Dagens vandring går i Vognmannsgata. Den gikk fra Jernbanetorget til Brugata/Vaterlands bru, og på sin vei krysset den Tomtestredet, Vognmannsgang, Rødfyllgata og Elvegata. Gaten het til 1874 Lille Vognmandsgade, og den østligste delen Sagbankgangen, senere Søberggangen. I Vognmannsgata gikk trikken på Lambertseterbanen, fra 1957 og fram til t-banens åpning 1966. Her lå også en vendelsløyfte for vognene.

Et overblikksbilde fra Vognmannsgata 1949. Murgården på hjørnet er nr.14. Den åpne tomten i høyre billedkant er nr.17. Her har det antagelig stått noen mindre, enkle hus, som er blitt revet, uten at tomten har blitt bebygget på nytt. På kart fra 1935 ligger tomten også brakk.

Vognmannsgata er nokså forvirrende, med ujevn nummerering, husnummer som mangler, små og store bygninger om hverandre, og tomter uten bebyggelse innimellom. Gatens første kvartal hadde en del hus med adresse og hovedfasade mot Karl XIIs gate. I gatens bygninger var det både boliger, forretninger og ulik håndverksvirksomhet i  og i nr.25 lå Vaterland småkirke.

Mange hus i gaten ble revet allerede på 1930-tallet. De øvrige forsvant på 60- og tidlig 70-tall.

Vognmannsgata 2 (til høyre) og 4, fotografert 1966. Det lave huset i midten hadde også adresse til nr. Her var det både Alladin restaurant, tobakksforretning, barberforretning og pensjonat. Nr. 2 lå ut mot Jernbanetorget og vi kan skimte Amerikalinjens bygg, som fremdeles står, i høyre billedkant.

En av Ekebergbanens vogner svinger fra Jernbanetorget inn Vognmannsgata ca 1965. Hjørnegården er nr.2.

Vognmannsgata 4 fotografert av Byantikvaren før riving 1971. Gaten som går inn til venstre er Persgangen. Vi ser at Vognmannsgata 6 som sto til venstre allerede er revet.

Vognmannsgata 9 er en litt forvirrende adresse. Det var tre hus på tomten, dette midt i bildet her lå ut mot Jernbanetorget. Det ble revet 1960. Murgården har bl.a. huset Hotell Royal og Royal delikatessebutikk. Oslo Byleksikon skriver at hotellet antagelig var rekvirert eller brukt av tyskerne under krigen.

 

Det tredje lille huset i nr. 9 er det kanskje noen som drar kjensel på? Det lå på hjørnet mot Persgangen og er i dag bevart på Norsk Folkemuseum. Det står i gamlebyen og brukes som kolonial. Det ble revet i 1961 og gjenreist på museet tidlig på 70-tallet. Opprinnelig var bygget antagelig fra slutten av 1700-tallet. Bildene nedenfor viser demontering av huset for flytting til museet.

 

Vognmannsgatens første kvartal 1961. Gårdene til venstre har adresse Karl XIIs gate 4, 6 og 8.

Vognmannsgata 6 ble målt opp av Byantikvaren i 1946, og antagelig er bildene tatt samtidig.  I 1935 bodde det en kjører, en sjåfør, en graver og en korkskjærer her, fru Gjøs hadde systue, og Ludvig Sivertsen drev konfeksjonshandel.

Vognmannsgata 6. Bindingsverket og huset utforming tyder på at det er fra 1700-tallet. Bildene nedenfor viser bakgårdsmiljøet, med utedoer, svalganger, trapper, klessnorer og håndkjerrer. Svært verdifulle bilder som virkelig gir et inntrykk av hvordan det gamle Vaterland så ut. Ikke bare før sanering etter 2.verdenskrig, men også i mange tiår før det.

Nabogården til nr.6 var denne gården, som er nr.8. Her var det både såpefabrikk og torvstrøfabrikk, samt leiligheter. Byantikvaren tok bildet i 1960.

Vognmannsgata 6, 8 og 12 fotografert østover i 1966. Persgangen går inn til høyre.

På den andre siden av gaten lå disse husene, som har adresse til Karl XIIs gate 8, 10, og 12. Bildet er fra 1938.

Vognmannsgata 14 fotografert like før riving 1.7. 1971. Vi har dessverre svært få bygningsopplysninger om de ulike gårdene i Vognmannsgata, og vi har heller ikke byggeår på denne. Her lå lenge Folkehotellet i Oslo, hvor Thora Gråten var bestyrinne på 1930-tallet.

 

Vi har dessverre ingen bilder av nr.11, men Byantikvaren har oppmålingstegninger fra slutten av 20-tallet, utført av senere byantikvare Arno Berg.

Dette bildet er fra 1936, og viser en hverdagssituasjon i Vognmannsgata. Karl XIIs gate 16 helt til venstre. Vognmannsgata 13 midt i bildet. Her holdt Battericentralen AS til i 1935, i 1955 Bakke og Fredriksen avfallsartikler. Den ble rivemeldt i 1939. Nr.15 ved siden av.

 

Byantikvaren målte også opp Vognmannsgata 15 på 1920-tallet.

 

Nr. 11, 13, 15 sett mot vest i 1933.

Ca. 1950. Tomten der nr.15 og 17 engang lå. Vi ser også baksiden av Karl XIIs gate 24.

I 1905 så Vognmannsgata 18 og 20 slik ut. De ble revet samme år.

Istedet ble en murgård oppført. Dette bildet er tatt ca. 1950. Da må det ha gått mot slutten for bygget, for Oslo Adressebok 1955 lister ikke opp en eneste beboer på adressen, kun Kullberg &co maskinforretning i første etasje.

Vandringens eldste bilde, fra 1890. Det viser Vognmannsgata 20, 22, 26, 24 og 28. De lå på tomten der murgården nr.18 senere ble oppført.

I 1950, da dette bildet ble tatt, hadde Vaterland småkirke i nr.25 akkurat feiret 50-årsjubileum. Det skjedde året før. I nr.27 lå menighetshuset. Småkirkemenigheten drev mye sosialt arbeid, kirkens beretninger forteller om fyll, alkoholisme, voldlige ektemenn, fattigdom og nød, og kirken var viktig i denne delen av byen. I tillegg til utdeling av mat og klær, drev de sangkor, ungdomsarbeid og feriekoloni for barn.

Dette bildet som viser menighetshuset og kirken, er tatt fra parken ved Vaterland skole i 1956, bare fire år før begge byggene ble revet. Menighetshus er kanskje ikke den rette betegnelsen, selv om det kalles det i flere bøker. Her drev menighetssøsterne gamlehjem og barnehage, her bodde kirketjeneren, og mange enkefruer og ugifte frøkner hadde leiligheter/hybler her.

Interiør fra Vaterland småkirke 1930. Også Pipervika og Tøyen hadde sine småkirkemenigheter, i dag er det kun Tøyenkirken som er bevart. Da Vaterland kirke ble revet, ble menigheten overført til Grønland kirke. Bildene fra rivingen er tatt i 1960.

 

 

En av Vognmannsgatas siste adresser var nr.44. Det var en stor fabrikkbygning der Rieber & co drev innen huder. Oslo Pelsfabrikk AS holdt også til her. Bildene er tatt av Byantikvaren før riving høsten 1965.

 

Nr.44 fotografert fra Brugata.  Omtrent her ligger Vaterlandsparken i dag.

Vognmannsgata 46 sett fra Brugata. Her var det kolonialforretning og fargehandel. Bildet er tatt i juni 1938, og gården ble revet før 1955. Da er den borte fra adresseboken. Vi kjenner ikke byggeåret, men den fine, lille funkispaviljongen ble ikke gammel.

Vi må ikke glemme Vognmannsgata som sporvognsgate. På dette flyfotoet som er tatt fra Hotell Viking (i dag The Hub) i 1958 ser vi trafikkknutepunktet Jernbanetorget, og en Høka-trikk på vei inn Vognmannsgata.

En Høka på ukjent sted i Vognmannsgata 1958.

Trikkens vendesløyfe i Vognmannsgata 1963.

Natt til 18.mai 1966 gikk siste Høka på Lambertseterbanen. Vognsettet er fotografert på siste reis i Vognmannsgata. Nå tok t-banen over.