Åpningstider i julen

Byantikvarens publikumssmottak holder åpent fram til kl. 11.30 onsdag 19.12. Deretter holder det stengt hele romjulen og åpner igjen onsdag 2.1.2019.
 
Resepsjon/arkiv har siste åpningsdag fredag 21.12 og holder også stengt hele romjulen. Det åpner igjen onsdag 2.1.
 
God jul og godt nytt år!

Byplanlegging på 1960-tallet

Haugenstua-OBOS

Haugenstua Foto: John Myhre/OBOS

Fra det kulturhistoriske atlaset laget i forbindelse med Stovnertårnet, om Tokerudplanen, som er typisk for perioden.

Tokerudplanen omfattet et stort område som grovt sett var avgrenset av Trondheimsveien i nord og jernbanen i sør. Arbeidet med planen pågikk i 1963/1964. Den la til rette for konsentrert boligbebyggelse på 22 felter, og i alt skulle det bygges 6 600 boliger med plass til omlag 20 000 mennesker. Flere aktører ble engasjert, deriblant: OBOS, Byggmester Stiansen, USBL og Selvaag bygg som alle fikk tildelt forskjellige utbygningsfelter. Utnyttelsesgraden på boligfeltene varierer mellom 0,15 til 0,5. Ønsket om en harmonisk bebyggelse er gjentatt flere steder og i § 1 i særbestemmelsene heter det: ”Innenfor hvert enkelt boligfelt skal de enkelte bygningene planlegges ut fra en samlet arkitektonisk vurdering og avstemmes i formspråk og materialvalg slik at man unngår uharmoniske sammenstillinger og innbyrdes avstikkende bygg. Dette er av særlig viktighet for høyhus- og blokkområdene”.

Utformingen av boligområdene forandret karakter på flere måter i begynnelsen av 1960-tallet. Ny teknologi, kostnadsbesparelser og boligmangel medførte at høyhuset slo gjennom som boligform. Betegnelsen skivehus blir gjerne brukt om bebyggelsen. Husene hadde mange oppganger og kunne variere i høyde og størrelse, felles var at vegger og tak var utformet som skiver. Leilighetene ble dypere og fikk mindre tilgang på dagslys. Moderne idealer for en god boform ble hentet fra utlandet, og den tradisjonelle norske byggeskikken hadde liten innvirkning på hvordan bygningene ble utformet. Veivsystemene ble separert med egne systemer for forgjengere og biler, og bebyggelsen ble organisert etter geometriske prinsipper ofte som landemerker i landskapet. Boligområdene inneholdt gjerne mange bygninger med lignende uttrykk. 1960-tallet er på mange måter den rasjonelle planleggingens glansperiode. Haugenstua er et godt eksempel fra denne tiden.

 

Lovisenberg 150 år i dag!

Diakonissehuset Lovisenberg er 150 år i dag! I 1868 startet Cathinka Guldberg Norges første sykepleierutdanning i Asylgården på Grønland. I 1887 flyttet virksomheten fra sentrum til nybygg utenfor byen. Over tid er dette utviklet til et stort sykehuskompleks og en variert omsorgsvirksomhet, men fortsatt får 2000 studenter sin sykepleierutdanning her. En bemerkelsesverdig historie og en høyst levende institusjon. Og et helsehistorisk anlegg av nasjonal verdi. Byantikvaren med stor og liten b gratulerer med dagen. Byanrikvar Janne Wilberg fikk gleden av å åpne det flotte nyetablerte helsehistoriske museet i dag!

8759DBF3-DA5D-471F-B441-E993119709B1

Oslo-Aker: Byggeskikk og arkitektur på 1950-tallet

Kalbakken 1958 Rude OM

Vi fortsetter å publisere materiale fra det kulturhistoriske atlaset Byantikvaren har laget til nettsidene for Stovnertårnet. Da Oslo og Aker ble slått sammen i 1948 fikk byen med ett store jordbruksarealer som kunne tas i bruk til boligbygging.  I tiden fram til 1960 var boligbyggingen i Oslo dominert av blokker i tre eller fire etasjer, to- og firemannsboliger og rekkehus. Områdene nærmest byen ble først bygget ut, for eksempel Etterstad og Keyserløkka, men også i Groruddalen var det stor byggevirksomhet. Smale, langstrakte blokker i tre og fire etasjer, fritt plassert i et åpent, grønt parklandskap, ble et motstykke til byens tradisjonelle kvartalsbebyggelse. Den åpne blokkbebyggelsen hadde lyse leiligheter og utenpåliggende balkonger slikt at lyset skulle slippe langt inn i rommet innenfor. Aker boligbyggelag startet med oppføring av blokker og småhus allerede i 1946, blant annet på Kalbakken og Høybråten. Kalbakken utviklet seg etter hvert til å bli en stor drabantby, mens på Høybråten ble det kun bygget 3 bygninger.

 

På landsbasis dominerte småhuset i tre fram til 1950, enten som enebolig eller tomannsbolig. Tryggheten ved å eie sitt eget hus og hage lå rotfestet i mange. Arkitektonisk hadde husene som ble bygget nå et annet utseende en på 1930-tallet. Funkisstilen hadde preget mellomkrigstidens byggeskikk og «kassehus» med pyramidetak ble betraktet som moderne og funksjonelle. Etter krigen fikk husene igjen preg av mer tradisjonelle norske husformer. Hus i 1 ½ etasje med saltak ble svært utbredt. Muligheten for oppvarming med elektrisk strøm gjorde at planløsningen kunne frigjøre seg fra pipa og behov for vedovn i oppholdsrommene. På Stovner bygget Oslo Brannkorps Bolig- og Selvbyggerlag 24 horisontaldelte tomannsboliger ved hjelp av egeninnsats og dugnadsarbeid i 1953. Leilighetene var på 3 rom og kjøkken (80 kvm).  Selvbyggeriet var for mange den eneste muligheten til å skaffe seg en bolig på denne tiden, og mange steder i Oslo ble det oppført lignende bebyggelse.

 

Foto: Kalbakken, Martin Skatvedts vei, Rude 1958, Oslo Museum