Vaterland skole

1962

Med det eneste bildet vi har funnet som viser begge skolebygningene samtidig, innleder vi vår post om Vaterland skole. Den ble bygget som folkeskole, og selv om bygningene ble tatt i bruk av andre skoler etterhvert, holder vi oss til betegnelsen “Vaterland skole”, for enkelhets skyld. De andre skolevirksomhetene kommer vi til etterhvert, da selvsagt under deres riktige navn. Bildet over er tatt i 1962 (Ukjent/Oslo Museum). Vi ser funkisgården Lilletorget 1 til høyre, så den inneklemte murgården i Karl XIIs gate 27 og de to skolebygningene til venstre. Den prangende jugendbygningen midt i bildet er folkeskolens nybygg fra 1913, mens den opprinnelige skolebygningen fra 1873 ligger litt mer unnselig på venstresiden. Mellom dem gikk Sukkehusgata.

Kartet under er fra slutten av 1930-tallet.  Folkeskolen er nedlagt og den eldste bygningen har blitt Fortsettelsesskole for gutter, den nyeste Elementærteknisk skole. Vi ser skolen midt på kartutsnittet, med den grønne parken i mellom. På tomten i Stenersgata 11, den eldste bygningen, ser vi også gymnastikksalen og vaktmesterboligen.

Kart

Flyfoto fra 1956 og 2019 hjelper oss å orientere oss. I dag finnes det nemlig ikke spor av skolebygningene. De ble revet i 1971, og i dag står Oslo Spektrum der skolen sto.

Flyfoto 1956 med gatenavn

Flyfoto 2019 med gatenavn

Men hvorfor heter det Sukkerhusgata? Vi må starte fra begynnelsen.

Sukkerhuset 1903.png

Igjen er fotograf Caroline Colditz en unik kilde. I 1903 tok hun det eneste bildet vi har greid å oppdrive av det såkalte “Sukkerhuset”, et sukkerraffineri som lå på den senere skoletomten til det nyeste bygget. Dermed fikk også gaten sitt navn.

ca 1910.png

I andre halvdel av 1800-tallet ble det planlagt ny folkeskole i Vaterland. Den opprinnelige Vaterland skole var en en fattig- og almueskole som ble opprettet 1806 og nedlagt 1861 da Nordre skole, senere Møllergata skole, ble tatt i bruk.

Vaterland var som vi har fortalt tidligere en litt sliten bydel. Oslo Byleksikon skriver:
“Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde leiegårder og dystre bygg til industriformål”.  Barnetallene var høye, og arkitekt Henrik Thrap-Meyer tegnet en ny folkeskolebygning, som sto ferdig i 1873, etter tidens nye kaserneprinsipp – midtkorridor med klasseværelser på begge sider. Bildet over er tatt i 1910. Vi ser at skolen har to innganger – en for gutter og en for piker. Thrap-Meyer sto bak flere skolebygg i Oslo, bl.a. Ruseløkka og Aars & Voss, begge revet i dag.

Vaterlands tekniske aftenskole ble opprettet 1876, og fikk også plass i bygningen.

 

IMG_4144.jpg

Denne tegningen fra rundt 1912 viser situasjonsplanen på tomten til den eldste skolebygningen. Sukkerhusgaten til høyre, like utenfor kartutsnittet.

IMG_4149.jpg

Vi er ikke sikre på om skolen 1912-14, samtidig som det nye skolebygget ble oppført, fikk ny gymnastikksal, eller om den gamle ble endret, men i alle fall har vi funnet disse tegningene, signert Henry Bucher. Han var en aktiv arkitekt i hele landet, og hadde bl.a. tegnet turnhallen i St.Olavs gate. Av plantegningene ser vi at gymnastikksalen hadde lekesal og garderober i 1.etasje, og turnsal og galleri i 2.etasje.

IMG_4145

 

IMG_4146

 

1912 byggetomt.png

Så, i 1912 begynte man å arbeide på tomten der folkeskolens nybygg skulle reise seg. Sukkerhuset var revet. Barnetallene fortsatte å stige. I 1910 hadde skolen ca. 1500 elever. Det var behov for mer plass.

IMG_4150.jpg

Arkitekt Hans Jacob Sparre har signert tegningene av det vakre jugendsbygget, med mange fine detaljer i fasadene. Man hadde gått bort fra kaserneprinsippet. Det nye skolebygget hadde to innganger, en på hver kortside, med trapprom opp til klasserommene, som lå i bygningens kjerne. På loftet var det tegnesaler med overlys.

IMG_4147

Sparre var en arkitekt som hadde erfaring med monumentale bygg, han hadde tegnet justisbygningen i Oslo, som sto ferdig i 1903. Han var kjent for god rommelighet i sine bygg, og kvalitet og variasjon i materialbruk. Det ble også sagt om Sparre at han hadde en sikker smak og stilfølelse. Dessverre har vi har ingen opplysninger om eller fotografier av interiørene i skolebygningen. Den ble oppført i en tidsperiode da det ikke ble spart på noe, det kan vi f.eks. se på Hersleb og Sagene skole (det nyeste bygget) og vi kan bare forestille oss at også Vaterlands nybygg ble flott. Om ikke så flott som justisbygget, tar vi med en beskrivelse derfra likevel: “Fasadene er velproporsjonerte med 1. etasje i grovt tilhugd kvader i granitt. Annen etasje er forblendet med rød teglstein. Gesimser, vindusomramninger og dekorative detaljer er i granitt. Innvendig er hovedtrappen i lys stein med balustrade i sort marmor med hvite årer. Rettssalene er innredet i eik”.

 

IMG_4151

Det fine gjerdet langs Stenersgata. Men denne tegningen er signert Henry Bucher? Hva har skjedd? I følge våre opplysninger ble prosjektet etterhvert overtatt av Bucher. Vi vet at Sparre var bygningssjef i Oslo 1912-28. Dermed hadde han ansvar for slike store, kommunale prosjekter. Muligens delegerte han etterhvert noen prosjekter videre, hvis arbeidsmengden ble for stor.

1913.png

I 1913 sto nybygget ferdig. Vaterlands folkeskole sto rustet til å ta i mot strøkets barn. Om man ikke befant seg i byens beste område, var kommunen seg sitt ansvar bevisst. Barna, og byens innbyggere forøvrig, skulle eksponeres for vakre omgivelser. Dermed ble den fine parken anlagt mot Sukkerhusgata.

IMG_4152

Vi legger merke til at tegningens påskrift lyder “Kristiania Stadsarkitektkontor” og er datert så tidlig som 1911.

600342314.610979.JPG

Her ser vi nybyggets planløsning. Det var åtte klasserom i hver etasje.

600342188.472108.JPG

Den tekniske aftenskolen flyttet over fra gamlebygget til nybyggets kjeller. Her var det verksted for boktrykkere og opplæringsrom for elektrikere og rørleggere.

Tilla Valstads klasse ca 1900.png

Vaterland skoles kanskje mest kjente lærer var Tilla Valstad. Hun arbeidet ved skolen fra 1898 til 1920 og bildet over viser en av hennes gutteklasser i perioden (ukjent/Akershusbasen). Tilla Valstad hadde i 1893 giftet seg med læreren Otto Valstad. På den tiden var det vanlig at kvinner sluttet å jobbe når de giftet seg, men Tilla Valstad ville ikke høre snakk om dette. Hun nektet å bøye seg for konvensjonen, hun fortsatte å arbeide, så hun kunne forsørge mannen mens han tok kunstnerutdanning, og ble dermed Kristianias første gifte yrkesaktive lærerinne.

Tilla og Otto Valstad var radikale, de tilhørte den såkalte Askerkretsen, et kunstnermiljø som inkluderte bl.a. Arne og Hulda Garborg, Oskar Braaten og Johan Bojer. Innsikten i østkantbefolkningens levekår førte imidlertid til at ekteparet i 1920 startet opp Hvalstads Friluftsskole Vangen, som tilbød friluftsliv og utdanning til vanskeligstilte og syke barn fra Kristiania. Den ble overtatt av Oslo Sanitetsforening i 1922, men Tilla Valstad fortsatte som lærer der i mange år etterpå. I dag heter den Brusetkollen barnevernssenter.

Tilla Valstad skrev i sin levetid en mengde artikler i aviser og tidsskrifter og også boken “Et år i Vaterland” der hun skildrer bydelen. Boken er tilgjengelig på biblioteket.

 

Gutter fra skolen i Tilla Hvalstads hage.png

Lekende skolegutter på besøk i Tilla Valstads hage. Tilla ba ofte elevene hjem til seg. (Otto Valstad/Akershusbasen).

Dagny Solberg med jenteklasse 1926.png

Takket være dette bildet, kjenner vi også navnet på en annen lærerinne ved skolen; Dagny Solberg. Her med sin jenteklasse i 1926. Vi legger merke til at den korte hårmoten er på vei inn, mens noen fortsatt har sine lange fletter.

1925.png

Lekeplassen ved skolen var selvsagt populær. Det ser ikke ut til at alle disse barna er lekekledd, de har nok pyntet seg for fotografen. Året er 1925.

gymsal i bruk som postkontor 1925.png

I 1925 var også skolens gymsal i bruk som postkontor. Vi vet dessverre ikke hvorfor, men bildet gir oss en liten flik av interiør (ukjent/Norges Postmuseum).

1935.png

I 1932 ble folkeskolen på Vaterland nedlagt. Folketallet i bydelen gikk nedover, og barna i strøket fikk plass bl.a. på Møllergata skole. Bygningene ble overtatt av Framhaldsskolen for gutter og Oslo Elementærtekniske skole. Her kunne gutter lære ulike håndverk og få et yrke, både på dag- og kveldstid. Tilbudet var viktig, og det ble populært, men man merket at det var vanskelig for elevene på kveldsskolen å yte maksimalt, da de allerede hadde en lang arbeidsdag bak seg. Postkortet over viser skolen slik den så ut på denne tiden, kortet er fra 1935.

 

juni 1938.png

Lekeplassen ble opprettholdt, selv om folkeskolen ble nedlagt. Dette bildet er tatt i juni 1938.

Olafia ca 1942.png

Et bilde som viser litt mer av skolen med omgivelser. Stenersgata går til høyre, og vi ser Brugata i enden. Lilletorget 1 rett bak skolen. På sokkelen står bysten av Ólafía Jóhannsdóttir, som viet sitt liv til å hjelpe de mest vanskeligstilte i Oslos slumkvarter ved Vaterlands bru tidlige på 1900-tallet. Hun etablerte et herberge for fattige, prostituerte og alkoholikere og tilbød bad, mat og en ren seng å sove i. Hun beskrev også disses skjebner i boken “De ulykkelige”, som vekket internasjonal oppsikt. Bysten ble reist i 1930 og i dag står den i Vaterlandsparken.

Rødfyllgata mot Karl XIIs gate ca 1952.png

Ca. 1952. Den daværende Oslo Elementærtekniske skole sett fra Rødfyllgata mot Karl XIIs gate.

1964.png

1964. Her ser vi ned mot Rødfyllgata. Murgården hadde adresse Karl XIIs gate 30.

1966.png

Den eldste skolebygningen fotografert 1966. Ved siden av ser vi Karl XIIs gate 15.

1969.png

Etterhvert ble både Framhaldsskolen for gutter og Oslo Elementærtekniske skole lagt ned i sin daværende form og undervisningen ble overtatt av yrkesskolene. Vi kjenner ikke det nøyaktige årstallet for når skolene flyttet ut fra Vaterland, men på midten av 1960-tallet sto begge skolene tomme. I påsken 1969 inntok ungdomsaksjonen “Et sted å være” gamle Vaterland skole. Dette var ikke en okkupasjon, som det står å lese noen steder, initiativtagerne hadde på lovlig vis fått nøklene utdelt av politikerne i Rådhuset, som ønsket å støtte aksjonen. Den kom i stand som en protest mot messen “Teenage Fair”, som skulle arrangeres i messehallen på Sjølyst. Denne var kommersiell og rettet mot ungdom, med store aktører som bl.a. Coca Cola. Aksjonistene på Et sted å være ønsket å tilby ungdom noe annet enn kjøpepress og kommersiell virksomhet og flyttet inn på skolen i noen hektiske uker, med bl.a. musikk, teater, debatt, kunst, arkitektur, seksualopplysning og sosialt samvære.

1969 2.png

Disse ildene fra aksjonen viser ungdom og også unge voksne under Et sted å være. Mange kjente aktører var innom, bl.a. Arne Nordheim, og mange startet sitt engasjerte voksenliv her, bl.a. Erling Borgen og Mads Gilbert. At det ble informert om seksualitet og abort, samt delt ut kondomer, ble det mye oppstyr rundt. Aksjonen fikk i det hele tatt mye presseomtale og “alle” var innom for å se hva ungdommene på Vaterland hadde fått i stand. De lyktes også med det som var et av deres store mål – “Teenage fair” på Sjølyst ble avlyst.

1969 3.png

Likevel, det kanskje viktigste som skjedde på Et sted å være, var “Aksjon Inneligger”. Under ukene hovedaksjonen varte, tok man inn noen av byens uteliggere, og lot dem få tak over hodet, og etter at denne var over, fortsatt Aksjon Inneligger, i hele den ene skolebygningen, helt til 1971. Her fikk mange et sted å oppholde seg, en dusj, et måltid mat og en bedre tilværelse. Mange var tidligere krigsseilere, men alkoholiserte, og slet med ettervirkninger av opplevelsene fra krigen. Politikeren Kristen Nygård var blant ildsjelene i Aksjon Inneligger og det ble bevilget penger til virksomheten. Det ble også donert mat og tepper fra firmaer og butikker i strøket. De unge som frivillig jobbet med Aksjon Inneligger ble svært berørt av det de opplevde. Mange gikk videre i yrkeslivet med arbeid i sosialtjenesten. De forteller at de ikke glemte det de opplevde på Vaterland. I undertegnedes masteroppgave om Et sted å være kan man lese mer om aksjonen. Den ligger tilgjengelig på Universitetet i Oslos nettsider: https://www.duo.uio.no/handle/10852/24290?show=full

Et sted å være.jpg

Scanpix har mange bilder fra aksjonen: https://scanpix.no/spWebApp/search.action?search.searchString=vaterland%20skole&search.mainGroup=editorial

 

Johan Ellefsen 1951.png

Vaterland var på 50- og 60-tallet planlagt sanert, men man ble ikke enig om hva som skulle bygges. Dette forslaget er fra 1951, signert arkitekt Johan Ellefsen. Det var også planlagt et kjempebygg med kontorer, kino og kjøpesenter. Arkitektgruppen på Et sted å være arbeidet for at den nye bebyggelsen skulle bli lavere og mer menneskelig, og lyktes også i å stoppe det nevnte kjøpesenterprosjektet. Nå ble det kjøpesenter likevel, om enn noe senere.

ca 1970.png

Ca.1970. Her sang bydelen Vaterland på siste verset. Vi ser skolebygget fra 1913 øverst i høyre billedkant. Lilletorget 1 midt i mot, elva renner midt i bildet, og Brugata 24 med sin karakteristiske gavlvegg står ennå. Vaterlands bru til høyre, foran Brugata 19. Bebyggelsen i Karl XIIs gate og Vognmannsgata har stort sett forsvunnet og blitt til parkeringsplass.

600341143.076848.JPG

23.2.1971 rykket Byantikvaren ut til Stenersgata 11 for å fotografere Vaterland folkeskoles eldste bygning, som var rivningsklar. Kildene oppgir ulike opplysninger om når bygningene ble revet, men i følge vårt arkiv er det februar 1971 som gjelder for denne. Det står også skrevet at en av bygningene brant før riving, men vi vet dessverre ikke hvilken av dem. Et sted å være og Aksjon Inneligger holdt til i sin bygning til den ble revet, men det hersker også noe usikkerhet rundt hvilken av bygningene det var.

600341207.280699.JPG

23.2.1971. Lukket og låst.

1971.png

Flyfoto fra 1971. Gamlebygget er revet, men nybygget står, øverst i bildet. All bebyggelse rundt Vognmannsgata og Karl XIIs gate er borte, og Schweigaardsgate er utvidet. Hotell Viking, nå The Hub, til venstre.

600341737.995559

14.10.1971 var det like før også for nybygget fra 1913. Byantikvaren sørget igjen for dokumentasjon. Sukkehusgata i forgrunnen. Vi ser at parkanlegget foran bygningen har blitt parkingsplass.

600341292.042788.JPG

Dette bildet er tatt fra skolegården. Et trist syn.

600341650.209156.JPG

Det eneste nærbildet vi har funnet av det flotte inngangspartiet. Godt Byantikvaren kjente sin besøkelsestid. Vi ser at bygningen hadde adresse Stenersgata 15.

600341681.364113.JPG

Svanesang i det klare høstværet for Vaterland skole. En flott jugendbygning det virkelig var synd at vi mistet!

IMG_4194.JPG

I dag er det ikke så lett å ta bilder som er gjenkjennelige, men noen montasjer har vi forsøkt oss på.

IMG_4191.JPG

Oslo Spektrum har tatt den gamle skolens plass. Lilletorget 1 fikk platebelagte fasader på 1980-tallet.

IMG_4192.JPG

Stenersgata i dag. Murgården i enden holder stand.

IMG_4195.JPG

Og faktisk er disse bildene tatt omtrent på samme sted. Det er andre tider.

Den røde dame – portrettintervju med byantikvaren

Den røde dame med juletre                                           Byantikvaren fant et helårs juletre nede i Brenneriveien. Foto: Pia Strømstad

Tidsskriftet Kulturarven utgis av Stiftelsen Norsk Kulturarv. Stiftelsen “bidreg til verdiskaping – Kulturminner som blir brukte aktivt, skapar tilhøyrigheit og identitet ”  og er bl.a. initiativtaker til en rekke publikumsrettede aktiviteter landet rundt.

I julenummeret av Kulturarven intervjues byantikvar Janne Wilberg blant annet om byutvikling sett med byantikvarens øyne. Les mer her:

Den røde dame – portrettintervju i Kulturarven

Vaterland – Elvegata

E3 5 og kanskje 24 1942

Dagens gate på vår vandring i Vaterland er Elvegata. Den gikk fra Schweigaards bru til Lilletorget. Nærheten til Akerselva ga gaten sitt navn, men langt tilbake het den Bolverksgaten, etter bolverket som beskyttet mot flom fra elva. Bildet over, fra 1942, viser Elvegata med bebyggelse på gatens vestside. De fleste av husene lå her, kun noen få adresser lå på østsiden, ned mot elva, eller lenger nord mot Vognmannsgata og Lilletorget. Vi ser småbåtlivet langs Akerselva, som i dag så smått er på vei tilbake, gjennom Akerselva trebåtforening.

Inntil på 1800-tallet lå det sjøbuer i gatens nedre del, og Elvegata hadde kun forbindelse til Akerselva gjennom Elvegangene. De forsvant etterhvert, men Første Elvegang ble liggende som et lite smug, helt til saneringen tok til og bebyggelsen forsvant. Dette skjedde på 1960- og 70-tallet.

 

1952

Flyfoto fra 1952. Nederst i bildets venstre hjørne begynner Elvegata. Den store funkisgården øverst til høyre er Lilletorget 1. Den åpne tomten til høyre er Elvegata 22 og 24 og 26. Fabrikkbygningen i enden av plassen er Tomtegata 44. Bygningen med pipe midt i bildet er Elvegata 15. Den brede gaten midt i bildet er Vognmannsgata, vi kan skimte trikkesporene. Paralellgaten i nord er Karl XIIs gate. Øverst i bildet, midt på, kan vi skimte Vaterland skole. Bildet gir et godt inntrykk av Elvegatas varierte bebyggelse – både små trehus, små murhus, store murgårder, og fabrikker.

 

E1 1956

Vi starter nederst, ved Schweigaards bru. Hjørnegården og gården ved siden av er Elvegata 1, fotografert i 1956. Her var det både tobakksforretning (sjekk Tiedemanns-skiltet), barberer, og i 2.etasje drev Petra Olsen avholdskafé i mange tiår. Gårdene ble revet samme år som bildet ble tatt. Dette året ble også nabogården med adresse Rødfyllgata 12 demontert og lagret for oppføring på Norsk Folkemuseum. Vi ser den er gjerdet inn. Byggingen av t-banen er også i gang, til høyer i bildet. Gården med Nora-reklamen er Elvegata 3B.

Schweigaards gate går i dag omtrent der brua lå, og Galleri Oslos vestre del ligger der Elvegata 1 og 3B og Rødfyllgata 12 sto.

E1 1910.png

Elvegata 1 med Schweigaards bru 1910.

E1 R12 1956 Dagbladet NFM demontering

1956: Rødfyllgata 12 under demontering. Gården hadde fasade både mot Rødfyllgata og Elvegata.

 

1929.png

Her har fotografen, som er Edvard Munchs søster, stått litt lenger opp på Elvebredden. Vi ser Elvegata 3, det lille trehuset, Elvegata 3B, et trehus som antagelig hørte sammen med nr.5, Elvegata 5, murgården med den buede portalen, og videre nr. 9, 11, 13 og 15. Bildet er tatt i 1919. Munchs søster Inger Marie fotograferte mye langs Akerselva.

 

E3 1909.png

Elvegata 3 1909. Fritz Hollands bilder er en viktig kilde til det gamle Kristiania. Noter den fine lykten. I Elvegata 3 bodde det i 1935 flere arbeidere og det var blikkenslagerverksted i huset. I bakbygningen ble det solgt revefor.

E3B høsten 1962 2.JPG

Byanitkvaren fotograferte bakbygningen i Elvegata 3 høsten 1962. Den ble revet året etter.

E3B høsten 1962.JPG

E3B høsten 1962 3.JPG

E3B høsten 1962 4.JPG

E3 5 1962.png

I 1962 sto også murgården i Elvegata 3B fremdeles. Vi har dessverre ingen opplysninger om byggeår for noen av bygningene i Elvegata, men vi kan gjette på ca. 1890. Den antagelsen gjør vi utfra gårdens mange etasjer, de eldste murgårdene var gjerne lavere, og gårdens krysspostvinduer. T-post var vanligere for de eldste gårdene. Legg merke til den fine gatelyktene her også, og bilparken. Bak kjører en lastebil forbi i Schweigaards gate som nå har blitt opparbeidet. I Elvegata 3B lå det mange virksomheter. I 1955 finner vi: Oscar Sætersdal såpe, Wennesland & Warlie kjemisk fabrikk, Seltonfabrikken a/s farmasøytiske preparater, Den norske Pyjamasfabrikk, Christian P. Hellerud skinn og Efa Elektro. Vi ser at det lave trehuset vi så på tidligere bilder, tilhørene nr.5, er revet. I 1963 forsvant også 3B.

 

E3 1962 2.pngElvegata 3B sett fra Schweigaards gate 1962. Nr. 1 er borte. Tomten brukes som parkeringsplass.

E3 1962.png Nærbilde av inngangspartiet i Elvegata 3B 1962. Legg merke til den fine døren.

 

E5 oktober 1969 2.JPG

Denne murgården med kneisende takarker lå i Elvegata 5. Det er fascinerende å lese i Oslo adressebok, og innse at i disse gårdene, som ser ut som gårder med leiligheter i, var det mest firmaer og industri. I 1935 bodde det noen mennesker her, bl.a. en lagerarbeider og en barbersvenn, men det var også ulike virksomheter, bl.a. Bøndernes salgslag. I 1955 hadde alle privatpersoner flyttet ut. Da finner vi Petit Klisjeanstalt her, sammen med bl.a. Falster AS kortevarer og Variant AS fuglehandel.

Byantikvaren fotograferte gården like før den ble revet, i oktober 1969

 

E5 oktober 1969.JPG

Byantikvarens dokumentasjonsfoto av bakfasaden i Elvegata 5 1969. Det er tydelig at gården har stått tom en stund, og forfallet har satt inn. Branngavlene er nakne, men en gang hadde de bygninger inntil se, bakbebyggelsen i Rødfyllgata 22 og 28.

E5 Fotorama filmutleiebyrå 1956.png

I 1956 var det fremdeles liv og virksomhet i Elvegata 5. Disse bildene er tatt hos Fotorama filmutleiebyrå. Virksomheten hadde sin egen lille kinosal.

E5 Fotorama 1956.png

 

1912.png

Vi går litt tilbake i tid, til vinteren 1912. Her har fotografen trolig stått på Vaterlands bru og fotografert sørover. Vi ser Elvegata 1 (nederst), Rødfyllgata 12, Elvegata 3, 3B og 5, samt en del mindre bebyggelse på gatens østside.

 

E9 11 13 ca 1900.png

I 1900 fotograferte en av våre andre verdifulle Kristianiakilder Olaf Martin Peder Wæring Elvegata 9, 11 og 13. Vi er altså fortsatt på østsiden av gaten. Disse små husene, som nesten får oss til å tenke på gamle København, ble revet midt på 1930-tallet.

E9 11 13 1924.jpg

Den samme husrekken i 1924.

E11 1924

I 1924 ble bakfasadene til Elvegata 11 fotografert. Vi får et innblikk i tidens boforhold.

E11 i 1924.jpg

 

 

E15 1951 stort

Flyfoto fra 1951. Nå har vi beveget oss opp til krysset Vognmannsgata/Elvegata. På hjørnet lå en stor fabrikkbygning, Elvegata 15. Vi ser pipen på hjørnebygget, som også er det eldste. Funkisbygget med fasade mot Tomtegata kom til på 1930-tallet. Reklamen for Holters lys på gavlen var et blikkfang. Christian Holter AS Såpefabrikk var den viktigste som holdt il her, men det var også trykkeri og flere andre virksomheter på adressen.

 

E15 1963 revet samme år E11 13 til venstre Vognmannsgt th.png

Holter såpefabrikk i 1963, samme år som bygningene ble rivemeldt. Funkisbygget fikk altså bare stå i ca. 30 år.

E15 1961.png

Bygging av t-banen 1961. Holters lys og Glysering Grønnsåpe holder stand. Bildet er tatt i Vognmannsgata.

 

1896.png

Et riktig gammelt bilde av Holters fabrikk, fra 1896. Vi ser at de opprinnelige fabrikkfasadene var i ublendet tegl. Når bygget fikk pussfasader er uvisst. Kanskje samtidig som det ble påbygget en etasje? Var dette samtidig som funkisbygget ble oppført. Vi skulle ønske vi hadde byggesakspapirene. Bildet viser båter i opplag, og også en del eldre bebyggelse langs elva.

H.C. Olsen X.A

Eldre bebyggelse langs elva trigget oss til ta med denne tegningen fra 1882, utført av Carl Fredrik Diriks – Fyrdiriks – kjent for sine mange Kristianiategninger. Murgården bak må være nr. 5, dermed kan vi gjette byggeår for denne. Den har ikke fått arker ennå. Tegningen har tittelen “Gamle huse langs Akerselven” og sto på trykk i Skillings-magazin.

 

E22 24 Kristiania kommunale provianteringsråds fiskematkjøkken i Elvegata, ved Akerselva,.1916-20.png

Endelig, et foto av Elvegata 22 og 24. Vi måtte lete litt etter det. 22 og 24 er blant de få adressene som lå på gatens østre side, langs Akerselvas bredd. Her holdt Kommunens fiskesentral til (merk pipene!) og også Kristiania kommunale provianteringsråds fiskematkjøkken, og det var varmestue her, for menn og kvinner. Bildet er tatt mellom 1916 og 1920. I 1939 ble de rivemeldt. Tomten ble ikke bebygget på nytt.

E22 24 1937.png

Kristiania kommunale fiskematkjøkken 1937. Bak har Lilletorget 1 kommet opp, et godt referansepunkt.

 

E21 mot nr 15.JPG

Vi beveger oss videre oppover Elvegata. Her er nr.21 fotografert av Byantikvaren ukjent år. Vi ser nr.15 i bakgrunnen. Her holdt i 1955 en isenkramforretning til og i oppover i etasjene bodde bl.a. en enkefru, en mekaniker og en platearbeider. I mellombygningen var det bokbinderi.

E21 1963 revet dette året.png

Dette bildet av Elvegata 21 er tatt i 1963, samme år som huset ble revet. Nå nærmer vi oss virkelig Lilletorget, nr.1 er like der borte ved gatens slutt.

E21 1963 revet samme år.png

Elvegata 21, med bakbygninger 1963.

E23 1921.png

I 1921 fotograferte Caroline Colditz på Vaterland. Dette er Elvegata 23. Nr. 23, 25 og 27 lå der Lilletorget 1 ligger i dag, altså som en forlengelse av Elvegata, men mot torget. Gårdene ble revet i ca.1934, for å oppføre den moderne funkisgården. Caroline Colditz var fotograf, med atelier i Munkedamsveien. Der drev hun i flere tiår, fram til sin død i 1924.

 

E23 25 skarpere 1921.png

Elvegata 23 og 25. Av fasadeskiltingen kan vi lese om de ulike virksomhetene.

E25 1921.png

Bakfasaden i Elvegata 25 1921. “Indkjøb af Huder – Skinn”

E27 1921.png

Elvegata 27 1921. Takket være Caroline Colditz er disse bygningene dokumentert. Vi har ikke funnet andre fotografier av denne husrekkens fasader. For Byantikvaren er oversikt over murgårdsbebyggelsen av særlig viktighet, og takket være dette bildet vet vi at det lå en murgård på Lilletorget. Vi kan også si nøyaktig hvor, for bak skimter vi en flik av fasaden på Vaterland skole.

E31 34 21 23 sett fra Lilletorget 1935.png

Elvegata sett sørover mot Tollboden ca.1935.Til høyre står fortsatt nr.23 og 25, på venstre hånd har vi nr.32 og 34. Lenger ned, på venstre side av gaten ser vi Fiskematkjøkkenet.

 

E32 34 1899.png

Brann i Elvegata 32 og 34 1899. Heldigvis ble gårdene reddet, men det later til at de ble noe ombygget.

E34 1971 4.JPG

Her ser vi nr. 32 og 34 i 1971. Dette er Byantikvarens dokumentasjonsfoto, tatt før riving. Gårdene har nærmest smeltet sammen, med samme virksomhet i begge, men gården med “Bjarne Grorud” på skiltet er altså nr.32, gården med “motorsykler, Motorhuset” er nr. 34.

E34 1971 5.JPG

Nr.34 sett fra Lilletorget 1971. Legg merke til den spisse gavlen over inngangsdøren. Den blir et godt holdepunkt på kommende fotografier.

E34 med Brugata 22 og 24 1966 Lilletorget.png

Her kan vi kjenne oss igjen. Fotografen har stått i Brugata (1966) og i det fjerne skimter vi Grønland kirke. Murgården er Brugata 24, det lave bygget er Brugata 22, begge revet 1970-72. Nr.22 ble kalt “Brogården” og huset en populær restaurant. Bygget til høyre er Elvegata 34, med gavlen. Mellom disse husene gikk Første Elvegang, den eneste gjenværende av elvegangene. Et reklameskilt på Lilletorget 1 har sneket seg med i høyre billedkant.

 

E34 og Brugata 22 mellom disse 1966

Første Elvegang 1966. Brugata 22 (til venstre) og Elvegata 34 (til høyre).

E34 1971 2.JPG

Første Elvegang 1971. Deler av Elvegata 34 er revet, men Brugata 22 og 24 står. Vi ser rett på Lilletorget 1.

 

E34 1971

Fotografen har snudd seg mot bakfasaden på Elvegat 32 og 34, 1971. Byantikvaren tok disse tre bildene like før riving.

 

E34 1971 3.JPG

Elvegata 32 og 34 1971.

E34 kanskje 1971

Dette bildet er udatert, men det er også tatt av Byantikvaren, ved Elvegata 34 og 32. Her var det da kolonial og ikke motorrekvisita som ble solgt. Vi vet at Olaus Hansen drev kolonial i 1934 i 1935, så kanskje er bildet fra 1930-tallet. Det har vært svært mange ulike virksomheter i gårdene opp gjennom tidene, bl.a. Laks- og viltsentralen, teppeutsalg, papirindustri, radioreparasjon, leketøysforretning, gullsmed, kjøttforretning, konfeksjonsfabrikk, bånd- og lissefabrikk, avholdskafé, fruktimport og syatelier.

første elvegang 1938.png

Salgbodene i Første Elvegang, som i adressebok for Oslo 1935 blir kalt Elvegangen. Bildet er tatt i 1938. Vi ser Toralf Berg, O. Halden og Karl J. Skau, disse drev hver sin marsjandiseforretning, butikker som solgte alt mulig. Møbelbutikken ble som vi ser drevet av K. E. Johansen. Nabogården er Brugata 24. Fasadene på bildet lå mot Vognmannsgata, på baksiden, inne i smuget som vi så på tidligere bilder, lå bl.a. en avfallsforretning, et radiatorverksted og en metallforretning.

 

Lilletorget 1967.png

Brugata, Lilletorget og Elvegata 34 i 1967.

 

L1 E34 1970 nb skolen.png

Lilletorget 1 1970. Lilletorget var opprinnelig en utvidelse av den nordlige enden av Elvegata og ble til ut på 1800-tallet kalt «Vaterlands Torv». Etter en brann 1867 ble torget utvidet mot Brugata; navnet ble vedtatt 1872, da torget også ble brolagt. På torget var det en Narvesen-kiosk. Lilletorget hadde ikke det beste rykte; det var lenge et yndet møtested for «klokkebyttere» (Kilde: Oslo Byleksikon).

Vi husker den eldre husfasaden med Elvegata 23, 25 og 27, som lå der Lilletorget 1 i dag står. Det ble oppført 1934 og er tegnet av  Fin Wollebæk og Haakon Skraastad. Dagens nye fasade i «rustne» cortenplater  er fra 1983 (ark. Alf Bastiansen Arkitektkontor A/S). Oslo Gårdkalender beskrev bygget slik da det var nytt: 1.etasje inneholder butikker, ellers er det i alle etasjer lokaler for kontorer, verkstedet og industri. Bygningen er av jernbetong. Fasadene er pusset. Sentralvarmeanlegg og søppelnedkast. 2 personheiser og 2 vareheiser. I bygningen er det 3 leiligheter: 1 på 2 rom og kjøkken, 2 på 1 rom og kjøkken”.

Denne moderne gården var en stor kontrast til omkringliggende bebyggelse. Til venstre i bildet ser vi Elvegata 34, til høyre skimter en av Vaterland skole bygninger.

Fra hjørnet av Brugata 1970 71.png

Elvegata sett fra Brugata 1970. Rivingen av Brugata 24 er i gang i høyre billedkant. Vi ser at Elvegata 32 står igjen litt lenger bort. Lengst bort, midt i bildet, ser vi det som må være Jernbanegata 19. Denne gården ble stående igjen alene lenger enn alle andre i gaten, uten at vi har klart å finne ut hvorfor. Dere kan lese mer i posten/albumet om Jernbanegata. Vi vet at i 1975, da Postgirobygget var reist, sto gården der fremdeles, inneklemt mellom høyhus og jernbanespor.

 

Mot Grønlands torg ca 1950.png

Et siste bildet fra Elvegata, i alle fall har fotografen stått i Elvegata, i 1950. Dette blir således utsikt fra Elvegata. Husrekken Grønland 4, 6, 8, 10, 12 og videre bortover er godt synlige. Alle disse husene står fremdeles i dag. Murgården helt til venstre, Brugata 2, er revet. Her går i dag en motorveibro, Grønland t-bane ligger på plassen, sammen med husene i Smalgangen og Grønlands torg. Stillheten vi ser på bildet, er ikke tilstede lenger. Men heldigvis er noen av trebåtene tilbake.

 

 

Vaterland – Rødfyllgata

1863 til 1883.png

Rødfyllgata er neste gate ut i vår vandring rundt i Vaterland. Her er det ikke alltid lett å orientere seg. Mange av de små 1700-tallshusene ble revet tidlig på 1900-tallet og adressene forsvant helt. I 1935 begynte Rødfyllgata på nr.8/10. Siste husnummer er nr.40, men der i mellom mangler mange nummer. Mange hus finnes det ikke bilder av. Det ligger ingen byggesaker eller tegninger fra Rødfyllgata i Plan- og bygningsetatens arkiv. Byantikvarens fotografier er i mange tilfeller ikke datert. Vi skal likevel forsøke å ta dere gjennom. Bildet over er tatt på ukjent sted i Rødfyllgata, så tidlig som mellom 1863 og 1883. Ole Tobias Olsen var en av byens fotopionerer.

Rødfyllgata gikk fra Karl XIIs gate, og opprinnelige helt ned til krysset Jernbanegata/Nylandsveien. Senere sluttet den ved Schweigaards bru. Tidligere ble gaten kalt Vaterlands Tværgade og på 1600-tallet gikk Bjørvika helt opp dit. På flisbankene som ble fylt opp utenfor elveoset, ble det etter hvert brygger, og Rødfyllgata fikk dermed sitt navn. På 1700-tallet var Rødfyllgata en hovedgate i Vaterland, med mange fint innredete gårder. Da Karl 12 beleiret Akershus 1716, bodde han her (den senere Karl XII’s gate 30) (Kilde: Oslo Byleksikon). På 1960-tallet forsvant det meste av bebyggelse i Rødfyllgata. To av gårdene ble tatt ned og lagret, og senere oppført på Norsk Folkemuseum.

R1 og 3 ca 1895.png

Rødfyllgata 1 og 3 fotografert 1895. Da disse ble revet, ble murgården som fikk adresse Jernbanegata 21 oppført her. Vi kjenner ikke det nøyaktige årstallet. Legg merke til menneskene på gaten, som antagelig har pyntet seg og stilt seg opp for fotografen. Var det beboerne i gården?

 

R9 foto 1956

Vi har dessverre ingen bilder Rødfyllgata 8/10, der det i 1955 bl.a. var et sveiseverksted og et blikkenslagerverksted. Ei heller noe foto av fasaden til nr.9, men et bilde av en av barokkdørene, som kanskje ble tatt vare på? Vi kjenner ikke dørens videre skjebne, men Byantikvaren tok bildet i 1956, vi går derfor ut fra at gården ble revet da.

R11 ca 1910.png

Nabobygget til nr.9 var nr.11. Her bodde i 1955 en asfaltarbeider og en innlosjerende. Bildet er tatt ca.1910.

R12 14 16 1896.png

Over gaten for nr.9 og 11 lå Rødfyllgata 12, 14 og 16. Bildet er tatt så tidlig som i 1896 og viser virkelig det gamle Vaterland.

 

R12 ca 1935 Arbeidsløses kafe

Rødfyllgata 12 er en av gårdene som senere ble gjenoppført på Norsk Folkemuseum. Den huset i mange år Arbeidsløses kafé, der folk på bildet over står i kø for å få komme inn (foto ca.1935-40). Det har også vært en bilradiatorfabrikk i gården, samt Oslo Fruktimport. Nr.12 strakte seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasade mot Elvegata.

R12 ca 1915.png

Rødfyllgata 12 med Akerselva i forgrunnen ca.1915. Legg merke til alle småbåtene. I dag er elva lagt i rør her på denne strekningen.

R13 før rivning 1899.png

Rødfyllgata 13. Et gammelt, dust foto fra svunne tider, 1899. Like etter ble gården revet. Tomten ble senere liggende brakk.

R14 fra hjørnet av Tomtegata 1907

Her har fotografen stått på hjørnet ved Tomtegata og fotografert nordover (1907). Vi ser bl.a. Rødfyllgata 14. Her var det på 1930-tallet ulik lagervirksomhet. I 1955 drev Sigurd Skuseth reveforsentral i bakbygningen.

R15.JPG

Rødfyllgata 15. Bildet er tatt av Byantikvaren, men vi vet dessverre ikke når. I Adressebok for Oslo 1935 står 13 og 15 på samme adresse og det er Kaare R. Berg lagereksepdisjon som holder til her. I 1955 bodde en arbeider i 2.etasje.

 

R19 foto

Rødfyllgata 19 lå opp mot Vognmannsgata. Også dette bildet er udatert i Byantikvarens arkiv. Her var det leiligheter, og i 1955 bodde bl.a. en ekspeditør, en sjåfør, en rørleggersvenn, og en kasserer i gården, samt flere enkefruer og losjerende frøkner.

R19 dør.JPG

Oppmålingstegning av Rødfyllgata 19 fra Byantikvarens arkiv (udatert).

R20 midt i bildet ca 1900.png

Dette bildet opplyses å være tatt ca.1900. Vi ser Rødfyllgata 20 midt i bildet, deretter nr.22, 24 og til slutt det lave, hvite murhuset, som er nr.30. Muligens var den lille bygningen ved siden av nr.26, det er noe uklart, da adressene på et tidspunkt har blitt slått sammen.

R20 22 24 30 ca 1950.png

Samme gateløp ca. 1950. Ikke mye har skjedd på 50 år.

 

R20 22 24 30 1961 Lilletorget 1.png

Rødfyllgata 22, 24 og 30 1961. Nå er rivingen av Vaterland i full gang, og det begynner å tynnes ut og i forgrunnen skal Schweigaards gate anlegges/forlenges. Funkisgården i bakgrunnen er Lilletorget 1. Den ligger der ennå, og vi kan lett orientere oss i forhold til hvor bildet er tatt. Holter såpefabrikk (lys) hadde adresse Elvegata 15.

R20 22 24 30 1964.png

Rødfyllgata i farger 1964. Nr.22, 25 og 30, like før rivingen startet. Schweigaards gate med trikkespor i forgrunnen. Murgården til høyre har adresse til nr.20, som bakbygning.

R20.JPG

Bygningsdetaljer fra Rødfyllgata 20 (Byantikvaren, udatert).

 

R22.JPG

Rødfyllgata 22. I 1935 var det maskinforretning her, samt et meieribyrå og et snekkerverksted i mellombygningen.

R24.JPG

Rødfyllgata 24, med Norsk-Fransk Bildækfornyer, og det som kanskje en gang var nr.26 til venstre. Bildet er tatt av Byantikvaren og er udatert, men nr.30 er borte, så det er antagelig tatt tidlig på 1960-tallet. I 1955 holdt Tomtegatens lastebilsentral til her, og en enkefru, en fullmektig og en arbeider bodde i 2.etasje.

 

R22 24 1966.png

Nr.20, 22 og 24 1966. Det er interessant å se endringene år for år. Her er Elvegata 15 med Holters lys borte. En annen stakkars gård står ribbet tilbake i venstre billedkant.

R22 24 fra Schw gt 1966.png

Nr.10, 22 og 24 1966. Her har fotografen stått på andre siden av Schweigaards gate og vi ser den nye gaten ennå tydeligere. Vi ser også blokkene på Enerhaugen bak til høyre, og Grønland 4, Steplagården, til venstre. En liten enklave Vaterland sto igjen her, som en av de siste restene av Rødfyllgata.

R30

Rødfyllgata 30. Eldre bilder viser at gården tidligere hadde plankekledning. Vi vet ikke når den fikk murpuss og endret fasaden. På neste bilde sees den opprinnelige utformingen. Det er ikke helt samsvar mellom husets fasadeuttrykk og dateringen av ulike foto, så vi vet ikke helt når bildet under er tatt. Antagelig stemmer ikke datering på et av de tidligere bildene – 1900.

R22 24 26 30 ca 1935 nb 30 før puss.png

Biler på bildet tyder på at dette er tatt senere enn 1900. I nr.30 hadde i 1935 Ibsen & Jensen rørleggerforettning. I 1955 står de samme to oppført med “lager”.

R21 1957.png

Rødfyllgata 21, en av de to gårdene som ble flyttet til Gamlebyen på Norsk Folkemuseum. Huset ble omsøkt oppført på museet i 1978, men sto ikke ferdig før i 1995. Norsk Folkemuseum skriver i sin museumsguide: “I 1750 ble “Vaterlands Tverrgate” ,senere Rødfyllgata, tilholdssted for velstilte høkere. De bygde nye hus eller forbedret gamle, og gaten fremsto i kontrast til trøsteløse omgivelser. Huset tilhørte i 1758 Gunder Torgiersen, som kan ha hatt ansvaret for fasadens bekledning med “snedker ziirater og ornamenter”. Gårdeier i 1875 var Anna Gornitzka, enke etter den polskættede snekkeren Carl Frederich Gornitzka, som kom til Christiania fra København omkring 1820. Omkring 1900 ble gården kontorifisert og fikk inngang med trapp fra gaten. Samtidig ble de fleste vinduer og dører skiftet ut”.

R21 demontering 1957.png

Demontering av Rødfyllgata 21 1957. Foto: Arne Berg/Norsk Folkemuseum.

 

R21 1957 NFM.png

R21 1957 demontering.png

R21 1957 dør.png

 

R27 tl 31 okt 1960 før riving i november samme år.png

Rødfyllgata 27-31 var de eneste klassiske murgårdene i gaten. Her var det leiligheter, samt en forretninger i 1.etasje. Dette bildet er tatt i oktober 1960, gårdene ble revet i november samme år. Det siste huset i rekken, helt til høyre, er Karl XIIs gate 30.

Det var et stort antall beboere i gårdene, både i for- og bakbygningene. Mange var arbeidere – garvere, malere og snekkere, og også postbud, sjåfører og en gipsarbeider. Mange enkefruer bodde her, og i bakbygningen til nr.31 var det en fabrikk. Adresseboken fra 1935 opplyser ikke om hva slags.

 

R27 okt 1960 revet nov 1960.png

Nr.27 sett fra bakgården like før riving 1960.

R38 40 ca 1950 KXII 32.png

Rødfyllgatens siste strekk, mot Karl XIIs gate, og tidligere Vaterland skole. Vi skal se nærmere på skolen i en senere post. Vi ser de to lave husene i Rødfyllgata 38 og 40, og murgården i Karl XIIs gate 32. I nr.38 hadde i 1955 Hjalmar Carlson avfallsforretning.

 

R40 juli 1960 revet.png

Nr.40, Rødfyllgatas siste adresse, før riving 1960. I det lille huset mot gata var det i 1955 en kullforretning, mens det i sidebygningen som vi såvidt kan skimte trappen til midt i bildet bl.a. bodde en murarbeider og en bygningsarbeider. I bakbygningen var det også flere leiligheter, her bodde en vinuspusser, tre arbeidere, en gullsmedsvenn, en kontorist, en lastebileier og tre losjerende frøkner.

R40 revet oktober 1960 foto juli 1960.png

Rødfyllgata 40, sett fra bakgården 1960.

 

 

Vaterland – Oslo Slaktehus

Severin Worm Petersen NTM ca 1915

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Oslo Slaktehus med Kjøtthallen lå i Schweigaards gate 2 og fortjener sin egen post. Det flotte jugendanlegget ble oppført i 1906 og var tegnet av arkitekt Einar Smith. Opprinnelig lå den offentlige kjøttkontrollen på Ankertorget, men ble overført hit da slaktehuset sto ferdig. Over ser vi fasadene mot Akerselva og Schweigaardsgate, mot Grønlands torg lå torghallen og kjølehuset. I bakgrunnen ser vi Grønland kirke.

 

OM ca 1940

Slaktehusets gårdsplass fotografert ca.1940. Det er mulig å forestille seg den livlige virksomheten som foregikk i området. På Grønlands torg lå også Gartnerhallen, og vi har vært innom mange fabrikker og virksomheter på Vaterland i tidligere poster. Dagens Oslo er ganske annerledes. Tenk på alle byens lukter og lyder, som ikke kan oppleves lenger. Å ha Slaktehuset midt i sentrum var en naturlig ting. Harald Herlufsen,(f.1904) vokste opp i Mandalls gate på Grønland. I boken “Labben fra Grønland” (1982) fortalte han om sin oppvekst. Det var i tillegg til Slaktehuset, flere private slakterier i området: “En annen inntektskilde var å drive naut. Det var når en av de derre kutørjsgutta fikk i oppdrag å leie 10-12 naut opp i Tøyengata. Det store slaktehuset på Grønland var jo kommunalt. Men når det hadde for mye å gjøra, måtte nauta overlates til det private slaktera omkring. Det var flere støkker ta dem. Da var det tre av vårs gutta som hjalp han fra Kutørje’ (kutorget, ved Grønlands torg nr.2 forf.anm. ) Vi hjalp’n å få disse viltre dyra opp gjennom Tøyenbekken og Tøyengaten og inn i nr.16 og binde dem der. For den jobben fikk vi ei krone på deling”.

Om ca 1935.png

Dette bildet gjør det lett å orientere seg. Schweigaards gate ligger til venstre, med Tollboden som fortsatt står. I bakgrunnen ser vi tårnet på Domkirken. Bildet er tatt ca. 1935 og viser en imponerende bildpark, med kjøretøy av ulik karakter.

1935.png

Slaktehuset ca.1935 med Tollboden til høyre og Schweigaards bru.

Harald Herulfsen: “Den halvrunde jernkonstruksjonen over brua, den balanserte vi gutta på, og den var nokså smal, men vi ramla ikke i elva for fortauskanten tok i mot. Pissoaret (til høyre, utenfor bildet forf.anm.) var meget besøkt og lukta ille lang vei. Til venstre over brua var det en kafé hvor dem solgte kaffe fra klokka halv fem om morran og til og med akevitt”. 

Ca 1937.png

Kyr på gårdsplassen ca. 1937. Tollboden i bakgrunnen. I dag ligger Galleri Oslo og Bussterminalen her. Labben fra Grønland forteller om kvige som hadde slitt seg, den hadde stanget seg gjennom nettinggjerdet, og stakk avsted, over Schweigaardsgate og langs jernbanesporet i retning Gøteborg. Gutta fra slakteriet løp etter, og også Harald og hans kompiser. Karene var ikke blide, “Dem hadde vel akkord og her gikk tid tapt”. Kvigen ble ikke skutt, da måtte man ha brukt penger på å transportere dyret på kjerre tilbake til Slaktehuset, men ved Kongshavn bad fikk de endelig tak i kua, og den ble ført tilbake til Slaktehuset.

Ørnelund OM 1953.png

Her har nok fotografen stått på taket av Slaktehuset. Schweigaardsgate går opp til høyre i bildet. Året er 1953.

Slaktehall NTM SWP ca 1915

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Fra Slaktehusets elegante interiører. Til tross for den barske bruken, var det ikke spart på fine detaljer. Legg merke til overlyset, som selvsagt først og fremst hadde en praktisk funksjon.

 

Slaktehall SWM NTM ca 1915.png

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Slaktehallen. Også her hadde man et stort overlystak.

 

Storfæslagtehallen seet mot forbindelseshallen byark Wilse ca 1910.png

Dette bildet er hos Oslo Byarkiv beskrevet som “Storfæslagtehallen seet mot forbindelseshallen”. Er det fotograf Wilses egen beskrivelse? Bildet ble brukt i kommuneberetningen 1887 – 1911, så kanskje er det tatt ca.1910.

 

OM ca 1920.png

Dette bildet fra ca.1920 er nok arrangert, men gir oss likevel et innblikk i arbeidshverdagen på Kjøtthallen.

SWP NTM ca 1915 garderobe.png

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Fra Slaktehusets garderober.

Arbark før rivning 1973.png

Da det øvrige Vaterland ble sanert, hadde også tiden løpt fra Slaktehuset. Slik virksomhet var ikke lenger ønsket midt i sentrum, og Slaktehusets funksjoner ble flyttet til Kjøttbyen på Furuset tidlig på 1970-tallet. Dette bildet er tatt like før Slaktehuset ble revet, i 1973. I dag ligger bussterminalen og Galleri Oslo her, og bakover mot Grønlandsleiret – Smalgangen, med boliger og forretninger. Men som vi har skrevet i tidligere poster, det var ikke klart hva som skulle komme på de store tomten der Oslo Plaza, Oslo Spektrum og altså bussterminalen i dag ligger. Disse arealene lå lenge brakk. Tenk om Slaktehuset hadde fått stå? Byen kunne hatt en spektakulær mathall, eller kanskje et kulturhus eller bydelshus med ulike funskjoner. Bibliotek og barneteater? Det er lett å være etterpåklok, og man kan ikke alltid bebreide tidligere tiders byplanleggere. Det blåste en annen vind, og tanken om total fornyelse rådet. I dag ville man nok sett denne bygningens potensiale, og den ville etter all sannsynlighet fått stå. Vi har ellers ikke altfor mye jugend i Oslo, så sjenk Slaktehuset en tanke neste gang du venter på bussen inne på bussterminalen.

 

Vaterland – Vognmannsgata

V8 12 14 16 til høyre 1966

Dagens vandring går i Vognmannsgata. Den gikk fra Jernbanetorget til Brugata/Vaterlands bru, og på sin vei krysset den Tomtestredet, Vognmannsgang, Rødfyllgata og Elvegata. Gaten het til 1874 Lille Vognmandsgade, og den østligste delen Sagbankgangen, senere Søberggangen. I Vognmannsgata gikk trikken på Lambertseterbanen, fra 1957 og fram til t-banens åpning 1966. Her lå også en vendelsløyfte for vognene.

1949.png

Et overblikksbilde fra Vognmannsgata 1949. Murgården på hjørnet er nr.14. Den åpne tomten i høyre billedkant er nr.17. Her har det antagelig stått noen mindre, enkle hus, som er blitt revet, uten at tomten har blitt bebygget på nytt. På kart fra 1935 ligger tomten også brakk.

Vognmannsgata er nokså forvirrende, med ujevn nummerering, husnummer som mangler, små og store bygninger om hverandre, og tomter uten bebyggelse innimellom. Gatens første kvartal hadde en del hus med adresse og hovedfasade mot Karl XIIs gate. I gatens bygninger var det både boliger, forretninger og ulik håndverksvirksomhet i  og i nr.25 lå Vaterland småkirke.

Mange hus i gaten ble revet allerede på 1930-tallet. De øvrige forsvant på 60- og tidlig 70-tall.

V 2 4 ved persgangen 1966.png

Vognmannsgata 2 (til høyre) og 4, fotografert 1966. Det lave huset i midten hadde også adresse til nr. Her var det både Alladin restaurant, tobakksforretning, barberforretning og pensjonat. Nr. 2 lå ut mot Jernbanetorget og vi kan skimte Amerikalinjens bygg, som fremdeles står, i høyre billedkant.

ca 1965 fra V inn på Jernbanetorget.png

En av Ekebergbanens vogner svinger fra Jernbanetorget inn Vognmannsgata ca 1965. Hjørnegården er nr.2.

V4 1.7.1971.JPG

Vognmannsgata 4 fotografert av Byantikvaren før riving 1971. Gaten som går inn til venstre er Persgangen. Vi ser at Vognmannsgata 6 som sto til venstre allerede er revet.

V9 ca 1960.png

Vognmannsgata 9 er en litt forvirrende adresse. Det var tre hus på tomten, dette midt i bildet her lå ut mot Jernbanetorget. Det ble revet 1960. Murgården har bl.a. huset Hotell Royal og Royal delikatessebutikk. Oslo Byleksikon skriver at hotellet antagelig var rekvirert eller brukt av tyskerne under krigen.

 

V9 1960.png

Det tredje lille huset i nr. 9 er det kanskje noen som drar kjensel på? Det lå på hjørnet mot Persgangen og er i dag bevart på Norsk Folkemuseum. Det står i gamlebyen og brukes som kolonial. Det ble revet i 1961 og gjenreist på museet tidlig på 70-tallet. Opprinnelig var bygget antagelig fra slutten av 1700-tallet. Bildene nedenfor viser demontering av huset for flytting til museet.

 

V9 1961.png

V9 flytting 1961.png

V9 Karl baksider 1961

Vognmannsgatens første kvartal 1961. Gårdene til venstre har adresse Karl XIIs gate 4, 6 og 8.

V6.JPG

Vognmannsgata 6 ble målt opp av Byantikvaren i 1946, og antagelig er bildene tatt samtidig.  I 1935 bodde det en kjører, en sjåfør, en graver og en korkskjærer her, fru Gjøs hadde systue, og Ludvig Sivertsen drev konfeksjonshandel.

V6 også målt opp 1946 samtidige foto kanskje.JPG

Vognmannsgata 6. Bindingsverket og huset utforming tyder på at det er fra 1700-tallet. Bildene nedenfor viser bakgårdsmiljøet, med utedoer, svalganger, trapper, klessnorer og håndkjerrer. Svært verdifulle bilder som virkelig gir et inntrykk av hvordan det gamle Vaterland så ut. Ikke bare før sanering etter 2.verdenskrig, men også i mange tiår før det.

V6 bak.JPG

V6 kjerre

V6 igjen bak

V8 høst 1960.JPG

Nabogården til nr.6 var denne gården, som er nr.8. Her var det både såpefabrikk og torvstrøfabrikk, samt leiligheter. Byantikvaren tok bildet i 1960.

V 6 8 osv på hjørnet Persgangen 1966.png

Vognmannsgata 6, 8 og 12 fotografert østover i 1966. Persgangen går inn til høyre.

Karl 8 10 12 1938.png

På den andre siden av gaten lå disse husene, som har adresse til Karl XIIs gate 8, 10, og 12. Bildet er fra 1938.

V14 1.7.71.JPG

Vognmannsgata 14 fotografert like før riving 1.7. 1971. Vi har dessverre svært få bygningsopplysninger om de ulike gårdene i Vognmannsgata, og vi har heller ikke byggeår på denne. Her lå lenge Folkehotellet i Oslo, hvor Thora Gråten var bestyrinne på 1930-tallet.

 

V11 1927 28 Arno Berg.JPG

Vi har dessverre ingen bilder av nr.11, men Byantikvaren har oppmålingstegninger fra slutten av 20-tallet, utført av senere byantikvare Arno Berg.

V 13 midt i bildet Karl 16 til høyre 1936.png

Dette bildet er fra 1936, og viser en hverdagssituasjon i Vognmannsgata. Karl XIIs gate 16 helt til venstre. Vognmannsgata 13 midt i bildet. Her holdt Battericentralen AS til i 1935, i 1955 Bakke og Fredriksen avfallsartikler. Den ble rivemeldt i 1939. Nr.15 ved siden av.

 

V15 1925 Arno.JPG

Byantikvaren målte også opp Vognmannsgata 15 på 1920-tallet.

V15 1931.png

 

V11 13 15 1933.png

Nr. 11, 13, 15 sett mot vest i 1933.

V13 15 17 bakgården KXII 24 ca 1950.png

Ca. 1950. Tomten der nr.15 og 17 engang lå. Vi ser også baksiden av Karl XIIs gate 24.

V 18 20 revet 1905 foto samme

I 1905 så Vognmannsgata 18 og 20 slik ut. De ble revet samme år.

V18 1953.png

Istedet ble en murgård oppført. Dette bildet er tatt ca. 1950. Da må det ha gått mot slutten for bygget, for Oslo Adressebok 1955 lister ikke opp en eneste beboer på adressen, kun Kullberg &co maskinforretning i første etasje.

V20 22 26 24 28 1890.png

Vandringens eldste bilde, fra 1890. Det viser Vognmannsgata 20, 22, 26, 24 og 28. De lå på tomten der murgården nr.18 senere ble oppført.

V25 27 44 ca 1950.png

I 1950, da dette bildet ble tatt, hadde Vaterland småkirke i nr.25 akkurat feiret 50-årsjubileum. Det skjedde året før. I nr.27 lå menighetshuset. Småkirkemenigheten drev mye sosialt arbeid, kirkens beretninger forteller om fyll, alkoholisme, voldlige ektemenn, fattigdom og nød, og kirken var viktig i denne delen av byen. I tillegg til utdeling av mat og klær, drev de sangkor, ungdomsarbeid og feriekoloni for barn.

V25 27 1956.png

Dette bildet som viser menighetshuset og kirken, er tatt fra parken ved Vaterland skole i 1956, bare fire år før begge byggene ble revet. Menighetshus er kanskje ikke den rette betegnelsen, selv om det kalles det i flere bøker. Her drev menighetssøsterne gamlehjem og barnehage, her bodde kirketjeneren, og mange enkefruer og ugifte frøkner hadde leiligheter/hybler her.

V25 ca 1930.png

Interiør fra Vaterland småkirke 1930. Også Pipervika og Tøyen hadde sine småkirkemenigheter, i dag er det kun Tøyenkirken som er bevart. Da Vaterland kirke ble revet, ble menigheten overført til Grønland kirke. Bildene fra rivingen er tatt i 1960.

V25 31.3.1960.png

 

V25 kirken rives.png

V25 rivning.png

 

V44 høst 65 før riving.JPG

En av Vognmannsgatas siste adresser var nr.44. Det var en stor fabrikkbygning der Rieber & co drev innen huder. Oslo Pelsfabrikk AS holdt også til her. Bildene er tatt av Byantikvaren før riving høsten 1965.

V44 samme igjen.JPG

V44 samme som.JPG

V44 samme.JPG

 

V44 46 hjørnet Brugata 1961.png

Nr.44 fotografert fra Brugata.  Omtrent her ligger Vaterlandsparken i dag.

V46 juni 1938.png

Vognmannsgata 46 sett fra Brugata. Her var det kolonialforretning og fargehandel. Bildet er tatt i juni 1938, og gården ble revet før 1955. Da er den borte fra adresseboken. Vi kjenner ikke byggeåret, men den fine, lille funkispaviljongen ble ikke gammel.

Fra Viking 1958.png

Vi må ikke glemme Vognmannsgata som sporvognsgate. På dette flyfotoet som er tatt fra Hotell Viking (i dag The Hub) i 1958 ser vi trafikkknutepunktet Jernbanetorget, og en Høka-trikk på vei inn Vognmannsgata.

1958.png

En Høka på ukjent sted i Vognmannsgata 1958.

1963.png

Trikkens vendesløyfe i Vognmannsgata 1963.

Siste Lambertsetertog natt til 18 mai 1966.png

Natt til 18.mai 1966 gikk siste Høka på Lambertseterbanen. Vognsettet er fotografert på siste reis i Vognmannsgata. Nå tok t-banen over.