Byantikvarens sentralbord er stengt i sommerukene fra og med 23.6, og åpner igjen den 9. august.

Kundetelefonen er stengt og åpner den 10. august.

Kontoret holdes stengt inntil videre pga pålegg om hjemmekontor.

Vi ønsker alle en riktig god sommer!

Gikk du glipp av høringsseminaret for Kulturmiljømeldingen, eller ønsker du å se det igjen. Her ligger lenken til streamen: https://fb.watch/6c6vg6O30v/

Program for dagen:

Velkommen ved byantikvar Janne Wilberg

Innlegg ved byråd Hanna Marcussen

Oslos kulturmiljøverdier i et nøtteskall ved byantikvar Janne Wilberg

Kulturmiljømeldingen – innretning, mål og tiltak ved avdelingsleder Vidar Trædal

Spørsmål fra publikum – både forhåndsinnsendt og fra kommentarfeltet

Avrunding ved byantikvar Janne Wilberg

Oslo får ny kulturmiljømelding

På vegne av byråd Rasmus Reinvang inviterer Byantikvaren deg eller din organisasjon til å gi innspill til byrådets forslag til Oslo kommunes nye kulturmiljømelding.

Hvorfor lager vi en kulturmiljømelding?

Den forrige bystyremeldingen på dette feltet kom i 2003. Oslo har siden da vokst med mer enn 150 00 innbyggere og byen er inne i en rivende utvikling. Det er viktigere enn noen gang å ivareta gode kulturmiljøer i Oslo samtidig som byen vokser. .

Kulturmiljøet har også en viktig rolle i i arbeidet med klimavennlig byutvikling: Ombruk og effektiv ressursbruk står helt sentralt i det grønne skiftet og arbeidet mot at Oslo skal bli en nullutslippsby i 2030

Hva er hensikten med høringen?

Oslo kommune ønsker en nyttig, treffsikker og framtidsrettet melding. Vi ønsker særlig innspill og synspunkter på visjon og de fem overordnede målene i meldingen.

Kulturminnemeldingen består av tre deler: 1) Introduksjon, 2) Strategi, og 3) Bakgrunn. Meldingen inkluderer også et kulturmiljøgrunnlag som vedlegg. Kulturmiljøgrunnlaget gir en oversikt over Oslos historiske utvikling og setter søkelys på hvilke tema, hvilke epoker og hva som er særlig viktig å ta vare på i Oslo.

Byrådets visjon er: Kulturmiljøer og kulturminner i godt samspill med den grønne byen

Meldingen har fem overordnede mål:

1. Vern av kulturmiljøverdier skal sikre Oslos egenart og videreføre attraktive bymiljøer med særpreg.

2. Kulturmiljøer og kulturminner skal gjennom vern og utvikling bidra til at byen når klima- og

bærekraftsmål.

3. Kulturmiljøer og kulturminner skal tas vare på og utvikles gjennom en kunnskapsrik og målrettet forvaltning.

4. Kulturmiljøverdier skal synliggjøres og formidles som ressurser i byutviklingen.

5. Gjennom medvirkning og samarbeid skal kulturmiljø synliggjøres og sikres.

Du kan lese høringsutkastet her:

Her ligger vedlegget til kulturmiljømeldingen:

Det viktigste med høringen er å legge opp til en god diskusjon rundt del 2, Strategi.

Vi ber om at uttalelsene er mest mulig kortfattede og presise med det viktigste først.

Høringsfrist og videre prosess

Det blir avholdt et digitalt høringsseminar15.6.2021 kl. 14-1530, hvor du får anledning til å stille korte spørsmål. Høringsseminaret vil bli annonsert på Byantikvarens Facebook-side. Vi tar gjerne i mot spørsmål i forkant av høringsseminaret.

Skriftlig tilbakemelding sendes postmottak@bya.oslo.kommune.no innen 1.9.2021.

Lurer du på noe?

Send oss gjerne en e-post: vidar.tradal@bya.oslo.kommune.no

en e-post: vidar.tradal@bya.oslo.kommune.no

• 

Byantikvaren er involvert i arbeidet med å forberede en nasjonalpark i Østmarka. Les mer på BYAs FB-side og se flere bilder her:

https://www.facebook.com/196402560396008/posts/3950751994961027/

Byantikvaren ønsker god påske med en liten påskequiz! 🐣🐥🐤Blant alle de fine påskegule detaljene fra Oslo har det gjemt seg en detalj fra en annen by. Vet du hvilken detalj som ikke hører hjemme i hovedstaden? Kanskje vet du hvor den befinner seg også ? 😊🐣😊

Oldtidsonsdag: Turtips for påsken – Pilegrimsleden i Oslo

Olav den helliges grav i Nidarosdomen i Trondheim har vært et viktig pilegrimsmål helt siden vikingtiden. En pilegrimsferd har tradisjonelt sett vært av religiøs art, men i dag er det like mange som ønsker å oppleve ulike kulturlandskap og historiske steder når de legger ut på vandring. Hva med å oppleve deler av Pilegrimsleden i og rundt Oslo i påsken? 

På Pilegrimsledens nettsider ligger det mange, fine turforslag. Et av turforslagene for Oslo er å gå fra fylkesgrensen i sør. Her følger Pilegrimsleden Oldtidsveien over Grønliåsen, og det ligger i alt 9 gravrøyser fra jernalder i tilknytning til veien. Man kan også følge Pilegrimsleden langs en annen Oldtidsvei ut av Oslo i nordøst; Gjelleråsen Oldtidsvei. Her ser man både bergkunst og gravrøyser langs leden. Et tredje turforslag er å starte turen ved ruinene i Middelalderparken og gå til Gamle Aker kirke, og få et innblikk i middelalderens Oslo. 
Les mer på Pilegrimsledens nettsider – god tur!
https://pilegrimsleden.no/?fbclid=IwAR2jcFsE9dDy7bcce50lRNX5rNvpAe4_BO0iKDx-lamzPCYT_sJY7eMWEUc

• 

Byantikvar Janne Wilberg foran Majorstuveien 8 Amandus Nielsens gamle hus og et av Byantikvarens gamle kontorlokaler.

Åpningstider

Åpningstid sentralbord: Sentralbordet er åpent alle dager fra kl. 09:00 til 11:30. NB Sentralbordet er stengt i påsken.

Det er fysisk stengt i Maridalsveien 3.

Åpningstid Kundesenteret: Kundesenteret i Maridalsveien 3 (saksbehandling over disk) er stengt inntil videre for fysisk fremmøte.

Telefontid Kundesenteret:

Telefontiden opprettholdes som vanlig tre dager i uken: tirsdag-torsdag kl 1230 til 1500 på telefon 959 90 617. Eller send en e-post til postmottak@bya.oslo.kommune.no. NB – telefontjenesten er stengt i påsken.

Byantikvaren har for tiden et betydelig etterslep av byggesaker, og du må dessverre regne med lang ventetid før du får svar på henvendelser til vårt postmottak. Årsakene til dette er både at antallet skriftlige henvendelser har økt som en følge av at vårt publikumsmottak er stengt (se nedenfor), og overgangen til et nytt arkiv/saksbehandlingssystem i november 2020. Vi forsøker å svare alle private tiltakshavere innen 12 uker, men i enkelte tilfeller kan det gå noe lenger tid. Vi jobber med tiltak for å bedre situasjonen, og håper vi kan redusere saksbehandlingstiden fram mot sommeren.

Vi gjør også oppmerksom på at på grunn av restriksjonene som følger av covid-19-situasjonen i Oslo, kan Byantikvaren for tiden ikke stille i fysiske møter og heller ikke på innendørs og utendørs befaringer. Vi beklager dette!

I dag lanserer Byantikvaren sitt «Sagene kulturmiljø», kulturminnegrunnlag for Sagene. Vi er glade og stolte over å kunne løfte fram et så verdifullt strøk av byen. Her startet den industrielle revolusjon i Norge, og innenfor vårt verneområde ligger kulturminnene tett. Her er gamle fabrikkbygninger og annen industri, en mølle, arbeiderboliger, gammel trehusbebyggelse, den eldste fra 1600-1700-tallet, murgårder, en skole, et bad, et bryggeri, representative byvillaer, funkisgårder, en tidligere bank, forsamlingslokale, og noen nyere, god tilpassede bolighus og blokker, som også er en viktig del av områdets historie. Og dessuten en stor dominerende blokk som representerer den utviklingen som var planlagt her, men hvor bevaringsinteressene vant kampen for befaring av dette flotte området som til sammen utgjør en unik helhet i norsk sammenheng.

Resultatet av vernekampene var en reguleringsplan som ble vedtatt i 1981

Men bare deler av området inngår i den ne planen. Og vi ser at utbyggingsinteresse stadig ønsker seg en tyngre utvikling med større bygningsvolumer inne i kulturmiljøet eller i områdene rundt. Kulturminnevernet har utviklet seg mye siden den gangen. Den kulturhistoriske betydningen har fått større betydning når vi vurderer verneverdier og arkitektur fra nyere tid har interesse på linje med tidligere tiders bygningsarv.

Det samlede miljøet har høy nasjonal verneverdi og er derfor etter Byantikvarens mening fredningsverdig. Med Kulturmiljø Sagene ønsker Byantikvaren at Sagene skal få status som et fredningsverdig kulturmiljø og slik få sin fortjente plass blant Riksantikvarens utvalgte kulturmiljøer i Norge. Kartleggingen skal også bidra til større forutsigbarhet i forvaltningen slik at alle eiere, utviklere og beslutningstagere vet at dette er et område som skal forvaltes på kulturminnenes premisser.

Vi ønsker samtidig at både byens befolkning og tilreisende i enda større grad skal få øynene opp for de mange kvalitetene området har; den morsomme og mangfoldige historien som Sagene representerer. Gjennom dette dokumentet håper vi at flere vil ta turen langs Akerselva til «industrialismens vugge» i Norge.

Kulturminnegrunnlaget består av en historisk del, som forteller Sagenes historie innenfor vårt verneområde i tekst og bilder, helt fram til i dag. I vedlegget er hvert enkelt hus beskrevet, med bilder. Et kart viser avgrensningen av området og bygningene som er ført på Gul lis

Byantikvaren vil gjerne takke alle som har bidratt til kulturminnegrunnlaget. Hos Byantikvaren, Gry Eliesen, Morten Stige, Olaf Steen, Janne Wilberg, Tove Solbakken og praktikant Iga. En ekstra takk til Gro Røde ved Arbeidermuseet/Oslo Museum, som har vært til uvurderlig hjelp, både med historisk info og med korreksjoner.

Vi håper mange får glede av kulturminnegrunnlaget, kanskje lærer noe nytt og får lyst til å gå ut på Sagene og oppleve strøket, som en gang var et levende arbeidermiljø, og i dag har fått nytt liv gjennom ny virksomhet og gode boliger, både i gamle og nye hus.

Her kan du laste ned kulturminnegrunnlagt (pdf).

God fornøyelse!

Byantikvarens sentralbord holder stengt fra 3.desember t.o.m. 8.desember.

Sagveien 8 er en helt spesiell bygning med svært høy verdi. Den ble oppført som i 1848 for arbeidere ved Vøyens Bomuldsspinderi, bedre kjent som Graahs spinderi, i Sagveien 21. En arbeiderbolig var viktig på flere måter. Først og fremst styrket det grunnlaget for arbeidsstokkens lojalitet mot bedriften og bedriftseieren. Videre styrket det arbeids-plassens konkurransedyktighet overfor andre industribedrifter, i og med at bolig kunne være vanskelig å skaffe for arbeidere som kom utenbys fra. Arbeidernes levekår og boligstandard var dessuten gjenstand for offentlig debatt, og arbeiderklassens velferd ble av flere betraktet å være et samfunnsansvar. Vi må regne med at industriherrer som Graah hadde interesse av å fremstå som ansvarsbevisste samfunnsborgere, og at dette hensynet også kan ha vært en medvirkende grunn til å bygge en arbeiderbolig. I tillegg kunne arbeiderboligen være en måte å holde sosial kontroll med arbeiderne på. En annen kjent fabrikkeier Halvor Schou bygget også en arbeiderbolig, i tilknytning til Hjula veveri i Sagveien 23.

Brenna hadde små leiligheter, med ett rom og kjøkken. Ved folketellingen i 1875 bodde det 63 mennesker i bygningen, som med sine tre etasjer ruvet i landskapet. Den var rett og slett sin tids og strøks skyskraper. Konstruksjonen er laftet tømmer, kledd med panel. Svalgangene på bakfasaden er karakteristiske.

Da vernekampen på Sagene tok til på 1970-tallet, var Sagveien 8 sliten, som mange andre hus i strøket. Utover 80-tallet ble det ikke bedre, bildet øverst er tatt i 1988. I 1987 skrev Byantikvaren: «Eiendommen står tom fra 01.08.1987. Tilstanden er mindre bra, spesielt er tak og vinduer i dårlig forfatning. Elektrisk anlegg er krevet omlagt av Oslo Lysverker». Heldigvis ble Brenna samme år solgt fra Oslo kommune til Sagene bevaringsselskap samme år. Dermed begynte en istandsetting av bygningen, i samarbeid med Byantikvaren Flere leiligheter ble slått sammen, slik at det nå er 12 små hybler i bygget, selvsagt med bad og WC. En av leilighetene er innredet til museumsleilighet for Arbeidermuseet/Oslo Museum.

Bildene her er fra 1988 og 1989 og viser Brenna under rehabilitering. Det siste bildet av gården ferdig istandsatt er tatt våren 1989. I dag er Brenna en av byens aller viktigste bygninger, som tidligere arbeiderbolig oppført i kjernen av arbeiderstrøket på Sagene, der Norges industrielle revolusjon startet.

Dette stemningsfulle vinterbildet fra av Hjula Veveri tatt fra Beierbrua passer godt nå som vi nærmer oss kaldere tider. Det er ikke så alderstigent som bildene vi vanligvis legger ut, men det er tatt i 2002, så det er faktisk nesten tyve år gammelt. Hva har skjedd siden den gang? Kanskje ikke de store, gjennomgripende endringene, men dette bildet illustrerer de tidløse verdiene i Sagene kulturmiljø på en god måte.

I 2002 var Sagene et revitalisert område. Bydelen var attraktiv og gamle trehus som sto til nedfalls var blitt rehabilitert og forvandlet til gode boliger. Hjula Veveri, som med sin karakteristiske gavlfasade og fabrikkjentene foran kan betegnes som et nøkkelmotiv på Sagene, hadde også fått ny bruk. Veveriet kom i drift i 1855 og var en av byens største arbeidsplasser, og blant de viktigste langs Akerselva. I 1957 ble Hjula nedlagt, og på 60- og 70-tallet ble gamle Sagene sett på som litt slitent. Divere virksomheter, som et billakkeringsfirma, holdt til i de gamle veverisalene, og det hele ga et noe forsoffent inntrykk.

Med planen for vern og opprustning av gammel bebyggelse på Sagene fikk også Hjula nytt liv. Det var på et tidspunkt foreslått å rive bygningene, men det ble heldigvis ikke noe av. En brann i 1971 ødela dessverre mye av hovedbygningen, men gavlene sto og innmaten ble bygget opp igjen. I dag holder et mylder av ulike aktører til i de gamle industribyggene. Mange kreative bransjer er representert, i tillegg til andre. Bildet fra 2002 viser det nye Sagene, skapt av det gamle Sagene, som fortsatt er attraktivt i dag. Og i dag vil ingen drømme om å foreslå riving.