Vaterland – Rødfyllgata

1863 til 1883.png

Rødfyllgata er neste gate ut i vår vandring rundt i Vaterland. Her er det ikke alltid lett å orientere seg. Mange av de små 1700-tallshusene ble revet tidlig på 1900-tallet og adressene forsvant helt. I 1935 begynte Rødfyllgata på nr.8/10. Siste husnummer er nr.40, men der i mellom mangler mange nummer. Mange hus finnes det ikke bilder av. Det ligger ingen byggesaker eller tegninger fra Rødfyllgata i Plan- og bygningsetatens arkiv. Byantikvarens fotografier er i mange tilfeller ikke datert. Vi skal likevel forsøke å ta dere gjennom. Bildet over er tatt på ukjent sted i Rødfyllgata, så tidlig som mellom 1863 og 1883. Ole Tobias Olsen var en av byens fotopionerer.

Rødfyllgata gikk fra Karl XIIs gate, og opprinnelige helt ned til krysset Jernbanegata/Nylandsveien. Senere sluttet den ved Schweigaards bru. Tidligere ble gaten kalt Vaterlands Tværgade og på 1600-tallet gikk Bjørvika helt opp dit. På flisbankene som ble fylt opp utenfor elveoset, ble det etter hvert brygger, og Rødfyllgata fikk dermed sitt navn. På 1700-tallet var Rødfyllgata en hovedgate i Vaterland, med mange fint innredete gårder. Da Karl 12 beleiret Akershus 1716, bodde han her (den senere Karl XII’s gate 30) (Kilde: Oslo Byleksikon). På 1960-tallet forsvant det meste av bebyggelse i Rødfyllgata. To av gårdene ble tatt ned og lagret, og senere oppført på Norsk Folkemuseum.

R1 og 3 ca 1895.png

Rødfyllgata 1 og 3 fotografert 1895. Da disse ble revet, ble murgården som fikk adresse Jernbanegata 21 oppført her. Vi kjenner ikke det nøyaktige årstallet. Legg merke til menneskene på gaten, som antagelig har pyntet seg og stilt seg opp for fotografen. Var det beboerne i gården?

 

R9 foto 1956

Vi har dessverre ingen bilder Rødfyllgata 8/10, der det i 1955 bl.a. var et sveiseverksted og et blikkenslagerverksted. Ei heller noe foto av fasaden til nr.9, men et bilde av en av barokkdørene, som kanskje ble tatt vare på? Vi kjenner ikke dørens videre skjebne, men Byantikvaren tok bildet i 1956, vi går derfor ut fra at gården ble revet da.

R11 ca 1910.png

Nabobygget til nr.9 var nr.11. Her bodde i 1955 en asfaltarbeider og en innlosjerende. Bildet er tatt ca.1910.

R12 14 16 1896.png

Over gaten for nr.9 og 11 lå Rødfyllgata 12, 14 og 16. Bildet er tatt så tidlig som i 1896 og viser virkelig det gamle Vaterland.

 

R12 ca 1935 Arbeidsløses kafe

Rødfyllgata 12 er en av gårdene som senere ble gjenoppført på Norsk Folkemuseum. Den huset i mange år Arbeidsløses kafé, der folk på bildet over står i kø for å få komme inn (foto ca.1935-40). Det har også vært en bilradiatorfabrikk i gården, samt Oslo Fruktimport. Nr.12 strakte seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasade mot Elvegata.

R12 ca 1915.png

Rødfyllgata 12 med Akerselva i forgrunnen ca.1915. Legg merke til alle småbåtene. I dag er elva lagt i rør her på denne strekningen.

R13 før rivning 1899.png

Rødfyllgata 13. Et gammelt, dust foto fra svunne tider, 1899. Like etter ble gården revet. Tomten ble senere liggende brakk.

R14 fra hjørnet av Tomtegata 1907

Her har fotografen stått på hjørnet ved Tomtegata og fotografert nordover (1907). Vi ser bl.a. Rødfyllgata 14. Her var det på 1930-tallet ulik lagervirksomhet. I 1955 drev Sigurd Skuseth reveforsentral i bakbygningen.

R15.JPG

Rødfyllgata 15. Bildet er tatt av Byantikvaren, men vi vet dessverre ikke når. I Adressebok for Oslo 1935 står 13 og 15 på samme adresse og det er Kaare R. Berg lagereksepdisjon som holder til her. I 1955 bodde en arbeider i 2.etasje.

 

R19 foto

Rødfyllgata 19 lå opp mot Vognmannsgata. Også dette bildet er udatert i Byantikvarens arkiv. Her var det leiligheter, og i 1955 bodde bl.a. en ekspeditør, en sjåfør, en rørleggersvenn, og en kasserer i gården, samt flere enkefruer og losjerende frøkner.

R19 dør.JPG

Oppmålingstegning av Rødfyllgata 19 fra Byantikvarens arkiv (udatert).

R20 midt i bildet ca 1900.png

Dette bildet opplyses å være tatt ca.1900. Vi ser Rødfyllgata 20 midt i bildet, deretter nr.22, 24 og til slutt det lave, hvite murhuset, som er nr.30. Muligens var den lille bygningen ved siden av nr.26, det er noe uklart, da adressene på et tidspunkt har blitt slått sammen.

R20 22 24 30 ca 1950.png

Samme gateløp ca. 1950. Ikke mye har skjedd på 50 år.

 

R20 22 24 30 1961 Lilletorget 1.png

Rødfyllgata 22, 24 og 30 1961. Nå er rivingen av Vaterland i full gang, og det begynner å tynnes ut og i forgrunnen skal Schweigaards gate anlegges/forlenges. Funkisgården i bakgrunnen er Lilletorget 1. Den ligger der ennå, og vi kan lett orientere oss i forhold til hvor bildet er tatt. Holter såpefabrikk (lys) hadde adresse Elvegata 15.

R20 22 24 30 1964.png

Rødfyllgata i farger 1964. Nr.22, 25 og 30, like før rivingen startet. Schweigaards gate med trikkespor i forgrunnen. Murgården til høyre har adresse til nr.20, som bakbygning.

R20.JPG

Bygningsdetaljer fra Rødfyllgata 20 (Byantikvaren, udatert).

 

R22.JPG

Rødfyllgata 22. I 1935 var det maskinforretning her, samt et meieribyrå og et snekkerverksted i mellombygningen.

R24.JPG

Rødfyllgata 24, med Norsk-Fransk Bildækfornyer, og det som kanskje en gang var nr.26 til venstre. Bildet er tatt av Byantikvaren og er udatert, men nr.30 er borte, så det er antagelig tatt tidlig på 1960-tallet. I 1955 holdt Tomtegatens lastebilsentral til her, og en enkefru, en fullmektig og en arbeider bodde i 2.etasje.

 

R22 24 1966.png

Nr.20, 22 og 24 1966. Det er interessant å se endringene år for år. Her er Elvegata 15 med Holters lys borte. En annen stakkars gård står ribbet tilbake i venstre billedkant.

R22 24 fra Schw gt 1966.png

Nr.10, 22 og 24 1966. Her har fotografen stått på andre siden av Schweigaards gate og vi ser den nye gaten ennå tydeligere. Vi ser også blokkene på Enerhaugen bak til høyre, og Grønland 4, Steplagården, til venstre. En liten enklave Vaterland sto igjen her, som en av de siste restene av Rødfyllgata.

R30

Rødfyllgata 30. Eldre bilder viser at gården tidligere hadde plankekledning. Vi vet ikke når den fikk murpuss og endret fasaden. På neste bilde sees den opprinnelige utformingen. Det er ikke helt samsvar mellom husets fasadeuttrykk og dateringen av ulike foto, så vi vet ikke helt når bildet under er tatt. Antagelig stemmer ikke datering på et av de tidligere bildene – 1900.

R22 24 26 30 ca 1935 nb 30 før puss.png

Biler på bildet tyder på at dette er tatt senere enn 1900. I nr.30 hadde i 1935 Ibsen & Jensen rørleggerforettning. I 1955 står de samme to oppført med “lager”.

R21 1957.png

Rødfyllgata 21, en av de to gårdene som ble flyttet til Gamlebyen på Norsk Folkemuseum. Huset ble omsøkt oppført på museet i 1978, men sto ikke ferdig før i 1995. Norsk Folkemuseum skriver i sin museumsguide: “I 1750 ble “Vaterlands Tverrgate” ,senere Rødfyllgata, tilholdssted for velstilte høkere. De bygde nye hus eller forbedret gamle, og gaten fremsto i kontrast til trøsteløse omgivelser. Huset tilhørte i 1758 Gunder Torgiersen, som kan ha hatt ansvaret for fasadens bekledning med “snedker ziirater og ornamenter”. Gårdeier i 1875 var Anna Gornitzka, enke etter den polskættede snekkeren Carl Frederich Gornitzka, som kom til Christiania fra København omkring 1820. Omkring 1900 ble gården kontorifisert og fikk inngang med trapp fra gaten. Samtidig ble de fleste vinduer og dører skiftet ut”.

R21 demontering 1957.png

Demontering av Rødfyllgata 21 1957. Foto: Arne Berg/Norsk Folkemuseum.

 

R21 1957 NFM.png

R21 1957 demontering.png

R21 1957 dør.png

 

R27 tl 31 okt 1960 før riving i november samme år.png

Rødfyllgata 27-31 var de eneste klassiske murgårdene i gaten. Her var det leiligheter, samt en forretninger i 1.etasje. Dette bildet er tatt i oktober 1960, gårdene ble revet i november samme år. Det siste huset i rekken, helt til høyre, er Karl XIIs gate 30.

Det var et stort antall beboere i gårdene, både i for- og bakbygningene. Mange var arbeidere – garvere, malere og snekkere, og også postbud, sjåfører og en gipsarbeider. Mange enkefruer bodde her, og i bakbygningen til nr.31 var det en fabrikk. Adresseboken fra 1935 opplyser ikke om hva slags.

 

R27 okt 1960 revet nov 1960.png

Nr.27 sett fra bakgården like før riving 1960.

R38 40 ca 1950 KXII 32.png

Rødfyllgatens siste strekk, mot Karl XIIs gate, og tidligere Vaterland skole. Vi skal se nærmere på skolen i en senere post. Vi ser de to lave husene i Rødfyllgata 38 og 40, og murgården i Karl XIIs gate 32. I nr.38 hadde i 1955 Hjalmar Carlson avfallsforretning.

 

R40 juli 1960 revet.png

Nr.40, Rødfyllgatas siste adresse, før riving 1960. I det lille huset mot gata var det i 1955 en kullforretning, mens det i sidebygningen som vi såvidt kan skimte trappen til midt i bildet bl.a. bodde en murarbeider og en bygningsarbeider. I bakbygningen var det også flere leiligheter, her bodde en vinuspusser, tre arbeidere, en gullsmedsvenn, en kontorist, en lastebileier og tre losjerende frøkner.

R40 revet oktober 1960 foto juli 1960.png

Rødfyllgata 40, sett fra bakgården 1960.