I området på Vaterland vi har startet vår rundtur i – østover fra Jernbanetorget langs Jernbanegata og Tomtegata, lå det flere små gatestubber, kun en av dem med egne adresse. På bildet over ser vi den av dem som hadde noen egne husnummer – Repslagergangen (foto fra 1966). Den gikk parallelt med Tomtegata og Jernbanegata, fra Tomtestredet til Rødfyllgata. Tre andre smågater uten egne adresser var Tomtestredet, Vognmannsgangen, Persgangen og Lygstergangen. Tomtestredet gikk fra Karl XIIs gate og krysset både Vognmannsgata og Tomtegata, før den endte i Jernbanegata mellom nr.10B og nr.12.

Lygsterstredet gikk ned fra Repslagergangen ved nr.11 og endte i Tomtegata ved nr. 16. Den var svær kort, kun ett kvartal. Vognsmannsgangen gikk fra Vognmannsgata og ned til Repslagergangen, mens Persgangen lå nesten borte ved Jernbanetorget. Den startet ved Karl XIIs gate 4 og endte mellom Tomtegaten 1B og 3B.

Det finnes ikke så mange foto fra disse smågatene, men noen få, og også noen riktig gamle, som viser småbebyggelsen i Vaterland, som senere ble revet til fordel for større murgårder og lagerbygg. Maleriet over er malt av Henrik Backer i 1928. Backer er en våre viktigste kilder til gamle Kristiania i farger, han malte fra mange strøk av byen. På Olympen henger flere av hans malerier. Motivet over er fra Repslagergangen, og gir oss et stemningsinntrykk fra miljøet.

Repslagergangen 1 ble revet allerede i 1905. Vi vet ingenting om huset, men det er antagelig fra 1700-tallet og gir et godt inntrykk av det eldste Vaterland. Bildet er tatt året før rivning.

Allerede i 1892 ble dette bildet av Repslagergangen 4 tatt. Vi kan skimte gateløpet videre i venstre billedkant – et meget verdifullt fotografi.

Repslagergangen hadde forøvrig syv adresser: Nr.4/6, 5A, 5B, 7, 9, 11 og 13. Noen bygg i Tomtegata og Vognmannsgata hadde fasader mot Repslagergangen.

Repslagergangen sett mot øst, fra Tomtestredet. Bygningen til venstre er Vognmannsgata 18. På neste hjørne ser vi Repslagergangen 5A.

Byantikvaren har to foto av Tomtegata 5, begge tatt like før rivning i 1968. På Det øverste bildet ser vi muligens også 5B. I 5A var det tidligere lager og på 1930-tallet Vola AS Kjemisk Fabrikk.

Nr. 7 har vi dessverre ingen skikkelige bilder av, det var også en lagerbygning. Nr. 9 står det like dårlig til med, den ble rivemeldt i to omganger, 1956 og 1970. Kanskje gikk uthusbygningene først? Her var det på 1930-tallet Olaf Knudsen A/S Maskinverksted, samt flere lagervirksomheter. På 50-tallet var det et firma som solgte bygningsartikler i gården.

Repslagergangen 11 var også et lagerbygg. Jens J. Jacobsen, Alex Eriksen & co og Alf Bjercke hadde alle lager her på 30-tallet. I flere tiår hadde også Kjuus Alfariveri tilhold her. Hva er Alfariveri? Det låter like mystisk som Shoddyfabrikk. Begge er i samme bransje. Om Selsbakk Vatteppe og shoddyfabrikk kan man lese på nett: «I fabrikken ble det produsert vattepper, vattplater, alfariveri, stoppull, vatt samt dyttestry». Vi har ikke helt klart å bringe på det rene hva alfariveri er, men vi forstår sammenhengen.

Byantikvaren tok disse to bildene av Repslagergangen 11 i 1968, da bygningen sto for fall. Det øverste bildet viser sydfasaden, det må bety at nr.13 allerede er revet. Dette blir ennå tydeligere på bildet over, som viser østgavlen. Parkeringsplasser har overtatt tomten der nr. 13 sto. Men vi får en annen godbit: Det må være Repslagergangen 9 vi ser på nr. 11s venstre side. Det lave skuret er nr. 7. Vi får et godt inntrykk av industrigaten Repslagergangen, og heldigvis er nr.7 og 9 delvis fotografert likevel.

Repslagergangen 13 er vi dessverre ikke så heldige med. Gården var gatens siste adresse og lå med en fasade mot Vognmannsgangen. Nr. 13 var også en lagergård. Den ble rivemeldt i 1967, dessverre vet vi ikke noe mer om den.

Det videre gateløpet på nordsiden av Repslagergangen hadde ingen hus, på sydsiden lå husene med adresse til Tomtegaten. På bildet over ser vi nr. 19 og på bildet under nr.21. Begge foto er fra midten av 1960-tallet. Selv om dette er store gårder, får vi et inntrykk av det selvgrodde Vaterland, med hus og gårder skviset inn der man kunne. De små gatene og stredene er også eksempler på eldre gateløp som har blitt med i den nyere byen. De er ikke regulert slik, de har oppstått underveis som tomter ble etablert, kjøpt og solgt. Neste uke skal vi se på en mer ryddig gate, og en av de viktigste og lengste i Vaterland, nemlig Vognsmannsgata. Her gikk trikken, følgelig finnes det også et godt billedmateriale.