Vi fortsetter å publisere materiale fra det kulturhistoriske atlaset Byantikvaren har laget til nettsidene for Stovnertårnet. Da Oslo og Aker ble slått sammen i 1948 fikk byen med ett store jordbruksarealer som kunne tas i bruk til boligbygging.  I tiden fram til 1960 var boligbyggingen i Oslo dominert av blokker i tre eller fire etasjer, to- og firemannsboliger og rekkehus. Områdene nærmest byen ble først bygget ut, for eksempel Etterstad og Keyserløkka, men også i Groruddalen var det stor byggevirksomhet. Smale, langstrakte blokker i tre og fire etasjer, fritt plassert i et åpent, grønt parklandskap, ble et motstykke til byens tradisjonelle kvartalsbebyggelse. Den åpne blokkbebyggelsen hadde lyse leiligheter og utenpåliggende balkonger slikt at lyset skulle slippe langt inn i rommet innenfor. Aker boligbyggelag startet med oppføring av blokker og småhus allerede i 1946, blant annet på Kalbakken og Høybråten. Kalbakken utviklet seg etter hvert til å bli en stor drabantby, mens på Høybråten ble det kun bygget 3 bygninger.

 

På landsbasis dominerte småhuset i tre fram til 1950, enten som enebolig eller tomannsbolig. Tryggheten ved å eie sitt eget hus og hage lå rotfestet i mange. Arkitektonisk hadde husene som ble bygget nå et annet utseende en på 1930-tallet. Funkisstilen hadde preget mellomkrigstidens byggeskikk og «kassehus» med pyramidetak ble betraktet som moderne og funksjonelle. Etter krigen fikk husene igjen preg av mer tradisjonelle norske husformer. Hus i 1 ½ etasje med saltak ble svært utbredt. Muligheten for oppvarming med elektrisk strøm gjorde at planløsningen kunne frigjøre seg fra pipa og behov for vedovn i oppholdsrommene. På Stovner bygget Oslo Brannkorps Bolig- og Selvbyggerlag 24 horisontaldelte tomannsboliger ved hjelp av egeninnsats og dugnadsarbeid i 1953. Leilighetene var på 3 rom og kjøkken (80 kvm).  Selvbyggeriet var for mange den eneste muligheten til å skaffe seg en bolig på denne tiden, og mange steder i Oslo ble det oppført lignende bebyggelse.

 

Foto: Kalbakken, Martin Skatvedts vei, Rude 1958, Oslo Museum