselva.

J21  OM 1960 65 Frank Thomassen.png

Jernbanegata 21, Tomtegata 28 og den fine paviljongen i Rødfyllgata 2 i farger ca.1960-65. I dag ligger sporene på Oslo S akkurat her, og Akerselva er lagt i rør. Vi har laget noen før og nå-montasjer fra Jernbanegata, ettersom den er en av få gater i gamle Vaterland vi fortsatt kan finne rester av.

IMG_2710

Tidligere Jernbanetorget 11, med den eldre stasjonsbygningen på Østbanen til høyre. Høydeforskjellen gjør det vanskelig å få nøyaktig samme perspektiv på dagens bilde. (Foto: Knut B. Eng Oslo Museum 1967)

IMG_2712

Gamle Østbanen med Jernbanegata før og nå. (Foto: Sølve Harm, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 1973)

IMG_2711

Jernbanegata – En av gatene i Vaterland med færrest husnummer, men nå en av de det er mest igjen av.

Tyvstart på Vaterland

Flyfoto 1956 med gatenavn

Vi tyvstarter litt før morgendagen, da starter vår rundtur i gamle Vaterland for alvor. Her ser dere flyfoto fra 1956, med gatenavn. Skolebygningene (S) og Vaterland småkirke (K) er markert, i tillegg til Oslo slaktehus, som var en ruvende bygning alle kjente til. Vi kommer tilbake til den etterhvert.

Noen gater finnes fremdeles: Stenersgata og Lybekkergata, og også gatene som omkranset Vaterland – Storgata, Nygata, Brugata, og også Grønlands torg og Schweigaards gate. På bildet under ser vi hvordan strøket er totalt forandret. De gamle gatenavnene er lagt oppå flyfoto fra 2019.

Flyfoto 2019 med gatenavn

Vi ser Oslo Spektrum midt i bildet som et godt holdepunkt, samt Oslo S der Jernbanegata engang gikk. Elva er lagt i rør ved Grønlands torg. Mellom Stenersgata og Karl XIIs gate ligger i dag kjøpesenteret Oslo City. Den blå, avlange bygningen ved Vognmannsgata er Oslo Plaza. Nybygg og en stor veiutbygging har endret Vaterland totalt, men navnet lever videre gjennom Vaterlands bru – mellom Grønland og Brugata, Vaterlandstunellen, som i er en del av Ring 1, og Vaterlandsparken, der det en gang sto både murgårder og bondehandelsgårder fra 1700-tallet.

Vi kommer til å poste flere flyfoto underveis, som gjør det lettere å orientere seg når vi beveger oss i de forsvunne gatene. Vi starter i morgen, med Jernbanegata.

Det gamle Vaterland

Vaterland 1962 Oslo Museum ukjent

Foto: Ukjent/Oslo Museum

Det gamle Vaterland, en bydel som helt har forsvunnet. Et av byens områder som er mest endret. Og fremdeles er området aktuelt i byutviklingen, med byggeprosjekt på Gunerius, mulig høyhus på Lilletorget, påbygging av Oslo Spektrum og Oslo Plaza, kanskje rivning av Galleri Oslo…listen er lang. Hva som blir gjennomført er fortsatt uklart. Diskusjonene går, slik den gjorde på 1970- og 80-tallet, da man hadde revet massevis av gårder, i tillegg til skolen og kirken, men ikke klarte å bli enige om hva som skulle komme. Kjøpesenter med svømmehall og kino? Parkeringshus og kontorer? I mellomtiden lå den store tomten mellom Lilletorget og Jernbanetorget brakk.

 

Vaterlands bebyggelse oppsto ved gradvis oppfylling av Bjørvika 1670-1760. På 1960-tallet sto fremdeles murgårder og 1700-talls bondehandelshus side om side. Bildet her er fra 1962. Byggingen av t-banen er i gang, og i forgrunnen har anleggsarbeidene skavet seg gjennom kvartalene i Vognmannsgata. Fotografen har montert sammen to fotografier og panoramaet gir et godt inntrykk av hvor trang og selvgrodd Vaterland var. På flyfoto og andre bilder ser vi at dette var reelt, ikke et kameratriks. Øverst til høyre i bildet ser vi funkisgården med adresse Lilletorget 1. Den står fremdeles og er et godt referansepunkt når vi skal sammenligne Vaterland før og nå.

 

Det gamle Vaterland er borte, men Byantikvaren har heldigvis fotografert så å si hver eneste gård like før rivning. Bildene er ikke digitalisert og dermed ikke tilgjengelig for andre enn de som fysisk besøker oss. I ukene framover vil vi ta derfor tar dere med gjennom Vaterland gate for gate, og vise fram vårt fotomateriale, fra en bydel som i dag er totalt transformert.