I et dobbelt krigsjubileumsår vil Byantikvaren hente frem sporene fra 2. Verdenskrig. Her skal vi presentere både velkjente anlegg, men også mindre kjente spor og også et par godt bevarte hemmeligheter. Merk at det følger med et billedalbum i egen lenke til alle postene både her og på FB. Det finner du nederst i innlegget.
Enmannsbunkeren i President Harbitzgate 4. Foto: Janne Wilberg/BYA
Festningsverket på Frogner
Kanskje har du sett den før – enkeltmannsbunkeren mellom Gyldenløves gate og President Harbitzgate? Dette er et av få festningsverk som er igjen etter den tyske okkupasjonen av Oslo under 2. Verdenskrig. Derfor er den bærer av fortellingen om det sterke tyske militære nærværet under okkupasjonstiden. Større deler av byen var befestet og helt eller delvis overtatt av tyskerne som både rekvirerte et mange bygninger og boliger og bygget hele 1400 bygg i Oslo alene under krigen. Ekeberg og Ljan, Sjursøya, Korsvolltoppen, Furulund og også området rundt Sollie plass/Ruseløkka hadde viktige funksjoner for tyskerne. Du hadde knapt kjent deg igjen i flere av disse områdene som i tillegg til tyskerbrakker var preget av kanonbatterier, mitraljøsestillinger, bunkere og nærforsvarsstillinger som løpegraver og piggtrådsperringer. Andre kjente anleggstyper var radar- og radiostasjoner, vakthus og observasjonsposter, og flere steder minefelt. Veldig lite av dette er bevart og noen få enkeltmannsstillinger er nesten det eneste som er tilbake. I indre by var befestningene mindre omfattende, men dette området på Frogner hadde klart preg av militærleir.
Enkeltmannsbunkeren på Frogner var ikke tilfeldig plassert. Den lå i et sentrumsnært område med sterk tysk tilstedeværelse. Her lå tre skoler som var rekvirert av tyskerne, det som i dag er Hartvig Nissens. Anlegget besto den gang av Frogner skole på hjørnet av Gyldenløves gate og Niels Juels gate, Hartvig Nissens skole på den andre siden av President Harbitz gate langs Niels Juels gate og Oslo kommunale handelsskole som lå på nabotomten i President Harbitz gate. Tyskerne hadde også rekvirert Niels Juelsgate 64, nabobygget til Nissen skole, som var en seksetasjes leiegård med småleiligheter og dessuten President Harbitz gate18, en stor villa grosserervilla som ble brukt av Gestapo til forhør og tortur. Dessuten brukte tyskerne også Uranienborg skole under store deler av krigen. Det finnes ingen samlet oversikt hverken over hvor mange eiendommer og leiligheter som ble rekvirert av tyskerne, men mye taler for at flere leiligheter og boliger i dette attraktive området var på tyske hender.
Vi har heller ikke kunnskaper om hvilke militære avdelinger som til enhver tid holdt til i ulike bygningene, bare stykkevis og delt, men vi vet at det var utskiftning av avdelinger med jevne mellomrom. Mer om hver enkelt skole under de enkelte bilder.
Fra 1943 er alle de tre skolene rekvirert og «rosinen i pølsa» i dette som nå var blitt et tyskdominert område og et militært etablissement var grosserervillaen Villa Klevstuen i President Harbitz gate 4. Den ekslusive villaen ble tatt i bruk av den tyske Kriegsmarine som Marine Offiziersheim, men også et såkalt Casino som var betegnelsen på et velferdsbygg for offiserer. Underoffiserer og menige soldater var innkvartert under enklere forhold. Det er naturlig å tro at skolene også har vært brukt til forlegninger for avdelinger av marinen og ikke bare for offiserer. Når vi ikke har opplysninger om dette, kan det skyldes at Kriegsmarinen over hele Europa ødela det meste av sine arkiver ved krigens slutt. Marinen er den forsvarsgrenene vi vet desidert minst om i Oslo.
Vi vet fra øyenvitner at området var sikret med piggtrådsperringer, tyske vaktmannskaper og mitraljøsestillinger, men det mest interessante her er vår enmannsbunker anlagt i bakkeskråningen mellom Offizierscasinoet og Gyldenløves gate og som helt klart er oppført for å kunne forsvare adkomsten nedenfra til anlegget. Dette ser vi av at skyteskårene bare vender mot Gyldenløves gate. Mer om enkeltmannsbunkeren finner du under nærbildet.
Men puslespillet om krigen i Oslo blir aldri ferdig. Det finnes gode kart fra krigen som viser det store antallet sivile dekningsrom og tilfluktsrom både i Oslo og Aker, men de militære har vi først nylig fått kunnskap om gjennom papirer funnet i en safe i Sivilforsvarets leir på Grorud. Disse papirene er ennå ikke frigitt for publikum, men vi kan dokumentere at det fantes et stort militært system av luftforsvarsanlegg i byen og en av de mange dekningsrommene lå altså her. I skolegården mellom bunkeren og skolebygget var det anlagt et større dekningsrom som kunne brukes ved flyangrep. Dessverre finnes det ingen spor i dag. Dekningsrommet har nok vært beregnet på den menige soldat som holdt til på skolen. Antakelig har det vært en godt utrustet kjeller i Villa Klevstuen som offiserene kunne bruke som tilfluktsrom. Kilde: Øyvind Reisegg, Oslo under krigen og Janne Wilberg
Her finner du flere bilder av festningsverket og av andre omtalte anleggene med utfyllende tekster:
byantikvaren.no 