Birkelunden kulturmiljøfredning trådte i kraft 28.04.2006 og var den første kulturmiljøfredningen i Norge (les mer om kulturmiljøer her) Formålet er å ta vare på et helhetlig bymiljø fra siste del av 1800-tallet, med de typiske Oslo-murgårdene. Inkludert i kulturmiljøet er selve Birkelunden park, Grünerløkka skole og Paulus kirke, i tillegg til 15 kvartaler med 139 bygårder. Det skal legges rette for at miljøet blir opprettholdt og videreført som et levedyktig boområde i den tette murbyen, med handel og annen næringsvirksomhet i mindre skala.Mer om formålet og omfanget av fredningen finner du i Forskrift om fredning av Birkelunden kulturmiljø

Riksantikvaren har gitt Byantikvaren fullmakt som forvaltningsmyndighet for Birkelunden kulturmiljø. Det betyr at alle søknadspliktige tiltak innenfor kulturmiljøet er avhengig av at Byantikvaren etter søknad fatter et vedtak om dispensasjon fra fredningen. Men vær oppmerksom på at plan- og bygningsloven gjelder parallelt: Du må også søke Plan- og bygningsetaten om tillatelse til tiltak, selv om du har fått dispensasjon fra fredningen – og omvendt.

De fleste, større sakene Byantikvaren behandler gjelder loftsutbygginger og balkonger. Du finner derfor et eget kapittel i forskriften om hvordan disse sakene behandles. Normalt følger vår saksbehandling Balkongveilederen (link) og Loftsveilederen (link) på samme måte som i murgårder utenfor fredningsområdet. Det finnes imidlertid noen unntak. I forskriften heter det at balkonger mot bakgård, takterrasser og –arker kan tillates der hvor bakgårdsfasaden og/eller bakgårdsmiljøet for øvrig er «mye endret». På bakgrunn av dette har Byantikvaren gjort et utvalg av 5 kvartaler innenfor kulturmiljøfredningen hvor slike endringer normalt ikke tillates. Du kan se en oversikt over hvilke kvartaler dette gjelder her.

Birkelunden fredning prioriterte bakgårder