Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Oslo Slaktehus med Kjøtthallen lå i Schweigaards gate 2 og fortjener sin egen post. Det flotte jugendanlegget ble oppført i 1906 og var tegnet av arkitekt Einar Smith. Opprinnelig lå den offentlige kjøttkontrollen på Ankertorget, men ble overført hit da slaktehuset sto ferdig. Over ser vi fasadene mot Akerselva og Schweigaardsgate, mot Grønlands torg lå torghallen og kjølehuset. I bakgrunnen ser vi Grønland kirke.

 

Slaktehusets gårdsplass fotografert ca.1940. Det er mulig å forestille seg den livlige virksomheten som foregikk i området. På Grønlands torg lå også Gartnerhallen, og vi har vært innom mange fabrikker og virksomheter på Vaterland i tidligere poster. Dagens Oslo er ganske annerledes. Tenk på alle byens lukter og lyder, som ikke kan oppleves lenger. Å ha Slaktehuset midt i sentrum var en naturlig ting. Harald Herlufsen,(f.1904) vokste opp i Mandalls gate på Grønland. I boken «Labben fra Grønland» (1982) fortalte han om sin oppvekst. Det var i tillegg til Slaktehuset, flere private slakterier i området: «En annen inntektskilde var å drive naut. Det var når en av de derre kutørjsgutta fikk i oppdrag å leie 10-12 naut opp i Tøyengata. Det store slaktehuset på Grønland var jo kommunalt. Men når det hadde for mye å gjøra, måtte nauta overlates til det private slaktera omkring. Det var flere støkker ta dem. Da var det tre av vårs gutta som hjalp han fra Kutørje’ (kutorget, ved Grønlands torg nr.2 forf.anm. ) Vi hjalp’n å få disse viltre dyra opp gjennom Tøyenbekken og Tøyengaten og inn i nr.16 og binde dem der. For den jobben fikk vi ei krone på deling».

Dette bildet gjør det lett å orientere seg. Schweigaards gate ligger til venstre, med Tollboden som fortsatt står. I bakgrunnen ser vi tårnet på Domkirken. Bildet er tatt ca. 1935 og viser en imponerende bildpark, med kjøretøy av ulik karakter.

Slaktehuset ca.1935 med Tollboden til høyre og Schweigaards bru.

Harald Herulfsen: «Den halvrunde jernkonstruksjonen over brua, den balanserte vi gutta på, og den var nokså smal, men vi ramla ikke i elva for fortauskanten tok i mot. Pissoaret (til høyre, utenfor bildet forf.anm.) var meget besøkt og lukta ille lang vei. Til venstre over brua var det en kafé hvor dem solgte kaffe fra klokka halv fem om morran og til og med akevitt». 

Kyr på gårdsplassen ca. 1937. Tollboden i bakgrunnen. I dag ligger Galleri Oslo og Bussterminalen her. Labben fra Grønland forteller om kvige som hadde slitt seg, den hadde stanget seg gjennom nettinggjerdet, og stakk avsted, over Schweigaardsgate og langs jernbanesporet i retning Gøteborg. Gutta fra slakteriet løp etter, og også Harald og hans kompiser. Karene var ikke blide, «Dem hadde vel akkord og her gikk tid tapt». Kvigen ble ikke skutt, da måtte man ha brukt penger på å transportere dyret på kjerre tilbake til Slaktehuset, men ved Kongshavn bad fikk de endelig tak i kua, og den ble ført tilbake til Slaktehuset.

Her har nok fotografen stått på taket av Slaktehuset. Schweigaardsgate går opp til høyre i bildet. Året er 1953.

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Fra Slaktehusets elegante interiører. Til tross for den barske bruken, var det ikke spart på fine detaljer. Legg merke til overlyset, som selvsagt først og fremst hadde en praktisk funksjon.

 

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Slaktehallen. Også her hadde man et stort overlystak.

 

Dette bildet er hos Oslo Byarkiv beskrevet som «Storfæslagtehallen seet mot forbindelseshallen». Er det fotograf Wilses egen beskrivelse? Bildet ble brukt i kommuneberetningen 1887 – 1911, så kanskje er det tatt ca.1910.

 

Dette bildet fra ca.1920 er nok arrangert, men gir oss likevel et innblikk i arbeidshverdagen på Kjøtthallen.

Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum ca.1915

Fra Slaktehusets garderober.

Da det øvrige Vaterland ble sanert, hadde også tiden løpt fra Slaktehuset. Slik virksomhet var ikke lenger ønsket midt i sentrum, og Slaktehusets funksjoner ble flyttet til Kjøttbyen på Furuset tidlig på 1970-tallet. Dette bildet er tatt like før Slaktehuset ble revet, i 1973. I dag ligger bussterminalen og Galleri Oslo her, og bakover mot Grønlandsleiret – Smalgangen, med boliger og forretninger. Men som vi har skrevet i tidligere poster, det var ikke klart hva som skulle komme på de store tomten der Oslo Plaza, Oslo Spektrum og altså bussterminalen i dag ligger. Disse arealene lå lenge brakk. Tenk om Slaktehuset hadde fått stå? Byen kunne hatt en spektakulær mathall, eller kanskje et kulturhus eller bydelshus med ulike funskjoner. Bibliotek og barneteater? Det er lett å være etterpåklok, og man kan ikke alltid bebreide tidligere tiders byplanleggere. Det blåste en annen vind, og tanken om total fornyelse rådet. I dag ville man nok sett denne bygningens potensiale, og den ville etter all sannsynlighet fått stå. Vi har ellers ikke altfor mye jugend i Oslo, så sjenk Slaktehuset en tanke neste gang du venter på bussen inne på bussterminalen.