Modernismens kulturminner: Philips-bygget

Philipsbygget 1972Ørnelund OM

Philips-bygget på Majorstua (1956-58, ark. F. S. Platou) er et hus mange husker og som fikk en tankevekkende skjebne. Hvorfor fikk et hus, som var en så god og i Norge banebrytende representant for sin tidsepoke, tegnet av en kjent arkitekt, bare stå i 42 år? Philips-bygget var på sin tid meget moderne med såkalte curtain wall-vegger, et system der ytterveggene ikke er bærende, men ofte er laget av lette materialer. I Philips-byggets tilfelle; glass og plater, billig, men ikke heller så bestandig i alle tilfeller. Det er mange utfordringer ved rehabilitering av bygninger fra 50- 60- og 70-tallet. Mange er rett og slett bygget i så lite bestandige materialer at det er teknisk umulig eller økonomisk svært ugunstig å rehabilitere dem. Philips-byggets skjebne ble beseglet av nettopp materialbruken. Det som var Oslos høyeste hus da det ble reist, ble i april 2000 revet under en spektakulær og kontrollert sprengning. Mange skuelystne hadde møtt opp for å bivåne det hele. I dag står KPMG-bygget, tre etasjer høyere enn Philips-bygget, på tomten. (Foto: Leif Ørnelund 1972/Oslo Museum)

Den tidligere amerikanske ambassaden under fredning

Amerikanske ambassade

Den tidligere amerikanske ambassaden, Henrik Ibsens gate 48 (tidl. Drammensveien 18) er under fredning. Bygningen er et av våre virkelige arkitektoniske perler og sto ferdig i 1959. Den er et modernistisk mesterverk, med fantastiske interiører og er tegnet av den finsk-amerikanske stjernearkitekten Eero Saarinen. Dette er hans eneste bygg i Norge og et av kun tre i Europa. Den frittliggende, trekantede bygningen har fasader av sort labrador og fyller hele kvartalet. Byantikvaren er glade for arbeidet med å frede denne helt spesielle bygningen og har utarbeidet et fredningsforslag og et fredningsvedlegg. Her kan finnes fascinerende lesning om bygningen og arkitekten, og ikke minst slående fotografier. Som Eero Saarinen selv sa til Byggekunst i 1959: “Den amerikanske ambassadens bygg skal være et hus i “kjole og hvitt”. Det skal være kledd slik man vil opptre om man skal representere sitt land korrekt.”  (Foto: Teigens fotoatelier/NTM 1959)

Fredningsforslag
Fredningsvedlegg

Midstuen skole

IMG_3800

Midtstuen skole – et moderne kulturminne. Ikke bare 60- og 70-tallet, 80-tallet må også med i vår skolestartmåned. Midtstuen skole er et av våre flotteste skoleanlegg fra perioden, med sin levende og lekne arkitektur og flotte og tidstypiske detaljering. Bevisst bruk av farger og materialer er blant de særegne kvalitetene, likeså de ulike volumenes utforming; noen utbygg er sirkelrunde, andre mer langstrakte, med mange ulike vindusutforminger og takvinkler. Her kan man utforske lenge og stadig finne noe nytt. Skolen er bygget som ungdomsskole 1986-88 og er tegnet av arkitekt Per-Johan Eriksen. Dens nærhet til marka er en ytteligere kvalitet og bygningen ligger godt i terrenget. Modernisme eller postmodernisme? I alle fall blant det aller beste fra 80-tallet

Oslos grendeskoler

IMG_6697

Modernismens kulturminner: Grendeskolen. Noen som husker grendeskolene? På 1970-tallet var tanken at de minste klassene hadde best av å holde til i sitt eget skolehus den første tiden, gjerne fra 1.-3.klasse. Noen grendeskoler ble bygget i tilknytning til et storskolebygg, andre alene, i nær tilknytning til boligbebyggelse, så de minste elevene skulle få en trygg og kort skolevei. I Oslo ble mange grendeskoler oppført i Groruddalen, men vi finner også en på Ullerntoppen Den ble bygget så barna i de nye terrasseblokkene ikke skulle måtte gå langt til Huseby eller senere Lysejordet skole.
I dag er mange grendeskoler nedlagt eller revet, men på Haugen og Gran skoler har småskolen fremdeles sitt eget bygg , med en liten gymsal/lekesal og små klasserom. Svartjern skole på Romsås holder stand som den eneste frittliggende 1.-4.skole i byen. På bildene ser vi Ullerntoppen (øverst, venstre), Svartjern, der fasadene nå er ombygget (øverst, høyre), Gran (under denne) og Ammerudkollen grendeskole, som nå er revet, etter å ha stått tom i mange år (nederst). Foto: Byantikvaren