På 1970-tallet var bygningen truet. Harald Hals’ byplan fra 1929 fordret bygging av «Rosenkrantz tårn» på tomten. Arkitekt F. S. Platou hadde dermed sikret seg tomten for nybygging. Imidlertid var dette i en tid da Byantikvaren drev med bygningsrestaurering, i samarbeid med håndverkerfirmaer, og etaten ville redde Peckelgården. Byantikvaren tok sjansen på å foreslå Peckelgården som Oslo kommunes pilotprosjekt i forbindelse med Arkitekturvernåret 1975, og fikk gjennomslag for dette. Kommunale midler til rehabilitering ble gitt og gjennom møter fikk man Platous samtykke til å utbedre eiendommen. Bygget var imidlertid slitent og det var mye som måtte gjøres. Mangeårig antikvar og arkitekt Lars Roede, som var sterkt involvert i prosjektet med Peckelgården, forteller: «Gaarder & Jensen (firmaet som gjennomførte restaureringen) hadde kommet ganske langt – og pengene var i ferd med å ta slutt, for Byantikvarens kalkyle var for optimistisk – da gården en mørk natt i 1974 ble så hardt brannskadet at prosjektet måtte opgis. Byggeplassen hadde vært for dårlig sikret, huset ble stadig brukt av uteliggere, og det så ut til at en strømledning hadde fått en omvei utenom sikringen. Årsaken til brannen ble aldri fastslått. Men Tschudi-Madsen ble intervjuet i radio og kalte det et smertelig tap for norsk kulturminnevern».

Peckelgården måtte rives, og i dag er området ugjenkjennelig. Byantikvaren fikk dokumentert bygningen godt gjennom fotografier både før og etter brannen. Flere glimt fra Byantikvarens historie kommer i vårt 60-års jubileumsskrift, som blir lansert i november. Herfra kommer også Lars Roedes historieglimt. (Foto: Ørnelund 1959/Oslo Museum)