Svalgangshusene som hadde vært vanlig på gårdene på 1700-tallet ble erstattet med det vi kaller midtgangshus. Husene var symmetriske med inngangsparti på midten, piper på hver side og innebygget trapp. På de store gårdene hadde de i to fulle etasjer, mens det vanligste på mindre gårder var halvannen etasje. Fortsatt bodde husmenn i små stuer med ett eller to rom. Stilmessig var husene preget av empiren. På Rødtvet og Øvre Høybråten gård (bildet) er det bevart midtgangshus i empirestil. Det finnes få bevarte husmannsstuer fra 1800-tallet, men stua på Smedbakken ved Ellingsrud er et eksempel.

 

Moderniseringa av jordbruket utover på 1800-tallet medførte endring i byggeskikken. De nye bygningene på tunet var uttrykk for en mer moderne måte å tenke på. Gårdene gikk fra mange til færre hus. Våningshuset i halvannen etasje plassert på en solid kjeller i grorudgranitt lå vendt mot sydvest, mens den store røde driftsbygningen med kjørebro opp i loftsetasjen, var plassert i motsatt ende av tunet. I den nye driftsbygningen ble en rekke funksjoner som fjøs, stall og låve samlet. Fjøsarbeidet ble forenklet, møkka kunne nå måkes ned i luker og dyra fores gjennom en lang sammenhengende fôrgang.

 

Stabburet var fortsatt en viktig bygning på tunet. Det hadde ofte synlig tømmer og stokkene kunne være industrielt produserte laftestokker, kanskje levert som byggesett fra en trevarefabrikk. Noen tun bestod fortsatt av upanelte og umalte bygninger. Dette var som regel husmannsplasser, eller det kunne være plasser som nettopp hadde blitt selveide småbruk.

 

Fra 1850-tallet ble bygningen preget av sveitserstilen. Våningshuset fikk store vinduer, glassveranda og utganger mot hagen. Vanligvis hadde det vært et mål å etterligne murarkitektur, nå ble det viktig å utnytte de dekorative mulighetene som lå i å bruke tre som byggemateriale. Dekor og utsmykning var viktig fordi det skapte trivsel, og et prydelig hjem ville ha en oppdragende effekt mente mange. Hus i sveitserstil er bevart for eksempel på Øvre og Nedre Fossum, Stig, Smedstua, Tokerud og vokterboligen på Haugenstua.

(Foto: Fritz Holland/Oslo Museum)