Byantikvarens viktigste oppgave er å sørge for at byens kulturminneverdier består. Opp gjennom årene har synet på hva som er verdifullt endret seg mange ganger og ulike vinder har blåst over byen vår. 1960 ble trehusbebyggelsen på Enerhaugen revet. Protester og revyviser hjalp ikke, men en bevissthet var vekket i befolkningen. De politiske planene forutsatte at saneringen av trehusbebyggelsen skulle fortsette. Rodeløkka, Kampen og Vålerenga hadde stått på rivekartet siden før krigen, skriver tidligere antikvar hos Byantikvaren Truls Aslaksby i sin bok «Ta vare på Oslo». Men tiden gikk og ingenting skjedde. Beboerne begynte å engasjere seg og arbeide for bevaring av forstadshusene. Restaurering var et av virkemidlene. Reidun Angell forteller i før nevnte bok: «Den dagen vi begynte å skrape, tittet naboen over gjerdet og tilbød oss å låne en veldig god skrape han hadde laget selv. Neste godværsdag skrapte det på flere steder i gata. Dugnad er smittsomt.». Vi ser Reiduns hus før og etter oppussing på bildene til høyre. Det ligger fremdeles i Fjellgata i dag. Husene på bildet til venstre, Hammerfestgata 5 og 7 overlevde også. Vi ser ivrige dugnadsdeltagere i 1973. Bildet i midten til høyre er tatt våren 1975, samme kveld som bystyret skulle fatte prinsippvedtak om fornyelse av Rodeløkka. Beboere marsjerte med korps og faner til Rådhuset. Resten av historien kjenner vi. Rodeløkka og Vålerenga ble regulert til bevaringsområde, Kampen er også bevart og trehusene er ført på Gul liste. I dag ville ingen foreslå å rive husene i disse områdene og man ser at de gir gode bomiljøer og er en berikelse for byen. I dag er det andre bygg Byantikvaren kjemper for. Vi skal se på flere vernekamper utover vinteren. (Alle foto er hentet fra boken «Ta vare på Oslo» av Truls Aslaksby og Morten Krogstad.)