Åpningstider

Åpningstid sentralbord: Det er åpent alle dager fra kl. 09:00 til 11:30.

Det er fysisk stengt i Maridalsveien 3.

Åpningstid Kundesenteret: Kundesenteret i Maridalsveien 3 (saksbehandling over disk) er stengt inntil videre.

Telefontid Kundesenteret: Telefontjenesten åpner 11. august etter sommerstengning. Det er åpent på telefonnummer 95 99 06 17 tirsdag, onsdag og torsdag fra kl. 12:30 til 15:00.

Oldtidsonsdag: Gravhauger på Rustad

Foto: Kulturhistorisk museum

I Rustadgrenda 1-3 ligger det et lite gravfelt med to gravhauger. Før området ble bebygget lå haugene på en skogkledd åsrygg, fritt og med utsyn over Østensjøvannet. I dag er haugene omgitt av bebyggelse.

Gravfeltet ble gravd ut av Oldsakssamlingen (dvs. Kulturhistorisk museum) i 1961 i forbindelse med at området skulle bygges ut. Under utgravningen deltok både ansatte fra Oldsakssamlingen og Oslo kommune, som stilte med bemanning fra Byarkitekten, Oppmålingsvesenet og Oslo Skogvesen. Gravhaugene bestod av jord og steiner, og hadde groper i midtpartiet. Det ble ikke gjort andre funn enn kullrester i haugene. Bildene som er tilgjengelige fra utgravningen gir et innblikk i både utgravningen og hvordan området så ut før det ble bygget ut.

Siden området haugene ligger i skulle bevares som et friområde mellom bebyggelsen, ble det stilt krav om at haugene skulle rekonstrueres. Haugene kan i dag sees som to forhøyninger i terrenget mellom trær og annen vegetasjon.

Foto: Kulturhistorisk museum

Foto: Kulturhistorisk museum
Byantikvaren på befaring i 2018

Oldtidsonsdag: Etterreformatorisk arkeologi Hovedøya

Fra åpningsarrangementet

Byantikvaren har i de senere årene hatt et fokus på hvordan arkeologiske undersøkelser kan være et viktig supplement til historiske kilder for å nyansere og revidere disse. Dette arbeidet har til nå fokusert på renessansebyen Christiania og den skogfinske innvandringen til Oslomarka.

I dag åpnet Bymiljøetaten og Byantikvaren et annet kulturminne som er avdekket gjennom kartstudier og undersøkelser i felt, nemlig et tysk bunkeranlegg fra 2. verdenskrig på Hovedøya. Samtidig informasjon om dette kulturminnet eksisterer tilnærmet ikke. Dette er mye på grunn av at den tyske Kriegsmarine var særdeles effektiv i å slette arkivene sine mot slutten av krigen, men også på grunn av at det norske forsvaret murte igjen kulturminnet og dekket alle inngangene med tykke jordlag etter krigen. I dag vet vi dermed ikke hva dette kulturminnet representerer fullt ut og det må nærmere materialstudier til for å avdekke denne historien.

Den arkeologiske metoden benyttes nå mer og mer i revisjonen av den norske krigshistorien. Ikke for at den gir en annen sannhet enn den etablerte, men fordi den utdyper og nyanserer denne. I tilfellet med bunkeranlegget på Hovedøya har dette blitt fylt med vann rett etter krigens slutt og det er kun ved inngangene at man kan gå tørrskodd. Det kalde vannet har bevart konstruksjonene av tre som tyskerne har etterlatt seg som et tidsbilde av en konstruksjonsprosess som aldri ble ferdigstilt. På de tørre partiene ved inngangene ser man et annet tidsbilde. Der ligger lekene som har blitt etterlatt av barn som bodde på Hovedøya rett etter krigens slutt og utforsket dette kulturminnet før det ble avstengt, sammen med de tyske gassmaskecontainere og gassfilterne og vitner om det dramatiske skiftet mellom krig og fred.

Byantikvar Janne Wilberg og etatsdirektør i Bymiljøetaten Gerd Robsahm Kjørven skuer inn i anlegget

Slik så det ut før feltundersøkelsene ble satt i gang.

Dette fotoet er tatt rett etter at anlegget ble åpnet og før støvet i luften hadde fått lagt seg. Sylindrene som flyter i vannet er tyske gassmaskecontainere

Byråd Hanna Marcussen får omvisning i anlegget


Byrådene Hanna Marcussen og Arild Hermstad deltok på åpningen i dag.


Oldtidsonsdag: Utgravning av Bispekilen

For tiden er Bispekilen i Bjørvika under etablering. Dette skal bli et vannspeil som forbinder Bispevika og Middelalderparken, og et rekreasjonsområde mellom den nye bebyggelsen som er under oppføring i Bjørvika. Norsk maritimt museum og Niku har tidligere gjennomført utgravninger av eiendommene som ligger nord og sør for Bispekilen, og gjort funn av både skipsvrak og omfattende bryggeanlegg som kanskje har hengt sammen. Nå er Norsk maritimt museum i gang med å overvåke utgravningen av massene i Bispekilen, og som forventet er det allerede dukket opp spennende funn!

Følg med og les om utgravningen på Norsk maritimt museums nettside! https://marmuseum.no/bispekilen-2020

Oldtidsonsdag – en tarvelig stenøxe fra Vestveien

Vestveien med havnivået hevet til 51 moh

I stenalderen lagde man redskaper av flint. Det vet de fleste. Men flinten er bare et blant et vell av andre råstoff som ble brukt. Organisk materiale har gått tapt gjennom tidene her på Østlandet, men stenene ligger igjen, og det er de vi finner under registreringer og utgravninger av stenalderboplasser.

I Vestveien 48 ble det i 2010 funnet en stenalderboplass. Denne ligger ca. 55 moh. og kan derfor dateres til Nøstvetperioden i eldre stenalder, ca. 6000 f.Kr. Den gangen lå boplassen på et nes som stakk ut i havet. Nøstvetperioden er bl.a. kjent for sine mange nøstvetøkser. På kystbundne boplasser fra denne perioden er det veldig mange økser. De her blitt tolket som brukt til å lage stokkebåter, men det kan hende de ble brukt til mange formål. Nøstvetøksene er laget av andre bergarter enn flint. De er ofte laget av hornfels. I Vestveien 48 ble det bl.a. funnet et emne til en nøstvetøks.

I år hadde vi en registrering i Vestveien 13 B. Her ble det i tillegg til flint funnet avslag av bl.a. hornfels. Til forskjell fra flint forvitres hornfels gjennom de tusenvis av årene den ligger i jorden fra den ble knakket og dannet om til redskaper i eldre stenalder til vi finner den i dag. Det kan ofte være vanskelig å se at det dreier seg om slått og tildannet materiale og ikke bare er naturlig sten, selv for en arkeolog. I Vestveien 13 B ble det funnet karakteristiske «vingeformede» avslag som viser at det har foregått økseproduksjon på boplassen selv om det ikke ble funnet noen økser i prøvestikkene denne gangen.

Den klassiske Nøstvetboplassen i Ås ble oppdaget på slutten av 1800-tallet. Stenøkser ble tidligere gjerne klassifisert som «tarvelige». Denne klassifiseringen er lett å forstå når man ser de mange tarvelige øksene og avslagene fra nøstvetboplassene.

Hornfelsavslag.
Nøstvetøkseemnet fra Vestveien 48.
Et «vingeformet» avslag.
Funn i Vestveien 13 B.