Godbit-fredag: Akersgata 45

Akersgata 45

Grensen opp mot Akersgata er en av Oslos levende handelsgater, en historie som går flere hundre år tilbake i tid. Da vollene utenfor Akershus ble revet på 1700-tallet og den nye Domkirken på Stortorget ble reist, skjøt byggingen langs Grensen fart, og også handelen. Akersgata 45, på hjørnet mot Grensen, var en av de gamle handelsgårdene fra tidlig 1800-tall som sto lenge, og kunne fortelle om de gamle tider. I 1962 ønsket imidlertid det tradisjonrike firmaet Backe å utvide og Akersgata 45 ble revet. Samme år ble en moderne forretningsgård oppført, der Backe fremdeles holder til. Byantikvaren fotograferte den gamle Backe-gården før rivningen. Heldigvis er en lignende gård bevart litt lenger ned mot Stortorvet, i Grensen 8. Det ble både drevet bondehandel og losji her, og bakgårdsmiljøet er fint tatt vare på og unikt i Oslo. De to gårdene er faktisk til forveksling like. Hvis dere legger veien forbi, sammenlign gjerne med den nye Backegården. Den er også et flott bygg, med høy arkitektonisk kvalitet, og forteller en annen historie, om den nye, moderne etterkrigs-Oslo.

 

Godbit-fredag: Alnabru stasjon

Alnabru.jpg

I dag er Alna holdeplass en plattform og et venteskur, men en gang var Alnabru en stasjon på Hovedbanen, Norges første jernbanestrekning, åpnet mellom Oslo og Eidsvoll i 1854. Alnabru stasjon ble opprettet i 1902. Først og fremst som skiftestasjon for godstog som kom fra de tilstøtende godsbanene fra Grefsen og Loenga, men stasjonen hadde også persontrafikk. Stasjonsbygningen ble levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrikk. Hovedbanens stasjoner var ellers for det meste tegnet av NSBs to første jernbanearkitekter, storhetene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. De st bak bl.a. Grorud, Frogner, Kløfta og Dal. Flere av Schirmer og von Hannos stasjonsbygninger er senere revet eller ombygget. På Jessheim brant stasjonsbygningen og man ga Henrik Bull, arkitekten bak jugendperlen Historisk museum, oppdraget. Den nye stasjonen sto ferdig i 1908. I mellomtiden bestilte man altså en ferdigstasjon fra Strømmen Trævarefabrikk til Alnabru. Kan det tyde på at stasjonen ikke hadde høy prioritet?

I forbindelse med utbygging av den nye sentralstasjonen på Oslo S, ble også godsterminalen på Alnabru kraftig utvidet. Sporet ble samtidig lagt om, slik at persontrafikken og godstrafikken ble helt adskilt. Det som i dag er Alna holdeplass ble opprettet langs den nye toglinjen. Syv dager senere, 14.6.1971. ble Alnabru stasjon formelt lagt ned som stasjon på Hovedbanen. Samme dag rykket Byantikvaren ut for å ta bildet over, ettersom stasjonen skulle rives. Vår medarbeider Manfred Rode har stått på perrongen og fotografert stasjonen sett fra sporsiden. Legg merke til NSBs vingehjul over klokken. Over hoveddøren hadde stasjonen enkel jugenddekor. I dag domineres området av uttallige godsspor, godsvogner og store kraner.

Godbit-fredag: Filipstadbananen

Banan

Byantikvaren har selvsagt fotografert Filipstad-bananen! Den var et landemerke på taket av Banan-Matthiessens bananmodneri i Filipstadveien 1B i mange tiår. I dag står den i parken på Henie-Onstad-senteret på Høvikodden, og mange har kanskje også hørt at bananen har inspirert den amerikanske pop-kunstneren Claes Oldenburg. Men visste dere at bananen på taket hadde en trang fødsel?

Allerede til Vi Kan-utstillingen i 1938 tegnet arkitekt Arne Korsmo en stor plastbanen, som etter utstillingen kom opp på Banan-Matthiessens modneri, men denne ble fjernet av tyskerne under krigen. I 1954 søkte Matthiessen om å igjen få oppføre en stor banan som takreklame på bygningen. I søknaden ble den beskrevet som “plastisk banan som males i naturlige farger”. Fasaderådet mente imidlertid at bananen ville bli altfor stor og dominerende og sa nei. Banan-Matthiessen omarbeidet  tegningene noe og sendte inn en ny søknad: “Vi tør be herr Bygningssjefen om å fremlegge vårt nye forslag til takreklame for fasaderådet. (…) Forslaget går ut på at reklamefiguren nå er redusert i størrelse og senket noe, slik at målene nu blir: Bananens totale høyde: 3,70 m, avstand fra tak til underkant banan: 1,00 m, total høyde over tak: 7,90 m. Vi gjør oppmerksom på at en tilsvarende reklamebanan var plassert på taket av Bananmodneriet på Filipstad før krigen, men ble i 1940 fjernet av tyskerne. Vedlagte foto av vårt bananmodneri i Bergen viser en tilsvarende reklamebanan ferdigmontert i disse dager, og godkjent av Bygningsrådet i Bergen”.

Dessverre ligger ikke fotografiet fra Bergen sammen med saken i Plan- og bygningsetatens arkiv, men denne gangen ble søknaden om banan i Oslo godkjent: “Plan- og fasaderådet finne ikke å ville motsette seg reklamen”. Bildene over er tatt av Byantikvaren i 1992, to år før bananmodneriet ble revet. Bananen ble bevart og lå lagret en stund, og i 2005 sto den flombelyst på Oslo Museum på Frogner hovedgård, i forbindelse med museets jubileumsutstilling. I 2006 kom den til Høvikodden. Ikke gå glipp av den plastiske bananen malt i naturlige farger – en saftig bit Oslohistorie.