Ugreit i Kvadraturen – Feil å beskylde Byantikvaren for ikke å være endringsvillig

skippergata-3-dark-og-wiki

Empiregården fra 1836 huset inntil nylig byens eldste skjenkested i kontinuerlig drift. Er det slik vi ønsker at gamle Grei Kafe skal bygges på? Til venstre utbyggingsforslag for Skippergata 3, som er regulert til bevaring. Illustrasjonen er en volumstudie v. DARK Arkitekter. Påbyggingens konsekvenser er illustrert litt lenger ned i teksten.

Fredag 16.desember trykket Aftenposten Byantikvarens debattinnlegg om utvikling og utbygging i Kvadraturen og Byantikvarens rolle i disse. Vi har bl.a. av Sverre Landmark i Arkitektnytt og Peter Butenschøn i Aftenposten blitt beskyldt for å være bremseklosser for utviklingen og ikke tillate nok endringer. Dette stemmer ikke, noe det ble redegjort  for i debattinnlegget. Samtidig er det viktig å sette søkelys på hva som faktisk skjer i Kvadraturen, både av pågående store endringsprosjekter – prosjekter som er gjennomført eller som er i prosess. Det er i mange tilfeller en grunn til at Byantikvaren roper varsku for den eldre bebyggelsen i Kvadraturen – vårt Gamla Stan. Kvadraturen er ansett å ha nasjonal vernerverdi og Byantikvaren kjemper for å beholde dens historiske kvaliteter.

Byantikvaren har mer på hjertet enn det som fremkom av debattinnlegget – les en utvidet versjon her:

Kvadraturen på spill

Antikvarenes rolle er å gi faglige råd om hva som er god kulturminnebevaring. Det gjorde vi da Gerhardsen og Bratteli foreslo å rive Stortinget og da Oslo bystyre ville rive bebyggelsen langs Karl Johan. Og det har vi gjort når regjeringen igjen vil rive Y-blokka som er et hovedverk i norsk arkitekturhistorie. Ikke sjeldent har vi fungert som en av flere motstemmer, mot sterke utbyggingskrefter med kort tidshorisont. Takket være motstemmene kan vi i dag glede oss over Grünerløkka, Rodeløkka, Vålerenga, Kampen og Karl Johans gate som alle har vært en hårsbredd fra å bli utradert. Kulturminner er ikke-fornybare ressurser. Dermed er det god grunn til å tenke seg litt ekstra om når viktige kulturminneverdier er i spill.

img_0331

Skippergata 22-26, historisk bebyggelse fra slutten av 1800-tallet, typisk for Oslo og Kvadraturen. Her planlegges et prosjekt som innebærer riving av en bygård og deler av den øvrige bebyggelsen, kraftig påbygg samt store takinngrep.

Kvadraturen er et av byens historisk viktigste sentrumsområder og et prioritert bevaringsområde i kommuneplanen fra 2015. Det er fordi dette er Oslos egentlige gamleby og hjertet i den byen som vokste frem etter 1624. Det er bred enighet om at denne bydelen har potensial for mer byliv og høyere aktivitet. Spørsmålet er hva som skal til for å oppnå dette. Trengs det ytterligere bygningsfortetting i et av de områdene som allerede er et av byens tettest bebygde, eller er det bruken som må endres slik at mennesketettheten blir større?

I dag fremmes forslag om sterk bygningsfortetting på løpende bånd. Dette er feil medisin og vil på sikt svekke Kvadraturens unike kvaliteter. Det betyr ikke at bygningene i Kvadraturen ikke kan røres. Når Byantikvaren beskyldes for å ikke være endringsvillig i Kvadraturen er det faktisk feil. Etaten er involvert i en lang rekke utviklingsprosjekter som innebærer betydelige endringer og tilrettelegging for ny bruk.

Bare fra Egertorget til Dronningens gate på Karl Johan – totalt 11 bygårdskvartaler – er det gjennomført eller planlagt store ombygninger i 7 av dem og mange mindre byggetiltak. Dette er prosjekter som også Byantikvaren stiller seg bak. Her har man respektert strøkskarakteren, eksisterende volumer og fasadeuttrykk ved at de største endringene hovedsakelig har skjedd innvendig. Den innvendige hovedstrukturen i gårdene er beholdt med visse tillempninger; gårder er knyttet sammen med nye forbindelseslinjer og gårdsrom er overdekket. Samtidig har man hentet frem historiske kvaliteter som har vært skjult gjennom tidligere ombygninger. Dermed har man sluppet ren fasadebevaring og reduksjon av bygningene til historiske «skall». Dette er bærekraftig over tid ettersom bygningsmassen kan deles opp igjen i mindre enheter ved senere bruksendringer.

skippergata-28

Skippergata 28, forslag til påbygg.  Ill. Enerhaugen arkitektkontor. Skallbevaring med store inngrep i fasaden og dverging av den tradisjonelle murgården. Her vises også inngrepene  som er planlagt i nabogårdene nr 22-26. Til sammen innebærer dette et stort inngrep i kvartalet.

Flere store kvartaler i Kvadraturen står nå overfor ny bruk og ombygninger som Myntgata 2 ved Kontraskjæret og Telegrafbygningen i Kongensgate 21. Dette er anlegg som representerer Kvadraturens nasjonale verdier. De er ressurser for ny aktivitet i området, og det er en forutsetning at begge anleggene får en bruk som er åpen mot allmenheten. Også disse anleggene er det mulig å endre til ny bruk uten å gå ut over bygningenes tålegrense. I Myntgatekvartalet aksepteres det også nybygg, men på de historiske anleggenes premisser.

Samtidig ser vi at utbyggerne har kastet seg over Skippergata som er en relativt homogen murgårdsgate. Nærheten til Bjørvika gjør at det er mye å tjene dersom man får bygge nytt i stedet for å foredle kvalitetene i det gamle. Her gjelder det for Oslos beslutningstakere å ha is i magen. Bjørvika er motoren som vil gjøre disse gatene attraktive for nytt byliv uansett. At området blir bilfritt vil gi en ytterligere kvalitet. Om den historiske arkitekturen og skalaen ødelegges i det alle forhold egentlig ligger til rette for en positiv utvikling, gjør vi en utilgivelig feil. Kvadraturen er kontrasten som løfter Bjørvika. Den må få beholde sitt unike særpreg.

I Skippergata finnes det i øyeblikket tre prosjekter som alle overstiger områdets tålegrense og er i konflikt med bestemmelsene fra Oslo bystyres nylig vedtatte kommuneplan og Riksantikvarens avgrensning av nasjonale kulturminneinteresser i Oslo.

skippergata-3-pabygg

Forslag til påbygg på tradisjonell murgård i Skippergata 3, sett fra bakgården. Fasadesituasjonen er illustrert lenger foran i teksten. Ill. DARK Arkitekter.

Hvert av disse prosjektene faller innunder de fleste av disse underpunktene:

  • Rivning av verneverdig bebyggelse
  • Skallbevaring
  • Kraftig endring av fasader
  • Kraftig endringer av tak
  • Store påbygg
  • Nye volumer som sprenger proporsjonene både i gatebildet og i bydelen.

Kvadraturen må videreføres på sine premisser, som et tett byområde i moderat skala med varierte funksjoner innrettet mot handel, service og bolig. Potensialet for sterk transformasjon finnes imidlertid flere steder i byen, ikke minst i industriområderne i ytre by. Her i Oslo peker et område som Hovinbyen seg ut som forsøksområde for eksperimentell transformasjon av eksisterende bebyggelse. Eksempelvis utgjør etterkrigstidens industribygninger store bygningsressurser hvor lite har høy bevaringsverdi. Når det ikke foreligger et vernevedtak er imidlertid aktørenes refleks å rive alt til grunnen i stedet for gjenbruk.

Oslos historiske sentrum er lite og vi har ikke store mengder historiske bygninger å ta av. Respekt for den historiske arkitekturen burde være helt selvsagt når områdets bruk skifter mot flere leiligheter og mer aktivitet i første etasje, en bruk de gamle bygningene i hovedsak er bygget for. Erstatt gjerne ikke-verneverdige bygninger med nyskapende arkitektur, men med volumer som viderefører bygningene de erstatter. Det er oppskriften på en opplevelsesbydel som vil være en ressurs for hele regionen når Oslo vokser mot millionby.

Her finner du Byantikvarens to tidligere ytringer i saken:

Arkitektnytt – Å skyte spurv med kanon

Aftenposten – Ugreit i Kvadraturen

 

 

Ny byråd til Byutviklingssektoren

Hanna Marcussen 1

Byantikvaren ønsker ny byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen velkommen til Byutviklingssektoren!

Hun representerer Miljøpartiet De Grønne og er utdannet arkeolog.

Foto: hannamarcussen.no

 

Østlandssendingen siterer byråden  i dag:

Hanna E. Marcussen, sier hennes hovedprioritet som byråd for byutvikling er å gjøre Oslo til Europas miljøhovedstad.
Den største utfordringen vil bli å legge til rette for den store veksten Oslo opplever.

– Vi trenger rundt 120 000 nye boliger innen 2030, og det må vi få til på en måte som både er miljøvennlig og som skaper menneskevennlige byrom, sier Marcussen.

– Da handler det om å prioritere fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk fremfor privatbilisme for eksempel.

Byrådserklæringen varmer Byantikvarens hjerte

image

Godt nytt for Byantikvaren i dag! Og mange gode og spennende perspektiver på byutvikling! Les et utdrag av erklæringen her:

Arkitektur, fortetting og byrom
Byrådet vil føre en kommunal arkitekturpolitikk som gir rom for utprøvende og utfordrende prosjekter innen arkitektur og byrom, og som har tydelige mål for klima, estetikk og livskvalitet. Byrådet vil åpne for bruk av offentlig rom til kunst- og kulturprosjekter i både organiserte og uorganiserte former, og aktivt bruke midlertidighet som et verktøy i byutviklingen. Høyhusstrategien til Oslo ligger fast. Høyhus på over 12 etasjer kan tillates på utvalgte knutepunkter eller i områder der det er behov for en markering, forutsatt en høy arkitektonisk kvalitet i seg selv og i forhold til sine omgivelser.
Byrådet vil sikre menneskevennlig byrom og inkluderende arkitektur, slik at byen er tilgjengelig for alle, uansett inntekt. Ved utvikling og oppgradering av parker og grøntområder skal folkehelse tillegges stor vekt slik at områdene innbyr til fysisk aktivitet for alle aldersgrupper.
Byrådet vil:

  • Etablere en kommunal arkitekturpolitikk
  • Stimulere til ny bærekraftig arkitektur som eksperimenterer med boformer, høyder, ny teknologi, tradisjonelle byggetradisjoner og materialer
  • Utarbeide en ambisiøs strategi for grønne tak inspirert av København
  • Aktivt bruke midlertidighet og kunst for å igangsette utvikling
  • Styrke byantikvaren for å sikre at Oslos historiske kvaliteter tas med inn i fremtiden
  •  Gjøreboliger, bygninger, anlegg og uteanlegg mer tilgjengelige gjennom universell utforming
  • Gå gjennom reklameplanen for Oslo,med et mål om å redusere eksponeringen for utendørsreklame og merke retusjert reklame

Statsbyggs plan for Regjeringskvartalet – hva mener Byantikvaren 2 ?

Klassekampen omtalte i går Statsbyggs nye plan. Byantikvaren ble feilsitert slik at det fremsto som om vi mente forslaget var en genrell trussel mot de historiske eiendommene rundt. Det er det ikke. Klassekampen beklager dette i dagens avis. Artikkelen ellers er vettug og verdt å lese. Nederst finner dere et bilde som viser hvordan bygningsmiljøet i Møllergaten berøres av forslaget fra Statsbygg.

Regjeringskvartalet presisering

Reg kvartalet fra Møllergata

Regjeringskvartalet Klassekampen

Statsbyggs plan for Regjeringskvartalet – hva mener Byantikvaren?

Reg kvartalet fra Møllergata

Nytt Regjeringskvartal - Alterantiv fra StatsbyggFoto: Statsbygg

Statsbygg har tatt flere av innspillene som er kommet etter fremleggelsen av parallelloppdraget til følge, bl.a. foreslås Akersgaten som hovedinngang til regjeringskontorene. Det er også positivt at man har lagt seg på moderate høyder i forhold til det som var foreslått av flere arkitektkontorer i forbindelse med parallelloppdraget. Det er allikevel ikke små høyder vi snakker om. Men fortsatt står anbefalingen  om å samlokalisere departementene og det gjør at anlegget fortsatt er altfor stort til å gi god byutvikling. Og så foreslås Y-blokka revet, noe som Byantikvaren ikke anbefaler. Hør hva byantikvar Janne Wilberg uttalte til Østlandssendingen og hva byråd Bård Folke Fredriksen mener om plangrepet som ikke følger Oslo Kommunes tilrådning om trafikkale forhold og byliv.

https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestlandssendingen#t=39s