I følge Oslo Byleksikon er Stenersgata den eneste gjenværende gaten fra det gamle Vaterland. Stenersgata ble oppkalt 1871 etter kjøpmann Even Stenersen, og går fra Nygata til Lilletorget. En god del av den gamle bebyggelsen er revet, men noen gårder står fremdeles. På østsiden av gaten er alt gammelt borte, her ligger i dag Oslo City og Oslo Spektrum.

Bildet er tatt i 1950. På høyre side ser vi Stenersgata 1, 5, 7 og 9. På venstre hånd Nygata 6 deretter Stenersgata 4 og 8, gavlen på nr.10, samt det lave sidebygget. På hjørnet ligger murgården i nr.16. Rekken videre bortover er 18, 20, 22 og 24.

 

Stenersgata 1 1955. Bilen er i ferd med å svinge inn Nygata. Det lille bygget til høyre er Nygata 12, og hjørnegården med Dunlop-reklame er Karl XIIs gate 4. Her ligger Oslo City i dag. Hovedinngangen ligger omtrent der porten på Nygata-fasaden sitter, dog noe tilbaketrukket.

I billedteksten på Digitalt Museum står følgende:  «Thor Wiborg i arbeid med figurer til vindusutstillinger for Arbeiderbladet, i sitt atelier med takvindu, Stenersgata 1, Oslo, ant. 1939.» Foto: Axel Quinsgaard Wiborg/Norsk Folkemuseum

Stenersgata 1 med omkringliggende bebyggelse, januar 1986. Rivemelding for bygget ble levert 13.1.1986, og i den forbindelse dro Byantikvaren ut for å fotografere. I dag ligger Oslo City der Stenersgata 1 lå, vegg i vegg med Traktorhuset, Nygata 12 (til høyre) som fremdeles står. Bygget med de buede vinduene til venstre for Stenersgata 1, er Nygata 6. Om nybygget som står på tomten i dag, skriver Oslo Byleksikon: «Forretningsgård oppført 2000 (ark. Link AS) i 15 etasjer. Butikker i nederste etasjer, for øvrig kontorer, bl.a. for Aller-gruppen. Bygningen erstattet flere eldre forretningsbygg i beskjeden målestokk, og byggingen utløste en debatt om byggehøyder i Vaterland. Bygningen skal være blant Norges ti høyeste hus.»

Stenersgata 1 og Nygata 12, før riving av nr.1 1986. Trafikken i Schweigaards gate er høy. I tåkedisen i bakgrunnen skimter vi høyblokkene på Enerhaugen.

Stenersgata 1 før riving 1986. Funkisgården Lilletorget 1 i bakgrunnen. Vi ser at hele den øvrige husrekken på Stenersgatas østside er revet.

 

Nærbilde av Stenersgata 1 før riving 1986. Nygata 12 til høyre. Forskjellige virksomheter holdt til i bygningen gjennom tidene. I 1935 var det en engros jernforretning her, i tillegg til en maskinforretning og manufaktur engros. Mange virksomheter hadde kontorer i bygningen, som OBOS, Leieboerforeningen, Hus og Hjem, Landbuksmaskinforeningen og Kortevare-Grossistenes Landsforbund. Det var noen leiligheter i gården, bl.a. annet bodde en kjører og en lagerarbeider her. I 1955 hadde de fleste virksomhetene flyttet ut, men firmaene holdt stand. Noen beboere hadde gården også fremdeles, bl.a. huset de vaktmesteren, en enkefrue og en kontormedarbeider.

Stenersgata 1 før riving 1986, fasade mot Nygata. Nygata 6 på hjørnet  – Oslo Bygg.

Stenersgata 1 før riving 1986, fasade mot Stenersgata. Hotell Viking/Royal Christiania/The Hub i bakgrunnen. Stenersgata 5 er revet, vi ser silhuetten av bygningen på branngavlen. Tomten har blitt parkeringsplass.

Nærbilde av porten i Stenersgata 1, 1986, før riving.

Gårdsrommet i Stenersgata 1 før riving januar 1986.

Gårdsrommet i Stenersgata 1 før riving januar 1986.

Innvendig foto fra Stenersgata 1 før riving januar 1986.

11.12.1970 fotograferte Byantikvaren noen interiører i Stenersgata 1, før demontering. Billedteksten opplyser om at interiørene ble lagret på Oslo Bymuseum, men vi vet ikke hva som siden har skjedd med dem.

11.12.1970 fotograferte Byantikvaren noen interiører i Stenersgata 1, før demontering. Billedteksten opplyser om at interiørene ble lagret på Oslo Bymuseum, men vi vet ikke hva som siden har skjedd med dem.

Stenersgata 1, 21.1.1986. «Kafé Vera» er teksten som følger bildet. Noen som husker Vera? Stenersgata 1 ble revet så sent, at mange nok husker at bygningen var en del av bybildet.

Fra Stenersgata 2, 20.2.1989, fotografert av Byantikvaren. Det ser ut til på kart at nr.2 kun var bakbygninger, som lå inne i kvartalet Stenersgata, Nygata, Storgata.

Stenersgata 4, februar 1971. Bildet er tatt fra tomten der Stenersgata 5 engang sto. Funkisbygget ble byggemeldt i 1939, og er tegnet av arkitekt Trygve Gierløff. Gården var eid av Gresvig, og i 1955 holdt Gresvigs sportsforretning til i 3, 4, 5 og 6.etasje. I 6.etasje lå  også bedriftens sykkelfabrikk. Forøvrig var det Maskinforretning i gården. I 1.etasje holdt dessuten «Kløverbladet AS» og «Plantehormon AS» til. Gresvig, senere G-sport, holdt til i gården inntil nylig, da de flyttet forretningen til Storgata.

Stenersgata i farger, 1976. Nr.8, nr.4 og Nygata 6 på hjørnet.

Stenersgata 5, nærmeste nabo til nr.1 som vi skimter en flik av til høyre, før riving. Bildet er tatt 11.6.1970. Som vanlig med gårdene i Vaterland, mangler vi byggeår også her. Byggesakspapirene ligger dessverre ikke i arkivene. Gården er lav, bare to etasjer, kanskje er den en ombygget 1700-tallsgård? De tidligste murgårdene fra midten av 1800-tallet hadde stort sett tre etasjer. Hva som åpenbarte seg av reisverk bak pussfasadene da gården ble revet, kjenner vi dessverre ikke til.

Ved siden av Stenersgata 5, lå nr.7. Nr 5 ser vi til venstre i bildet, og en del av nr.9 til høyre. Bildet fra 1963. To år senere ble gården rivemeldt. Vi ser reklame for Gustav Aspelin jern og stål på fasaden. I 1955 holdt Aspelin til i 1, 2 og 3.etasje med sin jernforretning.

Sommeren 1965 var Stenersgata 7 blitt rivemeldt, og Byantikvaren rykket ut for å fotografere.

Detalj fra Stenersgata 7, sommeren 1965, like før riving.

Stenersgata 8, 2.2.1971. Gården står fremdeles, og henger sammen med Storgata 22 på den andre siden av kvartalet. Her holdt Dovrehallen til. Oslo Byleksikon skriver:

«Dovrehallen. Tradisjonsrikt forlystelseslokale som eksisterte 1901–1950, i dag navn på en restaurant i 2. etasje i samme gård. Dovrehallen åpnet i 1901 i kjelleretasjen; forretningsgården var oppført i 1898 etter tegninger av arkitekt Halfdan Berle. Lokalet ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner i tråd med navnet Dovrehallen. Frem til første verdenskrig var Dovrehallen varietéscene, men fra 1918 ble det revyteater under ledelse av den tyskfødte kabaretsangerinnen Hansy Petra. Revyene vekslet med artistprogrammer. Her opptrådte blant andre Zetterstrøm og Kristoffersen, Bjarne Gunders og søstrene Ella og Matty Peaters. Om somrene opptrådte ensemblet på Kongshavn bad. Så sent som i 1930-årene kunne man på Dovrehallen høre den gamle «kutørj-tonen» og det vidd som var så typisk for det gamle Kristiania. Teatervirksomheten opphørte omkring 1950.

I perioden 1952–1971 var Dovrehallen lokale for Det Norske Studentersamfunn («Kroa»). Senere ble det drevet diskotek der. Restaurant Dovrehallen i 2. etasje, som ble innredet tidlig i 1950-årene og er dekorert med fotografier av filmstjerner fra 1940-årenes Hollywood, serverer tradisjonelle norske retter. Under, i 1. etasje, ligger ølpub’en Dovrestua.»

Man kan fortsatt se rester av Dovrehallens interiør i sportsforreningen som holder til i 1.etasje i dag, bl.a. søylene.

Stenersgata 10. Årstallet er dessverre ukjent. Her ligger det i dag en moderne gård, som bl.a. huser et hotell. Den gamle murgården ble revet 1983, og samme år begynte oppføringen av nybygget.

Stenersgata 10 1966. Vi vet at i 1955 holdt Peter Larsen & Co Melforretning til i gården, som de eneste. Dette virker litt rart, men vi har dessverre ikke flere opplysninger. Inn til høyre går Lybekkergata.

Stenersgata 10, 2.2.1971. Bildet er tatt av Byantikvaren før riving.

Stenersgata 10, 2.2.1971. Denne lave bygningen lå med langfasaden mot Stenersgata.

Stenersgata 11, tomten der Vaterland skole senere ble bygget, mens det ennå var sukkerraffineri der. Bildet er tatt i 1903.

 

Den eldste bygningen Vaterland skole, Stenersgata 11, før riving 23.2.1971. Skolen har fått en egen post og album, men det er viktig å vise den også her, da den var en del av Stenersgata. Senere holdt Oslo Framhaldsskole, gutteskolen, til her.

Sukkerhusgaten, som gikk fra Stenersgata, forbi nr 11 (skolen, til høyre) og ned til Karl XIIs gate. Bildet er tatt i 1966.

Plassen foran den nyere skolebygningen på Vaterland (senere Oslo Elementærtekniske skole), Stenersgata 15. Denne parken hadde adresse Stenersgata 13 på kart fra 1930-tallet.  Gården i bakgrunnen til høyre er Karl XIIs gate 30. Gården til venstre er nr.32.

Vaterland skoles nyeste bygning, fotografert før riving 14.10.1971.Adressen var Stenersgata 15.

 

Udatert foto av Stenersgata 16, men vi gjetter på midten av 80-tallet, ettersom vi på et annet bilde i samme serie kan se nybygget i nr.10. Bilene til venstre står i Lybekkergata og venter på grønt lys. Gården vi ser i enden av gaten er 31. Her står det i dag et nybygg.

Udatert detaljfoto av Stenersgata 16. Vi ser at nybygget nr.10 har kommet oss, altså er bildet tatt etter 1983.

Udatert foto av Stenersgata 16, men midten av 1980-tallet er en god gjetning, utfra andre bilder i samme serie. På denne tiden var det som vi ser skoforretning og bokhandel i gården, i tillegg til leiligheter.

Et eldre foto av Stenersgata 16. Dessverre kjenner vi ikke årstallet men andre foto med tilsvarende merking i Byantikvarens arkiv er fra 1960-tallet.

1966. Stenersgata 18 (nærmest) og 16. H. E. Larsen – Skoforretning, holdt til i gården i 1955. Dette året var det også en forretning som solgte malervarer her, samt et ovnsutsalg. Per Knudsmoen i nr.18 drev med grønnsaker engros.

Stenersgata 18 5.2.1990. Her er det like før gården blir revet. Naboene nr.16 og 20 er allerede borte.

Baksiden av Stenersgata 18 5.2.1990 Vi ser at Oslo Plaza er oppført, og Oslo Spektrum er under bygging.

Stenersgata 18 5.2.1990. Nærbilde av bakgårdsfasaden.

Stenersgata 18, med bakbygninger, 30.11.1989. På byggetomten oppføres den nyeste delen av Gunerius. Gaten i forgrunnen er Lybekkergata.

Det eldste bildet vi har funnet av Stenersgata 18 i vårt arkiv. Dessverre er det ikke datert. Nr.20 til høyre.

Stenersgata 18 (nærmest) og 20. Udatert, 1960-tall.

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt. Jens Mathisen & Co drev med frukt engros. De holdt til i gården allerede i 1935.

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt.

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt. I tillegg til Jens Mathisen, hadde i 1955 Gyldendal papirlager i gården. Andre leietagere var Holth & Co agentur, Grimstad Konservesfabrikk,  Kardex system AS, Ringstads Pølsefabrikk og Melchior Fjøsne fetevarer.

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt.

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt.

Stenersgata 20, udatert. Byantikvaren tok en hel serie bilder, noe som gjerne ble gjort i forbindelse med riving. Vi gjetter derfor på 1986 som årstall for fotografering, samme år som bygget ble rivemeldt. Et fint industrimiljø, som byen tidligere hadde mange av.

Stenersgata 16 lengst til venstre, deretter nr.18 og 20. Den lave bygningen med dobbeltport nærmest kamera var en del av nr.20. En liten flik av nr.22 er synlig. Udatert, men vi gjetter på midten av 1980-tallet.

Ca.1920. Den lave bygningen i Stenersgata 20, deretter nr.22 og 24. De to sistnevnte bygningene står ennå. Vi ser litt av taket på bindingsverksgården i Brugata 14 stikke ut. På høyre side ser vi en dame med hatt gå langt Vaterland skoles gjerde.

Nr.22 ble oppført 1872 som våningshus og forretningsgård for kjøpmann E. Bjerke. I holdt i 1935 Toftdahl & Co Fetevarer Engros til i gården, som vi ser på gavlreklamen. Det gjorde også Den Norske Pølsefabrikk AS. Det var flere leiligheter oppover i etasjene, her bodde bl.a. en kjøpmann og en montør.

Udatert bilde av Stenersgata 24. Gården står fortsatt. Bak ser vi bindinsverksgården i Brugata 14, samt taket på Brugata 7. I 1955 var det Fritjof Rasmussen mel- og kolonialforretning engros som holdt til i gården. Det var også han som fikk den oppført. Oslo Byleksikon skriver: «Oppført 1889 (ark. B. Steckmest) som kontor- og lagerbygning for grosserer Frithjof Gunerius Rasmussen, den eneste gjenværende spesialbygning for engros- og lagervirksomhet i Vaterland.»

Til venstre ser vi en flik av nr.22. Fasaden ligner ikke på det eldre bildet. Den er blitt skrelt av, men gården står, og bildet ligner ganske mye på dagens situasjon.

Brugata 14 1966. Den gamle gården står ennå. I 1986 ble nybygget på hjørnet av Lilletorget oppført og i den forbindelse ble en del av bakbygningene revet. Denne er imidlertid bevart og som et minne om den gamle bebyggelsen og handelsvirksomheten på Grønland og Vaterland.

Udatert postkort fra Lilletorget. Kanskje tidlig 1900-tall? Vi ser Stenersgata 24 med sin karakteristiske spisse gavl og buer med vinduer i bak til venstre.  Hjørnegården i to etasjer foran er Brugata 14, samme adresse som bindingsverkshuset. Narvesens karakteristiske tårnkiosk til venstre.

Lilletorget 1, ca.1940. Narvesenkiosken er den samme som på det gamle postkortet. På funkisbyggets høyre side går Stenersgata inn. Dette gateløpet ligger her fremdeles i dag. På venstre side gikk Karl XIIs gate inn. Her ligger Vaterlandsparken i dag.

Brugata 14, fasade mot Brugata/Lilletorget. Mannen og barnet er på vei over Brugata og kanskje videre rett fra, innover Stenersgata. Trerekken på venstre side gikk langs gjerdet på Vaterland skole.

I november 1973 var postgirobygget og postterminalen under oppføring. Fra stillaset kan vi se hele den nordlige husrekken i Stenersgata midt i bildet. Nr.4, Gresvig, er det gule huset rett til venstre for den nærmeste heisekranen. Videre bortover det lave bygget med snø på taket, tilhørende nr.10 – den grå hjørnegården ved siden av. Så, nr.16 på hjørnet midt i mot, deretter nr 18, i to etasjer, og nr.20. Sist i rekken de to jevnhøye gårdene nr.22 og 24, og til slutt til høyre, stor og gulhvit – funkisbygget Lilletorget 1. Vi kan skimte Schweigaards gate gjennom stillasene. Vaterlands to skolebygninger og all bebyggelse i Karl XIIs gate og Vognmannsgata er borte, vi ser kun en stor, ubebygget plass.

Den samme husrekken sett litt nærmere, 1978. Nr.4, 8, 10, og litt av nr.16. Stenersgata 2, inntil Traktorhuset, står også fremdeles. En gullfisk kjører i egen trikketrasé i Schweigaards gate, og har fått seøslaå av en buss. Lybekkergata til høyre. Vi kan skimte litt av Gunerius-tårnet helt ute i venstre billedkant.

Jernbanetorget 1987. Husrekken i Stenersgata er noe endret. Nr.10 på hjørnet er revet og erstattet av nybygg. Nr.16, den lysegule hjørnegården står ennå, det samme gjør den lille naboen, nr.18. Stenersgata 1 er revet, og erstattet av et stort hull i bakken. Her bygges Oslo City. Bak, midt i bildet ser vi Lilletorget 1 – nå brun og rød. Bygget endret fasader på 1980-tallet. Den røde trikken midt i bildet var et eksperiment, men etter mange protester fra publikum, forsto Oslo Sporveier at Oslotrikken måtte fortsette å være blå.

Jernbanetorget 1988. Nygata 6, Stenersgata 4, 8, 19 og 16. Den sorte og hvite kiosken huskes kanskje av noen? Ble den senere flyttet over gaten, til plassen mellom Jernbanetorget og Arkaden, ved nedgangen til t-banen, eller fantes det flere like kiosker?