I stenalderen lagde man redskaper av flint. Det vet de fleste. Men flinten er bare et blant et vell av andre råstoff som ble brukt. Organisk materiale har gått tapt gjennom tidene her på Østlandet, men stenene ligger igjen, og det er de vi finner under registreringer og utgravninger av stenalderboplasser.

I Vestveien 48 ble det i 2010 funnet en stenalderboplass. Denne ligger ca. 55 moh. og kan derfor dateres til Nøstvetperioden i eldre stenalder, ca. 6000 f.Kr. Den gangen lå boplassen på et nes som stakk ut i havet. Nøstvetperioden er bl.a. kjent for sine mange nøstvetøkser. På kystbundne boplasser fra denne perioden er det veldig mange økser. De her blitt tolket som brukt til å lage stokkebåter, men det kan hende de ble brukt til mange formål. Nøstvetøksene er laget av andre bergarter enn flint. De er ofte laget av hornfels. I Vestveien 48 ble det bl.a. funnet et emne til en nøstvetøks.

I år hadde vi en registrering i Vestveien 13 B. Her ble det i tillegg til flint funnet avslag av bl.a. hornfels. Til forskjell fra flint forvitres hornfels gjennom de tusenvis av årene den ligger i jorden fra den ble knakket og dannet om til redskaper i eldre stenalder til vi finner den i dag. Det kan ofte være vanskelig å se at det dreier seg om slått og tildannet materiale og ikke bare er naturlig sten, selv for en arkeolog. I Vestveien 13 B ble det funnet karakteristiske «vingeformede» avslag som viser at det har foregått økseproduksjon på boplassen selv om det ikke ble funnet noen økser i prøvestikkene denne gangen.

Den klassiske Nøstvetboplassen i Ås ble oppdaget på slutten av 1800-tallet. Stenøkser ble tidligere gjerne klassifisert som «tarvelige». Denne klassifiseringen er lett å forstå når man ser de mange tarvelige øksene og avslagene fra nøstvetboplassene.