Vaterland – Elvegata

E3 5 og kanskje 24 1942

Dagens gate på vår vandring i Vaterland er Elvegata. Den gikk fra Schweigaards bru til Lilletorget. Nærheten til Akerselva ga gaten sitt navn, men langt tilbake het den Bolverksgaten, etter bolverket som beskyttet mot flom fra elva. Bildet over, fra 1942, viser Elvegata med bebyggelse på gatens vestside. De fleste av husene lå her, kun noen få adresser lå på østsiden, ned mot elva, eller lenger nord mot Vognmannsgata og Lilletorget. Vi ser småbåtlivet langs Akerselva, som i dag så smått er på vei tilbake, gjennom Akerselva trebåtforening.

Inntil på 1800-tallet lå det sjøbuer i gatens nedre del, og Elvegata hadde kun forbindelse til Akerselva gjennom Elvegangene. De forsvant etterhvert, men Første Elvegang ble liggende som et lite smug, helt til saneringen tok til og bebyggelsen forsvant. Dette skjedde på 1960- og 70-tallet.

 

1952

Flyfoto fra 1952. Nederst i bildets venstre hjørne begynner Elvegata. Den store funkisgården øverst til høyre er Lilletorget 1. Den åpne tomten til høyre er Elvegata 22 og 24 og 26. Fabrikkbygningen i enden av plassen er Tomtegata 44. Bygningen med pipe midt i bildet er Elvegata 15. Den brede gaten midt i bildet er Vognmannsgata, vi kan skimte trikkesporene. Paralellgaten i nord er Karl XIIs gate. Øverst i bildet, midt på, kan vi skimte Vaterland skole. Bildet gir et godt inntrykk av Elvegatas varierte bebyggelse – både små trehus, små murhus, store murgårder, og fabrikker.

 

E1 1956

Vi starter nederst, ved Schweigaards bru. Hjørnegården og gården ved siden av er Elvegata 1, fotografert i 1956. Her var det både tobakksforretning (sjekk Tiedemanns-skiltet), barberer, og i 2.etasje drev Petra Olsen avholdskafé i mange tiår. Gårdene ble revet samme år som bildet ble tatt. Dette året ble også nabogården med adresse Rødfyllgata 12 demontert og lagret for oppføring på Norsk Folkemuseum. Vi ser den er gjerdet inn. Byggingen av t-banen er også i gang, til høyer i bildet. Gården med Nora-reklamen er Elvegata 3B.

Schweigaards gate går i dag omtrent der brua lå, og Galleri Oslos vestre del ligger der Elvegata 1 og 3B og Rødfyllgata 12 sto.

E1 1910.png

Elvegata 1 med Schweigaards bru 1910.

E1 R12 1956 Dagbladet NFM demontering

1956: Rødfyllgata 12 under demontering. Gården hadde fasade både mot Rødfyllgata og Elvegata.

 

1929.png

Her har fotografen, som er Edvard Munchs søster, stått litt lenger opp på Elvebredden. Vi ser Elvegata 3, det lille trehuset, Elvegata 3B, et trehus som antagelig hørte sammen med nr.5, Elvegata 5, murgården med den buede portalen, og videre nr. 9, 11, 13 og 15. Bildet er tatt i 1919. Munchs søster Inger Marie fotograferte mye langs Akerselva.

 

E3 1909.png

Elvegata 3 1909. Fritz Hollands bilder er en viktig kilde til det gamle Kristiania. Noter den fine lykten. I Elvegata 3 bodde det i 1935 flere arbeidere og det var blikkenslagerverksted i huset. I bakbygningen ble det solgt revefor.

E3B høsten 1962 2.JPG

Byanitkvaren fotograferte bakbygningen i Elvegata 3 høsten 1962. Den ble revet året etter.

E3B høsten 1962.JPG

E3B høsten 1962 3.JPG

E3B høsten 1962 4.JPG

E3 5 1962.png

I 1962 sto også murgården i Elvegata 3B fremdeles. Vi har dessverre ingen opplysninger om byggeår for noen av bygningene i Elvegata, men vi kan gjette på ca. 1890. Den antagelsen gjør vi utfra gårdens mange etasjer, de eldste murgårdene var gjerne lavere, og gårdens krysspostvinduer. T-post var vanligere for de eldste gårdene. Legg merke til den fine gatelyktene her også, og bilparken. Bak kjører en lastebil forbi i Schweigaards gate som nå har blitt opparbeidet. I Elvegata 3B lå det mange virksomheter. I 1955 finner vi: Oscar Sætersdal såpe, Wennesland & Warlie kjemisk fabrikk, Seltonfabrikken a/s farmasøytiske preparater, Den norske Pyjamasfabrikk, Christian P. Hellerud skinn og Efa Elektro. Vi ser at det lave trehuset vi så på tidligere bilder, tilhørene nr.5, er revet. I 1963 forsvant også 3B.

 

E3 1962 2.pngElvegata 3B sett fra Schweigaards gate 1962. Nr. 1 er borte. Tomten brukes som parkeringsplass.

E3 1962.png Nærbilde av inngangspartiet i Elvegata 3B 1962. Legg merke til den fine døren.

 

E5 oktober 1969 2.JPG

Denne murgården med kneisende takarker lå i Elvegata 5. Det er fascinerende å lese i Oslo adressebok, og innse at i disse gårdene, som ser ut som gårder med leiligheter i, var det mest firmaer og industri. I 1935 bodde det noen mennesker her, bl.a. en lagerarbeider og en barbersvenn, men det var også ulike virksomheter, bl.a. Bøndernes salgslag. I 1955 hadde alle privatpersoner flyttet ut. Da finner vi Petit Klisjeanstalt her, sammen med bl.a. Falster AS kortevarer og Variant AS fuglehandel.

Byantikvaren fotograferte gården like før den ble revet, i oktober 1969

 

E5 oktober 1969.JPG

Byantikvarens dokumentasjonsfoto av bakfasaden i Elvegata 5 1969. Det er tydelig at gården har stått tom en stund, og forfallet har satt inn. Branngavlene er nakne, men en gang hadde de bygninger inntil se, bakbebyggelsen i Rødfyllgata 22 og 28.

E5 Fotorama filmutleiebyrå 1956.png

I 1956 var det fremdeles liv og virksomhet i Elvegata 5. Disse bildene er tatt hos Fotorama filmutleiebyrå. Virksomheten hadde sin egen lille kinosal.

E5 Fotorama 1956.png

 

1912.png

Vi går litt tilbake i tid, til vinteren 1912. Her har fotografen trolig stått på Vaterlands bru og fotografert sørover. Vi ser Elvegata 1 (nederst), Rødfyllgata 12, Elvegata 3, 3B og 5, samt en del mindre bebyggelse på gatens østside.

 

E9 11 13 ca 1900.png

I 1900 fotograferte en av våre andre verdifulle Kristianiakilder Olaf Martin Peder Wæring Elvegata 9, 11 og 13. Vi er altså fortsatt på østsiden av gaten. Disse små husene, som nesten får oss til å tenke på gamle København, ble revet midt på 1930-tallet.

E9 11 13 1924.jpg

Den samme husrekken i 1924.

E11 1924

I 1924 ble bakfasadene til Elvegata 11 fotografert. Vi får et innblikk i tidens boforhold.

E11 i 1924.jpg

 

 

E15 1951 stort

Flyfoto fra 1951. Nå har vi beveget oss opp til krysset Vognmannsgata/Elvegata. På hjørnet lå en stor fabrikkbygning, Elvegata 15. Vi ser pipen på hjørnebygget, som også er det eldste. Funkisbygget med fasade mot Tomtegata kom til på 1930-tallet. Reklamen for Holters lys på gavlen var et blikkfang. Christian Holter AS Såpefabrikk var den viktigste som holdt il her, men det var også trykkeri og flere andre virksomheter på adressen.

 

E15 1963 revet samme år E11 13 til venstre Vognmannsgt th.png

Holter såpefabrikk i 1963, samme år som bygningene ble rivemeldt. Funkisbygget fikk altså bare stå i ca. 30 år.

E15 1961.png

Bygging av t-banen 1961. Holters lys og Glysering Grønnsåpe holder stand. Bildet er tatt i Vognmannsgata.

 

1896.png

Et riktig gammelt bilde av Holters fabrikk, fra 1896. Vi ser at de opprinnelige fabrikkfasadene var i ublendet tegl. Når bygget fikk pussfasader er uvisst. Kanskje samtidig som det ble påbygget en etasje? Var dette samtidig som funkisbygget ble oppført. Vi skulle ønske vi hadde byggesakspapirene. Bildet viser båter i opplag, og også en del eldre bebyggelse langs elva.

H.C. Olsen X.A

Eldre bebyggelse langs elva trigget oss til ta med denne tegningen fra 1882, utført av Carl Fredrik Diriks – Fyrdiriks – kjent for sine mange Kristianiategninger. Murgården bak må være nr. 5, dermed kan vi gjette byggeår for denne. Den har ikke fått arker ennå. Tegningen har tittelen “Gamle huse langs Akerselven” og sto på trykk i Skillings-magazin.

 

E22 24 Kristiania kommunale provianteringsråds fiskematkjøkken i Elvegata, ved Akerselva,.1916-20.png

Endelig, et foto av Elvegata 22 og 24. Vi måtte lete litt etter det. 22 og 24 er blant de få adressene som lå på gatens østre side, langs Akerselvas bredd. Her holdt Kommunens fiskesentral til (merk pipene!) og også Kristiania kommunale provianteringsråds fiskematkjøkken, og det var varmestue her, for menn og kvinner. Bildet er tatt mellom 1916 og 1920. I 1939 ble de rivemeldt. Tomten ble ikke bebygget på nytt.

E22 24 1937.png

Kristiania kommunale fiskematkjøkken 1937. Bak har Lilletorget 1 kommet opp, et godt referansepunkt.

 

E21 mot nr 15.JPG

Vi beveger oss videre oppover Elvegata. Her er nr.21 fotografert av Byantikvaren ukjent år. Vi ser nr.15 i bakgrunnen. Her holdt i 1955 en isenkramforretning til og i oppover i etasjene bodde bl.a. en enkefru, en mekaniker og en platearbeider. I mellombygningen var det bokbinderi.

E21 1963 revet dette året.png

Dette bildet av Elvegata 21 er tatt i 1963, samme år som huset ble revet. Nå nærmer vi oss virkelig Lilletorget, nr.1 er like der borte ved gatens slutt.

E21 1963 revet samme år.png

Elvegata 21, med bakbygninger 1963.

E23 1921.png

I 1921 fotograferte Caroline Colditz på Vaterland. Dette er Elvegata 23. Nr. 23, 25 og 27 lå der Lilletorget 1 ligger i dag, altså som en forlengelse av Elvegata, men mot torget. Gårdene ble revet i ca.1934, for å oppføre den moderne funkisgården. Caroline Colditz var fotograf, med atelier i Munkedamsveien. Der drev hun i flere tiår, fram til sin død i 1924.

 

E23 25 skarpere 1921.png

Elvegata 23 og 25. Av fasadeskiltingen kan vi lese om de ulike virksomhetene.

E25 1921.png

Bakfasaden i Elvegata 25 1921. “Indkjøb af Huder – Skinn”

E27 1921.png

Elvegata 27 1921. Takket være Caroline Colditz er disse bygningene dokumentert. Vi har ikke funnet andre fotografier av denne husrekkens fasader. For Byantikvaren er oversikt over murgårdsbebyggelsen av særlig viktighet, og takket være dette bildet vet vi at det lå en murgård på Lilletorget. Vi kan også si nøyaktig hvor, for bak skimter vi en flik av fasaden på Vaterland skole.

E31 34 21 23 sett fra Lilletorget 1935.png

Elvegata sett sørover mot Tollboden ca.1935.Til høyre står fortsatt nr.23 og 25, på venstre hånd har vi nr.32 og 34. Lenger ned, på venstre side av gaten ser vi Fiskematkjøkkenet.

 

E32 34 1899.png

Brann i Elvegata 32 og 34 1899. Heldigvis ble gårdene reddet, men det later til at de ble noe ombygget.

E34 1971 4.JPG

Her ser vi nr. 32 og 34 i 1971. Dette er Byantikvarens dokumentasjonsfoto, tatt før riving. Gårdene har nærmest smeltet sammen, med samme virksomhet i begge, men gården med “Bjarne Grorud” på skiltet er altså nr.32, gården med “motorsykler, Motorhuset” er nr. 34.

E34 1971 5.JPG

Nr.34 sett fra Lilletorget 1971. Legg merke til den spisse gavlen over inngangsdøren. Den blir et godt holdepunkt på kommende fotografier.

E34 med Brugata 22 og 24 1966 Lilletorget.png

Her kan vi kjenne oss igjen. Fotografen har stått i Brugata (1966) og i det fjerne skimter vi Grønland kirke. Murgården er Brugata 24, det lave bygget er Brugata 22, begge revet 1970-72. Nr.22 ble kalt “Brogården” og huset en populær restaurant. Bygget til høyre er Elvegata 34, med gavlen. Mellom disse husene gikk Første Elvegang, den eneste gjenværende av elvegangene. Et reklameskilt på Lilletorget 1 har sneket seg med i høyre billedkant.

 

E34 og Brugata 22 mellom disse 1966

Første Elvegang 1966. Brugata 22 (til venstre) og Elvegata 34 (til høyre).

E34 1971 2.JPG

Første Elvegang 1971. Deler av Elvegata 34 er revet, men Brugata 22 og 24 står. Vi ser rett på Lilletorget 1.

 

E34 1971

Fotografen har snudd seg mot bakfasaden på Elvegat 32 og 34, 1971. Byantikvaren tok disse tre bildene like før riving.

 

E34 1971 3.JPG

Elvegata 32 og 34 1971.

E34 kanskje 1971

Dette bildet er udatert, men det er også tatt av Byantikvaren, ved Elvegata 34 og 32. Her var det da kolonial og ikke motorrekvisita som ble solgt. Vi vet at Olaus Hansen drev kolonial i 1934 i 1935, så kanskje er bildet fra 1930-tallet. Det har vært svært mange ulike virksomheter i gårdene opp gjennom tidene, bl.a. Laks- og viltsentralen, teppeutsalg, papirindustri, radioreparasjon, leketøysforretning, gullsmed, kjøttforretning, konfeksjonsfabrikk, bånd- og lissefabrikk, avholdskafé, fruktimport og syatelier.

første elvegang 1938.png

Salgbodene i Første Elvegang, som i adressebok for Oslo 1935 blir kalt Elvegangen. Bildet er tatt i 1938. Vi ser Toralf Berg, O. Halden og Karl J. Skau, disse drev hver sin marsjandiseforretning, butikker som solgte alt mulig. Møbelbutikken ble som vi ser drevet av K. E. Johansen. Nabogården er Brugata 24. Fasadene på bildet lå mot Vognmannsgata, på baksiden, inne i smuget som vi så på tidligere bilder, lå bl.a. en avfallsforretning, et radiatorverksted og en metallforretning.

 

Lilletorget 1967.png

Brugata, Lilletorget og Elvegata 34 i 1967.

 

L1 E34 1970 nb skolen.png

Lilletorget 1 1970. Lilletorget var opprinnelig en utvidelse av den nordlige enden av Elvegata og ble til ut på 1800-tallet kalt «Vaterlands Torv». Etter en brann 1867 ble torget utvidet mot Brugata; navnet ble vedtatt 1872, da torget også ble brolagt. På torget var det en Narvesen-kiosk. Lilletorget hadde ikke det beste rykte; det var lenge et yndet møtested for «klokkebyttere» (Kilde: Oslo Byleksikon).

Vi husker den eldre husfasaden med Elvegata 23, 25 og 27, som lå der Lilletorget 1 i dag står. Det ble oppført 1934 og er tegnet av  Fin Wollebæk og Haakon Skraastad. Dagens nye fasade i «rustne» cortenplater  er fra 1983 (ark. Alf Bastiansen Arkitektkontor A/S). Oslo Gårdkalender beskrev bygget slik da det var nytt: 1.etasje inneholder butikker, ellers er det i alle etasjer lokaler for kontorer, verkstedet og industri. Bygningen er av jernbetong. Fasadene er pusset. Sentralvarmeanlegg og søppelnedkast. 2 personheiser og 2 vareheiser. I bygningen er det 3 leiligheter: 1 på 2 rom og kjøkken, 2 på 1 rom og kjøkken”.

Denne moderne gården var en stor kontrast til omkringliggende bebyggelse. Til venstre i bildet ser vi Elvegata 34, til høyre skimter en av Vaterland skole bygninger.

Fra hjørnet av Brugata 1970 71.png

Elvegata sett fra Brugata 1970. Rivingen av Brugata 24 er i gang i høyre billedkant. Vi ser at Elvegata 32 står igjen litt lenger bort. Lengst bort, midt i bildet, ser vi det som må være Jernbanegata 19. Denne gården ble stående igjen alene lenger enn alle andre i gaten, uten at vi har klart å finne ut hvorfor. Dere kan lese mer i posten/albumet om Jernbanegata. Vi vet at i 1975, da Postgirobygget var reist, sto gården der fremdeles, inneklemt mellom høyhus og jernbanespor.

 

Mot Grønlands torg ca 1950.png

Et siste bildet fra Elvegata, i alle fall har fotografen stått i Elvegata, i 1950. Dette blir således utsikt fra Elvegata. Husrekken Grønland 4, 6, 8, 10, 12 og videre bortover er godt synlige. Alle disse husene står fremdeles i dag. Murgården helt til venstre, Brugata 2, er revet. Her går i dag en motorveibro, Grønland t-bane ligger på plassen, sammen med husene i Smalgangen og Grønlands torg. Stillheten vi ser på bildet, er ikke tilstede lenger. Men heldigvis er noen av trebåtene tilbake.