Fra markør til aktør

Ombyggingen av Oslo lysverker på Sollie plass til Sommerro hotell er nettopp fullført. Her har vern og utvikling gått hånd i hånd og hele byen kan nå glede seg over praktfulle interiører og ny bruk.

Det har skjedd en stor endring i Byantikvarens oppgaveløsning i de siste årene. Mens vi tidligere mottok ferdige saker som vi vurderte og deretter kvitterte ut per brev, har vi nå helt andre prosesser med utbyggerne. De henvender seg nå ofte til oss mens sakene fortsatt befinner seg på skissestadiet. Og dermed innledes dialogbaserte prosesser der det i stor grad handler om å være tidlig og tydelig, men også løsningsorientert. Dette skyldes til en viss grad endrede prosesskrav i Plan- og bygningsloven, men også at Byantikvaren har inntatt en mer aktiv posisjon i byutviklingen. Byantikvaren er i ferd med å virkeliggjøre Rådhusets forventning om å gå fra å være en markør til å bli en aktør.

Men med denne rollen følger også en viss risiko, for eiendomsutvikling og ombruk av kulturhistoriske eiendommer er det muliges kunst: alle involverte må ha noe å gi. Det betyr at det sjelden er mulig for oss å si absolutt nei, heller ikke når det gjelder videreutvikling av fredede eiendommer. For nye politiske føringer har gitt eierne en sterkere stilling, noe som gjenspeiles i Riksantikvarens fredningsregime som også er førende for regionforvaltningen. Samtidig har vår vektlegging av å være svært tidlig og svært tydelige bidratt til en ønskelig forutsigbarhet for utbyggerne. Derfor er det en klar positiv tendens i de senere årene til at de ser kulturhistoriske verdier som en ressurs. Faktisk vet vi nå at selgeren får mer for en eiendom jo høyere verneverdiene og bevaringskravene er.

Vi kan være stolte over å ha bidratt til ombruk av en rekke «signaleiendommer» i Oslo, der man nettopp har klart kunsten å kombinere vern og utvikling av kulturhistoriske eiendommer av høy verdi. Her ser dere et utvalg av de eiendommene som vi har vært sterkt involvert i.

De to gamle Tollbodene er videreført som hovedkvarter for tollsektoren. De to fredete bygningene har fått et nybygg mellom seg dom binder bygningene sammen. Ombyggingen har også ført til en betydelig tilbakeføring av opprinnelige kvaliteter.

Gamle Deichman har fått nye eiere. Anlegget som er i fredningsklasse vil få ny bruk på kulturminnets premisser, en prosess som fortsatt pågår. Det var viktig å identifisere verneverdiene før eiendommen ble solgt ut av kommunen. Det skaper forutsigbarhet for kjøperne.

Den Norske Amerikalinjens bygning var bygget som hovedkontor og ekspedisjonssted for Amerikafarteb og er nå blitt hotell. Dette har vært en stor rehabilitering hvor man også har søkt å bevare mest mulig av det opprinnelige anlegget intakt.