Sagene kulturmiljø


Byantikvaren er tilbake etter sommerferien. Hver fredag framover vil vi vise bilder fra Byantikvarens fotoarkiv fra Sagene kulturmiljø – industri, næring og bolig knyttet til arbeidermiljøet langs Akerselva ved Sagveien og Maridalsveien. Byantikvaren arbeider med et kulturminnegrunnlag for området som snart er klart, og vi syns det vil være gøy å vise noen av Byantikvarens egne foto, fra tiden rundt da reguleringsplanen ble vedtatt. Mange av disse er ikke publisert tidligere.


Litt bakgrunnshistorie: Utover på 1960-tallet så stadig flere kvalitetene i det gamle arbeidermiljøet på Sagene. Dette var jo den industrielle revolusjon vugge i Norge, med store bedrifter som Hjula veveri og Graahs spinneri. Andre ønsket imidlertid å rive det hele og bygge nytt, så engasjementet rundt bevaring var viktig. I 1978 kom Oslo Byes Vel og Fortidsminneforeningen i Oslo med en samlet utredning av bygningsmiljøet på Sagene. Alle eldre bygninger var blitt fotografert, registrert og beskrevet. Ut fra dette materialet ble det i 1978 laget en bevaringsplan. Planen ble forelagt bystyret i 1980 og vedtatt med stort flertall i februar 1981. 60 eiendommer med 80 bygninger ble regulert til spesialområde bevaring. Målet med reguleringsplanen var å bevare gamle Sagene, men også gjøre Sagene attraktivt som boligområde i fremtiden. Derfor la planen opp til at det skulle være mulig å bygge nytt i harmoni med det gamle. Man ønsket også at tomter som lå brakk eller bare inneholdt gamle skur o.l., skulle ryddes og bebygges. I desember 1979 fullførte arkitektene Rolf Terjesen og Jan Sigurd Østberg et forslag til bebyggelsesplan som illustrerte hvordan 60-80 moderne småhus kunne innpasses i bevaringsområdet. I dag, 40 år senere, ser vi hvor vellykket denne tilpasningen var og mange av nybyggene har også arkitektoniske kvaliteter. Den nye bebyggelsen føres i disse dager på Gul liste. Dette skal vi komme tilbake til i senere poster.


På bildet her ser vi Sagveien 10, det lave murhuset midt i bildet. Dette var en av bygningene som ble regulert til bevaring i 1981. Antagelig stammer huskjernen fra 1848-49, mens teglkledningen er nyere, fra siste halvdel av 1800-tallet. Trangboddheten på gamle Sagene var stor, i 1869 bodde det 17 mennesker her, i 1900 11. Mange var arbeidere ved Hjula eller Graah. I 1910 vet vi at det også har bodd en vognmann og en smedarbeider i huset, og denne kombinasjonen av håndverkere og fabrikkarbeidere var typisk for området.


På bildet ser vi til venstre også en liten flik av arbeiderboligen «Brenna»s gule fasade. Denne skal vi komme tilbake til i en senere post. Bildet er tatt i mai 1983, altså ikke lenge etter at reguleringsplanen ble vedtatt.