Karl XIIs gate var en av hovedgatene i Vaterland. Oslo Byleksikon skriver: «Tidligere gate i Vaterland, fra Nygata til Lilletorget. Ble opprinnelig kalt Store Vognmandsgade; oppkalt 1874 etter den svenske kongen Karl 12 (1682–1718), som under beleiringen av Akershus1716 bodde i et hus på hjørnet av denne gaten og Rødfyllgata. Bebyggelsen ble revet og gateløpet bortregulert ved saneringen av Vaterland i 1960-årene. Sonja Henies plass og Oslo Spektrum er omtrent der denne gaten var i tidligere tider. Karl XIIs gate hadde rundt forrige århundreskifte en rekke bevertningssteder og ble regnet som et tvilsomt strøk.»
Bildet over er tatt i 1960. Traktorhuset på hjørnet gjør det lett å orientere seg. Det er bevart i dag, innebygget i Oslo City. Til venstre for Traktorhuset, der den gamle bygården står, er i dag inngangen til kjøpesenteret, om enn noe tilbaketrukket, og nedgangen til Jernbanetorget t-banestasjon. Karl XIIs gate går inn til høyre, der vi ser bindingsverkshuset står. Traktorhuset ble forøvrig byggemeldt i 1955, og er tegnet av arkitektene Erling Viksjø, kjent for Regjeringskvartalet, og Kjell Castberg Voss. Det hadde adresse Nygata 12.
Begynnelsen på Karl XIIs gate i 1931. Den lave bygningen med pipen sto der hvor Traktorhuset i dag står.
Karl XIIs gate 1 fotografert av Byantikvaren. Dessverre er bildet udatert. Videre bortover gaten nr. 3 og 5. I 1935 var det melkebutikk i nr.1 «Matgubben melkeforretning», og fremdeles i 1955, under samme navn. Vi ser skilting for «Matgubben». I tillegg var det mange andre virksomheter: Fruktforretning, sportsforretning, skinn- og skotøy i 2.etg. (1935). I 1955 holdt de fleste av virksomhetene fortsatt stand.
Bakgården i Karl XIIs gate 1, også tatt av Byantikvaren. Alt skrotet kan tyde på at riving er nært forestående. Fotografiet er datert 1956, men det er usikkert om det er tatt samtidig med det første bildet. De er nemlig arkivert med en annen håndskrift, og printet på et annet fotopapir. Nummereringen samsvarer heller ikke.
To bilder til fra bakgården i Karl XIIs gate 1, 1956.
Karl XIIs gate 3. Nok et udatert foto fra Byantikvaren. Vi har ikke mange bygningsopplysninger fra Plan- og bygningsetatens arkiv hva gjelder hus i Karl XIIs gate, med unntak av rivemeldinger. Nr. 3 ble delvis rivemeldt i 1962.
I 1935 var det kortevareforretning i 1.etg i bygningen. Det var også leiligheter her, bebodd av bl.a. en sjåfør, en malerarbeider, et postbud og en gravør. I 1955 var kortevareforretningen byttet ut med «K. A. Jørgensen Fyrverkeri». I bakbygningen holdt Finstad Lithotrykk til.
Forbygningen er revet og Traktorhuset ser ut til å være under oppføring. En byggebrakke er satt opp på tomten. Bildet er datert 1967, men vi er usikre på om dette stemmer, da Traktorhuset jo ble oppført i 1955-56.
I 1969 tok Byantikvaren disse bildene i bakgården, samme år som resten av gården ble rivemeldt. Det ser ut til å være like før. Tidlig på 1970-tallet sto det et midlertidig gatekjøkken på tomten. Vi ser Traktorhuset rett bak.
Karl XIIs gate 4, på hjørnet Persgangen 1961. Videre nr. 6, 8, 10 og 12. Nr.4 lå vis-a-vis Traktorhuset, vi ser skiltet med «Bank», og plenen som var anlagt rundt 1.etasje.
Påskriften på dette bildet, tatt av Byantikvaren 1961, er Karl XIIs gate 10. Denne fasaden lå imidlertid mot Vognmannsgate. På bildet av gateløpet ser vi at adressen kun hadde en port mot Karl XIIs gate. Murbygningen er Karl XIIs gate 12.
I september 1960 tok Byantikvaren disse bildene av Karl XIIs gate 5. Vi skulle jo ønske at fotografen hadde fått med hele bygningen på et av dem… Men er det Karl XIIs gate 5. Det ligner på nr.12.
Dette bildet, tatt i 1955, er også beskrevet som Karl XIIs gate 12 (den høye murbygningen midt i gaten). Det stemmer godt med nr.10 og nr.6 ved siden av. Bildet er uansett stemningsskapende, og gir et innblikk i et Oslo i endring – hest og bil side om side.
Et bilde av det eldre bygget på tomten ca.1900. Dette er altså blitt revet, for oppførelse av teglbygningen. Vi vet dessverre ikke når. Olaf Martin Peder Væring var en dyktig fotograf, som tok bilder av meget høy kvalitet, både hva gjelder motivet og det tekniske, rundt i Oslo tidlig på 1900-tallet. Svært verdifull dokumentasjon.
Vi krysser gaten igjen, til husrekken 3, 5, 7 og 9. Nærmeste nabo til nr.5 var nr.7. Nok et udatert foto fra Byantikvarens fotoarkiv. «Bildeler AS», Dehle & Co kolonial en gros» og «Ole E Lie’s efterfølger AS fetevarer» holdt til i nr.7 i 1935. I leilighetene bodde bl.a. en destilatør, en vinduspusser og flere frøkner. I mellombygningen var det lager, engrosforretning og forniklingsanstalt, og i bakbygningen «Brødrene Brekke frukt engros». I 1955 holdt Bildeler og Ole Lie stand, mens Trygg Transport og Wilhelmsens gummiservice hadde kommet til.
Karl XIIs gate nr.7 og 9 (vestre gård). igjen er Traktorhuset en god pekepinn på hvor vi befinner oss. Hotell Viking (nå The Hub) helt ute i venstre billedkant. Bildet er tatt 11.november 1970. Vi ser at Karl XIIs gate 1, 3 og 5 er revet.
Karl XIIs gate 9 (østre gård), nr.11 og nr.13. Bildet er ikke datert, men utfra papirkvalitet og notater på arkiveringen, gjetter vi på at det er tatt samtidig med bildet av Karl XIIs gate 1.
I nr.9 fant vi i 1955 Andersen & Karlsen AS skotøyartikler, og Johan Hafsten solgte brukte ovner. I nr.11 lå Eureka teknokjemisk fabrikk.
Den samme husrekken 7.oktober 1968. Her kan vi nok trygt anta at Byantikvaren har rykket ut for å fotografere, før gravemaskinene rykket inn.
Karl XIIs gate 13 besto av begge gårdene – både den som er kuttet til venstre, og gården midt i bildet. Denne ble ifølge Byantikvarens arkiv kalt vestre gård. Foto udatert. østre og vestre gård. Fotoet er dessverre udatert. Nr.13 huset i 1935 Metal AS avfallsartikler. De holdt til der også i 1955, kanskje helt til huset ble revet?
Karl XIIs gate 13, like før riving, 9.11.1966. Foto: Byantikvaren.
Her ser vi Vaterland skole. Vi velger å kalle den det i denne posten for enkelhets skyld, her er dessuten ikke bildet datert, og vi vet ikke hvilken virksomhet bygningen huset på dette tidspunktet. Murgården er Karl XIIs gate 15.
Karl XIIs gate 15 fra en annen vinkel. Bildet er tatt på hjørnet av Sukkehusgata, som gikk mellom de to skolebygningene, og vi ser at nr.15 var nærmeste nabo til den eldste av dem. Bildet er tatt 12.5.1970, ikke lenge før begge bygningene forsvant. Rivemeldingen for nr.15 ble sendt inn dette året.
Nr.15 ser ut som en typisk murgård, med forretningsvirksomhet i 1.etasje og leiligheter i gården forøvrig, men faktisk var det nesten bare næringsvirksomhet her. I 1935 finner vi både isenkramforretning, kolonial og skotøyutsalg i 1.etg. Oslo Korkfabrikk holdt til i 2.etg, sammen med Hanssen Lærvarer. I 1955 var det både jernvare, bokbinderi, apparatfabrikk, frukt engro og trykkeri i gården.
Et morsomt bilde fra bakgården i nr.15. Billedinformajsonen forteller at det foregår en auksjon. Året er ca 1915.
Over gaten for Karl XIIs gate 15, lå husrekken med nr.28 (nærmest), 26, 24, 22, 20, 18 og 16. Nr. 16 ser vi på hjørnet vis a vis gavlen på nr. 14. Mellom de to gikk Tomtestredet ned. Dette bildet er tatt så tidlig som ca.1900, men gaten forble ganske uforandret, helt fram til rivingen startet.
Samme husrekke på et udatert bilde i Byantikvarens arkiv. Karl XIIs 20, med R. Reinertsens kortevarebutikk midt i bildet. I 1955 er dette den eneste virksomheten som er listet opp i adresseboken for Oslo i nr.20. I 1935 var det i tillegg en skjortefabrikk i 3.etg.
Bildene av nr.24 er heller ikke datert. Bygningen ble rivemeldt 1961, så bildene under er i alle fall tatt da. I 1935 holdt Solid Transport til her, i tillegg til en skomaker og et snekkerverksted.
Gatemotiv fra hjørnet Sukkehusgaten. Vi ser Kjøttsentralen i nr.30 og det lille trehuset nr.28 midt i mot. Foto 1936.
Også i 1936, Karl XIIs gate 28. Det foreligger mange bilder fra bakgården, vi viser dem her for å gi et innblikk i tidligere tiders bomiljøer. De er tatt i 1924, hvis ikke annet er angitt.
I 1935 var det fullt i gården – 10 personer bodde i forbygningen, 14 i bakbygningen. I 1955 hadde alle flyttet ut, den eneste virksomheten var Hafsten & Co avfallsforretning.
1936
1936
I parken foran Vaterland skoles nybygg, rett over gaten for nr.30, lå engang Karl XIIs gate 25. Caroline Colditz tok dette bildet i 1903, fra bakgården. Vi vet dermed at nr.25 var et lavt trehus, lignende nr. 24 og 28.
Den inneklemte murgården mellom Vaterland skole og Lilletorget 1 hadde adresse Karl XIIs gate 27. Den hadde en spennende historie. Wikipedia skriver: «Denne gården var kjent som «Abelone-gården», jfr. drapssaken Abelone-saken, en kriminalsak som vakte stor oppsikt i Christiania i 1893.
På denne tiden var Vaterland ennå sentrum for bondehandelen, med skjenkesteder, prostitusjon og bondefangeri. En velstående og respektert bonde skjøt og drepte innehaveren av et serveringssted, men ble frikjent da retten godtok hans påstand om selvforsvar. Under rettssaken kom det frem at serveringsstedet langt på vei fungerte som en bordell der kundene risikerte å bli ranet, og drapsofferets enke, med fornavnet Abelone, kom nærmest til å fremstå som den skyldige. Avsløringene vakte stor oppsikt, og førte til offentlig uro og demonstrasjoner. I etterkant av saken satte myndighetene igang tiltak for å komme prostitusjonen og bondefangeriet til livs.»
Norsk Industrimuseum skriver mer inngående om Abelone som person:
«Abelone ble født på Tukthuset i Storgata en gang på 1850-tallet. Moren hadde havnet der som resultat av løsgjengerloven. Hun tjente til livets opphold ved å trekke på gata, noe lovens lange arm ikke tillot. Abelones liv ble tidlig skilt fra morens, og en snill familie på Sinsen lot henne vokse opp hos dem. Men så fort hun hadde stått til konfirmasjon, stakk hun hjemmefra. Hun ble gjenfunnet på et bordell i Vaterland, der hun traff sin tilkommende. Sammen bygget de opp en delikatesseforretning i strøket, med værelser ovenpå der man kunne få kjøpt fluidium og dertil tilgang på piker.
Abelone var smått kjendis av mange grunner. Først og fremst var hun en velbekant bordellmamma i Vaterland, og mange mente at hun var stolt og pen. I tillegg var hun kjent for å ha en utpreget gavmild og generøs personlighet. En gang midt på vinteren hadde hun for eksempel tatt av seg skjørtet og gitt til en fattig kone hun kjente. Den mest dramatiske historien knyttet til Abelones liv, er den da mannen hennes Lauritz Kristensen ble avslørt som «bondefanger» blant egne losjerende gjester. En kveld han tok seg inn på rommet til en leietaker for å stjele eiendelene hans, gikk det galt. Han havnet i basketak med den mistenksomme bonden som slettes ikke sov, og bonden skjøt ham like gjerne ned på stedet. Abelone endte som barnløs enke, og var uglesett i lange tider for mannens uredelige virksomhet. Men sterk som hun var overlevde hun dette også, og døde ikke før i 1920.»
Tvers over gaten for skolen og nr.27, lå murgårdene Karl XIIs gate 30 og 32. Over et bilde av nr.30, fotografert av Byantikvaren 20.1.1970. Her holdt i 1935 Kjøttsentralen til i 1.etg, samt Martha Olsen melkeforretning. Forøvrig var det leiligheter i gården, der bodde bl.a. en maskinassistent, en snekker, en musiker, en sjømann, en lagermedarbeider og flere enkefruer. Det var også småindustri oppover i etasjene, Hulda konfeksjonsfabrikk og «Billiggutt» Viserguttkontoret, var blant dem.
Her har fotografen stått i Stenersgata og fotografert mot Karl XIIs gate 30, tvers over det som engang var parken mellom skolebygningene. Vi ser en flik av skolens nybygg fra 1914 i venstre billedkant. Karl XIIs gate 15 til høyre. Året er 1966.
Karl XIIs gate 30 klar for riving 1970. Det som ser ut som to murgårder, ser ut til å være samme adresse, når man studerer eldre kart. Kanskje noen har flere opplysninger?
Før murgårdens oppførelse hadde dette mindre huset adresse Karl XIIs gate 30. Bildet er tatt 1890-1900, vi kjenner dessverre ikke den nøyaktige dateringen.
Dette vet vi derimot at er tatt i 1889. Adressen er den samme, Karl XIIs gate 30.
Bakgården i Karl XIIs gate 30, samt noen nabobygg, noen tiår senere. Fotoet er tatt av Byantikvaren men er dessverre udatert. 1960-tall, ettersom en del hus er revet? I venstre billedkant ser vi Vaterland skoles nybygg fra 1914.
Murgården i Karl XIIs gate 32 fotografert i 1966. Videre nr.34 og i som fondmotiv i gaten ligger Elvegaten 34. Karl XIIs gate 30 til høyre i bildet, til venstre en flik av skolen, og branngavlen til Karl XIIs gate 27. I 1955 holdt Tveten Ovensutsalg til i 1.etg, sammen med Bergljot Nerdrum klærhandel, Agnes Sundby delikatesseforretning, August J. Krogh og sønner salmakere, Oslo Salmakerlaug og M Johannessen skomakermester. Videre oppover i gården lå diverse industri, f.eks. en paraplyfabrikk og et metalltrykkeri.
Bakgården i Karl XIIs gate 32 i 1937.
Karl XIIs gate 32 på hjørnet Rødfyllgata, dokumentert av Byantikvaren like før riving. I kontrast til bildet fra 1966 er vinduene i 1.etasje nå spikret igjen, og gårdene forøvrig ser rufsete og sliten ut. Flere vindusdeler mangler også oppover i etasjene.
Siste adresse i gaten er Karl XIIs gate 34. Den besto av to langstrakte, lave bygg. Vi ser her et av dem, nærmest kamera. Videre bortover Karl XIIs gate 32 og 30.
Karl XIIs gate 34, fotografert av Byantikvaren 9.6.1969. Igjen en sliten bygning, med både grafitti og gjenspikrede vinduer.
Til sammenligning ser vi her bygningen sett fra Lilletorget noen tiår tidligere. Bildet er udatert, men vi skimter Lilletorget 1, funkisbygget, helt i høyre billdekant. Kanskje er bildet fra slutten av 30-tallet? I 1935 holdt et firma, Rasmussen & Søn kolonialvarer engros, til her. I 2.etg bodde en grosserer, en kontorsjef, en ingeniørstudent og en ekspeditør. I 1955 var det en fru og en frøken som bodde i leilighetene i 2.etg, i tillegg til Godscentralen AS fraktavdeling. Rasmussen holdt fremdeles til i 1.etg.
Dette samme hjørnet igjen fotografert 1969. Det er siste reis. Elvegata 21 til venstre.
I 1971 så det slik ut på Vaterland. Jernbanetorget midt i bildet, vi ser også Hotell Viking (The Hub) til høyre, og Traktorhuset, der Oslo City i dag ligger ved siden av. Dermed kan vi orientere oss om hvor Karl XIIs gate startet, og kan konstatere at store deler av gaten er borte. Schweigaards gate er opparbeidet og de gamle hustomtene er gjort om til parkeringsplasser. Ettersom den ene av skolebygningene fortsatt står, vet vi at bildet er tatt etter februar, men før oktober. Her ligger både Oslo Spektrum, Oslo Plaza og Galleri Oslo i dag.
byantikvaren.no 