Modernismens kulturminner: Philips-bygget

Philipsbygget 1972Ørnelund OM

Philips-bygget på Majorstua (1956-58, ark. F. S. Platou) er et hus mange husker og som fikk en tankevekkende skjebne. Hvorfor fikk et hus, som var en så god og i Norge banebrytende representant for sin tidsepoke, tegnet av en kjent arkitekt, bare stå i 42 år? Philips-bygget var på sin tid meget moderne med såkalte curtain wall-vegger, et system der ytterveggene ikke er bærende, men ofte er laget av lette materialer. I Philips-byggets tilfelle; glass og plater, billig, men ikke heller så bestandig i alle tilfeller. Det er mange utfordringer ved rehabilitering av bygninger fra 50- 60- og 70-tallet. Mange er rett og slett bygget i så lite bestandige materialer at det er teknisk umulig eller økonomisk svært ugunstig å rehabilitere dem. Philips-byggets skjebne ble beseglet av nettopp materialbruken. Det som var Oslos høyeste hus da det ble reist, ble i april 2000 revet under en spektakulær og kontrollert sprengning. Mange skuelystne hadde møtt opp for å bivåne det hele. I dag står KPMG-bygget, tre etasjer høyere enn Philips-bygget, på tomten. (Foto: Leif Ørnelund 1972/Oslo Museum)