Byfornyelsen fortsetter

 

IMG_8363

Modernismens kulturminner: Byfornyelsen fortsetter

Sofienberggata 13 er et godt eksempel på nøkterne, fint tilpassede nybygg i indre by, fra perioden med byfornyelse på 80- og 90-tallet. I 1984 ble “Handelsskolekvartalet Grünerløkka” oppført, oppkalt etter skolen litt lenger ned i gaten. Alex Christiansen arkitektkontor tegnet den store gården, som fikk garasjekjeller og loftsleiligheter. Leilighetene forøvrig er i mange størrelser, 2-5 roms. Slik kunne man få en variert beboersammensetning. Det var også ønskelig med større leiligheter, slik at barnefamilier kunne bli boende i indre by. Legg merke til skala og materialbruk. Huset tilpasser seg høyde og gesims på murgårdene lenger ned i kvartalet, og den slemmede teglfasaden glir godt inn i miljøet. Samtidig har bygget sin egenart og egenkvalitet, som vitner om tiden det er bygget i.

Modernismens kulturminner: Fjellhaug skole

IMG_8273

I dag har Byantikvaren vært på befaring på Fjellhaug skole, først og fremst for å se på skolens modernistiske bygg (da de eldre bygningene hadde åpenbar, eller åpenbart fravær av, verneverdi) og velge ut objekter for oppføring på Gul liste. Allerede i 1913 sto bibelskolen/misjonsskolens første bygg ferdig, i en helt annen arkitektonisk stil, men skolen har vokst og den har således blitt utvidet flere ganger. To særlig interessante objekter for våre antikvarøyne var skole- og internatbygget fra 1966 (over) og skole, internat og administrasjonsbygget fra 1979 (under). Det første er tegnet av Selvaag-Bygg og holdt i stram modernisme, med skolefløyen og internatfløyen separert. Inngangspartiet med vestibyle binder dem sammen. Bygningen er bygget etter korridorprinsippet. Et uventet høydepunkt finner vi på fasadens vestre del – spiraltrappen – Selvaags varemerke.

IMG_8286

Skole, internat-  og administrasjonsbygget fra 1979 (ark. Hans-Kjell Larsen) er av en helt annen karakter. Den har lekne og industrielle fasader, og mye liv og detaljer preger arkitekturen. Innvendig er ventilasjonen lagt synlig, vi finner betong, glass og en svært variert romutforming. Bygningen roper etter å bli tatt i bruk av studentene, til alle tenkelige formål. I bakkant ligger internatfløyen, med noe enklere fasadeuttrykk. Mens 1966-bygget kan kalles modernisme, er vi her over i postmodernismen.

Byantikvaren må stadig oftere vurdere verneverdiene til relativt nye bygg, vi ser at utviklingen går raskt, og ønsket om rivning eller endring betyr at det stadig oftere er for sent for bygg som er oppført nært til vår egen tid. Jo flere bygg og anlegg fra de nyere periodene vi får se og oppleve, jo enklere er det å vurdere kulturminnenes verdi og få et helhetlig overblikk. Vi jobber kontinuerlig med 60- og 70-tallet, og 80-tallet er nå også en del av vårt naturlige arbeidsfelt. Besøket på Fjellhaug ga oss kunnskap om et skoleanlegg som har vært i kontinuerlig utvikling gjennom mange tiår, som vi i liten grad kjente fra før. Hvor rykker vi ut neste gang?

IMG_8279

Praktikant Marte beundrer spiraltrappen!

Modernismens kulturminner: Regjeringskvartalet

Regjeringskvartalet

Mange stemmer debatterer for og mot forslaget til nytt Regjeringskvartal, for og mot bevaring av både Høyblokka og Y-blokka, men Byantikvaren har hele tiden vært klare på de skyhøye bevaringsverdiene. Før 22.juli var Høyblokka og Y-blokka i ferd med å bli fredet. Verdiene er ikke lavere i dag, tvert i mot. Fotoet er tatt ca.1970 og viser at selv nede i trafikken åpenbarer det seg en arkitekturopplevelse, med Høyblokka og Y-blokka i hovedrollene. De to byggene er uløselig knyttet sammen, og er to av våre mest ikoniske bymotiver. (Foto: Teigens fotoatelier, Norsk Teknisk Museum)

Byantikvaren kritisk til det nye Regjeringskvartalet

WvuxJ5ZE7xwOpaLp2otLsAFUdEGtgvLNUAlPC5RLwU0Q

I går ble vinnerforslaget i konkurransen om utforming av nytt regjeringskvartal lagt fram. Vinneren ble Team Urbis, som over sees perspektiv fra Youngstorget, med Møllergata 19 i front.

Byantikvar Janne Wilberg uttalte seg til flere medier om forslaget, og gjorde rede for det som hele tiden har vært vårt syn på planene for et nytt Regjeringskvartal. Janne sa bl.a. til TV2:

– Her putter man altfor mange kontorplasser inn på en for liten tomt. Og i tillegg river man viktige kulturminner.

Og videre: – Jeg oppfatter det som arrogant fordi man har vært lite opptatt av kommunens behov og byens behov, og heller ikke lyttet til fagfolkenes sterke anbefalinger om at det var mer å ta vare på enn det som skjer i dette prosjektet, sier hun.

Hele saken, med video, kan du lese her. 

Også Dagbladet, Aftenposten og NRK intervjuet Janne i saken, hun var på radiolunsj i P2 og på Østlandssendingen. Klikk på lenkene for å komme til sakene.

Til Dagbladet uttalte Janne følgende:

– Et bygg som blir fire etasjer høyere er overdimensjonert. Høyblokka ville vært fredet hadde det ikke vært for 22. juli. Nå blir det en usjarmerende forlengelse av det det var før. Man tar ikke hensyn til Høyblokkas integritet. Fire etasjer høyere er faktisk ganske mye. Det er ikke Obos-etasjer det er snakk om.

Og videre: – Det ligger an til å bli en trøstesløs betongørken. Regjeringskvartalet blir liggende som en barriere i bybildet.

Stortinget skal nå behandle byggestart og kostnadsramme i 2019, og byggearbeidet skal etter planen skal begynne i 2020.

 

 

Modernismens kulturminner: Philips-bygget

Philipsbygget 1972Ørnelund OM

Philips-bygget på Majorstua (1956-58, ark. F. S. Platou) er et hus mange husker og som fikk en tankevekkende skjebne. Hvorfor fikk et hus, som var en så god og i Norge banebrytende representant for sin tidsepoke, tegnet av en kjent arkitekt, bare stå i 42 år? Philips-bygget var på sin tid meget moderne med såkalte curtain wall-vegger, et system der ytterveggene ikke er bærende, men ofte er laget av lette materialer. I Philips-byggets tilfelle; glass og plater, billig, men ikke heller så bestandig i alle tilfeller. Det er mange utfordringer ved rehabilitering av bygninger fra 50- 60- og 70-tallet. Mange er rett og slett bygget i så lite bestandige materialer at det er teknisk umulig eller økonomisk svært ugunstig å rehabilitere dem. Philips-byggets skjebne ble beseglet av nettopp materialbruken. Det som var Oslos høyeste hus da det ble reist, ble i april 2000 revet under en spektakulær og kontrollert sprengning. Mange skuelystne hadde møtt opp for å bivåne det hele. I dag står KPMG-bygget, tre etasjer høyere enn Philips-bygget, på tomten. (Foto: Leif Ørnelund 1972/Oslo Museum)

Den tidligere amerikanske ambassaden under fredning

Amerikanske ambassade

Den tidligere amerikanske ambassaden, Henrik Ibsens gate 48 (tidl. Drammensveien 18) er under fredning. Bygningen er et av våre virkelige arkitektoniske perler og sto ferdig i 1959. Den er et modernistisk mesterverk, med fantastiske interiører og er tegnet av den finsk-amerikanske stjernearkitekten Eero Saarinen. Dette er hans eneste bygg i Norge og et av kun tre i Europa. Den frittliggende, trekantede bygningen har fasader av sort labrador og fyller hele kvartalet. Byantikvaren er glade for arbeidet med å frede denne helt spesielle bygningen og har utarbeidet et fredningsforslag og et fredningsvedlegg. Her kan finnes fascinerende lesning om bygningen og arkitekten, og ikke minst slående fotografier. Som Eero Saarinen selv sa til Byggekunst i 1959: “Den amerikanske ambassadens bygg skal være et hus i “kjole og hvitt”. Det skal være kledd slik man vil opptre om man skal representere sitt land korrekt.”  (Foto: Teigens fotoatelier/NTM 1959)

Fredningsforslag
Fredningsvedlegg