Vaterland – Jernbanegata

OM 1962 Randulf Kure.png

Den første av Vaterlands gater vi skal ta for oss er Jernbanegata. Den avgrenset Vaterland mot den gamle Østbanestasjonen og gikk fra Jernbanetorget og stanset i Akerselva. Fortsatt kan man ane en rest av den langs den eldste delen av stasjonsbygningen. På bilde over strømmer reisende ut i Jernbanegata fra Østbanen på høyre hånd i 1962.

Kart

Kart 1935

Jernbanegata hadde ikke så mange husnummer, gatens første strekk besto av stasjonsbygningen mot sør, og mot nord en hel husrekke som hadde adresse mot Tomtegata. Faktisk besto hele Jernbanegatas sørside av stasjonsbygningen og stasjonsområdet på Østbanen. På nordsiden lå nummer 3, 7, 11-13-15 og 17, alle industri- kontor- og lagerbygninger av relativt beskjeden størrelse. I enden av gaten lå to murgårder, nr. 19 og nr.21. Nr.19 strakk seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasade mot Tomtegata, mens nr. 21 lå som fondmotiv ut mot Rødfyllgata og Akerselva. Mesteparten av gatens bebyggelse ble revet på slutten av 1960- begynnelsen av 1970-tallet, mens nr.19 ble stående ensom igjen i ennå noen år. I tekstene til hvert enkelt bilde kan dere lese mer om husene og litt hvem som holdt til i dem.

 

Frank Thommessen OM 1960 65

Jernbanetorget 1960-65. Jernbanegata startet her og gikk inn mellom Østbanen og den brune gården til venstre i bildet. Den hadde adresse Jernbanetorget 11. I dag er plassen i front bygget opp og Oslo Sentralstasjon ligger i venstre billedkant.

OM 1967 Knut B. Eng

Jernbanetorget 11 fotografert 1967. Jernbanegata gikk inn på gårdens høyre side, Tomtegata på den venstre.

 

T 4 6 8 10 mot Jernbanegata OM 1966 Kari Paulsen

Gårdene i Jernbanegatas første strekk 1966, vis-a-vis Østbanestasjonen. Dette kvartalet hadde adresse til Tomtegata 2-4-6-8-10-10B.

 

T12 T16 mot Jernbanegata OM ca 1950.png

Videre bortover Jernbanegata ca.1950, fremdeles med gårder som har adresse Tomtegata – her nr.12 og 16. Østbanestasjonen til høyre.

 

J 11 BYA 1968

Første adresse vi har bilde av i Jernbanegata er nr.7 (foto 19.11.1968). Her var det lager, i 1935 bl.a. for A. Ringvold & c/o lær engros og Joh. Baumann & c/o fetevarer og korn engros. På 1950-tallet var de samme firmaene fremdeles aktive på tomten. I tillegg finner vi Robert Dahl – film, Gaaserud & Haug malerverksted og Copal kjemiske fabrikk på adressen, samt til Norsk Blomstertelegramforening. Bygningen ble rivemeldt i 1971.

I Jernbanegata 3 lå det en mindre bygning, som også var kontor og lagerbygg. I alle år holdt Oslo Drosjeeieres Indkjøbslag til her, sammen med en bensinstasjon. Vi ser litt av bensinstasjonens perogolakonstruksjon på bildet over, av Jernbanegata 12 og 16.

 

J11 BYA 19.11.1968Naboen til Jernbanegata 7 har blitt revet. Nr. 11-13-15 har vi dessverre heller ikke bilder av. Kartet og leietagerne tyder på at dette var mindre, enkle bygninger. De ble brukt av “Maskinkraft” maskinforretning i mange tiår. Nr.17 lider samme skjebne, ingen bilder, men også dette bygget ble brukt som garasje og lager.

 

J19 20.1.1970 BYA.JPG

Jernbanegata 19 var en klassisk murgård, som lå nesten helt borte mot Akerselva. Den strakk seg gjennom hele kvartalet og hadde også fasade mot Tomtegata. I 1935 var det en tobakksforretning i første etasje, i tillegg til en barberforretning og en møbelforretning. Av beboerne i gården finner vi en bryggeriarbeider, en kranfører og en maskinist, men også en arkitekt, en tanntekniker, en politikonstabel og en formann. I 1955 var det for det meste arbeiderfamilier i gården – f.eks. en sjåfør, en sveiser, en snekker og en montør.

J19 mot sør BYA 20.1.1970

Gårdrommet i Jernbanegata 19, mot Jernbanegata. Vi har ikke lykkes i å finne byggeår eller arkitekt. Begge de to ovenstående bildene er tatt av Byantikvaren 20.1.1970. Normalt ville det si at rivning var nært forestående, som regel rykket Byantikvaren ut like før det var dags. Gården ser også ganske fraflyttet ut på bildene. Av en eller annen grunn ble imidlertid Jernbanegata 19 stående ennå noen år. På bildene under har Byantikvaren fotografert J19 i 1975. Som ensom representant for det gamle Vaterland står den mellom jernbanesporene og Postgirobygget med brevterminalen, som er under bygging.

J19 1975 BYA

J19 BYA 1975 N. Saugstad

Halve gården er borte, men den delen av bygget som lå mot Jernbanegata klorte seg fast. Vi har ikke lykkes å fastslå nøyaktig når denne delen ble revet.

J19 BYA 17.7.1975.JPG

Fasade 1975.

J19 BYA 1975

Et fascinerende bilde. En bedre illustrasjon på saneringen av Vaterland får vi kanskje ikke?

 

J21 BYA 1969

Det siste huset i Jernbanegata er nr.21, her fotografert av Byantikvaren 20.1.1970. Heller ikke her har vi byggeår eller arkitekt. Dette er fasaden ut mot Rødfyllgata og Akerselva. Jernbanegata skimtes nederst til venstre. I 1935 var det flere butikker og foretak i gården – En kafé, butikk for autorekvisita, en melkehandler og en fugleforretning. I 1955 var Augustas kafé der fremdeles, i tillegg til biltilbehørsbutikken, vi ser av bildet at den holdt ut til siste slutt. Beboerne i gården hadde noenlunde samme yrker som i nr.19.

 

J21 BYA 20.1.1969

Hjørnet Jernbanegata (t.v.) /Rødfyllgata. Ettersom Byantikvaren har fotografert vinteren 1970, går vi ut fra at gården ble revet omtrent da. Jernbanegata 19 til venstre.

J19 J21 OM 1965 Leif Ørnelund

Dette bildet fra 1965 viser Jernbanegatas avslutning (nr.19 og 21) og diverse aktivitet i Akerselva.

J21  OM 1960 65 Frank Thomassen.png

Jernbanegata 21, Tomtegata 28 og den fine paviljongen i Rødfyllgata 2 i farger ca.1960-65. I dag ligger sporene på Oslo S akkurat her, og Akerselva er lagt i rør. Vi har laget noen før og nå-montasjer fra Jernbanegata, ettersom den er en av få gater i gamle Vaterland vi fortsatt kan finne rester av.

IMG_2710

Tidligere Jernbanetorget 11, med den eldre stasjonsbygningen på Østbanen til høyre. Høydeforskjellen gjør det vanskelig å få nøyaktig samme perspektiv på dagens bilde. (Foto: Knut B. Eng Oslo Museum 1967)

IMG_2712

Gamle Østbanen med Jernbanegata før og nå. (Foto: Sølve Harm, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 1973)

IMG_2711

Jernbanegata – En av gatene i Vaterland med færrest husnummer, men nå en av de det er mest igjen av.