Åpningstider sommeren 2018

Byantikvarens publikumsmottak er sommerstengt fra 22. juni til 7. august.                 OBS! Torsdag 21. juni stenger publikumsmottaket på telefon kl. 13:00 .

Resepsjonen er åpen mandag til fredag kl. 09:00 til 11:30 i samme tidsrom.

Byantikvaren ønsker alle en god sommer!

Grønland kirke

 

Stovnertårnet – Det gamle Aker: Byggeskikk og arkitektur på 1800-tallet

012uMXArRvu9

Svalgangshusene som hadde vært vanlig på gårdene på 1700-tallet ble erstattet med det vi kaller midtgangshus. Husene var symmetriske med inngangsparti på midten, piper på hver side og innebygget trapp. På de store gårdene hadde de i to fulle etasjer, mens det vanligste på mindre gårder var halvannen etasje. Fortsatt bodde husmenn i små stuer med ett eller to rom. Stilmessig var husene preget av empiren. På Rødtvet og Øvre Høybråten gård (bildet) er det bevart midtgangshus i empirestil. Det finnes få bevarte husmannsstuer fra 1800-tallet, men stua på Smedbakken ved Ellingsrud er et eksempel.

 

Moderniseringa av jordbruket utover på 1800-tallet medførte endring i byggeskikken. De nye bygningene på tunet var uttrykk for en mer moderne måte å tenke på. Gårdene gikk fra mange til færre hus. Våningshuset i halvannen etasje plassert på en solid kjeller i grorudgranitt lå vendt mot sydvest, mens den store røde driftsbygningen med kjørebro opp i loftsetasjen, var plassert i motsatt ende av tunet. I den nye driftsbygningen ble en rekke funksjoner som fjøs, stall og låve samlet. Fjøsarbeidet ble forenklet, møkka kunne nå måkes ned i luker og dyra fores gjennom en lang sammenhengende fôrgang.

 

Stabburet var fortsatt en viktig bygning på tunet. Det hadde ofte synlig tømmer og stokkene kunne være industrielt produserte laftestokker, kanskje levert som byggesett fra en trevarefabrikk. Noen tun bestod fortsatt av upanelte og umalte bygninger. Dette var som regel husmannsplasser, eller det kunne være plasser som nettopp hadde blitt selveide småbruk.

 

Fra 1850-tallet ble bygningen preget av sveitserstilen. Våningshuset fikk store vinduer, glassveranda og utganger mot hagen. Vanligvis hadde det vært et mål å etterligne murarkitektur, nå ble det viktig å utnytte de dekorative mulighetene som lå i å bruke tre som byggemateriale. Dekor og utsmykning var viktig fordi det skapte trivsel, og et prydelig hjem ville ha en oppdragende effekt mente mange. Hus i sveitserstil er bevart for eksempel på Øvre og Nedre FossumStigSmedstuaTokerud og vokterboligen på Haugenstua.

(Foto: Fritz Holland/Oslo Museum)

Stovnertårnet: Det gamle Aker – Livet på 1800-tallet

steinhogger ca. 1890__1502655785730__w800

Tidligere skrev vi om hvordan det var å være husmann på 1600- og 1700-tallet. I siste halvdel av 1800-tallet ble mange husmannsplasser solgt til husmennene. Å bli selveier betydde mer frihet til å styre eget liv, men de nye småbrukerne levde fortsatt i trange kår. I den lille stua på Fossumberget ved dagens Stovner bodde i 1865 ekteparet Nils Bergersen og Maren Dortea Jacobsdatter med sine fem barn på 1, 3, 4, 6 og 8 år. Maren var 28 år og Nils 34. De hadde en ku og dyrket bygg, havre og poteter. I tillegg jobbet Nils som arbeidsmand. Også i fem andre hushold på Fossum hadde mennene andre yrker ved siden av jordbruket. På Røa bodde skomaker Ole Nilsen, på Jesperud var Jakob Olsen tømmermand og på en plass under Nedre Fossum bodde husmand og hjulmaker Andreas Andersen.

Mangfoldet og muligheten til å skaffe seg lønnsarbeid økte fram mot 1900, samtidig ble landbrukets betydning redusert. I Groruddalen fantes det nå jobber innenfor steinhogging, teglverk, trelast og tekstil- eller jernvareproduksjon. Steinindustrien tiltrakk seg mange svensker som bosatte seg i området. Utbygging av jernbanen mellom Oslo og Eidsvoll ga også arbeid til mange. I tillegg skapte flere seg et levebrød innen håndverk og småindustri. En del av industribyggene i Groruddalen står fremdeles og er viktige kulturminner. På bildet ser vi steinhuggere i et av bruddene på Grorud, ca.1890 (Foto: Groruddalen historielag)

Fire viktige kulturanlegg i Oslo fredet

0D08219D-EE2A-4DB5-A8C8-DFDF3A0CC76F

Foto: Janne Wilberg

I går ble 13 av Kulturdepartementets viktigste eiendommer fredet av Riksantikvaren. Dette er avslutningen på arbeidet med Landsverneplan for Kultursektoren laget i samarbeide med Riksantikvaren, sektoren og NIKU. Fredningen omfatter viktige anlegg som Erkebispegården i Trondheim og NRK Sápmi i Karasjok. I Oslo ble NRK Radiohuset med Store studio, kunstnerboligen Grotten i Slottsparken, Gamle Norges Bank/ Arkitekturmuseet på Bankplassen og skulpturene av Bjørnson og Ibsen på sokler utenfor Nationaltheatret fredet. Takk til Riksantikvaren og NRK for en flott festforestilling og fredningsmarkering i Store Studio der både kultur- og miljøvernministeren kastet glans over arrangementet!
Les mer her:

Fredning av Kulturdepartementets anlegg 25.5.2018

Stovnertårnet – det gamle Aker – skolegang på 1800-tallet

gamle rommen skole 1896__1500623198456__w800

Rommen skole 1896

 

Fra omgangsskole til fastskole

På Stovner var det fortsatt omgangsskole på 1800-tallet, og barna fra gårdene Romsås, Rommen, Bånkall, Tokerud og Fossum ble samlet til felles undervisning. Stua på Nerfossum skal ha blitt brukt som skolestue. Omgangsskolesystemet fungerte dårlig. Barna var mye borte og lærernes kunnskaper dårlige. Flere lærte verken å telle eller lese. Bønder med nok penger sendte sine barn på private skoler, eller hadde egne huslærere. Den offentlige omgangsskolen var i stor grad benyttet av husmannsbarna og barn fra mindre gårder.

1860 kom en ny lov som skulle bedre forholdene. Det skulle bygges skole der hvor det var minst 30 barn, og loven påla 12 uker med undervisning. I Groruddalen bygget kommunen skoler på Rommen, Furuset og Ulven. Rommen skole åpnet 1. mai 1861, og 58 barn ble delt inn i to klasser. De første årene var resultatene beskrevet som «bedrøvelig». «Bolette Bondkald er den eneste som skriver pent og riktig. Albertine Iledalen skriver godt, men er ikke kommet lenger enn til å skrive bokstaver.» På Furuset var det 56 elever, og her var resultatene bedre. Læreren var flink og flere kunne skrive feilfritt.

Fagene var nå blitt flere og det ble undervist i lesing, skriving, regning, religion, sang samt utvalgte stykker med tema historie, geografi og naturkunnskap. Fysisk avstraffelse var lovlig, og straffemetodene varierte fra slag med lærreim til å måtte stå i timen. Barna gikk på skole to dager i uka. I 1889 kom en ny lov om folkeskoler som la grunnlag for den skolen vi har i dag.

Gamle Rommen var en av en av byens eldste skoler og var i drift til 1911. Aker kommune bygde om lag femten fastskoleanlegg rundt 1860 som følge av fastskoleloven. Bare noen få av anleggene står i dag. Rommiskolen er den eneste med alle hus på plass, og den som er best bevart. Læreren bodde med sin familie i deler av første etasje, mens det var innredet en liten lærerinneleilighet i andre etasje. Det hørte 15 mål jordvei til Rommiskolen, og jordbruket utgjorde en viktig del av lærerfamiliens husholdning. Skolehuset er utformet i sveitserstil med store takutstikk og høye vinduer, blant annet for å gi godt leselys til skolestua. Etter at Grorud skole sto ferdig i 1900 var det meningen at skolen på Rommen skulle avvikles. Det skjedde ikke; den ble holdt i drift til 1911, godt støttet av gårdbrukerne i nabolaget. I skoleprotokollen, som er bevart i Byarkivet, finner vi navnet til Trygve Lie.

 

Stovnertårnet – Det gamle Aker – Smedbakken husmannsplass

smedbakken-jpeg

I gamle Strømsvei 100 ligger Smedbakken,en gang  husmannsplass under Ellingsrud gård. Da befolkningen i Aker fortsatte å øke utover på 1700-tallet klarte ikke rydding av ny jord og oppdeling av eksisterende gårder å ta unna for behovet for nye gårdsbruk. Husmannsvesenet ble dermed en måte å skaffe den økende befolkningen et livsgrunnlag. En husmann var en som leide et jordstykke eller en tomt. Plassene var små i forhold til gårdsbruket og ofte opprettet i utmarka slik at gårdbrukeren slapp å avstå dyrket mark. Leien var som regel en kombinasjon av penger og pliktarbeid. Husmennene hadde få rettigheter, de kunne bli sagt opp og de hadde ikke krav på at plassen skulle bli i familien i tilfelle husbonden døde.

Navn på husmannsplasser er ofte sammensatte. Hagen, gjerdet, dalen, jordet, stua, bråten, lia, haugen i kombinasjon med navnet eller yrket til plassmannen er vanlig. Eksempler i Stovnerområdet er Fossumberget, Jesperud, Haugenstua, Smedstua eller GrorudhagenHer kan du leses mer om husmannsvesenet.

Smedbakken var husmannsplass under Ellingsrud gård. En husmannsplass var leid og aldri eid, og de var små i forhold til gården de tilhørte. Ofte ble de opprettet i utmarka slik at gårdbrukeren slapp å avstå dyrket mark. Leien var som regel en kombinasjon av penger og pliktarbeid. Husmennene hadde ofte arbeid ved siden av, i dette tilfellet er det nærliggende å tenke at husmannen hadde yrke som smed.

 

De gamle Akergårdene

tingstua-restaurering-detalj-1978__1520677341306__w1500

Byantikvaren har til det nye Stovnertårnet laget et kulturhistorisk atlas, som forteller om områdets historie gjennom tidene. Her er det mye interessant stoff, og vi vil dele noe av det i tiden framover. Alt materialet finnes forøvrig på http://www.stovnertårnet.no.

Vi starter på 16- pg 1700-tallet, da Aker virkelig var blitt en jordbrukskommune, med store og små gårdsbruk. Bildet over er fra Tingstua på Tonsen gård, der svalgangen med dører inn til de ulike rommene. (Foto: 1978/Byantikvaren i Oslo)

Hvordan bodde så folk på de gamle gårdene? I denne perioden skulle tre viktige nyvinninger endre boligforholdene til folk flest; pipa, peisen og vinduet. Tidligere kom lyset inn i stua fra ljoren, som var et hull i taket for at røyken skulle slippe ut. Da denne ble erstattet med pipe ble det nødvendig med vindu. Glass var kostbart og overgangen fra årestue til peisestue skjedde først blant rikfolk i byene. Allerede på 1400- og 1500-talle fantes en del tømmerhus med peis i byen, men først på 1600-tallet og i første del av 1700-tallet ble peisen vanlig hos bønder flest.

Fortsatt bodde mange i énetasjes stuer med loft, men pipa gjorde at husene nå kunne bygges i to etasjer.  Husene kalles svalgangshus fordi de hadde en utvendig (sval)gang som bandt sammen rommene og etasjene. På større gårder bygde de toetasjes svalgangshus, og de som hadde råd kjøpte jernovn for å kunne varme opp flere rom.

På tunet til mange av de gamle Akergårdene har det stått svalgangshus. De fleste er revet, noen har blittt ombygd og påbygd slik vi ser på Nordre Lindeberg gård, mens noen få er godt bevart slik som Tingstua på Tonsen gård.