De to murgårdene Møllergata 23 og 25 ble begge oppført for pølsemaker Karl Edvard Olsen som hadde etablert seg som pølsemaker i 1868. Han ble etterfulgt av sønnen Axel O. Willberg i
1919. Eiendommene har lange tradisjoner som kjøttforretning, pølse, pålegg og hermetikkfabrikk. Firmaet hadde egen fabrikkbygning med røkerier, kokerier og fryserier i
bakgården. Etter en gjennomgripende utvidelse og modernisering av fabrikken og butikklokalet i 1922-23, vakte de nyinnredete butikklokalene oppmerksomhet langt utenfor landets grenser
for sitt elegante utstyr. Virksomheten ble drevet i egne eiendommer Møllergata 21,23 og 25 og sysselsatte på 1920-tallet over 50 arbeidere og funksjonærer. I dag er slakter Willberg borte, men baldakinen av metall med gjennombrutte bokstaver er bevart. Den ble montert i 1923 og bokstavene var innvendig belyst – antagelig Oslos eldste bevarte lysreklame. Samtidig som baldakinen ble montert, ble butikkfasaden kledd med fasadestein av polert granitt, såkalt Labrador, fra Tjølling i Vestfold.