Byantikvarens publikumsmottak er sommerstengt fra 22. juni til 7. August. Resepsjonen er åpen mandag til fredag kl. 09:00 til 11:30 i samme tidsrom.

Byantikvaren ønsker alle en god sommer!

Grønland kirke

 

Myntgata 2 åpne for publikum

Myntgata 2 langsideMyntgata 2 nedre Slottsgate 2

I dag åpner Myntgata 2 for publikum. Velkommen inn i gårdsrommet til det aller viktigste historiske “hesteanlegget” i Norge. Dette kvartalet er en del av Akerhus festning. Her lå opprinnelig en av festningens bastioner som ble revet i 1860 for å gi plass til mer byutvikling. Flere aktører ønsket å ta i bruk dette området, men Forsvaret bestemte seg for å fortsette å bruke eiendommen selv og bygget ut anlegget i flere etapper i andre halvdel av 1800-årene. Den første bygningen, Artilleristallen ble oppført i 1861, mens Kavalleristallen kom til i 1867. Senere ble anlegget utvidet med Kavalerikasernen og Ingeniørstallen på slutten av 1890-årrene. Dette var før bilenes tid og helt frem til etter 2. Verdensekrig var hestehold en sentral del av forsvaret. All transport av kanoner, ammunisjon og utstyr måtte fraktes med hest. Det militære hesteholdet omfatter flere bygninger rundt Myntgata 2. Offiserstallen og Ridehuset disponeres i dag av det ridendende politihuset, mens det gamle Høymagasinet som troner over Kontraskjæret fortsatt er i Forsvaret eie. De to lange stallbygningene i Myntgata 2 ble bygget om til kontorer etter 2. Verdenskrig og huset i mange år Miljøvernedepartetet. Kvartalet ble solgt ut av Forsvarets eie i 2016 og overtatt av Oslo kommune som skal utvikle det til beste for fellesskapet. Inntil de endelige planene for ny bruk er klar vil bygningene bli fylt med midleritidig aktivitet. Her skal blant annet BYKUBEN og flere kunstaktiviteter inn samtidig med at det legges til rette for at gårdsrommet skal kunne brukes av alle byens borgere.

Den amerikanske ambassaden fredet i dag

AA77F5BA-1C82-4336-9048-C0533B83945C.png

Flott fredningsmarkering av Den (tidligere) amerikanske ambassaden i Oslo fra 1959, tegnet av den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saariinen. Dette er et høydepunkt i norsk arkitekturhistorie og en bygning av internasjonal klasse. Vi gleder oss til at ny eier tar anlegget i bruk. Takk til Riksantikvaren, eieren og alle gode hjelpere for et hyggelig arrangement! Byantikvaren, som har ført hele saken frem til Riksantikvarens fredningsvedtak, gleder seg over at fredningen er vel i havn! 😊💐🇳🇴 Og så fikk vi komme opp på taket til slutt!

Ros til Byantikvarens medarbeidere for godt arbeid!

Riksantikvarens pressemelding kan du lese her:

RA pressemelding fredning av Den amerikanske ambassaden

Vil du lese mer om det fantastiske bygget anbefaler vi Byantikvarens fredningsvedlegg med mye morsomt stoff:

Den amerikanske ambassaden fredningsvedlegg

 

Fredning av Lallakroken 6 i dag

A1CFD3E5-7D07-4041-A10C-D6B37B8387DDEn super dag på jobben! Så ble Lallakroken 6 – Lalla og Carsten Carlsens hjem – fredet av Riksantikvaren 😊Dette er et helt unikt kunstnerhjem og i realiteten Norges revy- og cabaretmuseum og fredningen danner «kronen» på barnebarnet Vibeke Sæther og hennes mann Gunnars livsverk for å bevare dette. Tusen takk til vertskapet og Riksantikvaren for et flott og veldig hyggelig fredningsarrangement! Og til alle de gode hjelperne! Byantikvaren som har forberedt saken for Riksantikvaren er meget fornøyd med fredningsvedtaket! Les Riksantikvarens pressemelding her:

Fredning av Lallakroken 6

Stovnertårnet – Det gamle Aker – landskap og natursyn på 1800-tallet

landtur tokereud 1895__1503606984648__w800

En rekke nyvinninger i landbruket i første halvdel av 1800-tallet ga mulighet til å brødfø en større befolkning enn tidligere. Blant de viktigste var nye sorter slik som poteten, bedre gjødselstell og nye redskaper som jernplog og hjulredskaper. De mer rasjonelle produksjonsformene førte til endringer i landskapsbildet. Hesteredskaper, slik som slåmaskin, krevde store sammenhengende jorder. Grøfting, nydyrking og utjevning av jordene ble viktige betingelser for rasjonell drift. Omlegging av jordbruket medførte også vekselbruk og allsidig drift med vekt på husdyrproduksjon og produkter som var innrettet på et marked. Korn kunne importeres fra utlandet, men ikke kjøtt og melkeprodukter. Derfor var det særlig husdyrholdet som ble modernisert, mens kornproduksjonen fikk en mer underordnet betydning.

Kulturlandskapet ble også endret av andre forhold. Anleggelsen av jernbanen på midten av 1800-tallet, utvidelse og utbedring av veinettet, industrivekst, spesielt i tilknytning til jernbanen og langs elvene og framvekst av småhusområder, bidro til at landskapet endret karakter. I Groruddalen var det få småhusområder sammenlignet med vestre og søndre Aker. Grorud og Bryn var etablert som tettsteder, men utover dette var jordbrukslandskap dominerende.

Samtidig som færre arbeidet i jordbruket og flere bodde i byene ble synet på landskapet endret. For den førindustrielle bonden var landskapet et produksjonslandskap, nå ble naturen i tillegg gjenstand for nytelse og opplevelse. Naturen og landskapet ble definert ved hjelp av begreper som vakker utsikt og ekthet. På Stovner samlet folk seg på fjellet (ved Stovner kirke) for å nyte utsikten og drikke kaffe. På bildet er familien fra Midtre Tokerud på landtur (Foto: Groruddalen historielag).