Godbit-fredag: Torshov del II

Torshov 2.JPG

Tusen takk for all hyggelig respons på forrige ukes innlegg. Tenk at noen fant seg selv som barn! Dessverre kan kanskje ikke dagens post kalles “godbit”, men vi vil gjerne følge opp når vi har fått ønsker om det. Dagens bilder viser Torshov etter vindusutskiftning på 1970- og 80-tallet. Øverst til høyre ser vi et av få originalvinduer som fortsatt var bevart, i juni 2001. Dessverre har ikke bildet nøyaktig adresse. Det gir likevel verdifull dokumentasjon, da vi kan gå utfra at vindusutformingen var lik over hele Torshovbyen. Vinduet er av en type vi kaller krysspost, med gjennomgående sprosser. Hvert vindusfag kunne åpnes for seg, noen var sidehengslet, noen topphengslet. Gamle vinduer var laget av solid treverk, ofte malmfuru. Det er grunnen til at 100 år gamle vinduer i dag lar seg restaurere og bevare, mens vinduer fra 60-tallet og fremover som regel må skiftes ut.

De to andre bildene viser utskiftede vinduer. Vi poster dem ikke for å henge ut noen borettslag, men for å vise hvordan man tidligere tenkte annerledes om kulturminner. Som vi skrev i forrige uke; på 70- og 80-tallet godkjente Byantikvaren slike vinduer mange steder i byen. Tankegangen var annerledes da. Bildet til venstre er tatt i Vogts gate 51 i 1998, og bildet nederst til høyre i Per Kvibergs gate 6 i 2001. Vi ser at vinduene har en helt annen utforming enn de opprinnelige. Hele det nederste feltet kan vippes ut, og vinduene har en altfor bred horisontal post. Sprossene er dessuten bare festet løst utenpå. Ingen holdbar løsning, vi ser at på gården i Vogts gate har flere av dem falt av eller blitt fjernet. Fasadeuttrykket blir et helt annet med en annen type vinduer enn de som er ment for huset.  Fasadene forflates og når vinduene ikke engang er like, gir det et ruskete inntrykk.

Heldigvis går det rett vei på Torshov. Nå skiftes 2.generasjonsvinduer ut med gode kopier av de opprinnelige. Og de opprinnelige finnes fortsatt noen få steder. Det skal vi vise bilder av etter påske.

God påske til alle!

 

 

 

Godbit-fredag: Torshov

Torshov

Ca 1970 tok Byantikvaren dette bildet i Johan Svendsens gate på Torshov. Ikke et typisk bilde fra våre arkiver, men det der nok ikke de lekende barna som er det egentlige motivet. Bildet er merket “vinduer”. Er det også derfor det er brukt fargefilm? Det store flertallet av våre arkivbilder fra denne perioden er fotografert i sort/hvitt. Dette er også det eneste bildet i arkivet vårt fra Torshov som viser bygningene med sine originale vinduer, før de ble skiftet ut, hovedsakelig på 80-tallet.

Torshovbyen ble oppført av Oslo kommune1917-25, for å skaffe gode leiligheter til arbeiderfamilier. Til sammen 1762 leiligheter, alle med WC, men bare noen få med bad. Stilen er nybarokk, med små tårn, karnapper, bratte tak og slemmede fasader. Det finnes mange bilder fra da Torshovbyen var ny, men på bildet over kan man takket være fargene få et ekstra godt inntrykk av hvordan Torshovbyen så ut da den var ny. Det hadde nemlig ikke skjedd mye med fasadene fram til 70-tallet. Når vinduene så ble skiftet, ble det dessverre satt inn vinduer med løse, utenpåliggende sprosser, som ikke lignet de opprinnelige. På 80-tallet var man ikke like opptatt detaljer. Byantikvaren godkjente flere lignende vinduer rundt om i byen på den tiden, og skrev i sine svarbrev at “kopiene” var gode nok og lignet nok på de originale. I dag tenker man annerledes. På Torshov skifter man i dag flere steder ut 80-tallsvinduene med gode kopier, en tilbakeføring til det opprinnelige så godt det lar seg gjøre.

Byantikvaren er svært glad for at mange nå blir bevisste på hvor viktige riktige vinduer er for en bygning. Vi gir gjerne råd og veiledning, både om restaurering av eldre vinduer, eller utskiftning av 2.generasjonsvinduer til gode kopier. Man kan kontakte oss på e-post eller komme innom vårt publikumsmottak. Vi har også utarbeidet et informasjonsark om vinduer.

 

 

Godbit-fredag: Rosenhof skole

Rosenhof

Et flott flyfoto fra Rosenhof skole passer på en solskinnsdag i april. Rosenhof skole i Dynekilsgata 10 ble tegnet av arkitekt Balthazar Lange og ble 1914-17. De første årene ble den også brukt som husvilleherberge. Rosenhof ble nedlagt som folkeskole 1966, men var realskole fra 1964, deretter ungdomsskole 1968-1985. Nå er det opplæring for fremmedspråklige i den gamle skolebygningen.
 
Bildet er tatt i 1951, et drøyt tiår før Widerøe’s flyfoto fra området og nettopp derfor er det interessant. Her kommer vi tettere på skolebygningen, vi ser den fine idrettsplassen, men ikke minst: Trondheimsveien er ikke opparbeidet ennå. Vi ser en del eldre brakker/bebyggelse nord for skolen, der veien går i dag.
 
Fotografiet er datert 21/6, og det er nok av liv i skolegården. Siste skoledag? I Byleksikonet kan man lese at Rosenhof skoles pikekor som ble stiftet i 1954, fremdeles er aktivt – i dag som Rosenhofkoret. Noen som har gått på Rosenhof skole?

Murbyen fra A til Å

7CE5B7CE-7F12-4B3E-9B52-0BD0EE5D7B3F

Fortidsminneforeningen  Oslo og Akershus melder:  Murbyen  (Oslo) har nå fått en helt fantastisk utfyllende Wikipedia-artikkel som dekker det meste av historien fra 1800-tallet og frem til dags dato 😊 Nå er hele historien samlet og tilgjengelig for alle. Hurra! Det ligger et vanvittig arbeid bak denne artikkelen. Gledelig er det også at medlemsbladet vårt, Fremtid for fortiden, er sterkt tilstedeværende i referanselisten.

  Byantikvaren anbefaler artikkelen til alle som interesserer seg for byhistorien!

Murbyen fra A til Å Wikipedia

Engasjement ledig arkeologi

Fig. X kokegrop avdekket i Katsanjeveien 2.

Byantikvaren i Oslo har ledig et engasjement som feltleder på en arkeologisk overvåking på Hovedøya i 2,5 måneder, med muligheter for forlengelse ut i den ordinære feltsesongen. Oppstart av engasjementet er uke 17.

Arbeidsoppgaver

  • Arbeidet vil omfatte arkeologisk feltarbeid og etterarbeid/rapportskriving for et anleggsprosjekt på Hovedøya. Etter endt prosjekt er det muligheter for å utvide kontrakten ut i Byantikvarens ordinære feltsesong.
  • Det arkeologiske arbeidet følger anleggsprosjektet med noe lengre dager mandag-onsdag, men 37,5 timer i uken.
  • Feltarkeologen vil også kunne involveres i Byantikvarens skjøtsels- og formidlingsoppgaver.

Kvalifikasjoner

  • Hovedfag/mastergrad i arkeologi foretrekkes, men også fullført bachelorgrad kan være aktuelt.
  • Det er krav om at søker har erfaring fra arkeologisk feltarbeid og er godt kjent med de vanligste registreringsmetodene.
  • Kjennskap til Oslo og erfaring fra graving i kulturlag fra middelalder vektlegges.
  • Erfaring med GIS-verktøy og innlegging av registreringsdata i Askeladden er en fordel.
  • For en eventuell utvidelse ut i den ordinære feltsesongen vil det også bli vektlagt at du har førerkort og disponerer egen bil.

Utdanningsretning

  • Utdanningstittel: Arkeolog

Utdanningsnivå

  • Høyskole/Universitet, Hovedfag/Mastergrad
  • Høyskole/Universitet/Diplom/BachelorgradCand.Mag.

Personlige egenskaper

  • Ansvarsbevisst
  • Gode samarbeidsevner
  • Fleksibel og løsningsorientert
  • Strukturert og effektiv
  • Selvstendig

Vi tilbyr

  • Lønn etter avtale, men innenfor Oslo kommunes lønnsregulativ.
  • Godt sosialt miljø.
  • Kompetent fagmiljø.

Søknadsfrist

Snarest, søknader vil bli vurdert fortløpende.

Kontaktinfo:

Kortfattet søknad med CV sendes postmottak@bya.oslo.kommune.no

Ved ytterligere spørsmål kan man kontakte:

Arkeologikoordinator Geir Strandberg Sørgård, geir.sorgard@bya.oslo.kommune.no, tlf 95965788