Stovnertårnet – Det gamle Aker – Smedbakken husmannsplass

smedbakken-jpeg

I gamle Strømsvei 100 ligger Smedbakken,en gang  husmannsplass under Ellingsrud gård. Da befolkningen i Aker fortsatte å øke utover på 1700-tallet klarte ikke rydding av ny jord og oppdeling av eksisterende gårder å ta unna for behovet for nye gårdsbruk. Husmannsvesenet ble dermed en måte å skaffe den økende befolkningen et livsgrunnlag. En husmann var en som leide et jordstykke eller en tomt. Plassene var små i forhold til gårdsbruket og ofte opprettet i utmarka slik at gårdbrukeren slapp å avstå dyrket mark. Leien var som regel en kombinasjon av penger og pliktarbeid. Husmennene hadde få rettigheter, de kunne bli sagt opp og de hadde ikke krav på at plassen skulle bli i familien i tilfelle husbonden døde.

Navn på husmannsplasser er ofte sammensatte. Hagen, gjerdet, dalen, jordet, stua, bråten, lia, haugen i kombinasjon med navnet eller yrket til plassmannen er vanlig. Eksempler i Stovnerområdet er Fossumberget, Jesperud, Haugenstua, Smedstua eller GrorudhagenHer kan du leses mer om husmannsvesenet.

Smedbakken var husmannsplass under Ellingsrud gård. En husmannsplass var leid og aldri eid, og de var små i forhold til gården de tilhørte. Ofte ble de opprettet i utmarka slik at gårdbrukeren slapp å avstå dyrket mark. Leien var som regel en kombinasjon av penger og pliktarbeid. Husmennene hadde ofte arbeid ved siden av, i dette tilfellet er det nærliggende å tenke at husmannen hadde yrke som smed.

 

De gamle Akergårdene

tingstua-restaurering-detalj-1978__1520677341306__w1500

Byantikvaren har til det nye Stovnertårnet laget et kulturhistorisk atlas, som forteller om områdets historie gjennom tidene. Her er det mye interessant stoff, og vi vil dele noe av det i tiden framover. Alt materialet finnes forøvrig på http://www.stovnertårnet.no.

Vi starter på 16- pg 1700-tallet, da Aker virkelig var blitt en jordbrukskommune, med store og små gårdsbruk. Bildet over er fra Tingstua på Tonsen gård, der svalgangen med dører inn til de ulike rommene. (Foto: 1978/Byantikvaren i Oslo)

Hvordan bodde så folk på de gamle gårdene? I denne perioden skulle tre viktige nyvinninger endre boligforholdene til folk flest; pipa, peisen og vinduet. Tidligere kom lyset inn i stua fra ljoren, som var et hull i taket for at røyken skulle slippe ut. Da denne ble erstattet med pipe ble det nødvendig med vindu. Glass var kostbart og overgangen fra årestue til peisestue skjedde først blant rikfolk i byene. Allerede på 1400- og 1500-talle fantes en del tømmerhus med peis i byen, men først på 1600-tallet og i første del av 1700-tallet ble peisen vanlig hos bønder flest.

Fortsatt bodde mange i énetasjes stuer med loft, men pipa gjorde at husene nå kunne bygges i to etasjer.  Husene kalles svalgangshus fordi de hadde en utvendig (sval)gang som bandt sammen rommene og etasjene. På større gårder bygde de toetasjes svalgangshus, og de som hadde råd kjøpte jernovn for å kunne varme opp flere rom.

På tunet til mange av de gamle Akergårdene har det stått svalgangshus. De fleste er revet, noen har blittt ombygd og påbygd slik vi ser på Nordre Lindeberg gård, mens noen få er godt bevart slik som Tingstua på Tonsen gård.

Oslo-Aker-jubileum: Marienlyst

Marienlyst 1938 Harstad OM

Søndag 22.4 går vårens store byvandring av stabelen. I regi av Oslo Museum – Kjenn din by, går museet, Byarkivet, Byantikvaren og Fortidsminneforeningen langs den gamle 1948-grensen i ca tre timer. Et av stoppene på ruten er Marienlyst, der moderne lamellblokker i funksjonalistisk stil ble oppført 1934-36. Området, som lå i Vestre Aker kommune, ble et av landets tettest befolkede, blokkene hadde til sammen 530 leiligheter. Omtrent samtidig oppførte Oslo kommune funkisbebyggelse på den andre siden av Kirkeveien, langs Fagerborggata. Den nye tid var kommet til begge kommunene. Møt opp på byvandring 22.4, ved Sagene kirke kl.13.00. Mer info her: https://www.oslomuseum.no/aktivitet/kjenn-din-by-oslo-aker-sant/
(Foto: Harstad/Oslo Museum)

Oslo/Aker-jubileum – Forstadsbanene

Rolf Thoresen BYARK

De vestlige forstadsbanene er i dag en naturlig del av hele byens t-banenett, men var opprinnelig en viktig del av utviklingen av Vestre Aker. De ble også et fint samarbeidsprosjekt mellom Oslo og Aker. AS Holmenkollbanen hadde åpnet sin bane i 1898 og man ønsket at denne skulle forlenges ned til sentrum. Tunnel ble foreslått som et av alternativene. Kristiania formannskap behandlet saken, og selv om det var diverse diskusjoner underveis, f.eks. om hvor de ulike stasjonene skulle ligge, ble man etterhvert enige. I 1909 behandlet så Aker kommunestyre saken. Byggingen av tunnelen startet i 1912. I mellomtiden hadde Kristianias sporveisnett nådd til bygrensen ved Majorstua og i 1915 ble det holdt en konkurranse om hvem som kunne komme med det beste forslaget om et fremtidig banenett. Kristiania og Aker spoveiskomité samarbeidet så i tiden framover. Plassen tillater ikke detaljer rundt prosessen, men resultatet ble at Sognsvannsbanen, Røabanen og Kolsåsbanen ble bygget. Tunnelen til Nationaltheateret sto ferdig i 1928 og ut på 30-tallet ble det bygget forstadsbaner, og solgt tomter i tilknytning til disse. Mye bebyggelse vokste opp rundt stasjonene og mange er fremdeles knutepunkter i dag. Bildet viser en av de karakteristiske blå vognene som mange husker, fotografert på Kolsås i 1980. Vogn 409 ble utrangert i 1991 og hugget samme år. (Foto:Rolf Thoresen/Oslo Byarkiv)

Det felles eide – Oslo Havn

Kulturreportasjen KunstKunster: Per Krohg (1938) Oslo Havn – Foto: Oslo kommunes kunstsamlinger/ KUL

Gratulerer Oslo kommune med åpningen av utstillingen Det felles eide! Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Kunstnernes Hus og Kulturetaten hvor du kan se et spennende utvalg av Oslo kommunes store kunstsamling som er utplassert på 1000 steder i byen til glede for byens borgere.

Utstillingen inneholder fire kunstverk fra Oslo havn. Disse har fått et eget radioprogram der både kunstverkene og havnehistorien profileres. Her trekkes også trådene til dagens byutvikling. Bli med journalist Erik Jacobsen, Kulturetaten og Byantikvaren på dypdykk.

NRK P2 Kulturredaksjonen Kunst