Vaterland – Jernbanetorget

ukjent 1951

Mange av gatene i Vaterland startet på Jernbanetorget, så det er naturlig å ta med noen bilder derfra. Mange fotografier finnes allerede i ulike historiske billedbaser på nett, så vi vil gjerne vise noen av bildene vi har funnet i Byantikvarens arkiv. Dette er imidlertid tilhørende Oslo Museum, og gir et godt overblikk over plassen. Jernbanetorget 11 er den store murgården med takopplett midt i bildet, til venstre for den Jernbanetorget 2. Mellom dem gikk Tomtegata inn. Bygget i enden av bildet til høyre er Amerikalinjen, Jernbanetorget 2, som fremdeles står. Det gjør også bygget med tårn helt i høyre billedkant, Jernbanetorget 4. Året er 1951.

IMG_4569

Kart fra 1940 som viser situasjonen rundt plassen. Trikken hadde en vendesløyfe på Jernbanetorget. Sporet gikk så inn Vognmannsgata.

602083258.983962

Foto fra Byantikvarens arkiv. Her har fotografen kommet ned på plassen. Jernbanetorget 11 med Mølsteds magasin midt i mot. Var det lille huset hvilebod for sporveispersonell? Både trikker og busser hadde holdeplass på Jernbanetorget. Bildet er tatt ca. 1960.

Østbanebygningen rommet i 1955 det meste en jernbanebygning trenger, f.eks. Stasjonsmesterens kontor, Innkvarteringscentralen, Tobakk- og sjokoladekiosk, Norsk Spisevongselskap, Telegramekspedisjonen, Faste Bærere Oslo, Reisegodsoppbevaringen, Hittegodskontor (3.etasje), Jernbanens fiskehall, Østbanestasjonens restaurant og Statsbanenes telefonopplysningskontor.

602083166.623047

Jernbanegata 11 15.12.1972, fotografert av Manfred Rode, som jobbet som arkitekt hos Byantikvaren. På dette tidspunktet var store deler av Vaterland forsvunnet, og 1972 var året det ble sendt inn rivemelding også for denne bygningen. Vi antar Rode har tatt bildet som dokumentasjon like før. Vi ser at videre bebyggelse innover i Tomtegata er borte.

I 1955 Var det mange ulike virksomheter i gården: Norsk Hagefrøforhandleres forening, Norsk Slipsindustri, Agrikultur AS hagebruksartikler, Korn- og melengros Landsforeningen, Mølstads Magasin, tannlege John Braadvig, Pauline H. Myhre brukte ting og Fetevaregrossistenes landsforbund. Det var også leiligheter i gården, og her bodde bl.a. to kunstmalere, en av dem kvinne, en kand.jur, en reperatør og en pensjonist.

602083300.967617

Jernbanetorget 10, 29.1.1972, også dette like før rivning. Her holdt i 1955 Central Hospits til i 2, 3 og 4 etasje. I 1.etasje hadde Ragnar Halvorsen tobakkforretning.

602083089.632260

Østbanen står heldigvis fremdeles. I dag er den fredet. Dette bildet er tatt i august 1976, og vi ser at Postgirobygget og postterminalen har kommet opp i venstre billedkant. Oslo S er imidlertid ikke bygget ennå.

602083213.703106

Der Jernbanegata engang gikk. Byggetomten til venstre klargjøres for nye Oslo Sentralstasjon. Foto Byantikvaren, 5.8.1976.

602083056.619106

Et lite stykke unna lå en gang et bymiljø som i dag er helt forsvunnet. Arkivkortet er ufullstendig merket, men det ser ut til å være Gunnerus gate. I enden ser vi Doblouggården i Dronningens gate 40 og funkisgården i Skippergata 33.

602082989.978070

Med fasade ut mot plassen lå Jernbanetorget 5. Helt ytterst i venstre billedkant ser vi Jernbanetorget 4, som fortsatt står. Hotell Viking i bakgrunnen. Bildet er tatt i vinteren 1963, samme år som deler av bygningen ble revet.

602167013.212436

Rivningen av Jernbanetorget 5 1963. Foto: Byantikvaren. Bildet er tatt på hjørnet Gunnerus gate.

602167069.223870

J5 1966

I 1966 var tilstanden på tomten slik. Hjørnebygget er borte, mens øvrige deler av Jernbanetorget 5 står fremdeles.

602083013.984140

Samme situasjon like før rivning 1973. Foto: Byantikvaren.

602166898.181456

Flere bilder av rivning på adressen Jernbanetorget 5, fra 1973. 24.mars tok Byantikvaren en hel serie bilder her, og vi viser her noen av dem.

602166938.494788

“Salen vestveggen” er tittelen på dette bildet. I 1955 skriver adressebok for Oslo at en auksjonsforetning holdt til i gården. Drev de her i salen? Men hva var den egentlig bygget som? I 1935 finner vi Norsk Møbellager AS på adressen, men det var i 1.etasje. Salen ser dessuten ikke ut som noe møbellager. Dessverre finnes ingen byggesakspapirer i Plan- og bygningsetatens arkiv. Noen som vet mer?

602166980.810917

602171338.074792

Mot Biskop Gunnerus gate, før rivningen tok til. Noen som husker Loftbua?

602171380.404937

Siste reis.

 

IMG_4602

Vi har også laget noen før- og ettermontasjer fra Jernbanetorget. Noen bilder var ikke så vanskelige å ta, andre var det verre med.

IMG_4607

Terrenget er bygget opp, og vi kommer ikke helt ned på flaten der murgårdene engang sto.

IMG_4606

Jernbanegaten siste gjenværende flik. Oslo Sentralstasjon har kommet opp.

IMG_4605

Biskop Gunnerus gate ligger der fremdeles, mellom Kirkeristen og Schweigaards gate.

IMG_4604

Sikkert et kjent bymiljø for mange. Jernbanetorget 4 i venstre billedkant.

Vaterland – fra Byantikvarens arkiv

1

I 1986 fikk Byantikvaren en serie fotografier i gave av Sverre Heiberg. Heiberg (1912-1991) var fotograf i Dagbladet, og er kanskje særlig kjent for sine dokumentarfotografier fra Oslo. Han var svært engasjert i bevaringsarbeid og kulturminnevern. Det er imidlertid ikke Heiberg som har tatt bildene Byantikvaren fikk. Fotograf er Victor Johansen, og alle motivene er fra Vaterland på 1960-tallet. Det er mulig de tidligere er publisert, men vi kjenner i så fall ikke til hvor, og vi finner dem heller ikke på Oslobilder, så forhåpentligvis kan de være interessante. De er nummerert, så vi viser dem i rekkefølge. Billedtekstene er tekstene som følger bildene på arkivkortene.

Over: 1. Rødfyllgata 36-38 – H. J. Carlsen skraphandel. sanert august 1960. Bak til høyre: Rødfyllgt.31, sanert okt.1960. Bak til venstre: Rødfyllgt. 27, sanert okt.1960.

2

2. Rødfyllgata juli 1961. I bakgrunden Holters lysfabrikk.

3

3. Rødfyllgata 1961. Nr.22-24-30.

5

5. Rødfyllgaten – revet 1957.

6

6. Rødfyllgata – revet 1957.

7

7. Arbeidet med den nye tunnelbanen – april 1961. Huset i bakgrunnen Rødfyllgata 27, revet april/mai 1961.

8

8. Rødfyllgaten. huset på hjørnet er Karl XIIs gate 32.

9

9. Karl XIIs gate 1961. Nr.18 – J. B. Røgeberg. Nr. 20 – Reinertsen Kortevarer. Nr. 22, 24, 26 – Joh. Johannson.

10

10. Tomtegt. og Rødfyllgt. Holters lysfabrikk i bakgrunden.

11

11. Ilgodsavdelingen. Oslo Østbanestasjon, ødelagt av brann, revet april 1961. Jernbanegaten.

12

12. Repslagergangen (mot Rødfyllgaten) – revet 1957.

13

13. Vognmannsgt. – Rødfyllgr. 1961.

14

14. Jernbanetorget. Okt. 1960.

15

15. Jernbanetorget, okt. 1960. Vognmannsgata 2-4-6. Vognmannsgt. 9.

16

16. Vognmannsgata – Tomtestredet – okt.1960. Dette strøket blir rasert 1961-62.

17

17. Vognmannsgt. – Tomtestredet, okt. 1960. Strøket revet 1961.

18

18. Trafikkstans i Vognmandsgt juli 1961 – varebilen mistet sitt venstre bakhjul.

19

19. Vognmannsgt. 6 – revet nov. 1960.

20

20. Vaterlands kirke under rivningen juli 1960 – Vognmandsgt. 27. Vaterlands mobilstasjon – Elvegaten 32. Laks- og Viltsentralen – Elvegaten 32.

21

21. Vaterlands kirke under rivning juli 1960 – Vognmandsgt. 27. Det store hus i bakgrunden er industribygget, Lilletorget 1. Til høyre Vidar Vaskeri – Elvegt. 21.

22

22. Vaterlands kirke under rivning juli 1960 – Vognmandsgt. 25-27. Det store hus i bakgrunden er Lilletorget 1, Industribygget.

23

23. Vaterlands kirke under rivning juli 1960 – Vognmandsgt. 27. Vaterlands mobilstasjon – Elvegaten 32. Det store hus i bakgrunden er Rødfyllgt. 27.

Vaterland – Karl XIIs gate

Gatens begynnelse

Karl XIIs gate var en av hovedgatene i Vaterland. Oslo Byleksikon skriver: “Tidligere gate i Vaterland, fra Nygata til Lilletorget. Ble opprinnelig kalt Store Vognmandsgade; oppkalt 1874 etter den svenske kongen Karl 12 (1682–1718), som under beleiringen av Akershus1716 bodde i et hus på hjørnet av denne gaten og Rødfyllgata. Bebyggelsen ble revet og gateløpet bortregulert ved saneringen av Vaterland i 1960-årene. Sonja Henies plass og Oslo Spektrum er omtrent der denne gaten var i tidligere tider. Karl XIIs gate hadde rundt forrige århundreskifte en rekke bevertningssteder og ble regnet som et tvilsomt strøk.”

Bildet over er tatt i 1960. Traktorhuset på hjørnet gjør det lett å orientere seg. Det er bevart i dag, innebygget i Oslo City. Til venstre for Traktorhuset, der den gamle bygården står, er i dag inngangen til kjøpesenteret, om enn noe tilbaketrukket, og nedgangen til Jernbanetorget t-banestasjon. Karl XIIs gate går inn til høyre, der vi ser bindingsverkshuset står. Traktorhuset ble forøvrig byggemeldt i 1955, og er tegnet av arkitektene Erling Viksjø, kjent for Regjeringskvartalet, og Kjell Castberg Voss. Det hadde adresse Nygata 12.

1931 inn fra Jernbanetorget Lille Strandgate, traktorhuset sto her senere

Begynnelsen på Karl XIIs gate i 1931. Den lave bygningen med pipen sto der hvor Traktorhuset i dag står.

K1

Karl XIIs gate 1 fotografert av Byantikvaren. Dessverre er bildet udatert. Videre bortover gaten nr. 3 og 5. I 1935 var det melkebutikk i nr.1 “Matgubben melkeforretning”, og fremdeles i 1955, under samme navn. Vi ser skilting for “Matgubben”. I tillegg var det mange andre virksomheter: Fruktforretning, sportsforretning, skinn- og skotøy i 2.etg. (1935). I 1955 holdt de fleste av virksomhetene fortsatt stand.

K1 bak 3

Bakgården i Karl XIIs gate 1, også tatt av Byantikvaren. Alt skrotet kan tyde på at riving er nært forestående. Fotografiet er datert 1956, men det er usikkert om det er tatt samtidig med det første bildet. De er nemlig arkivert med en annen håndskrift, og printet på et annet fotopapir. Nummereringen samsvarer heller ikke.

 

K1 bak 2K1 bak

To bilder til fra bakgården i Karl XIIs gate 1, 1956.

 

K3

Karl XIIs gate 3. Nok et udatert foto fra Byantikvaren. Vi har ikke mange bygningsopplysninger fra Plan- og bygningsetatens arkiv hva gjelder hus i Karl XIIs gate, med unntak av rivemeldinger. Nr. 3 ble delvis rivemeldt i 1962.

I 1935 var det kortevareforretning i 1.etg i bygningen. Det var også leiligheter her, bebodd av bl.a. en sjåfør, en malerarbeider, et postbud og en gravør. I 1955 var kortevareforretningen byttet ut med “K. A. Jørgensen  Fyrverkeri”. I bakbygningen holdt Finstad Lithotrykk til.

K3 byggebrakke 1967

Forbygningen er revet og Traktorhuset ser ut til å være under oppføring. En byggebrakke er satt opp på tomten. Bildet er datert 1967, men vi er usikre på om dette stemmer, da Traktorhuset jo ble oppført i 1955-56.

K3 bak 2

I 1969 tok Byantikvaren disse bildene i bakgården, samme år som resten av gården ble rivemeldt. Det ser ut til å være like før. Tidlig på 1970-tallet sto det et midlertidig gatekjøkken på tomten. Vi ser Traktorhuset rett bak.

K3 bak

 

Sett fra Persgangen 1961 ant 6,8,2 osv

Karl XIIs gate 4, på hjørnet Persgangen 1961. Videre nr. 6, 8, 10 og 12. Nr.4 lå vis-a-vis Traktorhuset, vi ser skiltet med “Bank”, og plenen som var anlagt rundt 1.etasje.

K10

Påskriften på dette bildet, tatt av Byantikvaren 1961, er Karl XIIs gate 10. Denne fasaden lå imidlertid mot Vognmannsgate. På bildet av gateløpet ser vi at adressen kun hadde en port mot Karl XIIs gate. Murbygningen er Karl XIIs gate 12.

K5 2

I september 1960 tok Byantikvaren disse bildene av Karl XIIs gate 5. Vi skulle jo ønske at fotografen hadde fått med hele bygningen på et av dem… Men er det Karl XIIs gate 5. Det ligner på nr.12.

K5

K12 1955

Dette bildet, tatt i 1955, er også beskrevet som Karl XIIs gate 12 (den høye murbygningen midt i gaten). Det stemmer godt med nr.10 og nr.6 ved siden av. Bildet er uansett stemningsskapende, og gir et innblikk i et Oslo i endring – hest og bil side om side.

K12 ca 1900

Et bilde av det eldre bygget på tomten ca.1900. Dette er altså blitt revet, for oppførelse av teglbygningen. Vi vet dessverre ikke når. Olaf Martin Peder Væring var en dyktig fotograf, som tok bilder av meget høy kvalitet, både hva gjelder motivet og det tekniske, rundt i Oslo tidlig på 1900-tallet. Svært verdifull dokumentasjon.

K7

Vi krysser gaten igjen, til husrekken 3, 5, 7 og 9. Nærmeste nabo til nr.5 var nr.7. Nok et udatert foto fra Byantikvarens fotoarkiv.  “Bildeler AS”, Dehle & Co kolonial en gros” og “Ole E Lie’s efterfølger AS fetevarer” holdt til i nr.7 i 1935. I leilighetene bodde bl.a. en destilatør, en vinduspusser og flere frøkner. I mellombygningen var det lager, engrosforretning og forniklingsanstalt, og i bakbygningen “Brødrene Brekke frukt engros”. I 1955 holdt Bildeler og Ole Lie stand, mens Trygg Transport og Wilhelmsens gummiservice hadde kommet til.

K9 mot hotell viking

Karl XIIs gate nr.7 og 9 (vestre gård). igjen er Traktorhuset en god pekepinn på hvor vi befinner oss. Hotell Viking (nå The Hub) helt ute i venstre billedkant. Bildet er tatt 11.november 1970. Vi ser at Karl XIIs gate 1, 3 og 5 er revet.

K9 i gateløp

Karl XIIs gate 9 (østre gård), nr.11 og nr.13. Bildet er ikke datert, men utfra papirkvalitet og notater på arkiveringen, gjetter vi på at det er tatt samtidig med bildet av Karl XIIs gate 1.

I nr.9 fant vi i 1955 Andersen & Karlsen AS skotøyartikler, og Johan Hafsten solgte brukte ovner. I nr.11 lå Eureka teknokjemisk fabrikk.

K11

Den samme husrekken 7.oktober 1968. Her kan vi nok trygt anta at Byantikvaren har rykket ut for å fotografere, før gravemaskinene rykket inn.

 

K13 midt i bildet

Karl XIIs gate 13 besto av begge gårdene – både den som er kuttet til venstre, og gården midt i bildet. Denne ble ifølge Byantikvarens arkiv kalt vestre gård. Foto udatert. østre og vestre gård. Fotoet er dessverre udatert. Nr.13 huset i 1935 Metal AS avfallsartikler. De holdt til der også i 1955, kanskje helt til huset ble revet?

K13

Karl XIIs gate 13, like før riving, 9.11.1966. Foto: Byantikvaren.

K13 riving

K15

Her ser vi Vaterland skole. Vi velger å kalle den det i denne posten for enkelhets skyld, her er dessuten ikke bildet datert, og vi vet ikke hvilken virksomhet bygningen huset på dette tidspunktet. Murgården er Karl XIIs gate 15.

K15 2

Karl XIIs gate 15 fra en annen vinkel. Bildet er tatt på hjørnet av Sukkehusgata, som gikk mellom de to skolebygningene, og vi ser at nr.15 var nærmeste nabo til den eldste av dem. Bildet er tatt 12.5.1970, ikke lenge før begge bygningene forsvant. Rivemeldingen for nr.15 ble sendt inn dette året.

Nr.15 ser ut som en typisk murgård, med forretningsvirksomhet i 1.etasje og leiligheter i gården forøvrig, men faktisk var det nesten bare næringsvirksomhet her. I 1935 finner vi både isenkramforretning, kolonial og skotøyutsalg i 1.etg. Oslo Korkfabrikk holdt til i 2.etg, sammen med Hanssen Lærvarer. I 1955 var det både jernvare, bokbinderi, apparatfabrikk, frukt engro og trykkeri i gården.

K15 auksjon ca 1915

Et morsomt bilde fra bakgården i nr.15. Billedinformajsonen forteller at det foregår en auksjon. Året er ca 1915.

K28 ca 1900

Over gaten for Karl XIIs gate 15, lå husrekken med nr.28 (nærmest), 26, 24, 22, 20, 18 og 16. Nr. 16 ser vi på hjørnet vis a vis gavlen på nr. 14. Mellom de to gikk Tomtestredet ned. Dette bildet er tatt så tidlig som ca.1900, men gaten forble ganske uforandret, helt fram til rivingen startet.

K20 Samme husrekke på et udatert bilde i Byantikvarens arkiv. Karl XIIs 20, med R. Reinertsens kortevarebutikk midt i bildet. I 1955 er dette den eneste virksomheten som er listet opp i adresseboken for Oslo i nr.20. I 1935 var det i tillegg en skjortefabrikk i 3.etg.

K24 gateløp

Bildene av nr.24 er heller ikke datert. Bygningen ble rivemeldt 1961, så bildene under er i alle fall tatt da. I 1935 holdt Solid Transport til her, i tillegg til en skomaker og et snekkerverksted.

K24

K24 riving

 

K28 30 1936

Gatemotiv fra hjørnet Sukkehusgaten. Vi ser Kjøttsentralen i nr.30 og det lille trehuset nr.28 midt i mot. Foto 1936.

K28 1936 4

Også i 1936, Karl XIIs gate 28. Det foreligger mange bilder fra bakgården, vi viser dem her for å gi et innblikk i tidligere tiders bomiljøer.  De er tatt i 1924, hvis ikke annet er angitt.

I 1935 var det fullt i gården – 10 personer bodde i forbygningen, 14 i bakbygningen. I 1955 hadde alle flyttet ut, den eneste virksomheten var Hafsten & Co avfallsforretning.

 

K28 1924 2

K28 1924 3

 

K28 1924 4K28 1924 5K28 1924 6K28 1924 7K28 1924 8K28 1924 9K28 1924 11K28 1924 12K28 1924K28 1936 2

1936

K28 1936

1936

K25 1903

I parken foran Vaterland skoles nybygg, rett over gaten for nr.30, lå engang Karl XIIs gate 25. Caroline Colditz tok dette bildet i 1903, fra bakgården. Vi vet dermed at nr.25 var et lavt trehus, lignende nr. 24 og 28.

K27

Den inneklemte murgården mellom Vaterland skole og Lilletorget 1 hadde adresse Karl XIIs gate 27. Den hadde en spennende historie. Wikipedia skriver: Denne gården var kjent som “Abelone-gården”, jfr. drapssaken Abelone-saken, en kriminalsak som vakte stor oppsikt i Christiania i 1893.

På denne tiden var Vaterland ennå sentrum for bondehandelen, med skjenkesteder, prostitusjon og bondefangeri. En velstående og respektert bonde skjøt og drepte innehaveren av et serveringssted, men ble frikjent da retten godtok hans påstand om selvforsvar. Under rettssaken kom det frem at serveringsstedet langt på vei fungerte som en bordell der kundene risikerte å bli ranet, og drapsofferets enke, med fornavnet Abelone, kom nærmest til å fremstå som den skyldige. Avsløringene vakte stor oppsikt, og førte til offentlig uro og demonstrasjoner. I etterkant av saken satte myndighetene igang tiltak for å komme prostitusjonen og bondefangeriet til livs.”

 

Norsk Industrimuseum skriver mer inngående om Abelone som person:

“Abelone ble født på Tukthuset i Storgata en gang på 1850-tallet. Moren hadde havnet der som resultat av løsgjengerloven. Hun tjente til livets opphold ved å trekke på gata, noe lovens lange arm ikke tillot. Abelones liv ble tidlig skilt fra morens, og en snill familie på Sinsen lot henne vokse opp hos dem. Men så fort hun hadde stått til konfirmasjon, stakk hun hjemmefra. Hun ble gjenfunnet på et bordell i Vaterland, der hun traff sin tilkommende. Sammen bygget de opp en delikatesseforretning i strøket, med værelser ovenpå der man kunne få kjøpt fluidium og dertil tilgang på piker.

 

Abelone var smått kjendis av mange grunner. Først og fremst var hun en velbekant bordellmamma i Vaterland, og mange mente at hun var stolt og pen. I tillegg var hun kjent for å ha en utpreget gavmild og generøs personlighet. En gang midt på vinteren hadde hun for eksempel tatt av seg skjørtet og gitt til en fattig kone hun kjente. Den mest dramatiske historien knyttet til Abelones liv, er den da mannen hennes Lauritz Kristensen ble avslørt som «bondefanger» blant egne losjerende gjester. En kveld han tok seg inn på rommet til en leietaker for å stjele eiendelene hans, gikk det galt. Han havnet i basketak med den mistenksomme bonden som slettes ikke sov, og bonden skjøt ham like gjerne ned på stedet. Abelone endte som barnløs enke, og var uglesett i lange tider for mannens uredelige virksomhet. Men sterk som hun var overlevde hun dette også, og døde ikke før i 1920.”

K30 2

Tvers over gaten for skolen og nr.27, lå murgårdene Karl XIIs gate 30 og 32. Over et bilde av nr.30, fotografert av Byantikvaren 20.1.1970. Her holdt i 1935 Kjøttsentralen til i 1.etg, samt Martha Olsen melkeforretning. Forøvrig var det leiligheter i gården, der bodde bl.a. en maskinassistent, en snekker, en musiker, en sjømann, en lagermedarbeider og flere enkefruer. Det var også småindustri oppover i etasjene, Hulda konfeksjonsfabrikk og “Billiggutt” Viserguttkontoret, var blant dem.

K30 15 1966

Her har fotografen stått i Stenersgata og fotografert mot Karl XIIs gate 30, tvers over det som engang var parken mellom skolebygningene. Vi ser en flik av skolens nybygg fra 1914 i venstre billedkant. Karl XIIs gate 15 til høyre. Året er 1966.

K30

Karl XIIs gate 30 klar for riving 1970. Det som ser ut som to murgårder, ser ut til å være samme adresse, når man studerer eldre kart. Kanskje noen har flere opplysninger?

K30 ca 1900

Før murgårdens oppførelse hadde dette mindre huset adresse Karl XIIs gate 30. Bildet er tatt 1890-1900, vi kjenner dessverre ikke den nøyaktige dateringen.

K30 1889

Dette vet vi derimot at er tatt i 1889. Adressen er den samme, Karl XIIs gate 30.

K30 bakgård

Bakgården i Karl XIIs gate 30, samt noen nabobygg, noen tiår senere. Fotoet er tatt av Byantikvaren men er dessverre udatert. 1960-tall, ettersom en del hus er revet? I venstre billedkant ser vi Vaterland skoles nybygg fra 1914.

K32 34 mot Elvegata Skolen til venstre og K27 1966

Murgården i Karl XIIs gate 32 fotografert i 1966. Videre nr.34 og i som fondmotiv i gaten ligger Elvegaten 34. Karl XIIs gate 30 til høyre i bildet, til venstre en flik av skolen, og branngavlen til Karl XIIs gate 27. I 1955 holdt Tveten Ovensutsalg til i 1.etg, sammen med Bergljot Nerdrum klærhandel, Agnes Sundby delikatesseforretning, August J. Krogh og sønner salmakere, Oslo Salmakerlaug og M Johannessen skomakermester. Videre oppover i gården lå diverse industri, f.eks. en paraplyfabrikk og et metalltrykkeri.

K32 1937

Bakgården i Karl XIIs gate 32 i 1937.

K32

Karl XIIs gate 32 på hjørnet Rødfyllgata, dokumentert av Byantikvaren like før riving. I kontrast til bildet fra 1966 er vinduene i 1.etasje nå spikret igjen, og gårdene forøvrig ser rufsete og sliten ut. Flere vindusdeler mangler også oppover i etasjene.

K32 nord

Siste adresse i gaten er Karl XIIs gate 34. Den besto av to langstrakte, lave bygg. Vi ser her et av dem, nærmest kamera. Videre bortover Karl XIIs gate 32 og 30.

K34

Karl XIIs gate 34, fotografert av Byantikvaren 9.6.1969. Igjen en sliten bygning, med både grafitti og gjenspikrede vinduer.

601377853.565223

Til sammenligning ser vi her bygningen sett fra Lilletorget noen tiår tidligere. Bildet er udatert, men vi skimter Lilletorget 1, funkisbygget, helt i høyre billdekant. Kanskje er bildet fra slutten av 30-tallet? I 1935 holdt et firma, Rasmussen & Søn kolonialvarer engros, til her. I 2.etg bodde en grosserer, en kontorsjef, en ingeniørstudent og en ekspeditør. I 1955 var det en fru og en frøken som bodde i leilighetene i 2.etg, i tillegg til Godscentralen AS fraktavdeling. Rasmussen holdt fremdeles til i 1.etg.

601377979.007924

Dette samme hjørnet igjen fotografert 1969. Det er siste reis. Elvegata 21 til venstre.

Vaterland 1971

I 1971 så det slik ut på Vaterland. Jernbanetorget midt i bildet, vi ser også Hotell Viking (The Hub) til høyre, og Traktorhuset, der Oslo City i dag ligger ved siden av. Dermed kan vi orientere oss om hvor Karl XIIs gate startet, og kan konstatere at store deler av gaten er borte. Schweigaards gate er opparbeidet og de gamle hustomtene er gjort om til parkeringsplasser. Ettersom den ene av skolebygningene fortsatt står, vet vi at bildet er tatt etter februar, men før oktober. Her ligger både Oslo Spektrum, Oslo Plaza og Galleri Oslo i dag.

Vaterland skole

1962

Med det eneste bildet vi har funnet som viser begge skolebygningene samtidig, innleder vi vår post om Vaterland skole. Den ble bygget som folkeskole, og selv om bygningene ble tatt i bruk av andre skoler etterhvert, holder vi oss til betegnelsen “Vaterland skole”, for enkelhets skyld. De andre skolevirksomhetene kommer vi til etterhvert, da selvsagt under deres riktige navn. Bildet over er tatt i 1962 (Ukjent/Oslo Museum). Vi ser funkisgården Lilletorget 1 til høyre, så den inneklemte murgården i Karl XIIs gate 27 og de to skolebygningene til venstre. Den prangende jugendbygningen midt i bildet er folkeskolens nybygg fra 1913, mens den opprinnelige skolebygningen fra 1873 ligger litt mer unnselig på venstresiden. Mellom dem gikk Sukkehusgata.

Kartet under er fra slutten av 1930-tallet.  Folkeskolen er nedlagt og den eldste bygningen har blitt Fortsettelsesskole for gutter, den nyeste Elementærteknisk skole. Vi ser skolen midt på kartutsnittet, med den grønne parken i mellom. På tomten i Stenersgata 11, den eldste bygningen, ser vi også gymnastikksalen og vaktmesterboligen.

Kart

Flyfoto fra 1956 og 2019 hjelper oss å orientere oss. I dag finnes det nemlig ikke spor av skolebygningene. De ble revet i 1971, og i dag står Oslo Spektrum der skolen sto.

Flyfoto 1956 med gatenavn

Flyfoto 2019 med gatenavn

Men hvorfor heter det Sukkerhusgata? Vi må starte fra begynnelsen.

Sukkerhuset 1903.png

Igjen er fotograf Caroline Colditz en unik kilde. I 1903 tok hun det eneste bildet vi har greid å oppdrive av det såkalte “Sukkerhuset”, et sukkerraffineri som lå på den senere skoletomten til det nyeste bygget. Dermed fikk også gaten sitt navn.

ca 1910.png

I andre halvdel av 1800-tallet ble det planlagt ny folkeskole i Vaterland. Den opprinnelige Vaterland skole var en en fattig- og almueskole som ble opprettet 1806 og nedlagt 1861 da Nordre skole, senere Møllergata skole, ble tatt i bruk.

Vaterland var som vi har fortalt tidligere en litt sliten bydel. Oslo Byleksikon skriver:
“Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde leiegårder og dystre bygg til industriformål”.  Barnetallene var høye, og arkitekt Henrik Thrap-Meyer tegnet en ny folkeskolebygning, som sto ferdig i 1873, etter tidens nye kaserneprinsipp – midtkorridor med klasseværelser på begge sider. Bildet over er tatt i 1910. Vi ser at skolen har to innganger – en for gutter og en for piker. Thrap-Meyer sto bak flere skolebygg i Oslo, bl.a. Ruseløkka og Aars & Voss, begge revet i dag.

Vaterlands tekniske aftenskole ble opprettet 1876, og fikk også plass i bygningen.

 

IMG_4144.jpg

Denne tegningen fra rundt 1912 viser situasjonsplanen på tomten til den eldste skolebygningen. Sukkerhusgaten til høyre, like utenfor kartutsnittet.

IMG_4149.jpg

Vi er ikke sikre på om skolen 1912-14, samtidig som det nye skolebygget ble oppført, fikk ny gymnastikksal, eller om den gamle ble endret, men i alle fall har vi funnet disse tegningene, signert Henry Bucher. Han var en aktiv arkitekt i hele landet, og hadde bl.a. tegnet turnhallen i St.Olavs gate. Av plantegningene ser vi at gymnastikksalen hadde lekesal og garderober i 1.etasje, og turnsal og galleri i 2.etasje.

IMG_4145

 

IMG_4146

 

1912 byggetomt.png

Så, i 1912 begynte man å arbeide på tomten der folkeskolens nybygg skulle reise seg. Sukkerhuset var revet. Barnetallene fortsatte å stige. I 1910 hadde skolen ca. 1500 elever. Det var behov for mer plass.

IMG_4150.jpg

Arkitekt Hans Jacob Sparre har signert tegningene av det vakre jugendsbygget, med mange fine detaljer i fasadene. Man hadde gått bort fra kaserneprinsippet. Det nye skolebygget hadde to innganger, en på hver kortside, med trapprom opp til klasserommene, som lå i bygningens kjerne. På loftet var det tegnesaler med overlys.

IMG_4147

Sparre var en arkitekt som hadde erfaring med monumentale bygg, han hadde tegnet justisbygningen i Oslo, som sto ferdig i 1903. Han var kjent for god rommelighet i sine bygg, og kvalitet og variasjon i materialbruk. Det ble også sagt om Sparre at han hadde en sikker smak og stilfølelse. Dessverre har vi har ingen opplysninger om eller fotografier av interiørene i skolebygningen. Den ble oppført i en tidsperiode da det ikke ble spart på noe, det kan vi f.eks. se på Hersleb og Sagene skole (det nyeste bygget) og vi kan bare forestille oss at også Vaterlands nybygg ble flott. Om ikke så flott som justisbygget, tar vi med en beskrivelse derfra likevel: “Fasadene er velproporsjonerte med 1. etasje i grovt tilhugd kvader i granitt. Annen etasje er forblendet med rød teglstein. Gesimser, vindusomramninger og dekorative detaljer er i granitt. Innvendig er hovedtrappen i lys stein med balustrade i sort marmor med hvite årer. Rettssalene er innredet i eik”.

 

IMG_4151

Det fine gjerdet langs Stenersgata. Men denne tegningen er signert Henry Bucher? Hva har skjedd? I følge våre opplysninger ble prosjektet etterhvert overtatt av Bucher. Vi vet at Sparre var bygningssjef i Oslo 1912-28. Dermed hadde han ansvar for slike store, kommunale prosjekter. Muligens delegerte han etterhvert noen prosjekter videre, hvis arbeidsmengden ble for stor.

1913.png

I 1913 sto nybygget ferdig. Vaterlands folkeskole sto rustet til å ta i mot strøkets barn. Om man ikke befant seg i byens beste område, var kommunen seg sitt ansvar bevisst. Barna, og byens innbyggere forøvrig, skulle eksponeres for vakre omgivelser. Dermed ble den fine parken anlagt mot Sukkerhusgata.

IMG_4152

Vi legger merke til at tegningens påskrift lyder “Kristiania Stadsarkitektkontor” og er datert så tidlig som 1911.

600342314.610979.JPG

Her ser vi nybyggets planløsning. Det var åtte klasserom i hver etasje.

600342188.472108.JPG

Den tekniske aftenskolen flyttet over fra gamlebygget til nybyggets kjeller. Her var det verksted for boktrykkere og opplæringsrom for elektrikere og rørleggere.

Tilla Valstads klasse ca 1900.png

Vaterland skoles kanskje mest kjente lærer var Tilla Valstad. Hun arbeidet ved skolen fra 1898 til 1920 og bildet over viser en av hennes gutteklasser i perioden (ukjent/Akershusbasen). Tilla Valstad hadde i 1893 giftet seg med læreren Otto Valstad. På den tiden var det vanlig at kvinner sluttet å jobbe når de giftet seg, men Tilla Valstad ville ikke høre snakk om dette. Hun nektet å bøye seg for konvensjonen, hun fortsatte å arbeide, så hun kunne forsørge mannen mens han tok kunstnerutdanning, og ble dermed Kristianias første gifte yrkesaktive lærerinne.

Tilla og Otto Valstad var radikale, de tilhørte den såkalte Askerkretsen, et kunstnermiljø som inkluderte bl.a. Arne og Hulda Garborg, Oskar Braaten og Johan Bojer. Innsikten i østkantbefolkningens levekår førte imidlertid til at ekteparet i 1920 startet opp Hvalstads Friluftsskole Vangen, som tilbød friluftsliv og utdanning til vanskeligstilte og syke barn fra Kristiania. Den ble overtatt av Oslo Sanitetsforening i 1922, men Tilla Valstad fortsatte som lærer der i mange år etterpå. I dag heter den Brusetkollen barnevernssenter.

Tilla Valstad skrev i sin levetid en mengde artikler i aviser og tidsskrifter og også boken “Et år i Vaterland” der hun skildrer bydelen. Boken er tilgjengelig på biblioteket.

 

Gutter fra skolen i Tilla Hvalstads hage.png

Lekende skolegutter på besøk i Tilla Valstads hage. Tilla ba ofte elevene hjem til seg. (Otto Valstad/Akershusbasen).

Dagny Solberg med jenteklasse 1926.png

Takket være dette bildet, kjenner vi også navnet på en annen lærerinne ved skolen; Dagny Solberg. Her med sin jenteklasse i 1926. Vi legger merke til at den korte hårmoten er på vei inn, mens noen fortsatt har sine lange fletter.

1925.png

Lekeplassen ved skolen var selvsagt populær. Det ser ikke ut til at alle disse barna er lekekledd, de har nok pyntet seg for fotografen. Året er 1925.

gymsal i bruk som postkontor 1925.png

I 1925 var også skolens gymsal i bruk som postkontor. Vi vet dessverre ikke hvorfor, men bildet gir oss en liten flik av interiør (ukjent/Norges Postmuseum).

1935.png

I 1932 ble folkeskolen på Vaterland nedlagt. Folketallet i bydelen gikk nedover, og barna i strøket fikk plass bl.a. på Møllergata skole. Bygningene ble overtatt av Framhaldsskolen for gutter og Oslo Elementærtekniske skole. Her kunne gutter lære ulike håndverk og få et yrke, både på dag- og kveldstid. Tilbudet var viktig, og det ble populært, men man merket at det var vanskelig for elevene på kveldsskolen å yte maksimalt, da de allerede hadde en lang arbeidsdag bak seg. Postkortet over viser skolen slik den så ut på denne tiden, kortet er fra 1935.

 

juni 1938.png

Lekeplassen ble opprettholdt, selv om folkeskolen ble nedlagt. Dette bildet er tatt i juni 1938.

Olafia ca 1942.png

Et bilde som viser litt mer av skolen med omgivelser. Stenersgata går til høyre, og vi ser Brugata i enden. Lilletorget 1 rett bak skolen. På sokkelen står bysten av Ólafía Jóhannsdóttir, som viet sitt liv til å hjelpe de mest vanskeligstilte i Oslos slumkvarter ved Vaterlands bru tidlige på 1900-tallet. Hun etablerte et herberge for fattige, prostituerte og alkoholikere og tilbød bad, mat og en ren seng å sove i. Hun beskrev også disses skjebner i boken “De ulykkelige”, som vekket internasjonal oppsikt. Bysten ble reist i 1930 og i dag står den i Vaterlandsparken.

Rødfyllgata mot Karl XIIs gate ca 1952.png

Ca. 1952. Den daværende Oslo Elementærtekniske skole sett fra Rødfyllgata mot Karl XIIs gate.

1964.png

1964. Her ser vi ned mot Rødfyllgata. Murgården hadde adresse Karl XIIs gate 30.

1966.png

Den eldste skolebygningen fotografert 1966. Ved siden av ser vi Karl XIIs gate 15.

1969.png

Etterhvert ble både Framhaldsskolen for gutter og Oslo Elementærtekniske skole lagt ned i sin daværende form og undervisningen ble overtatt av yrkesskolene. Vi kjenner ikke det nøyaktige årstallet for når skolene flyttet ut fra Vaterland, men på midten av 1960-tallet sto begge skolene tomme. I påsken 1969 inntok ungdomsaksjonen “Et sted å være” gamle Vaterland skole. Dette var ikke en okkupasjon, som det står å lese noen steder, initiativtagerne hadde på lovlig vis fått nøklene utdelt av politikerne i Rådhuset, som ønsket å støtte aksjonen. Den kom i stand som en protest mot messen “Teenage Fair”, som skulle arrangeres i messehallen på Sjølyst. Denne var kommersiell og rettet mot ungdom, med store aktører som bl.a. Coca Cola. Aksjonistene på Et sted å være ønsket å tilby ungdom noe annet enn kjøpepress og kommersiell virksomhet og flyttet inn på skolen i noen hektiske uker, med bl.a. musikk, teater, debatt, kunst, arkitektur, seksualopplysning og sosialt samvære.

1969 2.png

Disse ildene fra aksjonen viser ungdom og også unge voksne under Et sted å være. Mange kjente aktører var innom, bl.a. Arne Nordheim, og mange startet sitt engasjerte voksenliv her, bl.a. Erling Borgen og Mads Gilbert. At det ble informert om seksualitet og abort, samt delt ut kondomer, ble det mye oppstyr rundt. Aksjonen fikk i det hele tatt mye presseomtale og “alle” var innom for å se hva ungdommene på Vaterland hadde fått i stand. De lyktes også med det som var et av deres store mål – “Teenage fair” på Sjølyst ble avlyst.

1969 3.png

Likevel, det kanskje viktigste som skjedde på Et sted å være, var “Aksjon Inneligger”. Under ukene hovedaksjonen varte, tok man inn noen av byens uteliggere, og lot dem få tak over hodet, og etter at denne var over, fortsatt Aksjon Inneligger, i hele den ene skolebygningen, helt til 1971. Her fikk mange et sted å oppholde seg, en dusj, et måltid mat og en bedre tilværelse. Mange var tidligere krigsseilere, men alkoholiserte, og slet med ettervirkninger av opplevelsene fra krigen. Politikeren Kristen Nygård var blant ildsjelene i Aksjon Inneligger og det ble bevilget penger til virksomheten. Det ble også donert mat og tepper fra firmaer og butikker i strøket. De unge som frivillig jobbet med Aksjon Inneligger ble svært berørt av det de opplevde. Mange gikk videre i yrkeslivet med arbeid i sosialtjenesten. De forteller at de ikke glemte det de opplevde på Vaterland. I undertegnedes masteroppgave om Et sted å være kan man lese mer om aksjonen. Den ligger tilgjengelig på Universitetet i Oslos nettsider: https://www.duo.uio.no/handle/10852/24290?show=full

Et sted å være.jpg

Scanpix har mange bilder fra aksjonen: https://scanpix.no/spWebApp/search.action?search.searchString=vaterland%20skole&search.mainGroup=editorial

 

Johan Ellefsen 1951.png

Vaterland var på 50- og 60-tallet planlagt sanert, men man ble ikke enig om hva som skulle bygges. Dette forslaget er fra 1951, signert arkitekt Johan Ellefsen. Det var også planlagt et kjempebygg med kontorer, kino og kjøpesenter. Arkitektgruppen på Et sted å være arbeidet for at den nye bebyggelsen skulle bli lavere og mer menneskelig, og lyktes også i å stoppe det nevnte kjøpesenterprosjektet. Nå ble det kjøpesenter likevel, om enn noe senere.

ca 1970.png

Ca.1970. Her sang bydelen Vaterland på siste verset. Vi ser skolebygget fra 1913 øverst i høyre billedkant. Lilletorget 1 midt i mot, elva renner midt i bildet, og Brugata 24 med sin karakteristiske gavlvegg står ennå. Vaterlands bru til høyre, foran Brugata 19. Bebyggelsen i Karl XIIs gate og Vognmannsgata har stort sett forsvunnet og blitt til parkeringsplass.

600341143.076848.JPG

23.2.1971 rykket Byantikvaren ut til Stenersgata 11 for å fotografere Vaterland folkeskoles eldste bygning, som var rivningsklar. Kildene oppgir ulike opplysninger om når bygningene ble revet, men i følge vårt arkiv er det februar 1971 som gjelder for denne. Det står også skrevet at en av bygningene brant før riving, men vi vet dessverre ikke hvilken av dem. Et sted å være og Aksjon Inneligger holdt til i sin bygning til den ble revet, men det hersker også noe usikkerhet rundt hvilken av bygningene det var.

600341207.280699.JPG

23.2.1971. Lukket og låst.

1971.png

Flyfoto fra 1971. Gamlebygget er revet, men nybygget står, øverst i bildet. All bebyggelse rundt Vognmannsgata og Karl XIIs gate er borte, og Schweigaardsgate er utvidet. Hotell Viking, nå The Hub, til venstre.

600341737.995559

14.10.1971 var det like før også for nybygget fra 1913. Byantikvaren sørget igjen for dokumentasjon. Sukkehusgata i forgrunnen. Vi ser at parkanlegget foran bygningen har blitt parkingsplass.

600341292.042788.JPG

Dette bildet er tatt fra skolegården. Et trist syn.

600341650.209156.JPG

Det eneste nærbildet vi har funnet av det flotte inngangspartiet. Godt Byantikvaren kjente sin besøkelsestid. Vi ser at bygningen hadde adresse Stenersgata 15.

600341681.364113.JPG

Svanesang i det klare høstværet for Vaterland skole. En flott jugendbygning det virkelig var synd at vi mistet!

IMG_4194.JPG

I dag er det ikke så lett å ta bilder som er gjenkjennelige, men noen montasjer har vi forsøkt oss på.

IMG_4191.JPG

Oslo Spektrum har tatt den gamle skolens plass. Lilletorget 1 fikk platebelagte fasader på 1980-tallet.

IMG_4192.JPG

Stenersgata i dag. Murgården i enden holder stand.

IMG_4195.JPG

Og faktisk er disse bildene tatt omtrent på samme sted. Det er andre tider.

Den røde dame – portrettintervju med byantikvaren

Den røde dame med juletre                                           Byantikvaren fant et helårs juletre nede i Brenneriveien. Foto: Pia Strømstad

Tidsskriftet Kulturarven utgis av Stiftelsen Norsk Kulturarv. Stiftelsen “bidreg til verdiskaping – Kulturminner som blir brukte aktivt, skapar tilhøyrigheit og identitet ”  og er bl.a. initiativtaker til en rekke publikumsrettede aktiviteter landet rundt.

I julenummeret av Kulturarven intervjues byantikvar Janne Wilberg blant annet om byutvikling sett med byantikvarens øyne. Les mer her:

Den røde dame – portrettintervju i Kulturarven

Vaterland – Elvegata

E3 5 og kanskje 24 1942

Dagens gate på vår vandring i Vaterland er Elvegata. Den gikk fra Schweigaards bru til Lilletorget. Nærheten til Akerselva ga gaten sitt navn, men langt tilbake het den Bolverksgaten, etter bolverket som beskyttet mot flom fra elva. Bildet over, fra 1942, viser Elvegata med bebyggelse på gatens vestside. De fleste av husene lå her, kun noen få adresser lå på østsiden, ned mot elva, eller lenger nord mot Vognmannsgata og Lilletorget. Vi ser småbåtlivet langs Akerselva, som i dag så smått er på vei tilbake, gjennom Akerselva trebåtforening.

Inntil på 1800-tallet lå det sjøbuer i gatens nedre del, og Elvegata hadde kun forbindelse til Akerselva gjennom Elvegangene. De forsvant etterhvert, men Første Elvegang ble liggende som et lite smug, helt til saneringen tok til og bebyggelsen forsvant. Dette skjedde på 1960- og 70-tallet.

 

1952

Flyfoto fra 1952. Nederst i bildets venstre hjørne begynner Elvegata. Den store funkisgården øverst til høyre er Lilletorget 1. Den åpne tomten til høyre er Elvegata 22 og 24 og 26. Fabrikkbygningen i enden av plassen er Tomtegata 44. Bygningen med pipe midt i bildet er Elvegata 15. Den brede gaten midt i bildet er Vognmannsgata, vi kan skimte trikkesporene. Paralellgaten i nord er Karl XIIs gate. Øverst i bildet, midt på, kan vi skimte Vaterland skole. Bildet gir et godt inntrykk av Elvegatas varierte bebyggelse – både små trehus, små murhus, store murgårder, og fabrikker.

 

E1 1956

Vi starter nederst, ved Schweigaards bru. Hjørnegården og gården ved siden av er Elvegata 1, fotografert i 1956. Her var det både tobakksforretning (sjekk Tiedemanns-skiltet), barberer, og i 2.etasje drev Petra Olsen avholdskafé i mange tiår. Gårdene ble revet samme år som bildet ble tatt. Dette året ble også nabogården med adresse Rødfyllgata 12 demontert og lagret for oppføring på Norsk Folkemuseum. Vi ser den er gjerdet inn. Byggingen av t-banen er også i gang, til høyer i bildet. Gården med Nora-reklamen er Elvegata 3B.

Schweigaards gate går i dag omtrent der brua lå, og Galleri Oslos vestre del ligger der Elvegata 1 og 3B og Rødfyllgata 12 sto.

E1 1910.png

Elvegata 1 med Schweigaards bru 1910.

E1 R12 1956 Dagbladet NFM demontering

1956: Rødfyllgata 12 under demontering. Gården hadde fasade både mot Rødfyllgata og Elvegata.

 

1929.png

Her har fotografen, som er Edvard Munchs søster, stått litt lenger opp på Elvebredden. Vi ser Elvegata 3, det lille trehuset, Elvegata 3B, et trehus som antagelig hørte sammen med nr.5, Elvegata 5, murgården med den buede portalen, og videre nr. 9, 11, 13 og 15. Bildet er tatt i 1919. Munchs søster Inger Marie fotograferte mye langs Akerselva.

 

E3 1909.png

Elvegata 3 1909. Fritz Hollands bilder er en viktig kilde til det gamle Kristiania. Noter den fine lykten. I Elvegata 3 bodde det i 1935 flere arbeidere og det var blikkenslagerverksted i huset. I bakbygningen ble det solgt revefor.

E3B høsten 1962 2.JPG

Byanitkvaren fotograferte bakbygningen i Elvegata 3 høsten 1962. Den ble revet året etter.

E3B høsten 1962.JPG

E3B høsten 1962 3.JPG

E3B høsten 1962 4.JPG

E3 5 1962.png

I 1962 sto også murgården i Elvegata 3B fremdeles. Vi har dessverre ingen opplysninger om byggeår for noen av bygningene i Elvegata, men vi kan gjette på ca. 1890. Den antagelsen gjør vi utfra gårdens mange etasjer, de eldste murgårdene var gjerne lavere, og gårdens krysspostvinduer. T-post var vanligere for de eldste gårdene. Legg merke til den fine gatelyktene her også, og bilparken. Bak kjører en lastebil forbi i Schweigaards gate som nå har blitt opparbeidet. I Elvegata 3B lå det mange virksomheter. I 1955 finner vi: Oscar Sætersdal såpe, Wennesland & Warlie kjemisk fabrikk, Seltonfabrikken a/s farmasøytiske preparater, Den norske Pyjamasfabrikk, Christian P. Hellerud skinn og Efa Elektro. Vi ser at det lave trehuset vi så på tidligere bilder, tilhørene nr.5, er revet. I 1963 forsvant også 3B.

 

E3 1962 2.pngElvegata 3B sett fra Schweigaards gate 1962. Nr. 1 er borte. Tomten brukes som parkeringsplass.

E3 1962.png Nærbilde av inngangspartiet i Elvegata 3B 1962. Legg merke til den fine døren.

 

E5 oktober 1969 2.JPG

Denne murgården med kneisende takarker lå i Elvegata 5. Det er fascinerende å lese i Oslo adressebok, og innse at i disse gårdene, som ser ut som gårder med leiligheter i, var det mest firmaer og industri. I 1935 bodde det noen mennesker her, bl.a. en lagerarbeider og en barbersvenn, men det var også ulike virksomheter, bl.a. Bøndernes salgslag. I 1955 hadde alle privatpersoner flyttet ut. Da finner vi Petit Klisjeanstalt her, sammen med bl.a. Falster AS kortevarer og Variant AS fuglehandel.

Byantikvaren fotograferte gården like før den ble revet, i oktober 1969

 

E5 oktober 1969.JPG

Byantikvarens dokumentasjonsfoto av bakfasaden i Elvegata 5 1969. Det er tydelig at gården har stått tom en stund, og forfallet har satt inn. Branngavlene er nakne, men en gang hadde de bygninger inntil se, bakbebyggelsen i Rødfyllgata 22 og 28.

E5 Fotorama filmutleiebyrå 1956.png

I 1956 var det fremdeles liv og virksomhet i Elvegata 5. Disse bildene er tatt hos Fotorama filmutleiebyrå. Virksomheten hadde sin egen lille kinosal.

E5 Fotorama 1956.png

 

1912.png

Vi går litt tilbake i tid, til vinteren 1912. Her har fotografen trolig stått på Vaterlands bru og fotografert sørover. Vi ser Elvegata 1 (nederst), Rødfyllgata 12, Elvegata 3, 3B og 5, samt en del mindre bebyggelse på gatens østside.

 

E9 11 13 ca 1900.png

I 1900 fotograferte en av våre andre verdifulle Kristianiakilder Olaf Martin Peder Wæring Elvegata 9, 11 og 13. Vi er altså fortsatt på østsiden av gaten. Disse små husene, som nesten får oss til å tenke på gamle København, ble revet midt på 1930-tallet.

E9 11 13 1924.jpg

Den samme husrekken i 1924.

E11 1924

I 1924 ble bakfasadene til Elvegata 11 fotografert. Vi får et innblikk i tidens boforhold.

E11 i 1924.jpg

 

 

E15 1951 stort

Flyfoto fra 1951. Nå har vi beveget oss opp til krysset Vognmannsgata/Elvegata. På hjørnet lå en stor fabrikkbygning, Elvegata 15. Vi ser pipen på hjørnebygget, som også er det eldste. Funkisbygget med fasade mot Tomtegata kom til på 1930-tallet. Reklamen for Holters lys på gavlen var et blikkfang. Christian Holter AS Såpefabrikk var den viktigste som holdt il her, men det var også trykkeri og flere andre virksomheter på adressen.

 

E15 1963 revet samme år E11 13 til venstre Vognmannsgt th.png

Holter såpefabrikk i 1963, samme år som bygningene ble rivemeldt. Funkisbygget fikk altså bare stå i ca. 30 år.

E15 1961.png

Bygging av t-banen 1961. Holters lys og Glysering Grønnsåpe holder stand. Bildet er tatt i Vognmannsgata.

 

1896.png

Et riktig gammelt bilde av Holters fabrikk, fra 1896. Vi ser at de opprinnelige fabrikkfasadene var i ublendet tegl. Når bygget fikk pussfasader er uvisst. Kanskje samtidig som det ble påbygget en etasje? Var dette samtidig som funkisbygget ble oppført. Vi skulle ønske vi hadde byggesakspapirene. Bildet viser båter i opplag, og også en del eldre bebyggelse langs elva.

H.C. Olsen X.A

Eldre bebyggelse langs elva trigget oss til ta med denne tegningen fra 1882, utført av Carl Fredrik Diriks – Fyrdiriks – kjent for sine mange Kristianiategninger. Murgården bak må være nr. 5, dermed kan vi gjette byggeår for denne. Den har ikke fått arker ennå. Tegningen har tittelen “Gamle huse langs Akerselven” og sto på trykk i Skillings-magazin.

 

E22 24 Kristiania kommunale provianteringsråds fiskematkjøkken i Elvegata, ved Akerselva,.1916-20.png

Endelig, et foto av Elvegata 22 og 24. Vi måtte lete litt etter det. 22 og 24 er blant de få adressene som lå på gatens østre side, langs Akerselvas bredd. Her holdt Kommunens fiskesentral til (merk pipene!) og også Kristiania kommunale provianteringsråds fiskematkjøkken, og det var varmestue her, for menn og kvinner. Bildet er tatt mellom 1916 og 1920. I 1939 ble de rivemeldt. Tomten ble ikke bebygget på nytt.

E22 24 1937.png

Kristiania kommunale fiskematkjøkken 1937. Bak har Lilletorget 1 kommet opp, et godt referansepunkt.

 

E21 mot nr 15.JPG

Vi beveger oss videre oppover Elvegata. Her er nr.21 fotografert av Byantikvaren ukjent år. Vi ser nr.15 i bakgrunnen. Her holdt i 1955 en isenkramforretning til og i oppover i etasjene bodde bl.a. en enkefru, en mekaniker og en platearbeider. I mellombygningen var det bokbinderi.

E21 1963 revet dette året.png

Dette bildet av Elvegata 21 er tatt i 1963, samme år som huset ble revet. Nå nærmer vi oss virkelig Lilletorget, nr.1 er like der borte ved gatens slutt.

E21 1963 revet samme år.png

Elvegata 21, med bakbygninger 1963.

E23 1921.png

I 1921 fotograferte Caroline Colditz på Vaterland. Dette er Elvegata 23. Nr. 23, 25 og 27 lå der Lilletorget 1 ligger i dag, altså som en forlengelse av Elvegata, men mot torget. Gårdene ble revet i ca.1934, for å oppføre den moderne funkisgården. Caroline Colditz var fotograf, med atelier i Munkedamsveien. Der drev hun i flere tiår, fram til sin død i 1924.

 

E23 25 skarpere 1921.png

Elvegata 23 og 25. Av fasadeskiltingen kan vi lese om de ulike virksomhetene.

E25 1921.png

Bakfasaden i Elvegata 25 1921. “Indkjøb af Huder – Skinn”

E27 1921.png

Elvegata 27 1921. Takket være Caroline Colditz er disse bygningene dokumentert. Vi har ikke funnet andre fotografier av denne husrekkens fasader. For Byantikvaren er oversikt over murgårdsbebyggelsen av særlig viktighet, og takket være dette bildet vet vi at det lå en murgård på Lilletorget. Vi kan også si nøyaktig hvor, for bak skimter vi en flik av fasaden på Vaterland skole.

E31 34 21 23 sett fra Lilletorget 1935.png

Elvegata sett sørover mot Tollboden ca.1935.Til høyre står fortsatt nr.23 og 25, på venstre hånd har vi nr.32 og 34. Lenger ned, på venstre side av gaten ser vi Fiskematkjøkkenet.

 

E32 34 1899.png

Brann i Elvegata 32 og 34 1899. Heldigvis ble gårdene reddet, men det later til at de ble noe ombygget.

E34 1971 4.JPG

Her ser vi nr. 32 og 34 i 1971. Dette er Byantikvarens dokumentasjonsfoto, tatt før riving. Gårdene har nærmest smeltet sammen, med samme virksomhet i begge, men gården med “Bjarne Grorud” på skiltet er altså nr.32, gården med “motorsykler, Motorhuset” er nr. 34.

E34 1971 5.JPG

Nr.34 sett fra Lilletorget 1971. Legg merke til den spisse gavlen over inngangsdøren. Den blir et godt holdepunkt på kommende fotografier.

E34 med Brugata 22 og 24 1966 Lilletorget.png

Her kan vi kjenne oss igjen. Fotografen har stått i Brugata (1966) og i det fjerne skimter vi Grønland kirke. Murgården er Brugata 24, det lave bygget er Brugata 22, begge revet 1970-72. Nr.22 ble kalt “Brogården” og huset en populær restaurant. Bygget til høyre er Elvegata 34, med gavlen. Mellom disse husene gikk Første Elvegang, den eneste gjenværende av elvegangene. Et reklameskilt på Lilletorget 1 har sneket seg med i høyre billedkant.

 

E34 og Brugata 22 mellom disse 1966

Første Elvegang 1966. Brugata 22 (til venstre) og Elvegata 34 (til høyre).

E34 1971 2.JPG

Første Elvegang 1971. Deler av Elvegata 34 er revet, men Brugata 22 og 24 står. Vi ser rett på Lilletorget 1.

 

E34 1971

Fotografen har snudd seg mot bakfasaden på Elvegat 32 og 34, 1971. Byantikvaren tok disse tre bildene like før riving.

 

E34 1971 3.JPG

Elvegata 32 og 34 1971.

E34 kanskje 1971

Dette bildet er udatert, men det er også tatt av Byantikvaren, ved Elvegata 34 og 32. Her var det da kolonial og ikke motorrekvisita som ble solgt. Vi vet at Olaus Hansen drev kolonial i 1934 i 1935, så kanskje er bildet fra 1930-tallet. Det har vært svært mange ulike virksomheter i gårdene opp gjennom tidene, bl.a. Laks- og viltsentralen, teppeutsalg, papirindustri, radioreparasjon, leketøysforretning, gullsmed, kjøttforretning, konfeksjonsfabrikk, bånd- og lissefabrikk, avholdskafé, fruktimport og syatelier.

første elvegang 1938.png

Salgbodene i Første Elvegang, som i adressebok for Oslo 1935 blir kalt Elvegangen. Bildet er tatt i 1938. Vi ser Toralf Berg, O. Halden og Karl J. Skau, disse drev hver sin marsjandiseforretning, butikker som solgte alt mulig. Møbelbutikken ble som vi ser drevet av K. E. Johansen. Nabogården er Brugata 24. Fasadene på bildet lå mot Vognmannsgata, på baksiden, inne i smuget som vi så på tidligere bilder, lå bl.a. en avfallsforretning, et radiatorverksted og en metallforretning.

 

Lilletorget 1967.png

Brugata, Lilletorget og Elvegata 34 i 1967.

 

L1 E34 1970 nb skolen.png

Lilletorget 1 1970. Lilletorget var opprinnelig en utvidelse av den nordlige enden av Elvegata og ble til ut på 1800-tallet kalt «Vaterlands Torv». Etter en brann 1867 ble torget utvidet mot Brugata; navnet ble vedtatt 1872, da torget også ble brolagt. På torget var det en Narvesen-kiosk. Lilletorget hadde ikke det beste rykte; det var lenge et yndet møtested for «klokkebyttere» (Kilde: Oslo Byleksikon).

Vi husker den eldre husfasaden med Elvegata 23, 25 og 27, som lå der Lilletorget 1 i dag står. Det ble oppført 1934 og er tegnet av  Fin Wollebæk og Haakon Skraastad. Dagens nye fasade i «rustne» cortenplater  er fra 1983 (ark. Alf Bastiansen Arkitektkontor A/S). Oslo Gårdkalender beskrev bygget slik da det var nytt: 1.etasje inneholder butikker, ellers er det i alle etasjer lokaler for kontorer, verkstedet og industri. Bygningen er av jernbetong. Fasadene er pusset. Sentralvarmeanlegg og søppelnedkast. 2 personheiser og 2 vareheiser. I bygningen er det 3 leiligheter: 1 på 2 rom og kjøkken, 2 på 1 rom og kjøkken”.

Denne moderne gården var en stor kontrast til omkringliggende bebyggelse. Til venstre i bildet ser vi Elvegata 34, til høyre skimter en av Vaterland skole bygninger.

Fra hjørnet av Brugata 1970 71.png

Elvegata sett fra Brugata 1970. Rivingen av Brugata 24 er i gang i høyre billedkant. Vi ser at Elvegata 32 står igjen litt lenger bort. Lengst bort, midt i bildet, ser vi det som må være Jernbanegata 19. Denne gården ble stående igjen alene lenger enn alle andre i gaten, uten at vi har klart å finne ut hvorfor. Dere kan lese mer i posten/albumet om Jernbanegata. Vi vet at i 1975, da Postgirobygget var reist, sto gården der fremdeles, inneklemt mellom høyhus og jernbanespor.

 

Mot Grønlands torg ca 1950.png

Et siste bildet fra Elvegata, i alle fall har fotografen stått i Elvegata, i 1950. Dette blir således utsikt fra Elvegata. Husrekken Grønland 4, 6, 8, 10, 12 og videre bortover er godt synlige. Alle disse husene står fremdeles i dag. Murgården helt til venstre, Brugata 2, er revet. Her går i dag en motorveibro, Grønland t-bane ligger på plassen, sammen med husene i Smalgangen og Grønlands torg. Stillheten vi ser på bildet, er ikke tilstede lenger. Men heldigvis er noen av trebåtene tilbake.