Vaterland – Tomtegata

Fra Jernbanet Kari Paulsen OM 1966

Neste gate ute på vår tur i gamle Vaterland er Tomtegata. Den var parallellgaten til Jernbanegata og gikk fra Jernbanetorget til Schweigaards bru. På bildet over ser vi Tomtegata som går inn mellom Jernbanetorget 10 og 11 (1966). Her ligger Oslo S i dag.

Opprinnelig het Tomtegata Lille Strandgate, noe som vitner om nærheten til sjøen og elva. Navnet Tomtegata kommer fra Bordtomtene, som var opplagsplasser for trelast ved Bjørvika. Disse ble anlagt omkring 1750 mellom Akerselva og Strandgata, omtrent der hvor Østbanestasjonen senere ble anlagt. Bordtomtene var gjennomskåret av kanaler, med pirer der lasteprammene kunne legge til for utskipning av trelast. 4.mai 1819 ble bordtomtene herjet av brann, noe som førte til økonomisk ruin for mange av byens, og landets, største firmaer, bl.a. Det Ankerske fideikommiss og Collett & Sønn. Fra 1850 overtok Hovedbanen og jernbanesporene området, og lagerplassen ble flyttet til østsiden av Akerselva. Navnet Tomtegata ble et minne om Christianias storhetstid innen trelasthandel. I tillegg fantes både Tomtestredet, Tomtebrygga og Tomtekaia. Sistnevnte eksisterer fremdeles, der reiser nå det nye Munch-museet, Lambda, seg. Dessverre forsvant Tomtegata fullstendig i omreguleringen av Vaterland på 1960-tallet, og i dag er det ingen spor etter den. Imidlertid har gaten som går mellom Barcode og Oslo S fått navnet Trelastgaten, og dermed lever historien videre.

Tkaia 21 Wilse 1932

Tomtekaia 21, Jernbanens godshus, fotografert av Wilse, 1932. I bakgrunnen ser vi Tollboden.

Vaterland var en forstad til Christiania fram til 1839. Først da ble bydelen innlemmet i byen. Oslo byarkiv skriver i en artikkel at området hadde blandet karakter: “Med jernbanen begynte Vaterland å ta form som et sentrumsstrøk. Boliger måtte vike for butikker og herberger. Sosialt sett var Vaterland først og fremst et arbeiderstrøk, men ikke bare. Her bodde også flere hundre selvstendig næringsdrivende og dessuten enkelte embetsmenn. Allikevel var det forfall som preget Vaterland på 1800-tallet. Også de bedre områdene av strøket. De krokete og smale gatene var bebygd med småhus og enkle hytter av dårlig materiale”

Tomtegata var en typisk Vaterland-gate, med både boliger, kontorer, lagerbygg og industri av ulik størrelse. Hvert bygg huset mange ulike virksomheter. Det må ha vært et levende bymiljø, med mange lyder og lukter. Kuriøst kan det jo nevnes at Kanutten og Romeo Clive, i Anne-Kath. Vestlys og Alf Prøysens skikkelser, sang om “Tomtegata førr” i en av sine viser, et nummer som aldri har eksistert. Tomtegata sluttet på nr. 28.

1960 65 Frank T OM

Bildet over er tatt ca. 1965 og gir oss et inntrykk av stemningen i Tomtegata. Det viser en bebyggelse vi trygt kan kalle variert. Vi ser Tomtegata 3B på venstre hjørne, deretter 3C og den større gården nr.3. På høyre side ser vi nr.6, 8 og 10A, der Vaterland asyl en gang holdt til. Helt i enden av gaten ser vi Tollboden, som fremdeles står. Det er tydelig at bydelen var klar for sanering, men det er viktig å huske på at slik så også øvrige deler av byen ut på 1960- og 70-tallet, før byfornyelsen tok grep. Vaterland skulle derimot ikke byfornyes men rives, og i Tomtegata ble rivemeldingene sendt inn fra 1968-1972. Gårdene som sto tomme i påvente av rivning kunne by på en utfordring, da flere av disse ble okkupert av engasjerte ungdommer. Et sted å være-aksjonen på Vaterland skole i 1969 hadde nok påvirket disse, men den aksjonen var ikke en okkupasjon, aksjonen fikk nøklene til skolen fra Rådhuset og alt gikk lovlig for seg. Vi kommer tilbake til Et sted å være litt senere. Tomtegata 23 er i mellomtiden et godt eksempel på ringvirkninger av aksjonen. I et brev skriver den nye eieren Samferdselsdirektoratet v/Postdirektoratet: «Postdirektoratet har for tiden problemer med de fraflyttede gårdene på Vaterland. (…) Forholdene nå av en slik art at Postdirektoratet har måttet sette gårdene under vakthold døgnet rundt. I det vi viser til ovennevnte forhold tør vi be Bygningskontrollen velvilligst behandle saken snarest mulig, slik at rivingsarbeidet kan igangsettes straks» (20.10.1969).

T23 hjørne

Tomtegata 23, fotografert av Byantikvaren like før rivning, 3.11.1969.

Forrige uke så vi på Jernbanegata. Tomtegata har langt flere husnummer, selv om lengden er omtrent den samme. Gaten lå nært på Østbanestasjonen, og NSB eide mange av gårdene; i 1935 nr 2, 4, 6, 8, 10, 12 og 18. I 1955 hadde de også kjøpt nr. 20, 22 og 24. Mange NSB-ansatte bodde i gårdene, og flere av NSBs kontorer hadde lokaler her.

To hus i Tomtegaten har særlig kulturhistorisk interesse; nr. 10A, med Vaterlands asyl, og nr.11, der Knut Hamsun bodde som ung. Vi skal komme tilbake til disse, så vi starter på Jernbanetorget, med Tomtegata 1A og 1B.

T1A og B

Tomtegata 1A og B fotografert i 1946. Vi kjenner ikke husenes byggeår, men i 1899 vet vi at 1B ble utvidet med en stallbygning i bakgården, og noen av leilighetene i gården ble gjort om til kontorer. I 1935 bodde L. Christoffersen, kunstmaler i nr.1. I 1955 hadde Oslo Sangerforbund kontorer her. I nr.1B bodde det i 1935 bl.a. en ingeniør, en pressefotograf og en sjømann, i 1955 var det flest bedrifter, bl.a. Kellox motorrekvisita. Nr.1 ble rivemeldt i 1972, 1B  i 1971.

T2

Over gaten lå Tomtegata 2 og 4. Nr.2 (over) vet vi sto i 1870, da ble det byggemeldt forandringsarbeider. På bildet ser vi dessuten Jernbanetorget 4, der det i dag bl.a. er apotek i 1.etasje. Et godt referansepunkt.

Tomtegata 4 (under) fikk et påbygg allerede i 1863. Det er de tidligste opplysningene vi kjenner. Begge gårdene er fotografert i 1946. I 1935 var det hotell i begge gårdene – Dovre hotell i nr.2 og Otto Paulsen privathotell i nr.4, sammen med en bl.a. en barberforretning, en fiskehandler og NSBs svillekontor. Disse gårdene strakte seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasader mot Jernbanegata. I 1955 var det blitt leiligheter i gården, samt Nora parfymeri, bakeri, fisk og vilt, og flere av Justisdepartementets kontorer. Begge gårdene ble rivemeldt i 1968.

 

T4.JPG

T3B.JPG

På hjørnet ovenfor Tomtegata 6 lå 3B, med avholdskafeen “Bør”. I 1887 ble et gammelt pakkhus innredet til “restaurantrom og spisesal”. Gården er altså eldre enn som så. Vi mangler svært mange byggeår i Tomtegata, arkivene er mangelfulle. Bør holdt til her i mange tiår, sammen med Elipse mekanisk verksted.

 

Ukjent OM ca 1935.png

Foto fra 1935 som viser Tomtegata 3B/hjørnet Persgangen, en av smågatene i Vaterland.

 

T3C.JPG

Tomtegata 3C besto av både den lave bygningen midt på bildet, og huset i to etasjer ved siden av. Det fikk ferdigattest i 1888, og en stund holdt Steens dampkaffebrænderi til her. Dette bildet er tatt i 1946. I 1955 var det tobakksforretning i gården, sammen med Sverre Schreiner rørhandel og Simonsen & Knudsen vulkaniseringsverksted. Den ble rivemeldt i 1968.

T 6 8.JPG

Tvers over gaten for 3C lå Tomtegata 6 og 8. Også disse strakk seg gjennom hele kvartalet mot Jernbanegata. Nr.6 til høyre på bildet over ble byggemeldt som lager og kontorbygg i 1869. Nr.8 er en tidlig murgård, vi har opplysninger om vindusinnsetting fra 1862. Dette var en av gårdene NSB eide og følgelig holdt Statsbanenes kalkulasjonskontor til her. I 1955 var det mange jernbaneansatte bosatt her, bl.a. en baneformann og to banevoktere. I nr.6 fant vi i mange tiår «Bjørnesaalen» skoreparasjonsverksted og Norsk modellseilforening. Begge gårdene ble rivemeldt i 1972, samme år som bildet er tatt.

T3

Tomtegata 3 på hjørnet mot Tomtestredet var en av gatens stasligste gårder. Den fikk ferdigattest i 1898 og har huset bl.a. kolonial, radioforretning, syforretning, syatelier, smørbrød engros og Bøndernes hotel, senere Bøndernes hospits. Bildet over er tatt i 1971. Bildet under er tatt i 1895 og viser rivingen av eldre bebyggelse på tomten, før oppførelse av Tomtegata 3. Tomtegata 5 i bakgrunnen. “Den nye” Tomtegata 3 ble rivemeldt i 1971.

T3 1895.png

 

Mot Schwei Kari Paulsen OM 1966

Her ser vi gateløpet i Tomtegata mot Tollboden. Nr.3 på venstre hånd, nr.6, 8 og 10 på høyre hånd. Bildet er tatt i 1966.

T10A

Tomtegata 10 er et spesielt bygg. Her holdt et av byens første barneasyl til – forløperen til dagens barnehager. Grethe Flood skriver i Oslo Byarkivs tidsskrift Tobias 4/97 : “I vår egen hovedstad skjøt asylbevegelsen fart på 1830-tallet. En viktig initiativtaker var rådmann Saxild. Det første barneasylet i Kristiania ble åpnet 26. januar 1838 i Eugenia Stiftelses lokaler i Teatergata. I årene fram til 1886 ble det opprettet ytterligere 11 asyler i Kristiania og i forstedene, som ble innlemmet i byen: Vaterlands asyl i 1838, Grønlands barneasyl og Pipervikens asyl i 1839, Enerhaugens asyl i 1843 og Sagene asyl i 1845. I 1862 ble Dronning Louises asyl på Grünerløkka opprettet, i 1872 kom Hegdehaugens asyl, i 1882 ble det opprettet ytterligere tre asyler på Kampen, Vålerenga og Rodeløkka, og i 1886 kom Hammersborgs asyl.

På Lokalhistorie-Wiki står følgende: Vaterlands asyl flyttet fra den såkalte Spinderigaard på Vaterlands Torv i 1847 til den såkalte Tomtegården i Tomtegata 10, som asylet mottok som gave av kjøpmann Thor Olsen (1786–1868). Der holdt asylet til, til det flyttet til Sandakerveien 63. Virksomheten hadde da også skiftet navn til daghjem.

Men mer om asylet i Tomtegata 10, ved Grethe Flood: Ved opprettelsen av Vaterland asyl i 1839 ble det stiftet en såkalt dameforening, og medlemmene hørte til byens bedre stilte befolkning. Medlemmene skulle etter tur føre tilsyn med asylet og ved gaver og tiltrengt utstyr “sørge for Børnenes Gavn”.

Barneasylene skulle være “Tilholdssteder for Børn af den fattigere Befolkning i Alderen 2 à 3 indtil 7 Aar”, – slik som det f.eks. heter i statuttene for Vaterlands asyl (Thor Olsens testamente): “Fortrinnsberettigede til Optagelse i Asylet ere Børn fra 2 ½ til 7 Aar, af den fattige dagarbeidende Klasse”.

Asylene tjente et dobbelt formål: For det første skulle de gjøre det lettere for mødrene å søke arbeid utenfor hjemmet. Det andre og det viktigste var å venne barna til “Renlighed, Lydighed og Orden”, og sørge for at de kom seg unna “Gadelivets demoraliserende Indflydelse”.

Barna innfant seg gjerne i asylet mellom kl. 08.00 og 09.00 på morgenen, eller enda tidligere, og tilbragte dagen “under Tilsyn af dertil Ansatte Damer”. Barna skulle ha med seg brød som de skulle spise i den tiden de var i asylet.

Dagene i asylet forløp med “Leg og passende Beskjæftigelse”. Rundt kl. 09.00 holdt bestyrerinnen en liten andakt, og fram til klokka 12.00 skulle barna tilbringe formiddagen med varierende sysler og lek. Deretter var det fritid fram til kl. 14.00, hvor en del av barna dro hjem til middag, mens de fleste pleide å bli i asylet for å spise middag der. Middagen i asylet besto av en liten porsjon suppe. Fra klokka 14.00 og inntil mørkets frambrudd om vinteren og inntil kl. 18.00 om sommeren, ble tiden nyttet til det samme som om formiddagen. Dagen ble så avsluttet med en liten andakt”

 

Vaterland asyl 1920

Vaterlands asyls bakgård 1920. Etter at asylet ble nedlagt, holdt ulike virksomheter til her, bl.a. Røik tobakksforretning. Bygningen ble rivemeldt 1970.

 

Kari Paulsen OM 1966.png

Asylet til venstre, med Jernbanetorget 4 i front. Her ligger altså Oslo S i dag. Tomtegata 3 i ytterste billedkant til høyre.

T5 Ørnelund OM 1958

Tomtegata 5, en pakkhusbygning med store, åpne etasjer, brukt til lagervirksomhet i mange tiår. Tomtegata hadde flere tilsvarende bygninger. Dette bildet er tatt i 1958. Bildet under er fra ca.1965 og vi ser også Tomtegata 3, med sin fine smijernsornamentikk på taket.

T3 1965 OM FT

 

T10B.JPG

Tomtegata 10B i 1972. Den gamle asylbygningen skulle ligget i høyre billedkant, men den er på dette tidspunktet revet. 10B ble oppført i 1863, også denne med “åpne løsninger”, her fantes kun bærebjelkene, ingen innervegger.

T12.JPG

Tomtegata 12 lå tvers over gaten, en bygning av samme type. Vi ser også bensinstasjonen med adresse til Jernbanegata 3. Nr.12 huset bl.a. et møbellager, et motorverksted og et malerverksted, mens vi i 10B fant bl.a. Glimt teknisk kjemisk fabrikk, Fuglesang agentur og Phenosalg AL flytende plastikk. I 1967 ble nr.12 rivemeldt, og i 1972 nr.10B.

T7.JPG

Tomtegata 7 lå tvers ovenfor nr.12. Helt fra 1910 var det hotell her, i 1935 Østfold hotell, sammen med en bakerforretning. I 1955 var var disse to erstattet av Efa elektro og gullsmed, men kanskje fantes det fremdeles noen overnattingsmuligheter senere, jf. annonseringen på veggen på bildet over. Sammen med bildet fra bakgården (under), er de tatt i 1965. Det er tydelig at riving er nært forestående.

T7 bakgård

 

T9Tomtegata 9 lå tvers ovenfor Jernbanegata 3, med bensinstasjonen. Det øverste bildet er tatt i 1946. Nederst ser vi også bakbygningen, fotografert 1966. Tomtegata 11 har blitt revet i mellomtiden. I nr.9 lå i mange år Tomtegaten lær- og skotøimagasin. i 1935 lå også Løiten avholdskafé samt, frukthandel, bakerivareutsalg, malerforretning, og også flere leiligheter. I 1955 holdt Schrøders tobakksforretning og Tilla Foosnæs bakerivareutsalg til her. I bakbygningen huserte Jon Flaa’s efterfølger Fetevarer. Tomtegata 9 ble rivemeldt i 1967.

T9 Kari Paulsen OM 1966 2.png

 

T11.JPG

Tomtegata 11 har huset mange virksomheter, allerede i 1904 var det en dropsfabrikk her. Dette er også huset Knut Hamsun bodde i under sitt første opphold i Kristiania. Tomtegaten 11 blir beskrevet som huset med de to innganger:

Således kom vi ned til Tomtegaten. Kusken holder. Jeg stiger ut av vognen i all hast, tankeløst, slapt, tung i hodet. Jeg går inn gjennom porten, kommer inn i en bakgård som jeg går tvers over, støter mot en dør som jeg åpner og går ind gjennem, og jeg befinder mig i en gang, et slags forværelse med to vinduer . Der står to kufferter, den ene ovenpå den andre, i den ene krok, og på langvæggen en gammel umalt sofabænk som det ligger et tæppe i. Tilhøire, i næste værelse hører jeg røster og barneskrik og ovenover mig, i anden etage, lyden av en jærnplate som det hamres på. Alt dette mærker jeg så snart jeg kommer ind.
Jeg går rolig tværs over værelset, bort til den motsatte dør, uten å skynde mig, uten tanke på flugt, åpner også den g kommer ut i Vognmandsgaten. Jeg ser opover huset som jeg just har passert igjennem og læser over døren: Beværtning & logi for reisende. (s. 104)

Oslo Byarkiv skriver: Jeg-personen oppholder seg stadig i Vaterlandsområdet og dette logihuset for reisende. Han ble stadig ”fastere og fastere bundet til denne beværtning, dette logihus for reisende hvor jeg hadde fåt bo trods min forkommenhet”. på side 131 beskriver han utsikten fra vinduet i Tomtegata 11:

Jeg gikk til vinduet og så ut; mit vindu vendte ut mot Vognmandsgaten. Der lekte noen børn midt i den fattige gate; de kastet en tomflaske imellem sig og skrålte høit. Et flyttelass rullet langsomt forbi dem; det måtte være en fordreven familje som skiftet bopæl utenfor flyttetiden. Dette tænkte jeg mig øieblikkelig. På vognen lå sengklær og møbler, markstukne senger og komoder, rødmalte stoler med tre ben, matter jærnskrap, bliktøi. En liten pike, bare et barn, en riktig hæslig unge med forkjølet næse, sat oppe i lasset og holdt sig fast med sine stakkars blå hænder for ikke å tumle ned. Hun sat på en bundt av rædsomme, våte madrasser som børn hadde ligget på og så ned på de små som kastet tomflasken imellem sig…

 

T13

Tomtegata 13 skiller seg fra gatens øvrige bebyggelse med sitt jugenduttrykk. Det stammer fra en ombygningen i 1916, ved arkitekt Joh. Hansen. Allerede i 1924 fikk gården vannklosetter. Her var det lær som var hovedgesjeft i mange tiår, bl.a. ved Den norske Læderfabrik AS. Det var også flere leiligheter i gården. I sidebygningen lå et tapetsererverksted. Byantikvaren har her fotografert bygningen før rivning i 1970.

T16.JPG

Nok en stor lagergård, Tomtegata 16. Det L-formede bygget med fasade mot tre gateløp ruvet i miljøet. Vi tror bygningen ble oppført i 1863, og gjennom årenes løp huset den mange ulike lagervirksomheter. Det øverste bildet er tatt i 1946. På bildet under fra 1938 ser vi hjørnet på Tomtegata 16 på høyre hånd, bak plankegjerdet. Midt i mot ser vi nr 15-17, og bortenfor, det fine jugendtaket på nr.13. Det er litt uklart hvor fotografen har stått, kanskje på en ubebygget tomt omtrent ved nr.20?

1938 T15 17.png

 

T15 17

Tomtegata 15-17 har vi vist fram på Facebook tidligere. Begge bildene er tatt av Byantikvaren like før rivning 3.11.1969. Opprinnelig var den store murgården full av både forretninger og leiligheter. De fleste leilighetene var små, med dagligværelse, kammers og kjøkken. Ingen hadde bad eller toalett. Noen leiligheter hadde kun kammers og kjøkken. Av virksomheter i gården i 1935 var Tomtegubben spiseforretning og blant beboerne finner vi en enkefru, en sjømann, en lastebileier, en skomakersvenn og en typograf. I 1955 er beboerne noenlunde de samme, det er også en maskinforretning og et firma som drev innen krydderimport i bygningen.

T15.JPG

 

T18.JPG

Tomtegata 18 var et lite hus med bakbygning mot Jernbanegata. Vi vet ikke mye om det, men vulkaniseringsverkstedet holdt til her i mange tiår. Tomtegata 16 sees til høyre på bildet.

T20.JPG

Her er Tomtegata 18 til høyre, med nr.20B og 20C, den lave lagerbygningen. Heller ikke disse vet vi så mye om, men bl.a. følgende virksomheter har holdt til i bygningen: Flere møbeltapetserere, Autohallen, Landbrukets Emballageforretning, Øst-Norges bærlag, Norsk Fruktmat. I leilighetene bodde blant annet en snekker, en tapetserer og en arbeider. Bildet over er tatt i 1946.

Bildet under viser gårdsrommet i 20A i 1968, samme år som gården ble rivemeldt.

T20A bakgård.JPG

 

T19.JPG

Tomtegata 19 lå rett ovenfor den lave lagerbygningen i nr.20C. Den var en del av husrekken vi ser under, nr.21, 21B og 23. Alle disse ble rivemeldt i 1969. I nr.19 var det ingen beboere, men firmaene Meieribuerauet AS og Kjøleteknik AS holdt til her i mange tiår. Hele husrekken med Tomtegata 15, 17, 19, 21 og 21B hadde enten fasader eller bakbygninger mot Repslagergangen.

T21 m fl

Tomtegata 21 midt i bildet vet vi ble påbygget en etasje i 1866. Den var altså blant våre tidligste murgårder. Her var det marsjandiseforretning, melkehandel, og bedriftene Fortuna transport og Bulldog aluminium. Gården hadde også flere leiligheter, der bodde bl.a. en barbersvenn, en sjåfør, og flere enkefruer. I bakbygningen var det lakkverksted og vektverksted

T21B.JPG

Tomtegata 21B var et flott bygg, med fint skifertak og store butikkvinduer i de to nederste etasjene. Det ble tegnet av arkitekt Olaf Boye og byggemeldt 1900. De første årene var det et flaskeskylleri her. Senere kom tobakksforretning, barberer og kolonial. Det var hele tiden også leiligheter i gården. Bildene er tatt like før rivning i 1969. Under ser vi porten mot gårdsplassen.

T21B port.JPG

T24

Over gaten for Tomtegata 21B lå nr. 24. På bildet over fra 1968 ser vi den sammen med naboen Jernbanegata 19, som strakte seg gjennom kvartalet. Lastebilen ser ut til å frakte vekk dører og andre materialer fra den rivningsklare bygningen.  Tomtegata 24 ble byggemeldt i 1891, og inneholdt “værelser og butikker”.

T28.JPG

Den tre-etasjes gården på hjørnet Rødfyllgata var Tomtegata 28. Her ser vi Jernbanegata 19 til høyre i bildet, Jernbanegata 21 til venstre. Bildet er tatt i gårdens siste dager, 7.10.1968. Tomtegata 28 var også en meget tidlig murgård, den ble utvidet allerede i 1862. Her bodde det en gang en ekspeditør, en frøken, en sjåfør, en kontormann, en lagersjef, et bud og en selger. Også restaurant “Hjorten” holdt til i Tomtegata 28, senere “Speed” avholdskafé, i tillegg til et renseri og “Fotoutsalget”.

T23 1960 65.png

Tomtegata 23 lå på hjørnet vis-a-vis nr. 28. Her ser vi den i ettermiddagslys. Bildet er fra ca. 1965 og viser tidens bilpark, samt gjerdet mot tomten der Rødfyllgata 11 en gang sto. Bildet under er tatt i 1961, altså omtrent samtidig, og fotografen har stått i krysset Rødfyllgata/Repslagergangen/Schweigaards bru. Gården helt til venstre er Tomtegata 23, vi er altså nå kommet til gatens slutt. Gården bak gjerdet er bakerste del av Tomtegata 21B. Midt i bildet er vi Hotell Viking, i dag The Hub, og traktorhuset, i dag en del av Oslo City. Dermed kan vi lett orientere oss.

T23 1961 Ved Repslagergangen.png

 

T23 Rødfyll.JPG

Tomtegata 23 og 21B på 1960-tallet. Ennå henger klesvasken ute og det er gardiner i vinduene. Under et fargebilde (ca.1965) av Tomtegata 28 (gul) og Tomtegata 23 til venstre, tatt fra Tomtebrygga. Den store gården er Jernbanegata 21.

T23 Frank.png

 

T23.JPG

Tomtegata 23 like før rivning 3.11.1969. Vi husker at gården var okkupert og måte bevoktes i månedene i forkant. Her er gården strippet for vinduer og øvrig inventar. 21B er borte allerede.

T23 Schwe bru 1935.png

Mange av Byantikvarens bilder er tatt så tett opptil rivning at det nesten er for sent. Bygningene står strippet tilbake, med gapende vindushull og rufsete murverk. Heldigvis finnes det foto fra dengang Vaterland var en levende bydel. Bildet over er tatt i 1935. Gården i venstre billedkant er Tomtegata 23. Her ser vi den flotte fasadedekoren, glasskilt i første etasje, velholdte markiser og livlig virksomhet. Det er fart i bildet, både kvinnen som kanskje er ute og gjør ærend, og den unge mannen på sykkel som kommer midt mot oss. Han har nettopp krysset Schweigaards brus ved Oslo Kjøtthall og slaktehus (jugendbygget til høyre). Skal han rekke toget på Østbanen? Retningen er i alle fall riktig. Midt i bildet ruver den nybygde Steplagården, Grønland 4, et flott funkisbygg som fortsatt står. Dessverre er perspektivet umulig å gjenskape i dag, da jernbanespor, Postgirobygget, Galleri Oslo og alt omkring sperrer utsikten. Akerselva til høyre hjelper oss å forstå hvor vi er. Omtrent her går Schweigaards gate i dag.

Neste uke ser vi på noen av de mindre gatene i Vaterland, noen av dem helt uten egne gatenummer: Persgangen, Tomtestredet, Vognmannsgang og Lygstergang. Vi tar også med Repslagergangen, som ligger midt i mellom dem.