Byantikvaren har til det nye Stovnertårnet laget et kulturhistorisk atlas, som forteller om områdets historie gjennom tidene. Her er det mye interessant stoff, og vi vil dele noe av det i tiden framover. Alt materialet finnes forøvrig på http://www.stovnertårnet.no.

Vi starter på 16- pg 1700-tallet, da Aker virkelig var blitt en jordbrukskommune, med store og små gårdsbruk. Bildet over er fra Tingstua på Tonsen gård, der svalgangen med dører inn til de ulike rommene. (Foto: 1978/Byantikvaren i Oslo)

Hvordan bodde så folk på de gamle gårdene? I denne perioden skulle tre viktige nyvinninger endre boligforholdene til folk flest; pipa, peisen og vinduet. Tidligere kom lyset inn i stua fra ljoren, som var et hull i taket for at røyken skulle slippe ut. Da denne ble erstattet med pipe ble det nødvendig med vindu. Glass var kostbart og overgangen fra årestue til peisestue skjedde først blant rikfolk i byene. Allerede på 1400- og 1500-talle fantes en del tømmerhus med peis i byen, men først på 1600-tallet og i første del av 1700-tallet ble peisen vanlig hos bønder flest.

Fortsatt bodde mange i énetasjes stuer med loft, men pipa gjorde at husene nå kunne bygges i to etasjer.  Husene kalles svalgangshus fordi de hadde en utvendig (sval)gang som bandt sammen rommene og etasjene. På større gårder bygde de toetasjes svalgangshus, og de som hadde råd kjøpte jernovn for å kunne varme opp flere rom.

På tunet til mange av de gamle Akergårdene har det stått svalgangshus. De fleste er revet, noen har blittt ombygd og påbygd slik vi ser på Nordre Lindeberg gård, mens noen få er godt bevart slik som Tingstua på Tonsen gård.