Tusen takk for all hyggelig respons på forrige ukes innlegg. Tenk at noen fant seg selv som barn! Dessverre kan kanskje ikke dagens post kalles «godbit», men vi vil gjerne følge opp når vi har fått ønsker om det. Dagens bilder viser Torshov etter vindusutskiftning på 1970- og 80-tallet. Øverst til høyre ser vi et av få originalvinduer som fortsatt var bevart, i juni 2001. Dessverre har ikke bildet nøyaktig adresse. Det gir likevel verdifull dokumentasjon, da vi kan gå utfra at vindusutformingen var lik over hele Torshovbyen. Vinduet er av en type vi kaller krysspost, med gjennomgående sprosser. Hvert vindusfag kunne åpnes for seg, noen var sidehengslet, noen topphengslet. Gamle vinduer var laget av solid treverk, ofte malmfuru. Det er grunnen til at 100 år gamle vinduer i dag lar seg restaurere og bevare, mens vinduer fra 60-tallet og fremover som regel må skiftes ut.

De to andre bildene viser utskiftede vinduer. Vi poster dem ikke for å henge ut noen borettslag, men for å vise hvordan man tidligere tenkte annerledes om kulturminner. Som vi skrev i forrige uke; på 70- og 80-tallet godkjente Byantikvaren slike vinduer mange steder i byen. Tankegangen var annerledes da. Bildet til venstre er tatt i Vogts gate 51 i 1998, og bildet nederst til høyre i Per Kvibergs gate 6 i 2001. Vi ser at vinduene har en helt annen utforming enn de opprinnelige. Hele det nederste feltet kan vippes ut, og vinduene har en altfor bred horisontal post. Sprossene er dessuten bare festet løst utenpå. Ingen holdbar løsning, vi ser at på gården i Vogts gate har flere av dem falt av eller blitt fjernet. Fasadeuttrykket blir et helt annet med en annen type vinduer enn de som er ment for huset.  Fasadene forflates og når vinduene ikke engang er like, gir det et ruskete inntrykk.

Heldigvis går det rett vei på Torshov. Nå skiftes 2.generasjonsvinduer ut med gode kopier av de opprinnelige. Og de opprinnelige finnes fortsatt noen få steder. Det skal vi vise bilder av etter påske.

God påske til alle!