Krigsminnefredag – Det sivile luftvern – Beskyttelse mot flyangrep – Livsviktig for befolkningen.

PapirkopiDekningsrom betongrør i Studenterlunden Oslo Byarkiv 1940Foto: Kari Berggrav/Arb Ark                                                                                                        Foto:  Oslo byarkiv

Det som barn under krigen husker best i ettertid er flyalarmene og lydene knyttet til det. Luftvernsirener og fallende bomber var skremmende for de fleste, i tillegg til å måtte gå i tilfluktsrommet til alle døgnets tider. Luftkrig og luftvern kom til å spille hovedrollen i krigshandlingene som berørte befolkningen i Oslo under krigen.

Det Sivile Luftvern ble opprettet i 1936 som Det Frivillige Luftvern og var forløperen til dagens Sivilforsvar. Organisasjonen ble etablert med utgangspunkt i erfaringene med luftkrig fra 1. Verdenskrig, og ikke minst fra Den spanske borgerkrigen. Med bombingen av sivilbefolkningen i La Guernica som referanse ble det nødvendig å beskytte sivilbefolkningen og ikke bare militært personell.

Virksomheten ble inndelt i fire tjenestegrener: brann, sanitet, varsling og samband. Oslo var egen luftvernkrets, i likhet med de andre store byene.  I mars 1941 tok det tyske politiet kontroll over luftvernet, men i praksis fortsatte det sivile luftvernet å være en norsk, anti-nazistisk organisasjon gjennom hele krigen, der norske motstandsfolk kunne gjøre legal tjeneste.

Varsling, evakuering og tilfluktsrom var oppgaver for luftvernet. Offentlige tilfluktsrom ble en statlig oppgave, mens huseierne var pålagt å kjøpe utstyr til brannslukking. Staten betalte innredning av førstehjelpsstasjoner foruten materiell og administrasjon. I tillegg hadde 160 større bedrifter i Norge egen beredskap som kom sivilbefolkningen til gode. Arbeidet med å bygge dekningsrom og tilfluktsrom skjøt fart fra 1938. Det Sivile Luftvern fikk i tillegg ansvar for bruken av og kontrollen med blendingsgardinene. Dette var påbudt ved forskrift og hensikten var å vanskeliggjøre navigasjonen for fiendtlige fly som angrep om natten. (Kilde: Sivilforsvarets web-side.)

Vi har gode kart som viser at det eksisterte et omfattende system av dekningsrom og tilfluktsrom i både Oslo og Aker. I albumet som det ligger lenke til nedenfor finnes utdrag av kartene over Oslo. Forsterkning av kjellere ble et av virkemidlene for å ta vare på sivilbefolkningen. «Å gå i kjelleren» var et vanlig uttrykk når alarmen gikk på kvelds- og nattetid. Om dagen strømmet man derimot til offentlige tilfluktsrom og dekningsrom. Nationaltheatret stasjon tjente som et av de største tilfluktsrommene i Oslo sentrum, og av kartet fremgår at et stort antall dekningsrom ble anlagt i parker og grøntområder i indre by, eksempelvis på Eidsvolls plass og i Slottsparken. Disse fremstår som små «pølser» på kartet, mens tilfluktsrommene er markert med røde punkter. Sammen med den sterke tyske tilstedeværelsen i sentrum ble dermed krigen veldig nærværende. Tyskerne og nazistene holdt til på 900 steder i Oslo, og da er ikke rekvirerte boliger og leiligheter regnet med. Dessuten bygget det tyske militære luftvernet et stort antall bunkere, dekningsrom og observasjonsposter for beskyttelse av de militære troppene og tyske sivile. I tillegg kom militære stridsanlegg som antiluftbatterier, antiluftskyts, radarovervåkning o.l.

Det fantes to hovedtyper dekningsrom/dekningsgraver/mindre tilfluktsrom i det offentlige rom. En hovedtype besto av prefabrikkerte betongmoduler koblet sammen til et langt «rør» med inngang fra to sider. Betongrøret var gjerne delvis nedgravet i terrenget og ofte overdekket med jord. Innvendig monterte man enkle, lange benker av treplanker på hver side slik at man ble sittende med ansiktene mot hverandre. Dette lot til å være den foretrukne dekningsromsmodellen for det tyske militæret, for vi vet at anlegg av denne typen ble anlagt ved et stort antall steder rekvirert av tyskerne.

Den andre typen, som vi vet ble anlagt av Det sivile luftforsvaret i stor stil over hele byen allerede før krigen, var såkalte dekningsgraver. Arbeidet ble startet opp i 1938, men var ikke fullført da krigen kom. Dette var helt nedgravede dekningsanlegg som besto av en kraftig trekonstruksjon tildekket med jord. Også de med benker på hver side. Trekonstruksjonen gjorde det mulig med større fleksibilitet i byggingen, slik at en rekke anlegg ble anlagt i sikk-sakk. Dette var en fordel med tanke på lufttrykket som kunne følge av et bombeangrep. Og det er antakelig i stor grad denne typen anlegg vi ser på kartet over de sivile luftvernanleggene. (Se album for nærmere presentasjon av byggemåten for de forskjellige typene samt eksempler fra velkjente steder i byen.)

Men bildet er ikke entydig. Et av eksemplene våre på betongrør er fra 1939, og dessuten kan det være at også Det sivile luftvernet i større grad gikk over til betongtypen etter at tyskerne hadde okkupert hovedstaden. Det var jo okkupasjonsmakten som styrte materialtilgjengeligheten og byggevirksomheten i byen. Og i tillegg kan det ha med størrelsen på anleggene å gjøre. Det ser ut til at betongrørene har en nokså enhetlig gitt størrelse som besto av én lengde, mens de store dekningsgravene/tilfluktsrommene besto av flere lengder og derfor nok kunne beskytte langt flere mennesker. Felles for dem var at de i hovedsak ikke var bygget for å kunne motstå direkte treff, men fungere som beskyttelse mot splinter.

I likhet med tilfluktsrommene ble dekningsrommene utstyrt med luftrensefilter, men ikke alle hadde toalett. De store var derimot utstyrt med toaletter og gjerne også andre sanitetsfasiliteter. Hjemme i folks private kjellerrom/tilfluktsrom hadde man større slingringsmonn når det gjaldt komfort og tilrettelegging.

Flesteparten av dekningsgravene og tilfluktsrommene ble fjernet etter krigen. I albumet finner du bilder av noen av de få som fortsatt eksisterer, blant annet fra Vålerenga, og dessuten bilder fra anlegg i Slottsparken, Spikersuppa og Olav Ryes plass m. fl. som nå er borte.

Vi har også et par bilder som viser en supplerende side av tilfluktsrommene. Dette er eksempler på de mange tilfluktsrommene som ble etablert i kjellerne på gårder i offentlig og privat eie.  Vi avslutter med en perle av en veggutsmykning.

De to fotoene som ligger i denne posten viser åpningen av et tilfluktsrom i 1940 i Grünerhagen tatt av Kari Berggrav/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og et dekningsrom i betong på Karl Johansgate fra 1940, Oslo byarkiv. Flere opplysninger finner du her i albumet som hører til denne posten.

Her finner du lenken til albumet:

Krigsminnefredag – Album om dekningsrom

Krigsminnefredag – Byantikvarens nye fredagssatsning – Festningen på Frogner

I et dobbelt krigsjubileumsår vil Byantikvaren hente frem sporene fra 2. Verdenskrig. Her skal vi presentere både velkjente anlegg, men også mindre kjente spor og også et par godt bevarte hemmeligheter. Merk at det følger med et billedalbum i egen lenke til alle postene både her og på FB. Det finner du nederst i innlegget.

Harbitz og CiroHarbitz nede closeupEnmannsbunkeren i President Harbitzgate 4. Foto: Janne Wilberg/BYA

Festningsverket på Frogner

Kanskje har du sett den før – enkeltmannsbunkeren mellom Gyldenløves gate og President Harbitzgate? Dette er et av få festningsverk som er igjen etter den tyske okkupasjonen av Oslo under 2. Verdenskrig. Derfor er den bærer av fortellingen om det sterke tyske militære nærværet under okkupasjonstiden. Større deler av byen var befestet og helt eller delvis overtatt av tyskerne som både rekvirerte et mange bygninger og boliger og bygget hele 1400 bygg i Oslo alene under krigen. Ekeberg og Ljan, Sjursøya, Korsvolltoppen, Furulund og også området rundt Sollie plass/Ruseløkka hadde viktige funksjoner for tyskerne. Du hadde knapt kjent deg igjen i flere av disse områdene som i tillegg til tyskerbrakker var preget av kanonbatterier, mitraljøsestillinger, bunkere og nærforsvarsstillinger som løpegraver og piggtrådsperringer.  Andre kjente anleggstyper var radar- og radiostasjoner, vakthus og observasjonsposter, og flere steder minefelt. Veldig lite av dette er bevart og noen få enkeltmannsstillinger er nesten det eneste som er tilbake. I indre by var befestningene mindre omfattende, men dette området på Frogner hadde klart preg av militærleir.

Enkeltmannsbunkeren på Frogner var ikke tilfeldig plassert. Den lå i et sentrumsnært område med sterk tysk tilstedeværelse. Her lå tre skoler som var rekvirert av tyskerne, det som i dag er Hartvig Nissens. Anlegget besto den gang av Frogner skole på hjørnet av Gyldenløves gate og Niels Juels gate,  Hartvig Nissens skole på den andre siden av President Harbitz gate langs Niels Juels gate og Oslo kommunale handelsskole som lå på nabotomten i President Harbitz gate. Tyskerne hadde også rekvirert Niels Juelsgate 64, nabobygget til Nissen skole, som var en seksetasjes leiegård med småleiligheter og dessuten President Harbitz gate18, en stor villa grosserervilla som ble brukt av Gestapo til forhør og tortur.  Dessuten brukte tyskerne også Uranienborg skole under store deler av krigen. Det finnes ingen samlet oversikt hverken over hvor mange eiendommer og leiligheter som ble rekvirert av tyskerne, men mye taler for at flere leiligheter og boliger i dette attraktive området var på tyske hender.

Vi har heller ikke kunnskaper om hvilke militære avdelinger som til enhver tid holdt til i ulike bygningene, bare stykkevis og delt, men vi vet at det var utskiftning av avdelinger med jevne mellomrom. Mer om hver enkelt skole under de enkelte bilder.

Fra 1943 er alle de tre skolene rekvirert og «rosinen i pølsa» i dette som nå var blitt et tyskdominert område og et militært etablissement var grosserervillaen Villa Klevstuen i President Harbitz gate 4. Den ekslusive villaen ble tatt i bruk av den tyske Kriegsmarine som Marine Offiziersheim, men også et såkalt Casino som var betegnelsen på et velferdsbygg for offiserer. Underoffiserer og menige soldater var innkvartert under enklere forhold. Det er naturlig å tro at skolene også har vært brukt til forlegninger for avdelinger av marinen og ikke bare for offiserer. Når vi ikke har opplysninger om dette, kan det skyldes at Kriegsmarinen over hele Europa ødela det meste av sine arkiver ved krigens slutt. Marinen er den forsvarsgrenene vi vet desidert minst om i Oslo.

Vi vet fra øyenvitner at området var sikret med piggtrådsperringer, tyske vaktmannskaper og mitraljøsestillinger, men det mest interessante her er vår enmannsbunker anlagt i bakkeskråningen mellom Offizierscasinoet og Gyldenløves gate og som helt klart er oppført for å kunne forsvare adkomsten nedenfra til anlegget. Dette ser vi av at skyteskårene bare vender mot Gyldenløves gate. Mer om enkeltmannsbunkeren finner du under nærbildet.

Men puslespillet om krigen i Oslo blir aldri ferdig. Det finnes gode kart fra krigen som viser det store antallet sivile dekningsrom og tilfluktsrom både i Oslo og Aker, men de militære har vi først nylig fått kunnskap om gjennom papirer funnet i en safe i Sivilforsvarets leir på Grorud.  Disse papirene er ennå ikke frigitt for publikum, men vi kan dokumentere at det fantes et stort militært system av luftforsvarsanlegg i byen og en av de mange dekningsrommene lå altså her.  I skolegården mellom bunkeren og skolebygget var det anlagt et større dekningsrom som kunne brukes ved flyangrep. Dessverre finnes det ingen spor i dag. Dekningsrommet har nok vært beregnet på den menige soldat som holdt til på skolen. Antakelig har det vært en godt utrustet kjeller i Villa Klevstuen som offiserene kunne bruke som tilfluktsrom. Kilde: Øyvind Reisegg, Oslo under krigen og Janne Wilberg

Her finner du flere bilder av festningsverket og av andre omtalte anleggene med utfyllende tekster:

https://m.facebook.com/pg/Byantikvaren-i-Oslo-196402560396008/photos/?tab=album&album_id=2774528502583388

Coronasiruasjonen – Oppdatering

Hele Byantikvaren har hjemmekontor og driften være basert på digitale løsninger. Alle interne og eksterne fysiske møter er avlyst. Vi vil så langt det er mulig drive saksbehandling via elektroniske hjelpemidler, med de begrensninger som følger av at en del ansatte har ansvaret for barn.

Saksbehandling over disk med personlig oppmøte er stengt inntil videre. Telefontiden opprettholdes som vanlig tre dager i uken: tirsdag-torsdag kl 1230 til 1500.

Har du en enkel byggesak, som møter de vanlige kriteriene for saker som kan løses i publikumsmottaket, så kan du sende inn dokumentasjon til postmottak@bya.oslo.kommune.no, og merke eposten med «Publikumsmottak» i emnefeltet. Byantikvaren vil prioritere disse sakene på vår ukentlige saksbehandlerdugnad.

 

Vaterland – Stenersgata før og nå

Stenersgata

Vi har vært gjennom de fleste gatene i Vaterland, og avslutter vår vandring i denne forsvunne bydelen med noen før og nå-bilder fra Stenersgata. Noen gater, som Lybekkergata, ligger i grenseland mellom Vaterland og sentrum, men hvis vi holder oss til Oslo Byleksikons definisjon av hva som ligger hvor, har vi dekket det meste av Vaterland. Vi håper dere har satt pris på å se en del bilder som ikke har vært digitalisert tidligere. Stenersgata har fortsatt gateløpet og noen bygninger bevart, så det er mulig å montasjene vi viser i dag. Dette bildet er tatt fra Nygata, med Stenersgata 1,5 og 7 på høyre hånd. Det gamle bildet er tatt 1950.

 

IMG_4866

Jernganetorget 1986 og 2020. Traktorhuset til høyre hjelper oss å orientere oss. Murgården rett fram hadde adresse Stenersgata 1. Til venstre Nygata 6 og 4.

IMG_4867

Jernbanetorget med Schweigaardsgate 1986 og 2020. Murgården i tre etasjer der Oslo City ligger i dag er Stenersgata 1.

Stenersgata 1

Stenersgata 1 1986 og 2020.

Stenersgata 5

Stenersgata 5, 1970 og 2020.

Stenersgata 10

Stenersgata 10  1971 og 2020.

Stenersgata 16

Stenersgata 16 ca 1985 og 2020.

Stenersgata 18 2

Stenersgata 18 1990 og 2020.

Stenersgata 18

Stenersgata 18 1990 og 2020. På det eldste bildet ser vi at både Oslo Spektrum og Oslo Plaza er under bygging.

Stenersgata 20

Stenersgata 20, 18 og 16 på 1980-tallet, og i 2020.

 

Brugata 14

Vi må også ta med Brugata 14, 1966 og 2020. Det nye bygget ble oppført 1985, og Byantivaren ga mange uttalelser om utformingen. Det var viktig å få en fasade som spilte sammen med den eldre murgårdsbebyggelsen, selv om den hadde et moderne uttrykk. Samtidig måtte ikke bygget bli for høyt, like bak ligger den verneverdige bindingsverksgården som også har adresse Brugata 14, og at takvinkel og takutforming ble tilforlaterlig.

Vaterland – Stenersgata

1 og 5 samt flere 1950

I følge Oslo Byleksikon er Stenersgata den eneste gjenværende gaten fra det gamle Vaterland. Stenersgata ble oppkalt 1871 etter kjøpmann Even Stenersen, og går fra Nygata til Lilletorget. En god del av den gamle bebyggelsen er revet, men noen gårder står fremdeles. På østsiden av gaten er alt gammelt borte, her ligger i dag Oslo City og Oslo Spektrum.

Bildet er tatt i 1950. På høyre side ser vi Stenersgata 1, 5, 7 og 9. På venstre hånd Nygata 6 deretter Stenersgata 4 og 8, gavlen på nr.10, samt det lave sidebygget. På hjørnet ligger murgården i nr.16. Rekken videre bortover er 18, 20, 22 og 24.

 

1 1955

Stenersgata 1 1955. Bilen er i ferd med å svinge inn Nygata. Det lille bygget til høyre er Nygata 12, og hjørnegården med Dunlop-reklame er Karl XIIs gate 4. Her ligger Oslo City i dag. Hovedinngangen ligger omtrent der porten på Nygata-fasaden sitter, dog noe tilbaketrukket.

1 Thor Wiborg i arbeid med figurer til vindusutstillinger for Arbeiderbladet, i sitt atelier med takvindu, Stenersgata 1, Oslo, ant. 1939.

I billedteksten på Digitalt Museum står følgende:  “Thor Wiborg i arbeid med figurer til vindusutstillinger for Arbeiderbladet, i sitt atelier med takvindu, Stenersgata 1, Oslo, ant. 1939.” Foto: Axel Quinsgaard Wiborg/Norsk Folkemuseum

1 Jernbanetorget

Stenersgata 1 med omkringliggende bebyggelse, januar 1986. Rivemelding for bygget ble levert 13.1.1986, og i den forbindelse dro Byantikvaren ut for å fotografere. I dag ligger Oslo City der Stenersgata 1 lå, vegg i vegg med Traktorhuset, Nygata 12 (til høyre) som fremdeles står. Bygget med de buede vinduene til venstre for Stenersgata 1, er Nygata 6. Om nybygget som står på tomten i dag, skriver Oslo Byleksikon: “Forretningsgård oppført 2000 (ark. Link AS) i 15 etasjer. Butikker i nederste etasjer, for øvrig kontorer, bl.a. for Aller-gruppen. Bygningen erstattet flere eldre forretningsbygg i beskjeden målestokk, og byggingen utløste en debatt om byggehøyder i Vaterland. Bygningen skal være blant Norges ti høyeste hus.”

1 7

Stenersgata 1 og Nygata 12, før riving av nr.1 1986. Trafikken i Schweigaards gate er høy. I tåkedisen i bakgrunnen skimter vi høyblokkene på Enerhaugen.

1 1

Stenersgata 1 før riving 1986. Funkisgården Lilletorget 1 i bakgrunnen. Vi ser at hele den øvrige husrekken på Stenersgatas østside er revet.

1 2

 

Nærbilde av Stenersgata 1 før riving 1986. Nygata 12 til høyre. Forskjellige virksomheter holdt til i bygningen gjennom tidene. I 1935 var det en engros jernforretning her, i tillegg til en maskinforretning og manufaktur engros. Mange virksomheter hadde kontorer i bygningen, som OBOS, Leieboerforeningen, Hus og Hjem, Landbuksmaskinforeningen og Kortevare-Grossistenes Landsforbund. Det var noen leiligheter i gården, bl.a. annet bodde en kjører og en lagerarbeider her. I 1955 hadde de fleste virksomhetene flyttet ut, men firmaene holdt stand. Noen beboere hadde gården også fremdeles, bl.a. huset de vaktmesteren, en enkefrue og en kontormedarbeider.

1 3

Stenersgata 1 før riving 1986, fasade mot Nygata. Nygata 6 på hjørnet  – Oslo Bygg.

1 6

Stenersgata 1 før riving 1986, fasade mot Stenersgata. Hotell Viking/Royal Christiania/The Hub i bakgrunnen. Stenersgata 5 er revet, vi ser silhuetten av bygningen på branngavlen. Tomten har blitt parkeringsplass.

1 8

Nærbilde av porten i Stenersgata 1, 1986, før riving.

1 4

Gårdsrommet i Stenersgata 1 før riving januar 1986.

1 5

Gårdsrommet i Stenersgata 1 før riving januar 1986.

1 9

Innvendig foto fra Stenersgata 1 før riving januar 1986.

1 interiør 2

11.12.1970 fotograferte Byantikvaren noen interiører i Stenersgata 1, før demontering. Billedteksten opplyser om at interiørene ble lagret på Oslo Bymuseum, men vi vet ikke hva som siden har skjedd med dem.

1 interiør

11.12.1970 fotograferte Byantikvaren noen interiører i Stenersgata 1, før demontering. Billedteksten opplyser om at interiørene ble lagret på Oslo Bymuseum, men vi vet ikke hva som siden har skjedd med dem.

1 Stenersgata Cafe Vera. 21. januar 1986

Stenersgata 1, 21.1.1986. “Kafé Vera” er teksten som følger bildet. Noen som husker Vera? Stenersgata 1 ble revet så sent, at mange nok husker at bygningen var en del av bybildet.

2

Fra Stenersgata 2, 20.2.1989, fotografert av Byantikvaren. Det ser ut til på kart at nr.2 kun var bakbygninger, som lå inne i kvartalet Stenersgata, Nygata, Storgata.

4

Stenersgata 4, februar 1971. Bildet er tatt fra tomten der Stenersgata 5 engang sto. Funkisbygget ble byggemeldt i 1939, og er tegnet av arkitekt Trygve Gierløff. Gården var eid av Gresvig, og i 1955 holdt Gresvigs sportsforretning til i 3, 4, 5 og 6.etasje. I 6.etasje lå  også bedriftens sykkelfabrikk. Forøvrig var det Maskinforretning i gården. I 1.etasje holdt dessuten “Kløverbladet AS” og “Plantehormon AS” til. Gresvig, senere G-sport, holdt til i gården inntil nylig, da de flyttet forretningen til Storgata.

4 1976

Stenersgata i farger, 1976. Nr.8, nr.4 og Nygata 6 på hjørnet.

5

Stenersgata 5, nærmeste nabo til nr.1 som vi skimter en flik av til høyre, før riving. Bildet er tatt 11.6.1970. Som vanlig med gårdene i Vaterland, mangler vi byggeår også her. Byggesakspapirene ligger dessverre ikke i arkivene. Gården er lav, bare to etasjer, kanskje er den en ombygget 1700-tallsgård? De tidligste murgårdene fra midten av 1800-tallet hadde stort sett tre etasjer. Hva som åpenbarte seg av reisverk bak pussfasadene da gården ble revet, kjenner vi dessverre ikke til.

7 1963

Ved siden av Stenersgata 5, lå nr.7. Nr 5 ser vi til venstre i bildet, og en del av nr.9 til høyre. Bildet fra 1963. To år senere ble gården rivemeldt. Vi ser reklame for Gustav Aspelin jern og stål på fasaden. I 1955 holdt Aspelin til i 1, 2 og 3.etasje med sin jernforretning.

7

Sommeren 1965 var Stenersgata 7 blitt rivemeldt, og Byantikvaren rykket ut for å fotografere.

7 2

Detalj fra Stenersgata 7, sommeren 1965, like før riving.

8

Stenersgata 8, 2.2.1971. Gården står fremdeles, og henger sammen med Storgata 22 på den andre siden av kvartalet. Her holdt Dovrehallen til. Oslo Byleksikon skriver:

“Dovrehallen. Tradisjonsrikt forlystelseslokale som eksisterte 1901–1950, i dag navn på en restaurant i 2. etasje i samme gård. Dovrehallen åpnet i 1901 i kjelleretasjen; forretningsgården var oppført i 1898 etter tegninger av arkitekt Halfdan Berle. Lokalet ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner i tråd med navnet Dovrehallen. Frem til første verdenskrig var Dovrehallen varietéscene, men fra 1918 ble det revyteater under ledelse av den tyskfødte kabaretsangerinnen Hansy Petra. Revyene vekslet med artistprogrammer. Her opptrådte blant andre Zetterstrøm og Kristoffersen, Bjarne Gunders og søstrene Ella og Matty Peaters. Om somrene opptrådte ensemblet på Kongshavn bad. Så sent som i 1930-årene kunne man på Dovrehallen høre den gamle «kutørj-tonen» og det vidd som var så typisk for det gamle Kristiania. Teatervirksomheten opphørte omkring 1950.

I perioden 1952–1971 var Dovrehallen lokale for Det Norske Studentersamfunn («Kroa»). Senere ble det drevet diskotek der. Restaurant Dovrehallen i 2. etasje, som ble innredet tidlig i 1950-årene og er dekorert med fotografier av filmstjerner fra 1940-årenes Hollywood, serverer tradisjonelle norske retter. Under, i 1. etasje, ligger ølpub’en Dovrestua.”

Man kan fortsatt se rester av Dovrehallens interiør i sportsforreningen som holder til i 1.etasje i dag, bl.a. søylene.

10 eldre

Stenersgata 10. Årstallet er dessverre ukjent. Her ligger det i dag en moderne gård, som bl.a. huser et hotell. Den gamle murgården ble revet 1983, og samme år begynte oppføringen av nybygget.

10 1966

Stenersgata 10 1966. Vi vet at i 1955 holdt Peter Larsen & Co Melforretning til i gården, som de eneste. Dette virker litt rart, men vi har dessverre ikke flere opplysninger. Inn til høyre går Lybekkergata.

10

Stenersgata 10, 2.2.1971. Bildet er tatt av Byantikvaren før riving.

10 2

Stenersgata 10, 2.2.1971. Denne lave bygningen lå med langfasaden mot Stenersgata.

15 renovasjon sukkerraffineri 1903

Stenersgata 11, tomten der Vaterland skole senere ble bygget, mens det ennå var sukkerraffineri der. Bildet er tatt i 1903.

 

600341143.076848

Den eldste bygningen Vaterland skole, Stenersgata 11, før riving 23.2.1971. Skolen har fått en egen post og album, men det er viktig å vise den også her, da den var en del av Stenersgata. Senere holdt Oslo Framhaldsskole, gutteskolen, til her.

1966

Sukkerhusgaten, som gikk fra Stenersgata, forbi nr 11 (skolen, til høyre) og ned til Karl XIIs gate. Bildet er tatt i 1966.

1964

Plassen foran den nyere skolebygningen på Vaterland (senere Oslo Elementærtekniske skole), Stenersgata 15. Denne parken hadde adresse Stenersgata 13 på kart fra 1930-tallet.  Gården i bakgrunnen til høyre er Karl XIIs gate 30. Gården til venstre er nr.32.

600341737.995559

Vaterland skoles nyeste bygning, fotografert før riving 14.10.1971.Adressen var Stenersgata 15.

 

16 3

Udatert foto av Stenersgata 16, men vi gjetter på midten av 80-tallet, ettersom vi på et annet bilde i samme serie kan se nybygget i nr.10. Bilene til venstre står i Lybekkergata og venter på grønt lys. Gården vi ser i enden av gaten er 31. Her står det i dag et nybygg.

16 2

Udatert detaljfoto av Stenersgata 16. Vi ser at nybygget nr.10 har kommet oss, altså er bildet tatt etter 1983.

16 4

Udatert foto av Stenersgata 16, men midten av 1980-tallet er en god gjetning, utfra andre bilder i samme serie. På denne tiden var det som vi ser skoforretning og bokhandel i gården, i tillegg til leiligheter.

16

Et eldre foto av Stenersgata 16. Dessverre kjenner vi ikke årstallet men andre foto med tilsvarende merking i Byantikvarens arkiv er fra 1960-tallet.

16 18 1966

1966. Stenersgata 18 (nærmest) og 16. H. E. Larsen – Skoforretning, holdt til i gården i 1955. Dette året var det også en forretning som solgte malervarer her, samt et ovnsutsalg. Per Knudsmoen i nr.18 drev med grønnsaker engros.

18 1

Stenersgata 18 5.2.1990. Her er det like før gården blir revet. Naboene nr.16 og 20 er allerede borte.

18 2

Baksiden av Stenersgata 18 5.2.1990 Vi ser at Oslo Plaza er oppført, og Oslo Spektrum er under bygging.

18 3

Stenersgata 18 5.2.1990. Nærbilde av bakgårdsfasaden.

18 4

Stenersgata 18, med bakbygninger, 30.11.1989. På byggetomten oppføres den nyeste delen av Gunerius. Gaten i forgrunnen er Lybekkergata.

18 20eldre

Det eldste bildet vi har funnet av Stenersgata 18 i vårt arkiv. Dessverre er det ikke datert. Nr.20 til høyre.

18 20

Stenersgata 18 (nærmest) og 20. Udatert, 1960-tall.

20 7

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt. Jens Mathisen & Co drev med frukt engros. De holdt til i gården allerede i 1935.

20 2

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt.

20 3

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt. I tillegg til Jens Mathisen, hadde i 1955 Gyldendal papirlager i gården. Andre leietagere var Holth & Co agentur, Grimstad Konservesfabrikk,  Kardex system AS, Ringstads Pølsefabrikk og Melchior Fjøsne fetevarer.

20 4

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt.

20 6

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt.

20

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt. Et fint industrimiljø, som byen tidligere hadde mange av.

20 5

Stenersgata 16 lengst til venstre, deretter nr.18 og 20. Den lave bygningen med dobbeltport nærmest kamera var en del av nr.20. En liten flik av nr.22 er synlig. Udatert, men vi gjetter på midten av 1980-tallet.

20 22 24 ca 1920

Ca.1920. Den lave bygningen i Stenersgata 20, deretter nr.22 og 24. De to sistnevnte bygningene står ennå. Vi ser litt av taket på bindingsverksgården i Brugata 14 stikke ut. På høyre side ser vi en dame med hatt gå langt Vaterland skoles gjerde.

Nr.22 ble oppført 1872 som våningshus og forretningsgård for kjøpmann E. Bjerke. I holdt i 1935 Toftdahl & Co Fetevarer Engros til i gården, som vi ser på gavlreklamen. Det gjorde også Den Norske Pølsefabrikk AS. Det var flere leiligheter oppover i etasjene, her bodde bl.a. en kjøpmann og en montør.

24

Udatert bilde av Stenersgata 24. Gården står fortsatt. Bak ser vi bindinsverksgården i Brugata 14, samt taket på Brugata 7. I 1955 var det Fritjof Rasmussen mel- og kolonialforretning engros som holdt til i gården. Det var også han som fikk den oppført. Oslo Byleksikon skriver: “Oppført 1889 (ark. B. Steckmest) som kontor- og lagerbygning for grosserer Frithjof Gunerius Rasmussen, den eneste gjenværende spesialbygning for engros- og lagervirksomhet i Vaterland.”

Til venstre ser vi en flik av nr.22. Fasaden ligner ikke på det eldre bildet. Den er blitt skrelt av, men gården står, og bildet ligner ganske mye på dagens situasjon.

14 1966

Brugata 14 1966. Den gamle gården står ennå. I 1986 ble nybygget på hjørnet av Lilletorget oppført og i den forbindelse ble en del av bakbygningene revet. Denne er imidlertid bevart og som et minne om den gamle bebyggelsen og handelsvirksomheten på Grønland og Vaterland.

Lilletorget

Udatert postkort fra Lilletorget. Kanskje tidlig 1900-tall? Vi ser Stenersgata 24 med sin karakteristiske spisse gavl og buer med vinduer i bak til venstre.  Hjørnegården i to etasjer foran er Brugata 14, samme adresse som bindingsverkshuset. Narvesens karakteristiske tårnkiosk til venstre.

Gate 1934 40

Lilletorget 1, ca.1940. Narvesenkiosken er den samme som på det gamle postkortet. På funkisbyggets høyre side går Stenersgata inn. Dette gateløpet ligger her fremdeles i dag. På venstre side gikk Karl XIIs gate inn. Her ligger Vaterlandsparken i dag.

Brugata 14 fra Lilletorget

Brugata 14, fasade mot Brugata/Lilletorget. Mannen og barnet er på vei over Brugata og kanskje videre rett fra, innover Stenersgata. Trerekken på venstre side gikk langs gjerdet på Vaterland skole.

Stenersgata stillas

I november 1973 var postgirobygget og postterminalen under oppføring. Fra stillaset kan vi se hele den nordlige husrekken i Stenersgata midt i bildet. Nr.4, Gresvig, er det gule huset rett til venstre for den nærmeste heisekranen. Videre bortover det lave bygget med snø på taket, tilhørende nr.10 – den grå hjørnegården ved siden av. Så, nr.16 på hjørnet midt i mot, deretter nr 18, i to etasjer, og nr.20. Sist i rekken de to jevnhøye gårdene nr.22 og 24, og til slutt til høyre, stor og gulhvit – funkisbygget Lilletorget 1. Vi kan skimte Schweigaards gate gjennom stillasene. Vaterlands to skolebygninger og all bebyggelse i Karl XIIs gate og Vognmannsgata er borte, vi ser kun en stor, ubebygget plass.

Ca 1978

Den samme husrekken sett litt nærmere, 1978. Nr.4, 8, 10, og litt av nr.16. Stenersgata 2, inntil Traktorhuset, står også fremdeles. En gullfisk kjører i egen trikketrasé i Schweigaards gate, og har fått seøslaå av en buss. Lybekkergata til høyre. Vi kan skimte litt av Gunerius-tårnet helt ute i venstre billedkant.

Trikk

Jernbanetorget 1987. Husrekken i Stenersgata er noe endret. Nr.10 på hjørnet er revet og erstattet av nybygg. Nr.16, den lysegule hjørnegården står ennå, det samme gjør den lille naboen, nr.18. Stenersgata 1 er revet, og erstattet av et stort hull i bakken. Her bygges Oslo City. Bak, midt i bildet ser vi Lilletorget 1 – nå brun og rød. Bygget endret fasader på 1980-tallet. Den røde trikken midt i bildet var et eksperiment, men etter mange protester fra publikum, forsto Oslo Sporveier at Oslotrikken måtte fortsette å være blå.

Buss

Jernbanetorget 1988. Nygata 6, Stenersgata 4, 8, 19 og 16. Den sorte og hvite kiosken huskes kanskje av noen? Ble den senere flyttet over gaten, til plassen mellom Jernbanetorget og Arkaden, ved nedgangen til t-banen, eller fantes det flere like kiosker?

 

Vaterland – Nygata

1950

Nygata ligger i grenseland mellom Vaterland og sentrum (Oslo Byleksikon definerer Nygata som “sentrum”), men den er verdt å ta med her, da flere av gatehjørnene grenset til gater i gamle Vaterland. Nygata går fra Storgata til Biskop Gunnerus’ gate og het opprinnelig Bukkehornsgaden. Nåværende navn fikk den fra ca.1800. Fra 1986/87 begynte trikken å gå i Nygata. Bildet er tatt i Storgata i 1950. Nygata går inn til venstre, vi ser Storgata 14, den eldste Østbygården, deretter Nygata 2 og 4.

 

N3 ca 1935

Flyfoto fra ca.1935. Tomten der Hotell Viking senere ble oppført ligger brakk. Bildet er interessant fordi det viser Nygata 3, den store murgården litt opp til høyre i bildet, ved siden av den hvite veggen i Storgata 12. Tomten i Nygata 1 er ikke bebygget på kart fra 1930-tallet. Bygården i nr.3 ble rivemeldt 1966.

1952

Omtrent samme motiv som foregående 1952. Hotell Viking har kommet opp. Vi ser Nygata bak hotellet. Gårdene på hotellets høyreside er Nygata 7 og 9. Den lange gården midt i mot med mørk fasade og hvite vindusomramninger er Stenersgata 1. Den lille naboen på høyre side er Nygata 12.

N2 1914

Gateløpet i Nygata fotografert 1914. Vi ser Nygata 2 og 4.

N2 1956

I Nygata 2 holdt Sønsterud sport til i mange år. Dette bildet er fra 1956.

N2 Sønsterud sport 1956

Interiørbilde fra sportsbutikken 1956.

602758349.696515

Fremdeles drev Sønsterud i Nygata 2 i 1971. Her har Byantikvaren fotografert 2.2.1971.

602758381.123236

Nygata 2, 2.2.1971. Gården ble ikke rivemeldt før i 1997.

602758428.359298

Vis a vis lå Nygata 3. Den ble rivemeldt 1966, og 19.januar samme år tok Byantikvaren dette bildet. På 1930 var det utsalg av ovner og komfyrer her, ved H. J. Hansen jr., en bransje som ser ut til å ha fortsatt opp til rivningsåret. Ole Paus eftf. holdt også til i gården allerede i 1935.

602758482.834265

Nygata 4, fotografert av Byantikvaren 2.2.1971. Jøtulutsalget holdt til i bygget i mange tiår, allerede i 1935 var de på plass.

602758556.931217

Nygata 2, 4 og 6. Nr.4 er gården i midten. Bildet er tatt i 1989, men ikke mye har endret seg siden de tidligere bildene.

602758603.971419

Interiørfoto fra Nygata 4, 1989. Foto: Byantikvaren.

602758679.670299

Fra bakgården i Nygata 4 og 4B. Bakbygningen 4B huset i 1935 lager for Jøtul, men også flere leiligheter. Bl.a. bodde en blikkenslager og en skomakersvenn her, i tillegg til flere arbeidere, og flere enslige fruer. Dette bildet er tatt i 1977.

602759507.894071

Et eldre bilde av Nygata 6. Det er hentet fra Byantikvarens arkiv, men er dessverre ikke datert. Antagelig er det tatt samtidig med det neste bildet, der vi takket være at funkisgården i Stenersgata har kommet opp, og bilen som står parker, kan si at begge bildene er tatt ca. 1940.

602759535.916732

Nygata 6, ca. 1940. Foto: Byantikvaren.

 

602759431.065150

Nygata 6, 1971. Byantikvaren fotograferte hele husrekken dette året. Oslo Bygg AS holdt til i bygningen i mange år. I 2.etasje City Auksjon.

602759464.159044

Nygata 6, 1971. Byantikvaren fotograferte hele husrekken dette året. Oslo Bygg AS holdt til i bygningen i mange år. I 2.etasje City Auksjon.

602759384.443867

Igjen har Byantikvaren fotografert Nygata 6, denne gangen i 1989. Mange husker sikkert City Sjokkpris, men massevis av billige varer, som holdt til i hele første etasje. Billige øredobber, smågodt og klær var bare noe av utvalget. Vi ser at Oslo City har kommet opp i høyre billedkant.

602758519.962130

Nygata 6 1989. Hotell Royal Christianias nybygg har kommet opp på tomten til tidligere Nygata 9, 7, 5 og 3.

 

city auksjon 1962

City Auksjon 1962. Noen som husker auksjonen?

602758643.345716

Et motiv ikke så ulikt dagens bybilde, med unntak av bebyggelsen i Nygata. Bildet er tatt i 1989.

9 1940

Nygata 9 ca 1940. Her var det i 1935 både maskinforretning (som vi ser på bildet), farvehandel, avholdskafe, bakerforretning, skredderverksted og elektrisk utsalg. I leilighetene bodde bl.a. en drosjeeier og en enkefru. I tillegg holdt Bøhlers Hotel til i gården.

602759573.717255

Nygata 12. Bildet er dessverre udatert. Gården til venstre som vi bare ser litt av er Stenersgata 1. Her ligger Oslo City i dag.

602759624.396299

Interiører i Nygata 12, fotografert av Byantikvaren like før rivning 1956.

602759657.320566

Interiører i Nygata 12, fotografert av Byantikvaren like før rivning 1956.

N12 Vognmannsgata ca 1950

Nygata 12 ca.1950. Gården nærmest på hjørnet er Vognmannsgata 4.

1960

I 1957 sto Traktorhuset i Nygata 12 ferdig. I dag er dette bygget inkorporert i Oslo City. Bildet er tatt 1960.

1975 80

Oslo i farger en gang mellom 1975 og 1980. Vi ser City Sjokkpris’ karakteristiske gule fasade midt i mot. Reklame for både Jøtul og Gresvig er velkjent. Den rødlige gården er Stenersgata 1. En hvit Volvo Amazon og en syklist kommer side om side mot oss, i gaten som i dag er forbeholdt kollektivtransport – buss og trikk. Kanskje kan noen tidfeste bildet mer nøyaktig?