Vaterland – Elvegata

E3 5 og kanskje 24 1942

Dagens gate på vår vandring i Vaterland er Elvegata. Den gikk fra Schweigaards bru til Lilletorget. Nærheten til Akerselva ga gaten sitt navn, men langt tilbake het den Bolverksgaten, etter bolverket som beskyttet mot flom fra elva. Bildet over, fra 1942, viser Elvegata med bebyggelse på gatens vestside. De fleste av husene lå her, kun noen få adresser lå på østsiden, ned mot elva, eller lenger nord mot Vognmannsgata og Lilletorget. Vi ser småbåtlivet langs Akerselva, som i dag så smått er på vei tilbake, gjennom Akerselva trebåtforening.

Inntil på 1800-tallet lå det sjøbuer i gatens nedre del, og Elvegata hadde kun forbindelse til Akerselva gjennom Elvegangene. De forsvant etterhvert, men Første Elvegang ble liggende som et lite smug, helt til saneringen tok til og bebyggelsen forsvant. Dette skjedde på 1960- og 70-tallet.

 

1952

Flyfoto fra 1952. Nederst i bildets venstre hjørne begynner Elvegata. Den store funkisgården øverst til høyre er Lilletorget 1. Den åpne tomten til høyre er Elvegata 22 og 24 og 26. Fabrikkbygningen i enden av plassen er Tomtegata 44. Bygningen med pipe midt i bildet er Elvegata 15. Den brede gaten midt i bildet er Vognmannsgata, vi kan skimte trikkesporene. Paralellgaten i nord er Karl XIIs gate. Øverst i bildet, midt på, kan vi skimte Vaterland skole. Bildet gir et godt inntrykk av Elvegatas varierte bebyggelse – både små trehus, små murhus, store murgårder, og fabrikker.

 

E1 1956

Vi starter nederst, ved Schweigaards bru. Hjørnegården og gården ved siden av er Elvegata 1, fotografert i 1956. Her var det både tobakksforretning (sjekk Tiedemanns-skiltet), barberer, og i 2.etasje drev Petra Olsen avholdskafé i mange tiår. Gårdene ble revet samme år som bildet ble tatt. Dette året ble også nabogården med adresse Rødfyllgata 12 demontert og lagret for oppføring på Norsk Folkemuseum. Vi ser den er gjerdet inn. Byggingen av t-banen er også i gang, til høyer i bildet. Gården med Nora-reklamen er Elvegata 3B.

Schweigaards gate går i dag omtrent der brua lå, og Galleri Oslos vestre del ligger der Elvegata 1 og 3B og Rødfyllgata 12 sto.

E1 1910.png

Elvegata 1 med Schweigaards bru 1910.

E1 R12 1956 Dagbladet NFM demontering

1956: Rødfyllgata 12 under demontering. Gården hadde fasade både mot Rødfyllgata og Elvegata.

 

1929.png

Her har fotografen, som er Edvard Munchs søster, stått litt lenger opp på Elvebredden. Vi ser Elvegata 3, det lille trehuset, Elvegata 3B, et trehus som antagelig hørte sammen med nr.5, Elvegata 5, murgården med den buede portalen, og videre nr. 9, 11, 13 og 15. Bildet er tatt i 1919. Munchs søster Inger Marie fotograferte mye langs Akerselva.

 

E3 1909.png

Elvegata 3 1909. Fritz Hollands bilder er en viktig kilde til det gamle Kristiania. Noter den fine lykten. I Elvegata 3 bodde det i 1935 flere arbeidere og det var blikkenslagerverksted i huset. I bakbygningen ble det solgt revefor.

E3B høsten 1962 2.JPG

Byanitkvaren fotograferte bakbygningen i Elvegata 3 høsten 1962. Den ble revet året etter.

E3B høsten 1962.JPG

E3B høsten 1962 3.JPG

E3B høsten 1962 4.JPG

E3 5 1962.png

I 1962 sto også murgården i Elvegata 3B fremdeles. Vi har dessverre ingen opplysninger om byggeår for noen av bygningene i Elvegata, men vi kan gjette på ca. 1890. Den antagelsen gjør vi utfra gårdens mange etasjer, de eldste murgårdene var gjerne lavere, og gårdens krysspostvinduer. T-post var vanligere for de eldste gårdene. Legg merke til den fine gatelyktene her også, og bilparken. Bak kjører en lastebil forbi i Schweigaards gate som nå har blitt opparbeidet. I Elvegata 3B lå det mange virksomheter. I 1955 finner vi: Oscar Sætersdal såpe, Wennesland & Warlie kjemisk fabrikk, Seltonfabrikken a/s farmasøytiske preparater, Den norske Pyjamasfabrikk, Christian P. Hellerud skinn og Efa Elektro. Vi ser at det lave trehuset vi så på tidligere bilder, tilhørene nr.5, er revet. I 1963 forsvant også 3B.

 

E3 1962 2.pngElvegata 3B sett fra Schweigaards gate 1962. Nr. 1 er borte. Tomten brukes som parkeringsplass.

E3 1962.png Nærbilde av inngangspartiet i Elvegata 3B 1962. Legg merke til den fine døren.

 

E5 oktober 1969 2.JPG

Denne murgården med kneisende takarker lå i Elvegata 5. Det er fascinerende å lese i Oslo adressebok, og innse at i disse gårdene, som ser ut som gårder med leiligheter i, var det mest firmaer og industri. I 1935 bodde det noen mennesker her, bl.a. en lagerarbeider og en barbersvenn, men det var også ulike virksomheter, bl.a. Bøndernes salgslag. I 1955 hadde alle privatpersoner flyttet ut. Da finner vi Petit Klisjeanstalt her, sammen med bl.a. Falster AS kortevarer og Variant AS fuglehandel.

Byantikvaren fotograferte gården like før den ble revet, i oktober 1969

 

E5 oktober 1969.JPG

Byantikvarens dokumentasjonsfoto av bakfasaden i Elvegata 5 1969. Det er tydelig at gården har stått tom en stund, og forfallet har satt inn. Branngavlene er nakne, men en gang hadde de bygninger inntil se, bakbebyggelsen i Rødfyllgata 22 og 28.

E5 Fotorama filmutleiebyrå 1956.png

I 1956 var det fremdeles liv og virksomhet i Elvegata 5. Disse bildene er tatt hos Fotorama filmutleiebyrå. Virksomheten hadde sin egen lille kinosal.

E5 Fotorama 1956.png

 

1912.png

Vi går litt tilbake i tid, til vinteren 1912. Her har fotografen trolig stått på Vaterlands bru og fotografert sørover. Vi ser Elvegata 1 (nederst), Rødfyllgata 12, Elvegata 3, 3B og 5, samt en del mindre bebyggelse på gatens østside.

 

E9 11 13 ca 1900.png

I 1900 fotograferte en av våre andre verdifulle Kristianiakilder Olaf Martin Peder Wæring Elvegata 9, 11 og 13. Vi er altså fortsatt på østsiden av gaten. Disse små husene, som nesten får oss til å tenke på gamle København, ble revet midt på 1930-tallet.

E9 11 13 1924.jpg

Den samme husrekken i 1924.

E11 1924

I 1924 ble bakfasadene til Elvegata 11 fotografert. Vi får et innblikk i tidens boforhold.

E11 i 1924.jpg

 

 

E15 1951 stort

Flyfoto fra 1951. Nå har vi beveget oss opp til krysset Vognmannsgata/Elvegata. På hjørnet lå en stor fabrikkbygning, Elvegata 15. Vi ser pipen på hjørnebygget, som også er det eldste. Funkisbygget med fasade mot Tomtegata kom til på 1930-tallet. Reklamen for Holters lys på gavlen var et blikkfang. Christian Holter AS Såpefabrikk var den viktigste som holdt il her, men det var også trykkeri og flere andre virksomheter på adressen.

 

E15 1963 revet samme år E11 13 til venstre Vognmannsgt th.png

Holter såpefabrikk i 1963, samme år som bygningene ble rivemeldt. Funkisbygget fikk altså bare stå i ca. 30 år.

E15 1961.png

Bygging av t-banen 1961. Holters lys og Glysering Grønnsåpe holder stand. Bildet er tatt i Vognmannsgata.

 

1896.png

Et riktig gammelt bilde av Holters fabrikk, fra 1896. Vi ser at de opprinnelige fabrikkfasadene var i ublendet tegl. Når bygget fikk pussfasader er uvisst. Kanskje samtidig som det ble påbygget en etasje? Var dette samtidig som funkisbygget ble oppført. Vi skulle ønske vi hadde byggesakspapirene. Bildet viser båter i opplag, og også en del eldre bebyggelse langs elva.

H.C. Olsen X.A

Eldre bebyggelse langs elva trigget oss til ta med denne tegningen fra 1882, utført av Carl Fredrik Diriks – Fyrdiriks – kjent for sine mange Kristianiategninger. Murgården bak må være nr. 5, dermed kan vi gjette byggeår for denne. Den har ikke fått arker ennå. Tegningen har tittelen “Gamle huse langs Akerselven” og sto på trykk i Skillings-magazin.

 

E22 24 Kristiania kommunale provianteringsråds fiskematkjøkken i Elvegata, ved Akerselva,.1916-20.png

Endelig, et foto av Elvegata 22 og 24. Vi måtte lete litt etter det. 22 og 24 er blant de få adressene som lå på gatens østre side, langs Akerselvas bredd. Her holdt Kommunens fiskesentral til (merk pipene!) og også Kristiania kommunale provianteringsråds fiskematkjøkken, og det var varmestue her, for menn og kvinner. Bildet er tatt mellom 1916 og 1920. I 1939 ble de rivemeldt. Tomten ble ikke bebygget på nytt.

E22 24 1937.png

Kristiania kommunale fiskematkjøkken 1937. Bak har Lilletorget 1 kommet opp, et godt referansepunkt.

 

E21 mot nr 15.JPG

Vi beveger oss videre oppover Elvegata. Her er nr.21 fotografert av Byantikvaren ukjent år. Vi ser nr.15 i bakgrunnen. Her holdt i 1955 en isenkramforretning til og i oppover i etasjene bodde bl.a. en enkefru, en mekaniker og en platearbeider. I mellombygningen var det bokbinderi.

E21 1963 revet dette året.png

Dette bildet av Elvegata 21 er tatt i 1963, samme år som huset ble revet. Nå nærmer vi oss virkelig Lilletorget, nr.1 er like der borte ved gatens slutt.

E21 1963 revet samme år.png

Elvegata 21, med bakbygninger 1963.

E23 1921.png

I 1921 fotograferte Caroline Colditz på Vaterland. Dette er Elvegata 23. Nr. 23, 25 og 27 lå der Lilletorget 1 ligger i dag, altså som en forlengelse av Elvegata, men mot torget. Gårdene ble revet i ca.1934, for å oppføre den moderne funkisgården. Caroline Colditz var fotograf, med atelier i Munkedamsveien. Der drev hun i flere tiår, fram til sin død i 1924.

 

E23 25 skarpere 1921.png

Elvegata 23 og 25. Av fasadeskiltingen kan vi lese om de ulike virksomhetene.

E25 1921.png

Bakfasaden i Elvegata 25 1921. “Indkjøb af Huder – Skinn”

E27 1921.png

Elvegata 27 1921. Takket være Caroline Colditz er disse bygningene dokumentert. Vi har ikke funnet andre fotografier av denne husrekkens fasader. For Byantikvaren er oversikt over murgårdsbebyggelsen av særlig viktighet, og takket være dette bildet vet vi at det lå en murgård på Lilletorget. Vi kan også si nøyaktig hvor, for bak skimter vi en flik av fasaden på Vaterland skole.

E31 34 21 23 sett fra Lilletorget 1935.png

Elvegata sett sørover mot Tollboden ca.1935.Til høyre står fortsatt nr.23 og 25, på venstre hånd har vi nr.32 og 34. Lenger ned, på venstre side av gaten ser vi Fiskematkjøkkenet.

 

E32 34 1899.png

Brann i Elvegata 32 og 34 1899. Heldigvis ble gårdene reddet, men det later til at de ble noe ombygget.

E34 1971 4.JPG

Her ser vi nr. 32 og 34 i 1971. Dette er Byantikvarens dokumentasjonsfoto, tatt før riving. Gårdene har nærmest smeltet sammen, med samme virksomhet i begge, men gården med “Bjarne Grorud” på skiltet er altså nr.32, gården med “motorsykler, Motorhuset” er nr. 34.

E34 1971 5.JPG

Nr.34 sett fra Lilletorget 1971. Legg merke til den spisse gavlen over inngangsdøren. Den blir et godt holdepunkt på kommende fotografier.

E34 med Brugata 22 og 24 1966 Lilletorget.png

Her kan vi kjenne oss igjen. Fotografen har stått i Brugata (1966) og i det fjerne skimter vi Grønland kirke. Murgården er Brugata 24, det lave bygget er Brugata 22, begge revet 1970-72. Nr.22 ble kalt “Brogården” og huset en populær restaurant. Bygget til høyre er Elvegata 34, med gavlen. Mellom disse husene gikk Første Elvegang, den eneste gjenværende av elvegangene. Et reklameskilt på Lilletorget 1 har sneket seg med i høyre billedkant.

 

E34 og Brugata 22 mellom disse 1966

Første Elvegang 1966. Brugata 22 (til venstre) og Elvegata 34 (til høyre).

E34 1971 2.JPG

Første Elvegang 1971. Deler av Elvegata 34 er revet, men Brugata 22 og 24 står. Vi ser rett på Lilletorget 1.

 

E34 1971

Fotografen har snudd seg mot bakfasaden på Elvegat 32 og 34, 1971. Byantikvaren tok disse tre bildene like før riving.

 

E34 1971 3.JPG

Elvegata 32 og 34 1971.

E34 kanskje 1971

Dette bildet er udatert, men det er også tatt av Byantikvaren, ved Elvegata 34 og 32. Her var det da kolonial og ikke motorrekvisita som ble solgt. Vi vet at Olaus Hansen drev kolonial i 1934 i 1935, så kanskje er bildet fra 1930-tallet. Det har vært svært mange ulike virksomheter i gårdene opp gjennom tidene, bl.a. Laks- og viltsentralen, teppeutsalg, papirindustri, radioreparasjon, leketøysforretning, gullsmed, kjøttforretning, konfeksjonsfabrikk, bånd- og lissefabrikk, avholdskafé, fruktimport og syatelier.

første elvegang 1938.png

Salgbodene i Første Elvegang, som i adressebok for Oslo 1935 blir kalt Elvegangen. Bildet er tatt i 1938. Vi ser Toralf Berg, O. Halden og Karl J. Skau, disse drev hver sin marsjandiseforretning, butikker som solgte alt mulig. Møbelbutikken ble som vi ser drevet av K. E. Johansen. Nabogården er Brugata 24. Fasadene på bildet lå mot Vognmannsgata, på baksiden, inne i smuget som vi så på tidligere bilder, lå bl.a. en avfallsforretning, et radiatorverksted og en metallforretning.

 

Lilletorget 1967.png

Brugata, Lilletorget og Elvegata 34 i 1967.

 

L1 E34 1970 nb skolen.png

Lilletorget 1 1970. Lilletorget var opprinnelig en utvidelse av den nordlige enden av Elvegata og ble til ut på 1800-tallet kalt «Vaterlands Torv». Etter en brann 1867 ble torget utvidet mot Brugata; navnet ble vedtatt 1872, da torget også ble brolagt. På torget var det en Narvesen-kiosk. Lilletorget hadde ikke det beste rykte; det var lenge et yndet møtested for «klokkebyttere» (Kilde: Oslo Byleksikon).

Vi husker den eldre husfasaden med Elvegata 23, 25 og 27, som lå der Lilletorget 1 i dag står. Det ble oppført 1934 og er tegnet av  Fin Wollebæk og Haakon Skraastad. Dagens nye fasade i «rustne» cortenplater  er fra 1983 (ark. Alf Bastiansen Arkitektkontor A/S). Oslo Gårdkalender beskrev bygget slik da det var nytt: 1.etasje inneholder butikker, ellers er det i alle etasjer lokaler for kontorer, verkstedet og industri. Bygningen er av jernbetong. Fasadene er pusset. Sentralvarmeanlegg og søppelnedkast. 2 personheiser og 2 vareheiser. I bygningen er det 3 leiligheter: 1 på 2 rom og kjøkken, 2 på 1 rom og kjøkken”.

Denne moderne gården var en stor kontrast til omkringliggende bebyggelse. Til venstre i bildet ser vi Elvegata 34, til høyre skimter en av Vaterland skole bygninger.

Fra hjørnet av Brugata 1970 71.png

Elvegata sett fra Brugata 1970. Rivingen av Brugata 24 er i gang i høyre billedkant. Vi ser at Elvegata 32 står igjen litt lenger bort. Lengst bort, midt i bildet, ser vi det som må være Jernbanegata 19. Denne gården ble stående igjen alene lenger enn alle andre i gaten, uten at vi har klart å finne ut hvorfor. Dere kan lese mer i posten/albumet om Jernbanegata. Vi vet at i 1975, da Postgirobygget var reist, sto gården der fremdeles, inneklemt mellom høyhus og jernbanespor.

 

Mot Grønlands torg ca 1950.png

Et siste bildet fra Elvegata, i alle fall har fotografen stått i Elvegata, i 1950. Dette blir således utsikt fra Elvegata. Husrekken Grønland 4, 6, 8, 10, 12 og videre bortover er godt synlige. Alle disse husene står fremdeles i dag. Murgården helt til venstre, Brugata 2, er revet. Her går i dag en motorveibro, Grønland t-bane ligger på plassen, sammen med husene i Smalgangen og Grønlands torg. Stillheten vi ser på bildet, er ikke tilstede lenger. Men heldigvis er noen av trebåtene tilbake.

 

 

Vaterland – Rødfyllgata

1863 til 1883.png

Rødfyllgata er neste gate ut i vår vandring rundt i Vaterland. Her er det ikke alltid lett å orientere seg. Mange av de små 1700-tallshusene ble revet tidlig på 1900-tallet og adressene forsvant helt. I 1935 begynte Rødfyllgata på nr.8/10. Siste husnummer er nr.40, men der i mellom mangler mange nummer. Mange hus finnes det ikke bilder av. Det ligger ingen byggesaker eller tegninger fra Rødfyllgata i Plan- og bygningsetatens arkiv. Byantikvarens fotografier er i mange tilfeller ikke datert. Vi skal likevel forsøke å ta dere gjennom. Bildet over er tatt på ukjent sted i Rødfyllgata, så tidlig som mellom 1863 og 1883. Ole Tobias Olsen var en av byens fotopionerer.

Rødfyllgata gikk fra Karl XIIs gate, og opprinnelige helt ned til krysset Jernbanegata/Nylandsveien. Senere sluttet den ved Schweigaards bru. Tidligere ble gaten kalt Vaterlands Tværgade og på 1600-tallet gikk Bjørvika helt opp dit. På flisbankene som ble fylt opp utenfor elveoset, ble det etter hvert brygger, og Rødfyllgata fikk dermed sitt navn. På 1700-tallet var Rødfyllgata en hovedgate i Vaterland, med mange fint innredete gårder. Da Karl 12 beleiret Akershus 1716, bodde han her (den senere Karl XII’s gate 30) (Kilde: Oslo Byleksikon). På 1960-tallet forsvant det meste av bebyggelse i Rødfyllgata. To av gårdene ble tatt ned og lagret, og senere oppført på Norsk Folkemuseum.

R1 og 3 ca 1895.png

Rødfyllgata 1 og 3 fotografert 1895. Da disse ble revet, ble murgården som fikk adresse Jernbanegata 21 oppført her. Vi kjenner ikke det nøyaktige årstallet. Legg merke til menneskene på gaten, som antagelig har pyntet seg og stilt seg opp for fotografen. Var det beboerne i gården?

 

R9 foto 1956

Vi har dessverre ingen bilder Rødfyllgata 8/10, der det i 1955 bl.a. var et sveiseverksted og et blikkenslagerverksted. Ei heller noe foto av fasaden til nr.9, men et bilde av en av barokkdørene, som kanskje ble tatt vare på? Vi kjenner ikke dørens videre skjebne, men Byantikvaren tok bildet i 1956, vi går derfor ut fra at gården ble revet da.

R11 ca 1910.png

Nabobygget til nr.9 var nr.11. Her bodde i 1955 en asfaltarbeider og en innlosjerende. Bildet er tatt ca.1910.

R12 14 16 1896.png

Over gaten for nr.9 og 11 lå Rødfyllgata 12, 14 og 16. Bildet er tatt så tidlig som i 1896 og viser virkelig det gamle Vaterland.

 

R12 ca 1935 Arbeidsløses kafe

Rødfyllgata 12 er en av gårdene som senere ble gjenoppført på Norsk Folkemuseum. Den huset i mange år Arbeidsløses kafé, der folk på bildet over står i kø for å få komme inn (foto ca.1935-40). Det har også vært en bilradiatorfabrikk i gården, samt Oslo Fruktimport. Nr.12 strakte seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasade mot Elvegata.

R12 ca 1915.png

Rødfyllgata 12 med Akerselva i forgrunnen ca.1915. Legg merke til alle småbåtene. I dag er elva lagt i rør her på denne strekningen.

R13 før rivning 1899.png

Rødfyllgata 13. Et gammelt, dust foto fra svunne tider, 1899. Like etter ble gården revet. Tomten ble senere liggende brakk.

R14 fra hjørnet av Tomtegata 1907

Her har fotografen stått på hjørnet ved Tomtegata og fotografert nordover (1907). Vi ser bl.a. Rødfyllgata 14. Her var det på 1930-tallet ulik lagervirksomhet. I 1955 drev Sigurd Skuseth reveforsentral i bakbygningen.

R15.JPG

Rødfyllgata 15. Bildet er tatt av Byantikvaren, men vi vet dessverre ikke når. I Adressebok for Oslo 1935 står 13 og 15 på samme adresse og det er Kaare R. Berg lagereksepdisjon som holder til her. I 1955 bodde en arbeider i 2.etasje.

 

R19 foto

Rødfyllgata 19 lå opp mot Vognmannsgata. Også dette bildet er udatert i Byantikvarens arkiv. Her var det leiligheter, og i 1955 bodde bl.a. en ekspeditør, en sjåfør, en rørleggersvenn, og en kasserer i gården, samt flere enkefruer og losjerende frøkner.

R19 dør.JPG

Oppmålingstegning av Rødfyllgata 19 fra Byantikvarens arkiv (udatert).

R20 midt i bildet ca 1900.png

Dette bildet opplyses å være tatt ca.1900. Vi ser Rødfyllgata 20 midt i bildet, deretter nr.22, 24 og til slutt det lave, hvite murhuset, som er nr.30. Muligens var den lille bygningen ved siden av nr.26, det er noe uklart, da adressene på et tidspunkt har blitt slått sammen.

R20 22 24 30 ca 1950.png

Samme gateløp ca. 1950. Ikke mye har skjedd på 50 år.

 

R20 22 24 30 1961 Lilletorget 1.png

Rødfyllgata 22, 24 og 30 1961. Nå er rivingen av Vaterland i full gang, og det begynner å tynnes ut og i forgrunnen skal Schweigaards gate anlegges/forlenges. Funkisgården i bakgrunnen er Lilletorget 1. Den ligger der ennå, og vi kan lett orientere oss i forhold til hvor bildet er tatt. Holter såpefabrikk (lys) hadde adresse Elvegata 15.

R20 22 24 30 1964.png

Rødfyllgata i farger 1964. Nr.22, 25 og 30, like før rivingen startet. Schweigaards gate med trikkespor i forgrunnen. Murgården til høyre har adresse til nr.20, som bakbygning.

R20.JPG

Bygningsdetaljer fra Rødfyllgata 20 (Byantikvaren, udatert).

 

R22.JPG

Rødfyllgata 22. I 1935 var det maskinforretning her, samt et meieribyrå og et snekkerverksted i mellombygningen.

R24.JPG

Rødfyllgata 24, med Norsk-Fransk Bildækfornyer, og det som kanskje en gang var nr.26 til venstre. Bildet er tatt av Byantikvaren og er udatert, men nr.30 er borte, så det er antagelig tatt tidlig på 1960-tallet. I 1955 holdt Tomtegatens lastebilsentral til her, og en enkefru, en fullmektig og en arbeider bodde i 2.etasje.

 

R22 24 1966.png

Nr.20, 22 og 24 1966. Det er interessant å se endringene år for år. Her er Elvegata 15 med Holters lys borte. En annen stakkars gård står ribbet tilbake i venstre billedkant.

R22 24 fra Schw gt 1966.png

Nr.10, 22 og 24 1966. Her har fotografen stått på andre siden av Schweigaards gate og vi ser den nye gaten ennå tydeligere. Vi ser også blokkene på Enerhaugen bak til høyre, og Grønland 4, Steplagården, til venstre. En liten enklave Vaterland sto igjen her, som en av de siste restene av Rødfyllgata.

R30

Rødfyllgata 30. Eldre bilder viser at gården tidligere hadde plankekledning. Vi vet ikke når den fikk murpuss og endret fasaden. På neste bilde sees den opprinnelige utformingen. Det er ikke helt samsvar mellom husets fasadeuttrykk og dateringen av ulike foto, så vi vet ikke helt når bildet under er tatt. Antagelig stemmer ikke datering på et av de tidligere bildene – 1900.

R22 24 26 30 ca 1935 nb 30 før puss.png

Biler på bildet tyder på at dette er tatt senere enn 1900. I nr.30 hadde i 1935 Ibsen & Jensen rørleggerforettning. I 1955 står de samme to oppført med “lager”.

R21 1957.png

Rødfyllgata 21, en av de to gårdene som ble flyttet til Gamlebyen på Norsk Folkemuseum. Huset ble omsøkt oppført på museet i 1978, men sto ikke ferdig før i 1995. Norsk Folkemuseum skriver i sin museumsguide: “I 1750 ble “Vaterlands Tverrgate” ,senere Rødfyllgata, tilholdssted for velstilte høkere. De bygde nye hus eller forbedret gamle, og gaten fremsto i kontrast til trøsteløse omgivelser. Huset tilhørte i 1758 Gunder Torgiersen, som kan ha hatt ansvaret for fasadens bekledning med “snedker ziirater og ornamenter”. Gårdeier i 1875 var Anna Gornitzka, enke etter den polskættede snekkeren Carl Frederich Gornitzka, som kom til Christiania fra København omkring 1820. Omkring 1900 ble gården kontorifisert og fikk inngang med trapp fra gaten. Samtidig ble de fleste vinduer og dører skiftet ut”.

R21 demontering 1957.png

Demontering av Rødfyllgata 21 1957. Foto: Arne Berg/Norsk Folkemuseum.

 

R21 1957 NFM.png

R21 1957 demontering.png

R21 1957 dør.png

 

R27 tl 31 okt 1960 før riving i november samme år.png

Rødfyllgata 27-31 var de eneste klassiske murgårdene i gaten. Her var det leiligheter, samt en forretninger i 1.etasje. Dette bildet er tatt i oktober 1960, gårdene ble revet i november samme år. Det siste huset i rekken, helt til høyre, er Karl XIIs gate 30.

Det var et stort antall beboere i gårdene, både i for- og bakbygningene. Mange var arbeidere – garvere, malere og snekkere, og også postbud, sjåfører og en gipsarbeider. Mange enkefruer bodde her, og i bakbygningen til nr.31 var det en fabrikk. Adresseboken fra 1935 opplyser ikke om hva slags.

 

R27 okt 1960 revet nov 1960.png

Nr.27 sett fra bakgården like før riving 1960.

R38 40 ca 1950 KXII 32.png

Rødfyllgatens siste strekk, mot Karl XIIs gate, og tidligere Vaterland skole. Vi skal se nærmere på skolen i en senere post. Vi ser de to lave husene i Rødfyllgata 38 og 40, og murgården i Karl XIIs gate 32. I nr.38 hadde i 1955 Hjalmar Carlson avfallsforretning.

 

R40 juli 1960 revet.png

Nr.40, Rødfyllgatas siste adresse, før riving 1960. I det lille huset mot gata var det i 1955 en kullforretning, mens det i sidebygningen som vi såvidt kan skimte trappen til midt i bildet bl.a. bodde en murarbeider og en bygningsarbeider. I bakbygningen var det også flere leiligheter, her bodde en vinuspusser, tre arbeidere, en gullsmedsvenn, en kontorist, en lastebileier og tre losjerende frøkner.

R40 revet oktober 1960 foto juli 1960.png

Rødfyllgata 40, sett fra bakgården 1960.

 

 

Vaterland – Oslo Slaktehus

Severin Worm Petersen NTM ca 1915

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Oslo Slaktehus med Kjøtthallen lå i Schweigaards gate 2 og fortjener sin egen post. Det flotte jugendanlegget ble oppført i 1906 og var tegnet av arkitekt Einar Smith. Opprinnelig lå den offentlige kjøttkontrollen på Ankertorget, men ble overført hit da slaktehuset sto ferdig. Over ser vi fasadene mot Akerselva og Schweigaardsgate, mot Grønlands torg lå torghallen og kjølehuset. I bakgrunnen ser vi Grønland kirke.

 

OM ca 1940

Slaktehusets gårdsplass fotografert ca.1940. Det er mulig å forestille seg den livlige virksomheten som foregikk i området. På Grønlands torg lå også Gartnerhallen, og vi har vært innom mange fabrikker og virksomheter på Vaterland i tidligere poster. Dagens Oslo er ganske annerledes. Tenk på alle byens lukter og lyder, som ikke kan oppleves lenger. Å ha Slaktehuset midt i sentrum var en naturlig ting. Harald Herlufsen,(f.1904) vokste opp i Mandalls gate på Grønland. I boken “Labben fra Grønland” (1982) fortalte han om sin oppvekst. Det var i tillegg til Slaktehuset, flere private slakterier i området: “En annen inntektskilde var å drive naut. Det var når en av de derre kutørjsgutta fikk i oppdrag å leie 10-12 naut opp i Tøyengata. Det store slaktehuset på Grønland var jo kommunalt. Men når det hadde for mye å gjøra, måtte nauta overlates til det private slaktera omkring. Det var flere støkker ta dem. Da var det tre av vårs gutta som hjalp han fra Kutørje’ (kutorget, ved Grønlands torg nr.2 forf.anm. ) Vi hjalp’n å få disse viltre dyra opp gjennom Tøyenbekken og Tøyengaten og inn i nr.16 og binde dem der. For den jobben fikk vi ei krone på deling”.

Om ca 1935.png

Dette bildet gjør det lett å orientere seg. Schweigaards gate ligger til venstre, med Tollboden som fortsatt står. I bakgrunnen ser vi tårnet på Domkirken. Bildet er tatt ca. 1935 og viser en imponerende bildpark, med kjøretøy av ulik karakter.

1935.png

Slaktehuset ca.1935 med Tollboden til høyre og Schweigaards bru.

Harald Herulfsen: “Den halvrunde jernkonstruksjonen over brua, den balanserte vi gutta på, og den var nokså smal, men vi ramla ikke i elva for fortauskanten tok i mot. Pissoaret (til høyre, utenfor bildet forf.anm.) var meget besøkt og lukta ille lang vei. Til venstre over brua var det en kafé hvor dem solgte kaffe fra klokka halv fem om morran og til og med akevitt”. 

Ca 1937.png

Kyr på gårdsplassen ca. 1937. Tollboden i bakgrunnen. I dag ligger Galleri Oslo og Bussterminalen her. Labben fra Grønland forteller om kvige som hadde slitt seg, den hadde stanget seg gjennom nettinggjerdet, og stakk avsted, over Schweigaardsgate og langs jernbanesporet i retning Gøteborg. Gutta fra slakteriet løp etter, og også Harald og hans kompiser. Karene var ikke blide, “Dem hadde vel akkord og her gikk tid tapt”. Kvigen ble ikke skutt, da måtte man ha brukt penger på å transportere dyret på kjerre tilbake til Slaktehuset, men ved Kongshavn bad fikk de endelig tak i kua, og den ble ført tilbake til Slaktehuset.

Ørnelund OM 1953.png

Her har nok fotografen stått på taket av Slaktehuset. Schweigaardsgate går opp til høyre i bildet. Året er 1953.

Slaktehall NTM SWP ca 1915

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Fra Slaktehusets elegante interiører. Til tross for den barske bruken, var det ikke spart på fine detaljer. Legg merke til overlyset, som selvsagt først og fremst hadde en praktisk funksjon.

 

Slaktehall SWM NTM ca 1915.png

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Slaktehallen. Også her hadde man et stort overlystak.

 

Storfæslagtehallen seet mot forbindelseshallen byark Wilse ca 1910.png

Dette bildet er hos Oslo Byarkiv beskrevet som “Storfæslagtehallen seet mot forbindelseshallen”. Er det fotograf Wilses egen beskrivelse? Bildet ble brukt i kommuneberetningen 1887 – 1911, så kanskje er det tatt ca.1910.

 

OM ca 1920.png

Dette bildet fra ca.1920 er nok arrangert, men gir oss likevel et innblikk i arbeidshverdagen på Kjøtthallen.

SWP NTM ca 1915 garderobe.png

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Fra Slaktehusets garderober.

Arbark før rivning 1973.png

Da det øvrige Vaterland ble sanert, hadde også tiden løpt fra Slaktehuset. Slik virksomhet var ikke lenger ønsket midt i sentrum, og Slaktehusets funksjoner ble flyttet til Kjøttbyen på Furuset tidlig på 1970-tallet. Dette bildet er tatt like før Slaktehuset ble revet, i 1973. I dag ligger bussterminalen og Galleri Oslo her, og bakover mot Grønlandsleiret – Smalgangen, med boliger og forretninger. Men som vi har skrevet i tidligere poster, det var ikke klart hva som skulle komme på de store tomten der Oslo Plaza, Oslo Spektrum og altså bussterminalen i dag ligger. Disse arealene lå lenge brakk. Tenk om Slaktehuset hadde fått stå? Byen kunne hatt en spektakulær mathall, eller kanskje et kulturhus eller bydelshus med ulike funskjoner. Bibliotek og barneteater? Det er lett å være etterpåklok, og man kan ikke alltid bebreide tidligere tiders byplanleggere. Det blåste en annen vind, og tanken om total fornyelse rådet. I dag ville man nok sett denne bygningens potensiale, og den ville etter all sannsynlighet fått stå. Vi har ellers ikke altfor mye jugend i Oslo, så sjenk Slaktehuset en tanke neste gang du venter på bussen inne på bussterminalen.

 

Vaterland – Vognmannsgata

V8 12 14 16 til høyre 1966

Dagens vandring går i Vognmannsgata. Den gikk fra Jernbanetorget til Brugata/Vaterlands bru, og på sin vei krysset den Tomtestredet, Vognmannsgang, Rødfyllgata og Elvegata. Gaten het til 1874 Lille Vognmandsgade, og den østligste delen Sagbankgangen, senere Søberggangen. I Vognmannsgata gikk trikken på Lambertseterbanen, fra 1957 og fram til t-banens åpning 1966. Her lå også en vendelsløyfte for vognene.

1949.png

Et overblikksbilde fra Vognmannsgata 1949. Murgården på hjørnet er nr.14. Den åpne tomten i høyre billedkant er nr.17. Her har det antagelig stått noen mindre, enkle hus, som er blitt revet, uten at tomten har blitt bebygget på nytt. På kart fra 1935 ligger tomten også brakk.

Vognmannsgata er nokså forvirrende, med ujevn nummerering, husnummer som mangler, små og store bygninger om hverandre, og tomter uten bebyggelse innimellom. Gatens første kvartal hadde en del hus med adresse og hovedfasade mot Karl XIIs gate. I gatens bygninger var det både boliger, forretninger og ulik håndverksvirksomhet i  og i nr.25 lå Vaterland småkirke.

Mange hus i gaten ble revet allerede på 1930-tallet. De øvrige forsvant på 60- og tidlig 70-tall.

V 2 4 ved persgangen 1966.png

Vognmannsgata 2 (til høyre) og 4, fotografert 1966. Det lave huset i midten hadde også adresse til nr. Her var det både Alladin restaurant, tobakksforretning, barberforretning og pensjonat. Nr. 2 lå ut mot Jernbanetorget og vi kan skimte Amerikalinjens bygg, som fremdeles står, i høyre billedkant.

ca 1965 fra V inn på Jernbanetorget.png

En av Ekebergbanens vogner svinger fra Jernbanetorget inn Vognmannsgata ca 1965. Hjørnegården er nr.2.

V4 1.7.1971.JPG

Vognmannsgata 4 fotografert av Byantikvaren før riving 1971. Gaten som går inn til venstre er Persgangen. Vi ser at Vognmannsgata 6 som sto til venstre allerede er revet.

V9 ca 1960.png

Vognmannsgata 9 er en litt forvirrende adresse. Det var tre hus på tomten, dette midt i bildet her lå ut mot Jernbanetorget. Det ble revet 1960. Murgården har bl.a. huset Hotell Royal og Royal delikatessebutikk. Oslo Byleksikon skriver at hotellet antagelig var rekvirert eller brukt av tyskerne under krigen.

 

V9 1960.png

Det tredje lille huset i nr. 9 er det kanskje noen som drar kjensel på? Det lå på hjørnet mot Persgangen og er i dag bevart på Norsk Folkemuseum. Det står i gamlebyen og brukes som kolonial. Det ble revet i 1961 og gjenreist på museet tidlig på 70-tallet. Opprinnelig var bygget antagelig fra slutten av 1700-tallet. Bildene nedenfor viser demontering av huset for flytting til museet.

 

V9 1961.png

V9 flytting 1961.png

V9 Karl baksider 1961

Vognmannsgatens første kvartal 1961. Gårdene til venstre har adresse Karl XIIs gate 4, 6 og 8.

V6.JPG

Vognmannsgata 6 ble målt opp av Byantikvaren i 1946, og antagelig er bildene tatt samtidig.  I 1935 bodde det en kjører, en sjåfør, en graver og en korkskjærer her, fru Gjøs hadde systue, og Ludvig Sivertsen drev konfeksjonshandel.

V6 også målt opp 1946 samtidige foto kanskje.JPG

Vognmannsgata 6. Bindingsverket og huset utforming tyder på at det er fra 1700-tallet. Bildene nedenfor viser bakgårdsmiljøet, med utedoer, svalganger, trapper, klessnorer og håndkjerrer. Svært verdifulle bilder som virkelig gir et inntrykk av hvordan det gamle Vaterland så ut. Ikke bare før sanering etter 2.verdenskrig, men også i mange tiår før det.

V6 bak.JPG

V6 kjerre

V6 igjen bak

V8 høst 1960.JPG

Nabogården til nr.6 var denne gården, som er nr.8. Her var det både såpefabrikk og torvstrøfabrikk, samt leiligheter. Byantikvaren tok bildet i 1960.

V 6 8 osv på hjørnet Persgangen 1966.png

Vognmannsgata 6, 8 og 12 fotografert østover i 1966. Persgangen går inn til høyre.

Karl 8 10 12 1938.png

På den andre siden av gaten lå disse husene, som har adresse til Karl XIIs gate 8, 10, og 12. Bildet er fra 1938.

V14 1.7.71.JPG

Vognmannsgata 14 fotografert like før riving 1.7. 1971. Vi har dessverre svært få bygningsopplysninger om de ulike gårdene i Vognmannsgata, og vi har heller ikke byggeår på denne. Her lå lenge Folkehotellet i Oslo, hvor Thora Gråten var bestyrinne på 1930-tallet.

 

V11 1927 28 Arno Berg.JPG

Vi har dessverre ingen bilder av nr.11, men Byantikvaren har oppmålingstegninger fra slutten av 20-tallet, utført av senere byantikvare Arno Berg.

V 13 midt i bildet Karl 16 til høyre 1936.png

Dette bildet er fra 1936, og viser en hverdagssituasjon i Vognmannsgata. Karl XIIs gate 16 helt til venstre. Vognmannsgata 13 midt i bildet. Her holdt Battericentralen AS til i 1935, i 1955 Bakke og Fredriksen avfallsartikler. Den ble rivemeldt i 1939. Nr.15 ved siden av.

 

V15 1925 Arno.JPG

Byantikvaren målte også opp Vognmannsgata 15 på 1920-tallet.

V15 1931.png

 

V11 13 15 1933.png

Nr. 11, 13, 15 sett mot vest i 1933.

V13 15 17 bakgården KXII 24 ca 1950.png

Ca. 1950. Tomten der nr.15 og 17 engang lå. Vi ser også baksiden av Karl XIIs gate 24.

V 18 20 revet 1905 foto samme

I 1905 så Vognmannsgata 18 og 20 slik ut. De ble revet samme år.

V18 1953.png

Istedet ble en murgård oppført. Dette bildet er tatt ca. 1950. Da må det ha gått mot slutten for bygget, for Oslo Adressebok 1955 lister ikke opp en eneste beboer på adressen, kun Kullberg &co maskinforretning i første etasje.

V20 22 26 24 28 1890.png

Vandringens eldste bilde, fra 1890. Det viser Vognmannsgata 20, 22, 26, 24 og 28. De lå på tomten der murgården nr.18 senere ble oppført.

V25 27 44 ca 1950.png

I 1950, da dette bildet ble tatt, hadde Vaterland småkirke i nr.25 akkurat feiret 50-årsjubileum. Det skjedde året før. I nr.27 lå menighetshuset. Småkirkemenigheten drev mye sosialt arbeid, kirkens beretninger forteller om fyll, alkoholisme, voldlige ektemenn, fattigdom og nød, og kirken var viktig i denne delen av byen. I tillegg til utdeling av mat og klær, drev de sangkor, ungdomsarbeid og feriekoloni for barn.

V25 27 1956.png

Dette bildet som viser menighetshuset og kirken, er tatt fra parken ved Vaterland skole i 1956, bare fire år før begge byggene ble revet. Menighetshus er kanskje ikke den rette betegnelsen, selv om det kalles det i flere bøker. Her drev menighetssøsterne gamlehjem og barnehage, her bodde kirketjeneren, og mange enkefruer og ugifte frøkner hadde leiligheter/hybler her.

V25 ca 1930.png

Interiør fra Vaterland småkirke 1930. Også Pipervika og Tøyen hadde sine småkirkemenigheter, i dag er det kun Tøyenkirken som er bevart. Da Vaterland kirke ble revet, ble menigheten overført til Grønland kirke. Bildene fra rivingen er tatt i 1960.

V25 31.3.1960.png

 

V25 kirken rives.png

V25 rivning.png

 

V44 høst 65 før riving.JPG

En av Vognmannsgatas siste adresser var nr.44. Det var en stor fabrikkbygning der Rieber & co drev innen huder. Oslo Pelsfabrikk AS holdt også til her. Bildene er tatt av Byantikvaren før riving høsten 1965.

V44 samme igjen.JPG

V44 samme som.JPG

V44 samme.JPG

 

V44 46 hjørnet Brugata 1961.png

Nr.44 fotografert fra Brugata.  Omtrent her ligger Vaterlandsparken i dag.

V46 juni 1938.png

Vognmannsgata 46 sett fra Brugata. Her var det kolonialforretning og fargehandel. Bildet er tatt i juni 1938, og gården ble revet før 1955. Da er den borte fra adresseboken. Vi kjenner ikke byggeåret, men den fine, lille funkispaviljongen ble ikke gammel.

Fra Viking 1958.png

Vi må ikke glemme Vognmannsgata som sporvognsgate. På dette flyfotoet som er tatt fra Hotell Viking (i dag The Hub) i 1958 ser vi trafikkknutepunktet Jernbanetorget, og en Høka-trikk på vei inn Vognmannsgata.

1958.png

En Høka på ukjent sted i Vognmannsgata 1958.

1963.png

Trikkens vendesløyfe i Vognmannsgata 1963.

Siste Lambertsetertog natt til 18 mai 1966.png

Natt til 18.mai 1966 gikk siste Høka på Lambertseterbanen. Vognsettet er fotografert på siste reis i Vognmannsgata. Nå tok t-banen over.

 

 

 

 

 

Smågatene i Vaterland

Repslagergangen mot vest 1966 OM.png

I området på Vaterland vi har startet vår rundtur i – østover fra Jernbanetorget langs Jernbanegata og Tomtegata, lå det flere små gatestubber, kun en av dem med egne adresse. På bildet over ser vi den av dem som hadde noen egne husnummer – Repslagergangen (foto fra 1966). Den gikk parallelt med Tomtegata og Jernbanegata, fra Tomtestredet til Rødfyllgata. Tre andre smågater uten egne adresser var Tomtestredet, Vognmannsgangen, Persgangen og Lygstergangen. Tomtestredet gikk fra Karl XIIs gate og krysset både Vognmannsgata og Tomtegata, før den endte i Jernbanegata mellom nr.10B og nr.12.

Lygsterstredet gikk ned fra Repslagergangen ved nr.11 og endte i Tomtegata ved nr. 16. Den var svær kort, kun ett kvartal. Vognsmannsgangen gikk fra Vognmannsgata og ned til Repslagergangen, mens Persgangen lå nesten borte ved Jernbanetorget. Den startet ved Karl XIIs gate 4 og endte mellom Tomtegaten 1B og 3B.

RG Henrik Backer 1928

Det finnes ikke så mange foto fra disse smågatene, men noen få, og også noen riktig gamle, som viser småbebyggelsen i Vaterland, som senere ble revet til fordel for større murgårder og lagerbygg. Maleriet over er malt av Henrik Backer i 1928. Backer er en våre viktigste kilder til gamle Kristiania i farger, han malte fra mange strøk av byen. På Olympen henger flere av hans malerier. Motivet over er fra Repslagergangen, og gir oss et stemningsinntrykk fra miljøet.

RG1 revet 1905

Repslagergangen 1 ble revet allerede i 1905. Vi vet ingenting om huset, men det er antagelig fra 1700-tallet og gir et godt inntrykk av det eldste Vaterland. Bildet er tatt året før rivning.

RG4 ca 1892.png

Allerede i 1892 ble dette bildet av Repslagergangen 4 tatt. Vi kan skimte gateløpet videre i venstre billedkant – et meget verdifullt fotografi.

Repslagergangen hadde forøvrig syv adresser: Nr.4/6, 5A, 5B, 7, 9, 11 og 13. Noen bygg i Tomtegata og Vognmannsgata hadde fasader mot Repslagergangen.

RG fra Tomtegata mot Øst kullkompaniet ca 1950.png

Repslagergangen sett mot øst, fra Tomtestredet. Bygningen til venstre er Vognmannsgata 18. På neste hjørne ser vi Repslagergangen 5A.

594814685.075769

594814633.748643

Byantikvaren har to foto av Tomtegata 5, begge tatt like før rivning i 1968. På Det øverste bildet ser vi muligens også 5B. I 5A var det tidligere lager og på 1930-tallet Vola AS Kjemisk Fabrikk.

Nr. 7 har vi dessverre ingen skikkelige bilder av, det var også en lagerbygning. Nr. 9 står det like dårlig til med, den ble rivemeldt i to omganger, 1956 og 1970. Kanskje gikk uthusbygningene først? Her var det på 1930-tallet Olaf Knudsen A/S Maskinverksted, samt flere lagervirksomheter. På 50-tallet var det et firma som solgte bygningsartikler i gården.

594814719.394371

Repslagergangen 11 var også et lagerbygg. Jens J. Jacobsen, Alex Eriksen & co og Alf Bjercke hadde alle lager her på 30-tallet. I flere tiår hadde også Kjuus Alfariveri tilhold her. Hva er Alfariveri? Det låter like mystisk som Shoddyfabrikk. Begge er i samme bransje. Om Selsbakk Vatteppe og shoddyfabrikk kan man lese på nett: “I fabrikken ble det produsert vattepper, vattplater, alfariveri, stoppull, vatt samt dyttestry”. Vi har ikke helt klart å bringe på det rene hva alfariveri er, men vi forstår sammenhengen.

594814764.899098

Byantikvaren tok disse to bildene av Repslagergangen 11 i 1968, da bygningen sto for fall. Det øverste bildet viser sydfasaden, det må bety at nr.13 allerede er revet. Dette blir ennå tydeligere på bildet over, som viser østgavlen. Parkeringsplasser har overtatt tomten der nr. 13 sto. Men vi får en annen godbit: Det må være Repslagergangen 9 vi ser på nr. 11s venstre side. Det lave skuret er nr. 7. Vi får et godt inntrykk av industrigaten Repslagergangen, og heldigvis er nr.7 og 9 delvis fotografert likevel.

Repslagergangen 13 er vi dessverre ikke så heldige med. Gården var gatens siste adresse og lå med en fasade mot Vognmannsgangen. Nr. 13 var også en lagergård. Den ble rivemeldt i 1967, dessverre vet vi ikke noe mer om den.

594814857.455816

Det videre gateløpet på nordsiden av Repslagergangen hadde ingen hus, på sydsiden lå husene med adresse til Tomtegaten. På bildet over ser vi nr. 19 og på bildet under nr.21. Begge foto er fra midten av 1960-tallet. Selv om dette er store gårder, får vi et inntrykk av det selvgrodde Vaterland, med hus og gårder skviset inn der man kunne. De små gatene og stredene er også eksempler på eldre gateløp som har blitt med i den nyere byen. De er ikke regulert slik, de har oppstått underveis som tomter ble etablert, kjøpt og solgt. Neste uke skal vi se på en mer ryddig gate, og en av de viktigste og lengste i Vaterland, nemlig Vognsmannsgata. Her gikk trikken, følgelig finnes det også et godt billedmateriale.

594817814.660833.JPG

Vaterland – Tomtegata

Fra Jernbanet Kari Paulsen OM 1966

Neste gate ute på vår tur i gamle Vaterland er Tomtegata. Den var parallellgaten til Jernbanegata og gikk fra Jernbanetorget til Schweigaards bru. På bildet over ser vi Tomtegata som går inn mellom Jernbanetorget 10 og 11 (1966). Her ligger Oslo S i dag.

Opprinnelig het Tomtegata Lille Strandgate, noe som vitner om nærheten til sjøen og elva. Navnet Tomtegata kommer fra Bordtomtene, som var opplagsplasser for trelast ved Bjørvika. Disse ble anlagt omkring 1750 mellom Akerselva og Strandgata, omtrent der hvor Østbanestasjonen senere ble anlagt. Bordtomtene var gjennomskåret av kanaler, med pirer der lasteprammene kunne legge til for utskipning av trelast. 4.mai 1819 ble bordtomtene herjet av brann, noe som førte til økonomisk ruin for mange av byens, og landets, største firmaer, bl.a. Det Ankerske fideikommiss og Collett & Sønn. Fra 1850 overtok Hovedbanen og jernbanesporene området, og lagerplassen ble flyttet til østsiden av Akerselva. Navnet Tomtegata ble et minne om Christianias storhetstid innen trelasthandel. I tillegg fantes både Tomtestredet, Tomtebrygga og Tomtekaia. Sistnevnte eksisterer fremdeles, der reiser nå det nye Munch-museet, Lambda, seg. Dessverre forsvant Tomtegata fullstendig i omreguleringen av Vaterland på 1960-tallet, og i dag er det ingen spor etter den. Imidlertid har gaten som går mellom Barcode og Oslo S fått navnet Trelastgaten, og dermed lever historien videre.

Tkaia 21 Wilse 1932

Tomtekaia 21, Jernbanens godshus, fotografert av Wilse, 1932. I bakgrunnen ser vi Tollboden.

Vaterland var en forstad til Christiania fram til 1839. Først da ble bydelen innlemmet i byen. Oslo byarkiv skriver i en artikkel at området hadde blandet karakter: “Med jernbanen begynte Vaterland å ta form som et sentrumsstrøk. Boliger måtte vike for butikker og herberger. Sosialt sett var Vaterland først og fremst et arbeiderstrøk, men ikke bare. Her bodde også flere hundre selvstendig næringsdrivende og dessuten enkelte embetsmenn. Allikevel var det forfall som preget Vaterland på 1800-tallet. Også de bedre områdene av strøket. De krokete og smale gatene var bebygd med småhus og enkle hytter av dårlig materiale”

Tomtegata var en typisk Vaterland-gate, med både boliger, kontorer, lagerbygg og industri av ulik størrelse. Hvert bygg huset mange ulike virksomheter. Det må ha vært et levende bymiljø, med mange lyder og lukter. Kuriøst kan det jo nevnes at Kanutten og Romeo Clive, i Anne-Kath. Vestlys og Alf Prøysens skikkelser, sang om “Tomtegata førr” i en av sine viser, et nummer som aldri har eksistert. Tomtegata sluttet på nr. 28.

1960 65 Frank T OM

Bildet over er tatt ca. 1965 og gir oss et inntrykk av stemningen i Tomtegata. Det viser en bebyggelse vi trygt kan kalle variert. Vi ser Tomtegata 3B på venstre hjørne, deretter 3C og den større gården nr.3. På høyre side ser vi nr.6, 8 og 10A, der Vaterland asyl en gang holdt til. Helt i enden av gaten ser vi Tollboden, som fremdeles står. Det er tydelig at bydelen var klar for sanering, men det er viktig å huske på at slik så også øvrige deler av byen ut på 1960- og 70-tallet, før byfornyelsen tok grep. Vaterland skulle derimot ikke byfornyes men rives, og i Tomtegata ble rivemeldingene sendt inn fra 1968-1972. Gårdene som sto tomme i påvente av rivning kunne by på en utfordring, da flere av disse ble okkupert av engasjerte ungdommer. Et sted å være-aksjonen på Vaterland skole i 1969 hadde nok påvirket disse, men den aksjonen var ikke en okkupasjon, aksjonen fikk nøklene til skolen fra Rådhuset og alt gikk lovlig for seg. Vi kommer tilbake til Et sted å være litt senere. Tomtegata 23 er i mellomtiden et godt eksempel på ringvirkninger av aksjonen. I et brev skriver den nye eieren Samferdselsdirektoratet v/Postdirektoratet: «Postdirektoratet har for tiden problemer med de fraflyttede gårdene på Vaterland. (…) Forholdene nå av en slik art at Postdirektoratet har måttet sette gårdene under vakthold døgnet rundt. I det vi viser til ovennevnte forhold tør vi be Bygningskontrollen velvilligst behandle saken snarest mulig, slik at rivingsarbeidet kan igangsettes straks» (20.10.1969).

T23 hjørne

Tomtegata 23, fotografert av Byantikvaren like før rivning, 3.11.1969.

Forrige uke så vi på Jernbanegata. Tomtegata har langt flere husnummer, selv om lengden er omtrent den samme. Gaten lå nært på Østbanestasjonen, og NSB eide mange av gårdene; i 1935 nr 2, 4, 6, 8, 10, 12 og 18. I 1955 hadde de også kjøpt nr. 20, 22 og 24. Mange NSB-ansatte bodde i gårdene, og flere av NSBs kontorer hadde lokaler her.

To hus i Tomtegaten har særlig kulturhistorisk interesse; nr. 10A, med Vaterlands asyl, og nr.11, der Knut Hamsun bodde som ung. Vi skal komme tilbake til disse, så vi starter på Jernbanetorget, med Tomtegata 1A og 1B.

T1A og B

Tomtegata 1A og B fotografert i 1946. Vi kjenner ikke husenes byggeår, men i 1899 vet vi at 1B ble utvidet med en stallbygning i bakgården, og noen av leilighetene i gården ble gjort om til kontorer. I 1935 bodde L. Christoffersen, kunstmaler i nr.1. I 1955 hadde Oslo Sangerforbund kontorer her. I nr.1B bodde det i 1935 bl.a. en ingeniør, en pressefotograf og en sjømann, i 1955 var det flest bedrifter, bl.a. Kellox motorrekvisita. Nr.1 ble rivemeldt i 1972, 1B  i 1971.

T2

Over gaten lå Tomtegata 2 og 4. Nr.2 (over) vet vi sto i 1870, da ble det byggemeldt forandringsarbeider. På bildet ser vi dessuten Jernbanetorget 4, der det i dag bl.a. er apotek i 1.etasje. Et godt referansepunkt.

Tomtegata 4 (under) fikk et påbygg allerede i 1863. Det er de tidligste opplysningene vi kjenner. Begge gårdene er fotografert i 1946. I 1935 var det hotell i begge gårdene – Dovre hotell i nr.2 og Otto Paulsen privathotell i nr.4, sammen med en bl.a. en barberforretning, en fiskehandler og NSBs svillekontor. Disse gårdene strakte seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasader mot Jernbanegata. I 1955 var det blitt leiligheter i gården, samt Nora parfymeri, bakeri, fisk og vilt, og flere av Justisdepartementets kontorer. Begge gårdene ble rivemeldt i 1968.

 

T4.JPG

T3B.JPG

På hjørnet ovenfor Tomtegata 6 lå 3B, med avholdskafeen “Bør”. I 1887 ble et gammelt pakkhus innredet til “restaurantrom og spisesal”. Gården er altså eldre enn som så. Vi mangler svært mange byggeår i Tomtegata, arkivene er mangelfulle. Bør holdt til her i mange tiår, sammen med Elipse mekanisk verksted.

 

Ukjent OM ca 1935.png

Foto fra 1935 som viser Tomtegata 3B/hjørnet Persgangen, en av smågatene i Vaterland.

 

T3C.JPG

Tomtegata 3C besto av både den lave bygningen midt på bildet, og huset i to etasjer ved siden av. Det fikk ferdigattest i 1888, og en stund holdt Steens dampkaffebrænderi til her. Dette bildet er tatt i 1946. I 1955 var det tobakksforretning i gården, sammen med Sverre Schreiner rørhandel og Simonsen & Knudsen vulkaniseringsverksted. Den ble rivemeldt i 1968.

T 6 8.JPG

Tvers over gaten for 3C lå Tomtegata 6 og 8. Også disse strakk seg gjennom hele kvartalet mot Jernbanegata. Nr.6 til høyre på bildet over ble byggemeldt som lager og kontorbygg i 1869. Nr.8 er en tidlig murgård, vi har opplysninger om vindusinnsetting fra 1862. Dette var en av gårdene NSB eide og følgelig holdt Statsbanenes kalkulasjonskontor til her. I 1955 var det mange jernbaneansatte bosatt her, bl.a. en baneformann og to banevoktere. I nr.6 fant vi i mange tiår «Bjørnesaalen» skoreparasjonsverksted og Norsk modellseilforening. Begge gårdene ble rivemeldt i 1972, samme år som bildet er tatt.

T3

Tomtegata 3 på hjørnet mot Tomtestredet var en av gatens stasligste gårder. Den fikk ferdigattest i 1898 og har huset bl.a. kolonial, radioforretning, syforretning, syatelier, smørbrød engros og Bøndernes hotel, senere Bøndernes hospits. Bildet over er tatt i 1971. Bildet under er tatt i 1895 og viser rivingen av eldre bebyggelse på tomten, før oppførelse av Tomtegata 3. Tomtegata 5 i bakgrunnen. “Den nye” Tomtegata 3 ble rivemeldt i 1971.

T3 1895.png

 

Mot Schwei Kari Paulsen OM 1966

Her ser vi gateløpet i Tomtegata mot Tollboden. Nr.3 på venstre hånd, nr.6, 8 og 10 på høyre hånd. Bildet er tatt i 1966.

T10A

Tomtegata 10 er et spesielt bygg. Her holdt et av byens første barneasyl til – forløperen til dagens barnehager. Grethe Flood skriver i Oslo Byarkivs tidsskrift Tobias 4/97 : “I vår egen hovedstad skjøt asylbevegelsen fart på 1830-tallet. En viktig initiativtaker var rådmann Saxild. Det første barneasylet i Kristiania ble åpnet 26. januar 1838 i Eugenia Stiftelses lokaler i Teatergata. I årene fram til 1886 ble det opprettet ytterligere 11 asyler i Kristiania og i forstedene, som ble innlemmet i byen: Vaterlands asyl i 1838, Grønlands barneasyl og Pipervikens asyl i 1839, Enerhaugens asyl i 1843 og Sagene asyl i 1845. I 1862 ble Dronning Louises asyl på Grünerløkka opprettet, i 1872 kom Hegdehaugens asyl, i 1882 ble det opprettet ytterligere tre asyler på Kampen, Vålerenga og Rodeløkka, og i 1886 kom Hammersborgs asyl.

På Lokalhistorie-Wiki står følgende: Vaterlands asyl flyttet fra den såkalte Spinderigaard på Vaterlands Torv i 1847 til den såkalte Tomtegården i Tomtegata 10, som asylet mottok som gave av kjøpmann Thor Olsen (1786–1868). Der holdt asylet til, til det flyttet til Sandakerveien 63. Virksomheten hadde da også skiftet navn til daghjem.

Men mer om asylet i Tomtegata 10, ved Grethe Flood: Ved opprettelsen av Vaterland asyl i 1839 ble det stiftet en såkalt dameforening, og medlemmene hørte til byens bedre stilte befolkning. Medlemmene skulle etter tur føre tilsyn med asylet og ved gaver og tiltrengt utstyr “sørge for Børnenes Gavn”.

Barneasylene skulle være “Tilholdssteder for Børn af den fattigere Befolkning i Alderen 2 à 3 indtil 7 Aar”, – slik som det f.eks. heter i statuttene for Vaterlands asyl (Thor Olsens testamente): “Fortrinnsberettigede til Optagelse i Asylet ere Børn fra 2 ½ til 7 Aar, af den fattige dagarbeidende Klasse”.

Asylene tjente et dobbelt formål: For det første skulle de gjøre det lettere for mødrene å søke arbeid utenfor hjemmet. Det andre og det viktigste var å venne barna til “Renlighed, Lydighed og Orden”, og sørge for at de kom seg unna “Gadelivets demoraliserende Indflydelse”.

Barna innfant seg gjerne i asylet mellom kl. 08.00 og 09.00 på morgenen, eller enda tidligere, og tilbragte dagen “under Tilsyn af dertil Ansatte Damer”. Barna skulle ha med seg brød som de skulle spise i den tiden de var i asylet.

Dagene i asylet forløp med “Leg og passende Beskjæftigelse”. Rundt kl. 09.00 holdt bestyrerinnen en liten andakt, og fram til klokka 12.00 skulle barna tilbringe formiddagen med varierende sysler og lek. Deretter var det fritid fram til kl. 14.00, hvor en del av barna dro hjem til middag, mens de fleste pleide å bli i asylet for å spise middag der. Middagen i asylet besto av en liten porsjon suppe. Fra klokka 14.00 og inntil mørkets frambrudd om vinteren og inntil kl. 18.00 om sommeren, ble tiden nyttet til det samme som om formiddagen. Dagen ble så avsluttet med en liten andakt”

 

Vaterland asyl 1920

Vaterlands asyls bakgård 1920. Etter at asylet ble nedlagt, holdt ulike virksomheter til her, bl.a. Røik tobakksforretning. Bygningen ble rivemeldt 1970.

 

Kari Paulsen OM 1966.png

Asylet til venstre, med Jernbanetorget 4 i front. Her ligger altså Oslo S i dag. Tomtegata 3 i ytterste billedkant til høyre.

T5 Ørnelund OM 1958

Tomtegata 5, en pakkhusbygning med store, åpne etasjer, brukt til lagervirksomhet i mange tiår. Tomtegata hadde flere tilsvarende bygninger. Dette bildet er tatt i 1958. Bildet under er fra ca.1965 og vi ser også Tomtegata 3, med sin fine smijernsornamentikk på taket.

T3 1965 OM FT

 

T10B.JPG

Tomtegata 10B i 1972. Den gamle asylbygningen skulle ligget i høyre billedkant, men den er på dette tidspunktet revet. 10B ble oppført i 1863, også denne med “åpne løsninger”, her fantes kun bærebjelkene, ingen innervegger.

T12.JPG

Tomtegata 12 lå tvers over gaten, en bygning av samme type. Vi ser også bensinstasjonen med adresse til Jernbanegata 3. Nr.12 huset bl.a. et møbellager, et motorverksted og et malerverksted, mens vi i 10B fant bl.a. Glimt teknisk kjemisk fabrikk, Fuglesang agentur og Phenosalg AL flytende plastikk. I 1967 ble nr.12 rivemeldt, og i 1972 nr.10B.

T7.JPG

Tomtegata 7 lå tvers ovenfor nr.12. Helt fra 1910 var det hotell her, i 1935 Østfold hotell, sammen med en bakerforretning. I 1955 var var disse to erstattet av Efa elektro og gullsmed, men kanskje fantes det fremdeles noen overnattingsmuligheter senere, jf. annonseringen på veggen på bildet over. Sammen med bildet fra bakgården (under), er de tatt i 1965. Det er tydelig at riving er nært forestående.

T7 bakgård

 

T9Tomtegata 9 lå tvers ovenfor Jernbanegata 3, med bensinstasjonen. Det øverste bildet er tatt i 1946. Nederst ser vi også bakbygningen, fotografert 1966. Tomtegata 11 har blitt revet i mellomtiden. I nr.9 lå i mange år Tomtegaten lær- og skotøimagasin. i 1935 lå også Løiten avholdskafé samt, frukthandel, bakerivareutsalg, malerforretning, og også flere leiligheter. I 1955 holdt Schrøders tobakksforretning og Tilla Foosnæs bakerivareutsalg til her. I bakbygningen huserte Jon Flaa’s efterfølger Fetevarer. Tomtegata 9 ble rivemeldt i 1967.

T9 Kari Paulsen OM 1966 2.png

 

T11.JPG

Tomtegata 11 har huset mange virksomheter, allerede i 1904 var det en dropsfabrikk her. Dette er også huset Knut Hamsun bodde i under sitt første opphold i Kristiania. Tomtegaten 11 blir beskrevet som huset med de to innganger:

Således kom vi ned til Tomtegaten. Kusken holder. Jeg stiger ut av vognen i all hast, tankeløst, slapt, tung i hodet. Jeg går inn gjennom porten, kommer inn i en bakgård som jeg går tvers over, støter mot en dør som jeg åpner og går ind gjennem, og jeg befinder mig i en gang, et slags forværelse med to vinduer . Der står to kufferter, den ene ovenpå den andre, i den ene krok, og på langvæggen en gammel umalt sofabænk som det ligger et tæppe i. Tilhøire, i næste værelse hører jeg røster og barneskrik og ovenover mig, i anden etage, lyden av en jærnplate som det hamres på. Alt dette mærker jeg så snart jeg kommer ind.
Jeg går rolig tværs over værelset, bort til den motsatte dør, uten å skynde mig, uten tanke på flugt, åpner også den g kommer ut i Vognmandsgaten. Jeg ser opover huset som jeg just har passert igjennem og læser over døren: Beværtning & logi for reisende. (s. 104)

Oslo Byarkiv skriver: Jeg-personen oppholder seg stadig i Vaterlandsområdet og dette logihuset for reisende. Han ble stadig ”fastere og fastere bundet til denne beværtning, dette logihus for reisende hvor jeg hadde fåt bo trods min forkommenhet”. på side 131 beskriver han utsikten fra vinduet i Tomtegata 11:

Jeg gikk til vinduet og så ut; mit vindu vendte ut mot Vognmandsgaten. Der lekte noen børn midt i den fattige gate; de kastet en tomflaske imellem sig og skrålte høit. Et flyttelass rullet langsomt forbi dem; det måtte være en fordreven familje som skiftet bopæl utenfor flyttetiden. Dette tænkte jeg mig øieblikkelig. På vognen lå sengklær og møbler, markstukne senger og komoder, rødmalte stoler med tre ben, matter jærnskrap, bliktøi. En liten pike, bare et barn, en riktig hæslig unge med forkjølet næse, sat oppe i lasset og holdt sig fast med sine stakkars blå hænder for ikke å tumle ned. Hun sat på en bundt av rædsomme, våte madrasser som børn hadde ligget på og så ned på de små som kastet tomflasken imellem sig…

 

T13

Tomtegata 13 skiller seg fra gatens øvrige bebyggelse med sitt jugenduttrykk. Det stammer fra en ombygningen i 1916, ved arkitekt Joh. Hansen. Allerede i 1924 fikk gården vannklosetter. Her var det lær som var hovedgesjeft i mange tiår, bl.a. ved Den norske Læderfabrik AS. Det var også flere leiligheter i gården. I sidebygningen lå et tapetsererverksted. Byantikvaren har her fotografert bygningen før rivning i 1970.

T16.JPG

Nok en stor lagergård, Tomtegata 16. Det L-formede bygget med fasade mot tre gateløp ruvet i miljøet. Vi tror bygningen ble oppført i 1863, og gjennom årenes løp huset den mange ulike lagervirksomheter. Det øverste bildet er tatt i 1946. På bildet under fra 1938 ser vi hjørnet på Tomtegata 16 på høyre hånd, bak plankegjerdet. Midt i mot ser vi nr 15-17, og bortenfor, det fine jugendtaket på nr.13. Det er litt uklart hvor fotografen har stått, kanskje på en ubebygget tomt omtrent ved nr.20?

1938 T15 17.png

 

T15 17

Tomtegata 15-17 har vi vist fram på Facebook tidligere. Begge bildene er tatt av Byantikvaren like før rivning 3.11.1969. Opprinnelig var den store murgården full av både forretninger og leiligheter. De fleste leilighetene var små, med dagligværelse, kammers og kjøkken. Ingen hadde bad eller toalett. Noen leiligheter hadde kun kammers og kjøkken. Av virksomheter i gården i 1935 var Tomtegubben spiseforretning og blant beboerne finner vi en enkefru, en sjømann, en lastebileier, en skomakersvenn og en typograf. I 1955 er beboerne noenlunde de samme, det er også en maskinforretning og et firma som drev innen krydderimport i bygningen.

T15.JPG

 

T18.JPG

Tomtegata 18 var et lite hus med bakbygning mot Jernbanegata. Vi vet ikke mye om det, men vulkaniseringsverkstedet holdt til her i mange tiår. Tomtegata 16 sees til høyre på bildet.

T20.JPG

Her er Tomtegata 18 til høyre, med nr.20B og 20C, den lave lagerbygningen. Heller ikke disse vet vi så mye om, men bl.a. følgende virksomheter har holdt til i bygningen: Flere møbeltapetserere, Autohallen, Landbrukets Emballageforretning, Øst-Norges bærlag, Norsk Fruktmat. I leilighetene bodde blant annet en snekker, en tapetserer og en arbeider. Bildet over er tatt i 1946.

Bildet under viser gårdsrommet i 20A i 1968, samme år som gården ble rivemeldt.

T20A bakgård.JPG

 

T19.JPG

Tomtegata 19 lå rett ovenfor den lave lagerbygningen i nr.20C. Den var en del av husrekken vi ser under, nr.21, 21B og 23. Alle disse ble rivemeldt i 1969. I nr.19 var det ingen beboere, men firmaene Meieribuerauet AS og Kjøleteknik AS holdt til her i mange tiår. Hele husrekken med Tomtegata 15, 17, 19, 21 og 21B hadde enten fasader eller bakbygninger mot Repslagergangen.

T21 m fl

Tomtegata 21 midt i bildet vet vi ble påbygget en etasje i 1866. Den var altså blant våre tidligste murgårder. Her var det marsjandiseforretning, melkehandel, og bedriftene Fortuna transport og Bulldog aluminium. Gården hadde også flere leiligheter, der bodde bl.a. en barbersvenn, en sjåfør, og flere enkefruer. I bakbygningen var det lakkverksted og vektverksted

T21B.JPG

Tomtegata 21B var et flott bygg, med fint skifertak og store butikkvinduer i de to nederste etasjene. Det ble tegnet av arkitekt Olaf Boye og byggemeldt 1900. De første årene var det et flaskeskylleri her. Senere kom tobakksforretning, barberer og kolonial. Det var hele tiden også leiligheter i gården. Bildene er tatt like før rivning i 1969. Under ser vi porten mot gårdsplassen.

T21B port.JPG

T24

Over gaten for Tomtegata 21B lå nr. 24. På bildet over fra 1968 ser vi den sammen med naboen Jernbanegata 19, som strakte seg gjennom kvartalet. Lastebilen ser ut til å frakte vekk dører og andre materialer fra den rivningsklare bygningen.  Tomtegata 24 ble byggemeldt i 1891, og inneholdt “værelser og butikker”.

T28.JPG

Den tre-etasjes gården på hjørnet Rødfyllgata var Tomtegata 28. Her ser vi Jernbanegata 19 til høyre i bildet, Jernbanegata 21 til venstre. Bildet er tatt i gårdens siste dager, 7.10.1968. Tomtegata 28 var også en meget tidlig murgård, den ble utvidet allerede i 1862. Her bodde det en gang en ekspeditør, en frøken, en sjåfør, en kontormann, en lagersjef, et bud og en selger. Også restaurant “Hjorten” holdt til i Tomtegata 28, senere “Speed” avholdskafé, i tillegg til et renseri og “Fotoutsalget”.

T23 1960 65.png

Tomtegata 23 lå på hjørnet vis-a-vis nr. 28. Her ser vi den i ettermiddagslys. Bildet er fra ca. 1965 og viser tidens bilpark, samt gjerdet mot tomten der Rødfyllgata 11 en gang sto. Bildet under er tatt i 1961, altså omtrent samtidig, og fotografen har stått i krysset Rødfyllgata/Repslagergangen/Schweigaards bru. Gården helt til venstre er Tomtegata 23, vi er altså nå kommet til gatens slutt. Gården bak gjerdet er bakerste del av Tomtegata 21B. Midt i bildet er vi Hotell Viking, i dag The Hub, og traktorhuset, i dag en del av Oslo City. Dermed kan vi lett orientere oss.

T23 1961 Ved Repslagergangen.png

 

T23 Rødfyll.JPG

Tomtegata 23 og 21B på 1960-tallet. Ennå henger klesvasken ute og det er gardiner i vinduene. Under et fargebilde (ca.1965) av Tomtegata 28 (gul) og Tomtegata 23 til venstre, tatt fra Tomtebrygga. Den store gården er Jernbanegata 21.

T23 Frank.png

 

T23.JPG

Tomtegata 23 like før rivning 3.11.1969. Vi husker at gården var okkupert og måte bevoktes i månedene i forkant. Her er gården strippet for vinduer og øvrig inventar. 21B er borte allerede.

T23 Schwe bru 1935.png

Mange av Byantikvarens bilder er tatt så tett opptil rivning at det nesten er for sent. Bygningene står strippet tilbake, med gapende vindushull og rufsete murverk. Heldigvis finnes det foto fra dengang Vaterland var en levende bydel. Bildet over er tatt i 1935. Gården i venstre billedkant er Tomtegata 23. Her ser vi den flotte fasadedekoren, glasskilt i første etasje, velholdte markiser og livlig virksomhet. Det er fart i bildet, både kvinnen som kanskje er ute og gjør ærend, og den unge mannen på sykkel som kommer midt mot oss. Han har nettopp krysset Schweigaards brus ved Oslo Kjøtthall og slaktehus (jugendbygget til høyre). Skal han rekke toget på Østbanen? Retningen er i alle fall riktig. Midt i bildet ruver den nybygde Steplagården, Grønland 4, et flott funkisbygg som fortsatt står. Dessverre er perspektivet umulig å gjenskape i dag, da jernbanespor, Postgirobygget, Galleri Oslo og alt omkring sperrer utsikten. Akerselva til høyre hjelper oss å forstå hvor vi er. Omtrent her går Schweigaards gate i dag.

Neste uke ser vi på noen av de mindre gatene i Vaterland, noen av dem helt uten egne gatenummer: Persgangen, Tomtestredet, Vognmannsgang og Lygstergang. Vi tar også med Repslagergangen, som ligger midt i mellom dem.

 

 

Vaterland – Jernbanegata

OM 1962 Randulf Kure.png

Den første av Vaterlands gater vi skal ta for oss er Jernbanegata. Den avgrenset Vaterland mot den gamle Østbanestasjonen og gikk fra Jernbanetorget og stanset i Akerselva. Fortsatt kan man ane en rest av den langs den eldste delen av stasjonsbygningen. På bilde over strømmer reisende ut i Jernbanegata fra Østbanen på høyre hånd i 1962.

Kart

Kart 1935

Jernbanegata hadde ikke så mange husnummer, gatens første strekk besto av stasjonsbygningen mot sør, og mot nord en hel husrekke som hadde adresse mot Tomtegata. Faktisk besto hele Jernbanegatas sørside av stasjonsbygningen og stasjonsområdet på Østbanen. På nordsiden lå nummer 3, 7, 11-13-15 og 17, alle industri- kontor- og lagerbygninger av relativt beskjeden størrelse. I enden av gaten lå to murgårder, nr. 19 og nr.21. Nr.19 strakk seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasade mot Tomtegata, mens nr. 21 lå som fondmotiv ut mot Rødfyllgata og Akerselva. Mesteparten av gatens bebyggelse ble revet på slutten av 1960- begynnelsen av 1970-tallet, mens nr.19 ble stående ensom igjen i ennå noen år. I tekstene til hvert enkelt bilde kan dere lese mer om husene og litt hvem som holdt til i dem.

 

Frank Thommessen OM 1960 65

Jernbanetorget 1960-65. Jernbanegata startet her og gikk inn mellom Østbanen og den brune gården til venstre i bildet. Den hadde adresse Jernbanetorget 11. I dag er plassen i front bygget opp og Oslo Sentralstasjon ligger i venstre billedkant.

OM 1967 Knut B. Eng

Jernbanetorget 11 fotografert 1967. Jernbanegata gikk inn på gårdens høyre side, Tomtegata på den venstre.

 

T 4 6 8 10 mot Jernbanegata OM 1966 Kari Paulsen

Gårdene i Jernbanegatas første strekk 1966, vis-a-vis Østbanestasjonen. Dette kvartalet hadde adresse til Tomtegata 2-4-6-8-10-10B.

 

T12 T16 mot Jernbanegata OM ca 1950.png

Videre bortover Jernbanegata ca.1950, fremdeles med gårder som har adresse Tomtegata – her nr.12 og 16. Østbanestasjonen til høyre.

 

J 11 BYA 1968

Første adresse vi har bilde av i Jernbanegata er nr.7 (foto 19.11.1968). Her var det lager, i 1935 bl.a. for A. Ringvold & c/o lær engros og Joh. Baumann & c/o fetevarer og korn engros. På 1950-tallet var de samme firmaene fremdeles aktive på tomten. I tillegg finner vi Robert Dahl – film, Gaaserud & Haug malerverksted og Copal kjemiske fabrikk på adressen, samt til Norsk Blomstertelegramforening. Bygningen ble rivemeldt i 1971.

I Jernbanegata 3 lå det en mindre bygning, som også var kontor og lagerbygg. I alle år holdt Oslo Drosjeeieres Indkjøbslag til her, sammen med en bensinstasjon. Vi ser litt av bensinstasjonens perogolakonstruksjon på bildet over, av Jernbanegata 12 og 16.

 

J11 BYA 19.11.1968Naboen til Jernbanegata 7 har blitt revet. Nr. 11-13-15 har vi dessverre heller ikke bilder av. Kartet og leietagerne tyder på at dette var mindre, enkle bygninger. De ble brukt av “Maskinkraft” maskinforretning i mange tiår. Nr.17 lider samme skjebne, ingen bilder, men også dette bygget ble brukt som garasje og lager.

 

J19 20.1.1970 BYA.JPG

Jernbanegata 19 var en klassisk murgård, som lå nesten helt borte mot Akerselva. Den strakk seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasade mot Tomtegata. I 1935 var det en tobakksforretning i første etasje, i tillegg til en barberforretning og en møbelforretning. Av beboerne i gården finner vi en bryggeriarbeider, en kranfører og en maskinist, men også en arkitekt, en tanntekniker, en politikonstabel og en formann. I 1955 var det for det meste arbeiderfamilier i gården – f.eks. en sjåfør, en sveiser, en snekker og en montør.

J19 mot sør BYA 20.1.1970

Gårdrommet i Jernbanegata 19, mot Jernbanegata. Vi har ikke lykkes i å finne byggeår eller arkitekt. Begge de to ovenstående bildene er tatt av Byantikvaren 20.1.1970. Normalt ville det si at rivning var nært forestående, som regel rykket Byantikvaren ut like før det var dags. Gården ser også ganske fraflyttet ut på bildene. Av en eller annen grunn ble imidlertid Jernbanegata 19 stående ennå noen år. På bildene under har Byantikvaren fotografert J19 i 1975. Som ensom representant for det gamle Vaterland står den mellom jernbanesporene og Postgirobygget med brevterminalen, som er under bygging.

J19 1975 BYA

J19 BYA 1975 N. Saugstad

Halve gården er borte, men den delen av bygget som lå mot Jernbanegata klorte seg fast. Vi har ikke lykkes å fastslå nøyaktig når denne delen ble revet.

J19 BYA 17.7.1975.JPG

Fasade 1975.

J19 BYA 1975

Et fascinerende bilde. En bedre illustrasjon på saneringen av Vaterland får vi kanskje ikke?

 

J21 BYA 1969

Det siste huset i Jernbanegata er nr.21, her fotografert av Byantikvaren 20.1.1970. Heller ikke her har vi byggeår eller arkitekt. Dette er fasaden ut mot Rødfyllgata og Akerselva. Jernbanegata skimtes nederst til venstre. I 1935 var det flere butikker og foretak i gården – En kafé, butikk for autorekvisita, en melkehandler og en fugleforretning. I 1955 var Augustas kafé der fremdeles, i tillegg til biltilbehørsbutikken, vi ser av bildet at den holdt ut til siste slutt. Beboerne i gården hadde noenlunde samme yrker som i nr.19.

 

J21 BYA 20.1.1969

Hjørnet Jernbanegata (t.v.) /Rødfyllgata. Ettersom Byantikvaren har fotografert vinteren 1970, går vi ut fra at gården ble revet omtrent da. Jernbanegata 19 til venstre.

J19 J21 OM 1965 Leif Ørnelund

Dette bildet fra 1965 viser Jernbanegatas avslutning (nr.19 og 21) og diverse aktivitet i Akerselva.

J21  OM 1960 65 Frank Thomassen.png

Jernbanegata 21, Tomtegata 28 og den fine paviljongen i Rødfyllgata 2 i farger ca.1960-65. I dag ligger sporene på Oslo S akkurat her, og Akerselva er lagt i rør. Vi har laget noen før og nå-montasjer fra Jernbanegata, ettersom den er en av få gater i gamle Vaterland vi fortsatt kan finne rester av.

IMG_2710

Tidligere Jernbanetorget 11, med den eldre stasjonsbygningen på Østbanen til høyre. Høydeforskjellen gjør det vanskelig å få nøyaktig samme perspektiv på dagens bilde. (Foto: Knut B. Eng Oslo Museum 1967)

IMG_2712

Gamle Østbanen med Jernbanegata før og nå. (Foto: Sølve Harm, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 1973)

IMG_2711

Jernbanegata – En av gatene i Vaterland med færrest husnummer, men nå en av de det er mest igjen av.