En rekke nyvinninger i landbruket i første halvdel av 1800-tallet ga mulighet til å brødfø en større befolkning enn tidligere. Blant de viktigste var nye sorter slik som poteten, bedre gjødselstell og nye redskaper som jernplog og hjulredskaper. De mer rasjonelle produksjonsformene førte til endringer i landskapsbildet. Hesteredskaper, slik som slåmaskin, krevde store sammenhengende jorder. Grøfting, nydyrking og utjevning av jordene ble viktige betingelser for rasjonell drift. Omlegging av jordbruket medførte også vekselbruk og allsidig drift med vekt på husdyrproduksjon og produkter som var innrettet på et marked. Korn kunne importeres fra utlandet, men ikke kjøtt og melkeprodukter. Derfor var det særlig husdyrholdet som ble modernisert, mens kornproduksjonen fikk en mer underordnet betydning.
Kulturlandskapet ble også endret av andre forhold. Anleggelsen av jernbanen på midten av 1800-tallet, utvidelse og utbedring av veinettet, industrivekst, spesielt i tilknytning til jernbanen og langs elvene og framvekst av småhusområder, bidro til at landskapet endret karakter. I Groruddalen var det få småhusområder sammenlignet med vestre og søndre Aker. Grorud og Bryn var etablert som tettsteder, men utover dette var jordbrukslandskap dominerende.
Samtidig som færre arbeidet i jordbruket og flere bodde i byene ble synet på landskapet endret. For den førindustrielle bonden var landskapet et produksjonslandskap, nå ble naturen i tillegg gjenstand for nytelse og opplevelse. Naturen og landskapet ble definert ved hjelp av begreper som vakker utsikt og ekthet. På Stovner samlet folk seg på fjellet (ved Stovner kirke) for å nyte utsikten og drikke kaffe. På bildet er familien fra Midtre Tokerud på landtur (Foto: Groruddalen historielag).
byantikvaren.no 