Sagene kulturmiljø – planlagt revet!

I 1955 ble boken «Saneringsmodne strøk» utgitt av Oslo kommune. Der kunne man få oversikt over alle områder som var planlagt revet og erstattet med ny bebyggelse: Vestre Vika, Vaterland, Storgata, Grønland, Enerhaugen, Kampen, Vålerenga, Briskeby, Munchs gate-Pilestredet, Fredensborg, Grünerløkka, Rodeløkka, Sandakerveien, Sagene, Bjølsen, Grefsenveien og Maridalsveien, derunder «vårt område» – Sagene kulturmiljø. Felles for alle disse var at bebyggelsen besto av små trehus og slitne murgårder. Man kan forstå tankegangen – byen var sliten, og man så hvor gode boliger man hadde fått i mye av den nye bebyggelsen fra mellomkrigstiden.

På kartet over, ser vi Maridalsveien og Sagveien. De mørke, skraverte gårdene er såkalt «ny bebyggelse» stort sett oppført 1940-50, som skulle bevares. Det lysegrå er den eksisterende bebyggelsen, som skulle rives. Nybyggene er markert med rød skravering. Midt på kartet ligger altså Biermannsgården, den eldste delen fra tidlig 1700-tall og full av historie, planlagt revet. Det samme var den gamle forstadsbebyggelsen, arbeiderboligene, Apotekergården og øvrig bebyggelse, som i dag forteller uerstattelig strøks – og arbeiderhistorie.

Heldigvis gikk saneringen av Oslo ganske langsomt. Man startet med de store sentrumsnære planene, Vika og Vaterland, og samtidig snudde folks tankegang og deres bevissthet ble vekket. Rivingen av bebyggelsen på Enerhaugen var nok medvirkende til dette. I alle fall begynte byens befolkning, og også fagmiljøene, å protestere. Folk gikk i demonstrasjonstog for å redde Rodeløkka, folk begynte å pusse opp husene sine, og på Sagene gikk Oslo Byes Vel i gang med registrering. Vi vet hvor det endte. Den gamle reguleringsplanen ble erstattet med en ny – en bevaringsplan. Det er helheten av fabrikker, boliger, næringsbygg, skole, bad og forsamlingslokaler som utgjør den uerstattelige helheten i Sagene kulturmiljø. Heldigvis har vi fått beholde det hele.

Sagene kulturmiljø – Sagveien 23B

Dette bildet, fra mars 1965, gir et godt innblikk i hvordan det så ut på Sagene like etter at de store bedriftene som Hjula veveri var lagt ned, og før opprustningen av strøket begynte. Til høyre ser vi Sagveien 23B. Opprinnelig var dette lille trehuset bestyrerbolig for Hjula veveri. Det var altså kontorsjefen som bodde her. Huset var blant den første bebyggelsen på Hjula og sto antagelig på området før 1865. Muligens er tømmerkjernen fra 1600- eller 1700-tallet.

I bakgården lå mye småbebyggelse, som tilhørte fabrikkanlegget på Hjula, men som ikke var en del av produksjonslokalene. Det var priveter (utedoer), lager og vedboder. I et skur var det et stort pakkerom. I et annet var det en privet, 17 vedboder og fire pakkerom.

Her er den gamle bestyrerboligen fotografert i 1988. Vi ser huset har fått en ansiktsløftning. I dag tar huset seg fortsatt godt ut i strøket. Det er en liten kafé her, som er populær og en fin berikelse for Sagene kulturmiljø.

Sagene kulturmiljø – Sagveien 26

Sagveien 26 er naboen til Apoterkgården i nr.28. Bildet er tatt våren 1970, før gården ble restaurert av Byantikvaren. Opprinnelig sto et en etasjes trehus her, oppført 1851. I 1861 ble huset påbygget en etasje. Apoteker Lindgaard drev Sagene apotek her, før han fikk oppført Sagveien 28 vegg i vegg.

Sagveien 25s bakfasade våren 1970.

I september 1974 var rehabiliteringen i gang. Bildet viser at det engang har vært en butikkinngang til høyre i fasaden. De to butikkvinduene er ikke opprinnelige og ble kanskje satt inn sammen med døren. Opprinnelig var det nok empirevinduer også her, som i resten av gården.

Under rehabiliteringen ble skadet panel fjernet og råte og skader på tømmeret utbedret. Butikkvinduene ble byttet ut med vinduer med riktig utforming.

Resultatet av rehabiliteringen kan sees her, på dette bildet fra 1987. Det var og er leiligheter i gården. I 1875 bodde det 13 mennesker her, bl.a. en boktrykkersvenn og en vognmann. I 1910 bodde det 44 mennesker på adressen. Det var stor trangboddhet. I dag er forholdene bedre. Bildet under viser Sagveien 26 i 2020.

Sagene kulturmiljø – Sagveien 28 «Apotekergården»

Den såkalte «Apotekergården» er et av de viktigste byggene i Sagene kulturmiljø. Den ligger ut mot det lille torget ved Beyerbrua og Hjula veveri og har fått sitt navn etter apoteket Falken, som holdt til i bygningen fra den var ny i 1869-70 til ca. 1905.

Gården har selvsagt høy verdi som en av Oslos tidlige murgårder, og en av de eldste i strøket. Den har bare to etasjer, noe som er uvanlig, og arkitektonisk er den forseggjort – et lite bypalass i miniatyr, i senklassisistisk stil. Bildet viser imidlertid at gården var i dårlig forfatning før vernearbeidet på Sagene tok til. Fotoet er tatt av Byantikvaren våren 1970 og vi ser at murpussen har flasset av, taket er slitent, flere ornamenter er borte, og i første etasje er flere døren og flere vinduer skiftet ut med uheldige kopier.

Arbeidet på Sagene førte ikke bare til at bygningene fikk et formelt vern på papiret, det skapte også en bevissthet i strøket og bygg som gjennom mange tiår var neglisjert og flere steder sto til forfall, ble reddet og rustet opp. Apotekergården var en av disse. I 1987 var den ferdig pusset opp og Byantikvaren rykket ut for å ta nye bilder.

I dag holder Oslo Museum Arbeidermuseet til i bygningen. Bilene er borte, og det fine, lille torget kommer til sin rett. Vi skal se mer på hvordan Sagene fikk nytt liv i ukene framover, med ikke tidligere publiserte bilder fra Byantikvarens arkiv.

Apotekergården 2020

Sagene kulturmiljø


Byantikvaren er tilbake etter sommerferien. Hver fredag framover vil vi vise bilder fra Byantikvarens fotoarkiv fra Sagene kulturmiljø – industri, næring og bolig knyttet til arbeidermiljøet langs Akerselva ved Sagveien og Maridalsveien. Byantikvaren arbeider med et kulturminnegrunnlag for området som snart er klart, og vi syns det vil være gøy å vise noen av Byantikvarens egne foto, fra tiden rundt da reguleringsplanen ble vedtatt. Mange av disse er ikke publisert tidligere.


Litt bakgrunnshistorie: Utover på 1960-tallet så stadig flere kvalitetene i det gamle arbeidermiljøet på Sagene. Dette var jo den industrielle revolusjon vugge i Norge, med store bedrifter som Hjula veveri og Graahs spinneri. Andre ønsket imidlertid å rive det hele og bygge nytt, så engasjementet rundt bevaring var viktig. I 1978 kom Oslo Byes Vel og Fortidsminneforeningen i Oslo med en samlet utredning av bygningsmiljøet på Sagene. Alle eldre bygninger var blitt fotografert, registrert og beskrevet. Ut fra dette materialet ble det i 1978 laget en bevaringsplan. Planen ble forelagt bystyret i 1980 og vedtatt med stort flertall i februar 1981. 60 eiendommer med 80 bygninger ble regulert til spesialområde bevaring. Målet med reguleringsplanen var å bevare gamle Sagene, men også gjøre Sagene attraktivt som boligområde i fremtiden. Derfor la planen opp til at det skulle være mulig å bygge nytt i harmoni med det gamle. Man ønsket også at tomter som lå brakk eller bare inneholdt gamle skur o.l., skulle ryddes og bebygges. I desember 1979 fullførte arkitektene Rolf Terjesen og Jan Sigurd Østberg et forslag til bebyggelsesplan som illustrerte hvordan 60-80 moderne småhus kunne innpasses i bevaringsområdet. I dag, 40 år senere, ser vi hvor vellykket denne tilpasningen var og mange av nybyggene har også arkitektoniske kvaliteter. Den nye bebyggelsen føres i disse dager på Gul liste. Dette skal vi komme tilbake til i senere poster.


På bildet her ser vi Sagveien 10, det lave murhuset midt i bildet. Dette var en av bygningene som ble regulert til bevaring i 1981. Antagelig stammer huskjernen fra 1848-49, mens teglkledningen er nyere, fra siste halvdel av 1800-tallet. Trangboddheten på gamle Sagene var stor, i 1869 bodde det 17 mennesker her, i 1900 11. Mange var arbeidere ved Hjula eller Graah. I 1910 vet vi at det også har bodd en vognmann og en smedarbeider i huset, og denne kombinasjonen av håndverkere og fabrikkarbeidere var typisk for området.


På bildet ser vi til venstre også en liten flik av arbeiderboligen «Brenna»s gule fasade. Denne skal vi komme tilbake til i en senere post. Bildet er tatt i mai 1983, altså ikke lenge etter at reguleringsplanen ble vedtatt.

Åpningstider

Åpningstid sentralbord: Det er åpent alle dager fra kl. 09:00 til 11:30.

Det er fysisk stengt i Maridalsveien 3.

Åpningstid Kundesenteret: Kundesenteret i Maridalsveien 3 (saksbehandling over disk) er stengt inntil videre.

Telefontid Kundesenteret: Telefontjenesten åpner 11. august etter sommerstengning. Det er åpent på telefonnummer 95 99 06 17 tirsdag, onsdag og torsdag fra kl. 12:30 til 15:00.

Oldtidsonsdag: Gravhauger på Rustad

Foto: Kulturhistorisk museum

I Rustadgrenda 1-3 ligger det et lite gravfelt med to gravhauger. Før området ble bebygget lå haugene på en skogkledd åsrygg, fritt og med utsyn over Østensjøvannet. I dag er haugene omgitt av bebyggelse.

Gravfeltet ble gravd ut av Oldsakssamlingen (dvs. Kulturhistorisk museum) i 1961 i forbindelse med at området skulle bygges ut. Under utgravningen deltok både ansatte fra Oldsakssamlingen og Oslo kommune, som stilte med bemanning fra Byarkitekten, Oppmålingsvesenet og Oslo Skogvesen. Gravhaugene bestod av jord og steiner, og hadde groper i midtpartiet. Det ble ikke gjort andre funn enn kullrester i haugene. Bildene som er tilgjengelige fra utgravningen gir et innblikk i både utgravningen og hvordan området så ut før det ble bygget ut.

Siden området haugene ligger i skulle bevares som et friområde mellom bebyggelsen, ble det stilt krav om at haugene skulle rekonstrueres. Haugene kan i dag sees som to forhøyninger i terrenget mellom trær og annen vegetasjon.

Foto: Kulturhistorisk museum

Foto: Kulturhistorisk museum
Byantikvaren på befaring i 2018

Oldtidsonsdag: Etterreformatorisk arkeologi Hovedøya

Fra åpningsarrangementet

Byantikvaren har i de senere årene hatt et fokus på hvordan arkeologiske undersøkelser kan være et viktig supplement til historiske kilder for å nyansere og revidere disse. Dette arbeidet har til nå fokusert på renessansebyen Christiania og den skogfinske innvandringen til Oslomarka.

I dag åpnet Bymiljøetaten og Byantikvaren et annet kulturminne som er avdekket gjennom kartstudier og undersøkelser i felt, nemlig et tysk bunkeranlegg fra 2. verdenskrig på Hovedøya. Samtidig informasjon om dette kulturminnet eksisterer tilnærmet ikke. Dette er mye på grunn av at den tyske Kriegsmarine var særdeles effektiv i å slette arkivene sine mot slutten av krigen, men også på grunn av at det norske forsvaret murte igjen kulturminnet og dekket alle inngangene med tykke jordlag etter krigen. I dag vet vi dermed ikke hva dette kulturminnet representerer fullt ut og det må nærmere materialstudier til for å avdekke denne historien.

Den arkeologiske metoden benyttes nå mer og mer i revisjonen av den norske krigshistorien. Ikke for at den gir en annen sannhet enn den etablerte, men fordi den utdyper og nyanserer denne. I tilfellet med bunkeranlegget på Hovedøya har dette blitt fylt med vann rett etter krigens slutt og det er kun ved inngangene at man kan gå tørrskodd. Det kalde vannet har bevart konstruksjonene av tre som tyskerne har etterlatt seg som et tidsbilde av en konstruksjonsprosess som aldri ble ferdigstilt. På de tørre partiene ved inngangene ser man et annet tidsbilde. Der ligger lekene som har blitt etterlatt av barn som bodde på Hovedøya rett etter krigens slutt og utforsket dette kulturminnet før det ble avstengt, sammen med de tyske gassmaskecontainere og gassfilterne og vitner om det dramatiske skiftet mellom krig og fred.

Byantikvar Janne Wilberg og etatsdirektør i Bymiljøetaten Gerd Robsahm Kjørven skuer inn i anlegget

Slik så det ut før feltundersøkelsene ble satt i gang.

Dette fotoet er tatt rett etter at anlegget ble åpnet og før støvet i luften hadde fått lagt seg. Sylindrene som flyter i vannet er tyske gassmaskecontainere

Byråd Hanna Marcussen får omvisning i anlegget


Byrådene Hanna Marcussen og Arild Hermstad deltok på åpningen i dag.


Oldtidsonsdag: Utgravning av Bispekilen

For tiden er Bispekilen i Bjørvika under etablering. Dette skal bli et vannspeil som forbinder Bispevika og Middelalderparken, og et rekreasjonsområde mellom den nye bebyggelsen som er under oppføring i Bjørvika. Norsk maritimt museum og Niku har tidligere gjennomført utgravninger av eiendommene som ligger nord og sør for Bispekilen, og gjort funn av både skipsvrak og omfattende bryggeanlegg som kanskje har hengt sammen. Nå er Norsk maritimt museum i gang med å overvåke utgravningen av massene i Bispekilen, og som forventet er det allerede dukket opp spennende funn!

Følg med og les om utgravningen på Norsk maritimt museums nettside! https://marmuseum.no/bispekilen-2020