Selv om kampen om basarene sto før Byantikvarens tid, ble den ført av riksantikvar Harry Fett og Oslo Byes Vel, der den senere første byantikvar Arno Berg jo var sterkt involvert. Basarene ble oppført i 1841, etter at man ønsket kjøtt- og mathandelen på kirkebakken inn i mer ordnede former. I 1845 så man at det var behov for flere enn de 24 man først hadde fått bygget og i 1859 ble antallet fordoblet. Anlegget er tegnet av Christian H. Grosch. I 1927 ble både den gamle brannvakten (tårnet på bildet) og basarene fredet. Likevel kom i 1937 en plan for riving, for å anlegge park. Riksantikvaren og Oslo Byes vel gikk sterkt i mot, men noen avgjørelse ble ikke tatt. Så kom 2.verdenskrig og utsatte det hele. Karl Johans gate har måttet møte mange trusler opp gjennom tidene, og det gjelder ikke bare husrekken nærmest Universitetet. Også nederste del av gaten, mot Østbanen, var planlagt revet. Først trinn var oppføringen av DFDS-gården, Karl Johans gate 1. (Ark. Magnus Poulsson 1918). Bygningen ligger tilbaketrukket og gir en langt bredere paradegate. Planen var å rive murgårdsrekken videre og oppføre nye gårder på linje med DFDS-bygget. Rivingen av basarene var en forlengelse av dette – en utvidet Karl Johans gate. Heldigvis tok man til fornuften. Det nyttet å kjempe og i 1949 ble rivingsvedtaket opphevet. I dag er vel de fleste enige om at basarhallene er et av Oslo sentrums vakreste anlegg, og også et minne om den gamle torghandelen i Kristiania for lenge siden. I dag holder kunsthåndverkere og andre små virksomheter til i basarene. (Foto: Anders Beer Wilse 1937, Oslo Museum).