Tidligere skrev vi om hvordan det var å være husmann på 1600- og 1700-tallet. I siste halvdel av 1800-tallet ble mange husmannsplasser solgt til husmennene. Å bli selveier betydde mer frihet til å styre eget liv, men de nye småbrukerne levde fortsatt i trange kår. I den lille stua på Fossumberget ved dagens Stovner bodde i 1865 ekteparet Nils Bergersen og Maren Dortea Jacobsdatter med sine fem barn på 1, 3, 4, 6 og 8 år. Maren var 28 år og Nils 34. De hadde en ku og dyrket bygg, havre og poteter. I tillegg jobbet Nils som arbeidsmand. Også i fem andre hushold på Fossum hadde mennene andre yrker ved siden av jordbruket. På Røa bodde skomaker Ole Nilsen, på Jesperud var Jakob Olsen tømmermand og på en plass under Nedre Fossum bodde husmand og hjulmaker Andreas Andersen.

Mangfoldet og muligheten til å skaffe seg lønnsarbeid økte fram mot 1900, samtidig ble landbrukets betydning redusert. I Groruddalen fantes det nå jobber innenfor steinhogging, teglverk, trelast og tekstil- eller jernvareproduksjon. Steinindustrien tiltrakk seg mange svensker som bosatte seg i området. Utbygging av jernbanen mellom Oslo og Eidsvoll ga også arbeid til mange. I tillegg skapte flere seg et levebrød innen håndverk og småindustri. En del av industribyggene i Groruddalen står fremdeles og er viktige kulturminner. På bildet ser vi steinhuggere i et av bruddene på Grorud, ca.1890 (Foto: Groruddalen historielag)